Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2008

Jeg er glad for at Karin Andersen har tatt mine utfordringer på alvor, og kastet seg ut i den prinsipielle debatten om hva slags samfunn vi faktisk ønsker.

I dette innlegget, som var på trykk i HA og Østlendingen, går Andersen direkte til angrep på min politikk og forsøker på sedvanlig vis å forsvare det overformynderske samfunnet enhver sosialist innerst inne ønsker. Som en frihetens apostel i god Unge Høyre ånd tar det imidlertid ikke lang tid å gjennomskue den skjulte hensikten bak varme ord om dette såkalte fellesskapet; nemlig ønsket om staten som landets eneveldige maktkontrollør.

Andersen har naturligvis fått svar på tiltale både i Østlendingen og HA med følgende:

En ulv i fåreklær!

 

Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg leser Karin Andersens innlegg i HA: ” En rettferdig fordeling gir et bedre samfunn”. Det Andersen beskriver er ikke annet enn en forkledd visjon om et overformyndersk samfunn der staten har ubegrenset adgang til å forsyne seg av folks verdier og eiendeler. Et samfunn der enkeltmenneskets frihet alltid er underlagt statens eneveldige makt til å kontrollstyre folks hverdag. Andersens utspill kan best beskrives som en ulv i fåreklær!

 

Karin Andersen kaller Unge Høyres retorikk for aggressiv, men synes likevel at innlegget mitt er mildt, i forhold til Unge Høyres kjære nyvalgte leder, Henrik Asheims uttalelser. Det er på ingen måte min hensikt å være mild i mine beskrivelser av Andersen, SV eller den rødgrønne regjeringen. Jeg tar dermed dette som et signal på at jeg ikke har vært tydelig nok.

 

Blodrødt

Jeg skal være enig med Karin Andersen på ett område: ”Selvsagt er ikke alt rosenrødt” skriver hun. Nei, med den rødgrønne regjeringen er nok blodrødt en bedre beskrivelse. De rødgrønne skryter uhemmet av økte bevilgninger. Faktum er at denne regjeringens allergi mot private tilbud, en totalt fraværende evne til å prioritere og fullstendig manglende handlekraft, har ført til at stadig flere faller utenom.

 

At Andersen i det hele tatt våger å nevne pleie- og omsorgssektoren er helt utrolig, for dette er jo selve kroneksempelet på den rødgrønne regjeringens totale fallitt. Her skryter hun av 10.000 nye ansatte, men ”glemmer” å nevne at 25.000 FLERE nå står i helsekø. Det er altså dette Karin Andersen kaller gode fellesskapsløsninger.

 

Hva skjer med skolen?

Videre sier Karin Andersen at ”Jeg vil mye heller ha en god offentlig skole, med motiverte lærere og gode, gratis læremidler enn mer penger i lommeboka til å shoppe rundt med.”

 

Igjen trenger man bare å se på de faktiske resultatene. 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive, rekrutteringen til lærerutdanning er synkende, og stadig flere elever klager over dårlige lærere. Det hjelper altså lite hva Andersen vil med skolen, for det hun oppnår med politikken sin er den rake motsetningen. Andersens skolepolitikk, med mindre valgfrihet, og mindre krav, har kun fått negative konsekvenser.

 

Det er imidlertid ikke lenge siden sentrale norske skoleforskere roste Høyres skolepolitikk i Dagsavisen, etter at det kom frem resultater som viser at elevene i Oslo-skolen både trives bedre og lærer mer. Dette beviser det Høyre alltid har sagt, at elever trives bedre når de lærer mer. Solhjell på sin side ville ikke glede seg over at det faktisk finnes lyspunkter i dagens skole. Han trakk heller på skuldrene og flirte av sin egen uvitenhet med følgende uttalelse:

«Vi i departementet har ikke kunnet finne fram til disse resultatene, og vet ikke hvor de stammer fra.»

 

Er det rart at de rødgrønne mislykkes når de som har hovedansvaret for norske skoleelevers utdannelse, også er de som vet aller minst om elevenes faglige og intellektuelle nivå?

 

De rødgrønne har dessverre bare vært opptatt av innholdet i lunsjpausen. Høyre er mer opptatt av innholdet i klasserommet!

 

Hvem er de rike?

Andersen irriterer seg over disse rike som, sitat: ”syter og klager”. La oss da ta en liten titt på hvem disse rike er:

 

Det første innslagspunktet for toppskatten er 400.000 kr., og det øverste trinnet for toppskatt nåes allerede på 650.000 kr. En lærer med etterutdanning/spesialutdanning, og ulike tillegg kan såvidt passere 400.000 kr. i lønn. Andre yrker som kan passere denne grensen (dette varierer naturligvis avhengig av arbeidsplass, tillegg, etterutdannelse, ansiennitet, osv…) er: industrirørlegger, snekker, heismontør, rektor, tannlege, osv… Med mye overtid kan lønnen raskt overstige 400.000 ganske betraktelig, også innen mange andre yrker. Topplønnen for f.eks. en lektor med opprykk er 490.000 kr – altså nesten 100.000 kr. over innslagspunktet for toppskatten.

 

Hvorfor ramser jeg opp alt dette? Fordi jeg vil at alle skal være klar over at DETTE er disse kvalmende ”rike” menneskene Karin Andersen vil stoppe kjeften på, og som Martin Kolberg vil flå; altså vanlige folk med middels inntekt.

 

Grådighet

Andersens syn på arv viser for alvor den iboende grådigheten hos sosialister. Det er helt vanvittig at eldre og syke nærmest må planlegge sin egen bortgang for at deres etterkommere skal slippe å betale store summer til staten, den gangen de engang går bort. Dette er tross alt verdier man har skattet av opptil flere ganger hele livet igjennom. Foreldres rett til å overlate sine verdier vederlagsfritt til sine barn og familie burde være en grunnleggende menneskerett. Denne dødsskatten er umenneskelig, men den beviser bare at familieverdier aldri har vært viktig for sosialistene, hvis eneste ”fellesskap” som betyr noe er staten. Arv er ikke noe som skal omfordeles blant andre enn de som arver! Karin Andersen burde skamme seg.

 

Unge Høyre ønsker en flat skatt med lavest mulig sats, og et høyt bunnfradrag. Hadde det vært opptil meg, så hadde ikke folk med inntekt under 300.000 kr. måttet betale én krone i skatt. Det, Karin Andersen, det er å gi mer til de som har minst fra før. Det er god sosial politikk.

 

Høyre ønsker et samfunn som tar vare på de små fellesskapene og gir folk frihet til å skape et best mulig liv for seg og sine.

Høyre ønsker et samfunn som fokuserer ressursene på de som faktisk TRENGER hjelp, og ikke på kontrollstyring av livene til folk flest.

Høyre ønsker et samfunn der det lønner seg å jobbe, et samfunn der enkeltmennesket blir belønnet for hardt arbeid, og ikke tråkket ned i søla med Karin Andersens ord om omfordeling.

Read Full Post »

De fleste har sikkert fått med seg at jeg offisielt har erklært krig mot sosialdemokratiet, i avisene, i Norges rødeste fylke. Sentrale politikere i både kommunestyre, fylkestinget og på Stortinget har nå virkelig begynt å reagere.

De trodde vel kanskje først at dette bare var et resultat av et kortvarig energisk øyeblikk hos en ungdomspolitiker, men etter snart 4 måneder med frontalangrep flere ganger i uka, har sosialdemokratene våknet opp og skjønt at denne unge jyplingen ikke har tenkt å gi seg med det første.

Jan Wibe, representant for AP i Hamar kommunestyre og Hedmark fylkesting, var for litt over en uke siden ute med et klassisk AP innlegg, der vi får høre de samme oppbrukte argumentene igjen.

Jeg er imidlertid lei av at mitt fylke skal styres av politiske løsninger for et gjennomsnittsmenneske som ikke finnes, og av store ord om det sosialdemokratiske luftslottet, populært kalt fellesskapet, som i virkeligheten ikke handler om annet enn politikeres trang til å kontrollstyre folks liv, og grave dypere i folks lommebøker.

I går fikk Jan Wibe svar som fortjent.

«Prosjekt: farge Hedmark blått» ruller fremover med stormskritt!

Read Full Post »

Eiendomsskatt har vært mye debattert i avisene de siste ukene. Etter at det ble kjent at Løten kommune, som lenge har vært en av de få kommune i Hedmark uten eiendomsskatt, nå føyer seg inn i det sosialistiske oppgulpet og innfører eiendomsskatt de også, har flere sentrale representanter for henholdsvis AP og SV forsøkt å forsvare sine usosiale standpunkt i avisa.

Sosialdemokratiet beviser bare nok en gang sin fantasiløshet, og prisen for denne fantasiløsheten er det skattebetalerne som må ta, for hver gang økonomiske problemstillinger oppstår er sosialdemokratiets eneste løsning å grave enda dypere i folks lommebøker.

Dette lar jeg selvfølgelig ikke passere i stillhet.

Her er link til dagens innlegg i HA:

«Sosialdemokratiets fantasiløshet».

Det er en politikers oppgave å bry seg, selv om situasjonen i utgangspunktet ikke angår enn selv! Derfor klarer jeg ikke å la være å bry meg med spørsmålet om eiendomsskatt i Løten.

I HA, onsdag 25. juni, var to representanter for Hedmarks politiske verkebyller; Arbeiderpartiet og SV, ute med et tafatt forsøk på å forsvare sin innføring av eiendomsskatt i Løten.

Dessverre er det ingen argumenter som noen gang har blitt vektlagt sterkt nok for sosialdemokratiet, når de blir veid opp mot ønsker om enda mer kontrollstyring av vanlige folk, og utvidelse av skattetyranniet. Sosialdemokratiet har alltid basert seg på en tankegang om at noen politikere og byråkrater vet bedre enn folk flest, og for dem er det derfor klinkende likegyldig om valgløfter blir holdt, eller hvorvidt folk protesterer.

Fantasiløshet
Jeg er derfor ikke overrasket over at Anne Karin Torp Adolfsen og Gunnar Søberg ikke ser andre muligheter enn økt skatt. Ei heller er jeg overrasket over sakens utfall. Det gjør imidlertid ikke saken ferdigdebattert. Vi er nemlig inne i selve kjernen av sosialdemokratisk fantasiløshet.

Problemet er at det er skattebetalerne som må betale prisen for denne manglende evnen til å tenke nytt. Hver gang økonomiske problemstillinger oppstår er sosialdemokratiets eneste løsning å grave enda dypere i folks lommebøker.
Søberg påpeker at tilflytningen til Løten har stoppet. Så hvordan ønsker han nå å friste folk til å flytte til Løten? Med MER skatt?

Skatt på gjeld
Eiendomsskatten baserer seg kun på eiendommens takst, og rammer derfor helt uavhengig av folks inntekt og betalingsevne. Eiendomsskatten er derfor den mest usosiale skatten vi har, fordi den i størst grad rammer de som sliter mest fra før av. Den rammer unge og nyetablerte som har mer enn nok med å få økonomien til å gå rundt allerede, og gjør det mye vanskeligere for småbarnsfamilier å etablere seg. De fleste opptar også gjeld for å kjøpe eiendom.

Eiendomsskatten er dermed ikke bare dobbel beskatning av allerede beskattet inntekt, men også skatt på gjeld. Dette er helt urimelig og ikke på noen måte forenlig med god sosial politikk.

Bremsekloss
Adolfsen mener på sin side at økningene på inntektssiden er for usikre til at det kan brukes i budsjettene. Heller ikke dette er spesielt overraskende. For Ap har det alltid kun vært én sikker inntektskilde de bare kan forsyne seg fra, nemlig vanlige folks egne opptjente penger.

Det er denne manglende respekten for enkeltmennesket som har gjort sosialdemokratiet til en konstant bremsekloss for samfunnets utvikling. Politikere som ikke makter å skape verdier uten å gjøre livet stadig vanskeligere for folk flest, fortjener ikke å være folkevalgt!

Varselsignal
Høyre lyste med varsellampene da AP og SV lovte å strekke seg langt for å unngå eiendomsskatt. Dessverre har våre spådommer blitt virkelighet. AP og SV’s kommunepolitikere tar nå for alvor opp rekordkampen om nye løftebrudd med sine partifeller på Stortinget og i regjeringskontorene. Hvis Gunnar Søberg virkelig hadde ønsket å gjøre noe med den manglende tilflytningen til Løten så burde han heller jobbet med sin egen troverdighet. Jeg ville anbefalt å begynne med to ting:

1. Gi løfter du har til hensikt å holde.
2. Hold løftet når det først er gitt.

Verden i forandring
Søberg klager over at kommunen må omstille seg. Kanskje er det nettopp dette som er problemet til Ap og SV; at de alltid ser ulempene i stede for mulighetene. Globaliseringens utfordringer vil ikke bli mindre i framtiden.

Der landegrenser, tidsforskjeller og store avstander tidligere holdt folk utenfor markedet, kan mennesker i utviklingsland nå logge seg inn i den digitale verden og konkurrere på lik linje med folk i den vestlige verden. Også Løten kommer i stadig større grad til å merke denne utviklingen i framtiden.

Utfordringene i en verden i stadig større forandring er enorm. Globaliseringen kan nærmest sammenlignes med en naturkraft. Denne kan vi enten prøve å bekjempe, og bli «slukt levende», eller vi kan bruke kreftene til vår fordel og åpne for nesten ubegrensede muligheter.

Innovasjon
Det Løten hadde trengt, er en sterk effektivisering av offentlig sektor. Det er politikernes plikt å sørge for at skattebetalerne får mest mulig igjen for pengene sine. Noe annet er kun å regne som misbruk av skattebetalernes penger.

I stedet for å skattelegge sine innbyggere ytterligere, burde Løten heller markedsført seg aktivt som en av de få kommunene i Hedmark som ennå ikke hadde innført eiendomsskatt, og stimulert unge som ser etter et sted å slå seg ned til å bosette seg i Løten. Dette ville dannet grunnlag for flere arbeidsplasser, investeringer, kompetanse og kapital. Dette ville lagt et viktig grunnlag for mer innovasjon i Løten, men innovasjon har dessverre aldri vært forbundet med sosialdemokratiet. Sosialdemokrater har aldri skjønt at det ikke hjelper å pøse inn mer penger når de bare forsvunnet i økte offentlige utgifter.

Muligheter
Høyre er et optimistisk parti som ser mulighetene, der sosialistene kun ser ulempene. Med en redusering og effektivisering av offentlig sektor, samt en aktiv næringspolitikk, ønsker Høyre å skape bedre tjenestetilbud, samtidig som vi gir enkeltmennesket mer frihet og mindre belastninger i hverdagen. Med rødgrønn politikk får man bare mindre igjen for mer penger!

Read Full Post »

Hedmark Unge Høyre, Hedmark Høyre, og Hedmark fylke generelt er heldige som har en så flott representant som Gunnar Gundersen på Stortinget.

Gunnar Gundersens utrolige stå på vilje, og lokale engasjement er et eksempel til etterfølgelse for oss alle.

Jeg takker Gunnar for all støtten, bl.a. i dagens HA, med innlegget «Hersketeknikk fra Andersen.

Read Full Post »

Alkoholdebatten får mye oppmerksomhet i avisene for tiden. Sist ute var Trond Kjernli i Hamar SV og Ole Danbolt. Det er særlig interresant å lese Trond Kjernli sitt innlegg. Han belyser en del viktige områder, men de prinsipielle forskjellene blir også tydelige.

Jeg ønsker å stille spørsmålet: «Hvordan løser vi problemene med en liberal alkoholpolitikk?», mens Kjernli allerede har konludert med at restriksjoner er eneste løsning.

Det er ikke samfunnets oppgave å være en overformyndersk vaktbikkje ovenfor mennesker som behersker friheten sin og holder seg innenfor samfunnets lover og regler. Det er samfunnets oppgave å forsvare denne personens rett til å bruke sin frihet. Det gjør vi ved å gripe tak i dem misbruker den friheten de har fått, ikke ved å begrense alles frihet. Det er å blir mitt utgangspunkt.

Det er denne forståelsen av de uløselig knyttede båndene mellom frihet og orden som skiller Unge Høyre fra både liberalistene og sosialistene. Det er denne forståelsen som gjør at våre liberale løsninger på dette områder er bedre sosial politikk enn restriktive løsninger.

Det er mye bedre å møte utfordringene der de er, og gripe tak i problemet med dem det gjelder, heller enn å bare skyve det fra seg.

Her kan dere lese mitt siste svar

Read Full Post »