Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2009

Da starter jeg opp bloggen igjen, etter en ukes avbrekk med Elitekurset, med et par videoer.

 

Til dere som tror at helseproblemene i USA blir løst, bare ved å implementere et statlig helsevesen. TRO OM IGJEN:

 

Mer valgfrihet i helseomsorgen! Pasienter først!

Reklamer

Read Full Post »

Det nærmer seg valg, og de neste månedene vil vi se et stadig økende fokus på enkeltsaker, Selv  skulle jeg gjerne sett TV-debatter med heftige ideologiske disputter om skjæringspunktet mellom liberalisme og konservatisme i Høyres liberalkonservative linje, om inkonsekvente ideologiske standpunkt i Frps påståtte liberalisme, om forholdet mellom marked og stat i Venstres sosialliberalisme, eller om SVs sosialisme er i ferd med å bli utvannet etter 4 år i regjering. 

 

Jeg må imidlertid innse at slike debatter har en ganske begrenset appell, men det er ikke slik at ideologi kun handler om å børste støvet av Edmund Burke, John Stuart Mill eller Karl Marx’ klassikere. Ideologi handler om de ideene som danner grunnlaget for måten samfunnet er innordnet på, og om de problemstillingene vi møter til daglig. 

 

Ideologi kan fort bli et fjernt begrep, men da jeg så sportsnyhetene for noen dager siden gikk det opp for meg hvor hverdagsaktuell ideologi egentlig er. Da slo det meg nemlig at de beste fotballagene i verden ikke er annet enn konservatisme i praksis. Fotballen er faktisk et glimrende eksempel på det dynamiske samfunnet som den konservative ideologien innebærer. Fotball er frihet under ansvar, det er enkeltindividet og det er fellesskap.

 

Fokuset på enkeltindividet i fotballen er formidabel. Fotballen dyrker frem hvert enkelt individs ferdigheter til hver minste detalj, den kartlegger styrker og svakheter, og jobber målrettet for å oppnå det resultatet man ønsker. Hver enkelt spillers behov blir lagt til grunn, og alle de ressursene som er tilgjengelig blir satt inn for å gi spilleren tilpasset trening. Det blir også stilt strenge krav til innsats og uttelling.

 

Dette er likevel bare begynnelsen på det som må til for å bygge et suksessfullt fotballag. Fotballen dyrker frem individet, men enda viktigere er det å få individet til å fungere i et fellesskap. Det er nettopp denne sammenhengen som gjør fotballen til en sport Edmund Burke kunne vært stolt av. Fotballen forstår nemlig at enkeltindividet og fellesskapet ikke er motsetninger. Det stadige fokuset på enkeltindividets ferdigheter er ikke til skade for fellesskapet, men tvert imot en nødvendighet for å få fellesskapet til å fungere.  

 

Likhet er ikke noe mål i fotballen. I fotballen greier man tvert imot å få ulikhetene til å dra alle fremover. Dersom en spiller har en spesielt god løpskapasitet, mens en annen har et utpreget talent for hodespill, så ville man ifølge sosialistisk tankegang forsøkt å jevne ut disse forskjellene – selv om det ville gått utover den enkeltes spisskompetanse. En god fotballtrener vil, i konservativ ånd, gjøre det stikk motsatte. Det er selvfølgelig lurt å sørge for at begge spillerne har en viss evne til både å løpe og bruke hodet, men deretter vil treneren gjøre lurt i å fortsette å drive frem den enkeltes talent, slik at hodespilleren blir ekspert på heading og sprinteren en løpsmaskin og et mareritt for ethvert forsvar.

 

Jeg har mange ganger undret meg over vår nåværende landslagstreners politiske tilhørighet. Drillo er gammel kommunist, men hans fotballfilosofi er som tatt ut av Høyres prinsipprogram. Drillo har nemlig gjort det klart at han er svak for de eksepsjonelle spillertypene som har ekstreme kvaliteter i en eller annen retning. Jostein Flo var alt annet enn en typisk ving. Han var dårlig med ballen, og rimelig treg, men med sine 194 cm var han svært farlig når han utfordret backene i hodedueller, etter innlegg fra Stig Inge Bjørnebye («Flo-pasningen»). Drillo ga også Tor Hogne Aarøy (som riktignok ikke stilte) sjansen mot Tyskland av samme grunn. Begge er eksempler på spillere med ganske klare svakheter, men Drillo fokuserer heller på hvordan han kan utnytte deres særegne talenter til tross for deres mangler. 

 

Tenk om flere kunne tenkt på samme måte ellers i samfunnet. Hvorfor blir en slik tankegang til stadighet hyllet i fotballen, mens den møtes med vemmelse i skolen? Hvem er det som taper på tilrettelagt opplæring i skolen? Innbiller noen seg virkelig at de skolesvake får et bedre skoletilbud ved at de eksepsjonelle skoletalentene holdes tilbake? Innbiller noen seg virkelig at de skolesvake vil tape på å få tilrettelagt undervisning på sitt nivå og utfordringer de kan mestre? Det er stadig vekk fotballspillere som suser opp fra B-lagene til stor suksess på A-laget. Tror vi virkelig at disse spillerne ville blitt bedre dersom de ikke hadde fått mulighet til å utvikle seg på et mer grunnleggende nivå først?

 

Denne merkelige dobbeltholdningen er ikke bare til stede i skolen, men den gjør seg også gjeldende i f.eks. skattepolitikken. Tenk om man kunne brukt ressursene på å legge til rette for at mannen i gata skal ha samme muligheter til å gjøre det like bra som Olav Thon – i stedet for å bruke ressursene på å dytte de vellykkede ned. Tenk om man kunne innsett at man ikke styrker de svake ved å svekke de sterke.

 

Som Ham Kam supporter gledet jeg meg over den etterlengtede og knusende 5-0 seieren over Løv-Ham på søndag. Kanskje har Vegard Skogheim latt seg inspirere av Burkes «over revolusjonen i Frankrike»? Isåfall gleder jeg meg til å følge Ham Kam tilbake til Tippeligaen, og Høyre tilbake til regjeringsmakt til høsten.

Read Full Post »

Det er mange liberalister som leser bloggen min, og denne posten kan muligens anses som en utfordring til enkelte av disse, men den er også et forsøk på å både problematisere og komme med noen løsninger på den stadige tilbakevendene problematikken; fellesskapet kontra individet i et samfunn basert på et konservativt grunnsyn.

 

Aller først: Har mennesket en rett til å gå til grunne? Jeg har tidligere konkludert med at jeg mener at mennesket har en slik rett, og at denne også er fullstendig forenlig med konservatismen. Det må være hvert enkelt menneskes rett å ta dårlige valg. Hvis dette innebærer at et tilregnelig friskt menneske ønsker å bruke sin frihet til å hoppe ned fra en fjellskrent, så må det være hans/hennes rett å ta dette dårlige valget. Det kan ikke være statens oppgave å beskytte friske, oppegående, tilregnelige mennesker mot seg selv.

 

Men hva med dem som går til grunne uten å ha valgt det selv? Her er ansvaret et litt annet.

Jeg kan illustrere dette med et groteskt eksempel fra krigen i Kuwait i 1991: Etter at irakiske soldater rykket inn i Kuwait i 1991 og brutalt voldtok Kuwaitiske kvinner, var det flere kvinner som brente seg selv til døde. De orket ikke leve med smertene, frykten og skammen.

 

Hvem hadde ansvaret her?

 

I første omgang er det naturligvis de irakiske soldatene. Men hvem hadde ansvaret for at disse kvinnene ikke så noen annen utgang enn å ende sitt eget liv? Har ikke nettopp det kollektive samfunnet et ansvar her? I Kuwait har voldtektsofre tradisjonelt blitt behandlet som sosiale utskudd, og det eksisterer ikke noe senter som gir hjelp og veiledning til voldtektsofre (i hvert fall gjorde det ikke det på dette tidspunktet). Er det kun det frivillige sivile samfunnet som hadde ansvaret for at de ikke selv hadde bygget ut de nødvendige institusjonene for å ta hand om voldtektsofrene? Eller hadde også det kollektive samfunnet et ansvar her? Jeg vil påstå at de hadde det.

 

Hvordan kan så det kollektivet fellesskapet ha et ansvar ovenfor noen andre enn seg selv, sin egen familie, og andre som de evt måtte ønske å ha et ansvar for?

 

Vi er alle individer, men vi er også en del av et samfunn. Bare ved det å være norsk statsborger, bo i Norge, og være i besittelse av norsk pass, har man noen forpliktelser ovenfor fellesskapet; Norge. Når du har norsk pass skal f.eks. det norske polititet og det norske forsvaret garantere for din trygghet- og sikkerhet, og det norske rettsvesenet skal garantere for din rettsikkerhet. Dette innebærer uansett en viss ansvarliggjøring av individet ovenfor resten av samfunnet. Jeg vil kalle det en slags samfunnskontrakt.

 

Landet Norge har ikke eksistert til alle tider. Landegrenser er en konstruert ordning, og alle som bor innenfor denne konstruerte ordningen, har indirekte underskrevet en samfunnskontrakt. Dernest kommer selvsagt spørsmålet: Hva innebærer denne samfunnskontrakten? 

 

Noen vil hevde at statens eneste legitime oppgave er å finansiere- og drifte en nattvekterstat. Andre vil hevde at det ikke finnes noen grenser for hva staten kan drive med. Konservative står i en særstilling. Vi anerkjenner, aksepterer og dyrker enkeltindividet, men vi hevder også at vi kan ha et kollektivt sosialt ansvar for andre. Vi har et representativt demokrati i Norge. Vi har ikke mulighet til å engasjere oss i absolutt alle saker, og ta ansvar for absolutt alle problemstillinger – derfor velger vi dem vi mener er best egnet til å ta deler av dette ansvaret for oss. Slik ivaretar vi dette ansvaret som vi mener at det offentlige må kunne ta hvis det er nødvendig.

 

Konservative må anerkjenne enkeltmenneskets rett til å ta dårlige valg- og gå til grunne. Men samfunnskontrakten må også kunne innebære noen felles forpliktelser i en sosial konstruksjon. Enkeltmennesket har en rett til å gå til grunne, men ingen skal måtte gå til grunne. Mennesker som ikke kan ta vare på seg selv, skal kunne ha en garanti for at noen tar dette ansvaret.

 

Det endelige spørsmålet blir dermed: Har vi gjennom denne samfunnskontrakten et kollektivt ansvar for å ta vare på dem som ufrivillig har falt utenfor? Jeg vil hevde ja. Dette er en av årsakene til at jeg kaller meg konservativ og ikke liberalist.


Read Full Post »

Organisasjonen Right.org, har hatt en konkurranse om hvem som kan lage den beste anti-bailout videoen.

Finalistene ligger på sidene deres. Jeg har gått igjennom alle og plukket ut mine 6 favoritter:

ENJOY!

 

1. The Snack Bank. Keep Your Change.

2. Milk Bailout:

3. Is Uncle Sam Being fair?

4. The Exciting Adventures of Bailout Man

5. SOS Saving Or Sinking

6. Don’t Cry Over Spilt Milk

 

Du kan se resten av videoene her

Read Full Post »

Regjeringens nye lovforslag, som vil pålegge alle utesteder i hele landet å stenge kl 02.00 handler om mer enn alkohol- og skjenkepolitikk. Forslaget demonstrerer det udemokratiske og styringskåte ideologiske grunnlaget i en regjering som tror de er egnet til kontrollstyre folks liv til hver minste lille detalj.

 

Styringskåte politikere

Det er også skremmende å se hvordan rødgrønne kommunepolitikere, som en saueflokk, blindt følger sin egen regjering i denne saken. Mener virkelig regjeringspartienes kommunepolitikere at kommunestyrene i landet består av så inkompetente folk at de ikke engang er i stand til å bestemme hva slags skjenkepolitikk de vil ha i sin egen kommune?

 

Hvor er Senterpartiet i denne saken? Senterpartiet, som ellers er veldig glad i å snakke om at det er  dem som selv har skoen på som vet best hvor den trykker, mener nå i nok et tilfelle at kommunenes rolle skal reduseres til et forvaltningsorgan for maktglade sentralistiske sosialdemokrater i regjeringskontorene. Vi kan ganske enkelt konkludere med at Senterpartiet har resignert som et parti på lokaldemokratiets side.

 

Regjeringens lovforslag er nemlig et grovt overgrep mot lokaldemokratiet, og en alvorlig begrensning av kommunenes handlefrihet. Det er de som bor i lokalmiljøene som vet best hvordan forholdene er, og det er de som må bestemme hva slags skjenketider de vil ha.

 

Demokratiske prinsipper

Regjeringens lovforslag bryter også med helt grunnleggende demokratiske prinsipper. Regjeringen argumenterer med at de ønsker å begrense vold og bråk på byen. Det er et bra utgangspunkt. Det ønsker jeg også. Men problemet med regjeringens lovforslag, er at de sier at det er dem som lager bråk som skal definere lovverket. I stedet for å ta tak i bråkmakerne, ønsker regjeringen å begrense ALLES frihet.

 

Jeg aksepterer ikke, og Høyre aksepterer ikke, at bråkmakere skal få lov til å begrense enkeltmenneskets frihet på denne måten. Det er ikke noe annet enn en skam at regjeringen er mer opptatt av å legge forholdene til rette for bråkmakerne, enn for vanlige ungdommer- og voksne som ikke har gjort noe galt.

 

Høyre vil ha mer politi i gatene, og straffe dem som lager bråk og kvalm, slik at resten kan få lov til  å være ute å ha det gøy. Det er et mindretall som lager bråk og kvalm på byen. De skal ikke få lov til å ødelegge for alle dem som bare er ute for å ha det hyggelig.

 

Frihet under ansvar

 Høyre tror på frihet under ansvar. Samfunnets fremste oppgave er å ivareta folks frihet. Denne oppgaven kommer før noe annet. Hele fundamentet i et fritt samfunn er at hvert enkelt menneske har rett til å bruke sin frihet slik han/hun finner det best, med mindre det går utover noen andres frihet. Det må innebære at dersom man takler å sitte ute å drikke til kl 5 om natten, eller til neste morgen for den saks skyld, så skal ikke staten ha noen rett til å blande seg borti dette, med mindre det går utover noen andre. Min frihet slutter der din frihet begynner.

 

Når det er sagt tror jeg heller ikke at regjeringens lovforslag vil fungere. Det er ikke slik at alle går hjem og legger seg fordi staten bestemmer at de skal ut av utestedene. Det eneste regjeringen oppnår med dette vedtaket er å flytte hele problemet over på private arenaer der de har enda mindre kontroll, samtidig som de gjør livet mye vanskeligere for utelivsnæringen og setter produktive arbeidsplasser i fare midt i en finanskrise. 

 

Det er likevel det prinsipielle som er det viktigste! For denne saken demonstrerer for alvor forskjellen mellom Høyre; et parti som alltid setter individet først, og de rødgrønne; partier som alltid er villig til å ofre enkeltindividet og dets rettigheter, dersom de mener det tjener kollektivet; partier som like godt kunne hatt følgende slagord: «staten er alt – individet intet».

 

En siste oppfordring

Jeg vil nå oppfordre alle til å stemme på et parti som anerkjenner din frihet; et parti som ALLTID setter vanlige lovlydige borgere foran bråkmakere. 

 

Jeg vil oppfordre alle i Hedmark som er glad i ta seg en øl på byen om kvelden – i trygge omgivelser, til å stemme på Høyre, og ikke på overformynderske sosialister.

Read Full Post »

Daniel Hannen beskriver problemene med bailouts på et drøyt minutt.

«Hvis svaret på finanskrisen var å ta penger ut av skattebetalernes lommebøker, og gi det til nasjonalt og internasjonalt byråkrati. Hvis vi alle ville fått det bedre av at statlig administrasjon bestemmer for oss hvordan vi skal bruke pengene våre, ville vi tapt den kalde krigen, og denne debatten ville foregått på russisk!»

I rest my case!

Read Full Post »

Dick Cheney imponerer!

Dick Cheney imponerer. Cheney uttalte nylig at han støtter homofiles rett til å gifte seg. Dette burde ikke være et veldig imponerende, men heller innlysende, standpunkt – likevel sitter det nok ganske langt inne hos mann som ikke akkurat tilhører venstresiden i det verdikonservative republikanske partiet i USA, og var visepresidenten i en administrasjon som ikke akkurat forfektet dette synet.

«Freedom means freedom for everyone» uttalte Cheney.

Dette sa Cheney i 2006:

Dette sier Cheney altså Cheney nå:

Jeg håper disse uttalelsene fra Cheney vil få flere republikanere til å tørre å gå imot den vanvittige moralismen, som tidvis hersker i det republikanske partiet.

Read Full Post »