Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2009

Hva er rettferdig innvandrings og integreringspolitikk? Dette er et spørsmål jeg har diskutert mye med både partifeller og folk utenfor partiet. Meningene er mange. Dagens politikk fungerer ikke som den skal. Når talibansoldater – mennesker som skyter på norske soldater i Afghanistan, får opphold i Norge – er noe alvorlig galt.

 

Å ikke erkjenne problemene som har oppstått ved en for liberal integreringspolitikk (legg merke til at jeg skrev integrering og ikke innvandring), er å være naiv. Det er bare å se til Sverige. Nå tror jeg riktignok at det kan være greit å ha et litt mer nyansert syn på situasjonen i Sverige og Malmö enn det Frp forsøker å få det til å virke som. Ifølge dem så er Malmö rene slagmarken. MEN, man må være ærlig, og innrømme at Sverige ikke har vært kjent med en meget vellykket innvandrings og integreringspolitikk den siste tiden. Situasjonen i Malmö er ikke akkurat et eksempel på en befolkning som er godt integrert. Noen vil kanskje hevde at dette er fordi de ikke har vært strenge nok i innvandringspolitikken. Dette er jeg ikke enig i.

 

Det man derimot har hatt en svært naiv holdning til er integreringspolitikken. Her vil jeg påstå at alle partiene i Norge har et feil utgangspunkt – enkelte riktignok betraktelig mer feilslått enn andre. For å sette det litt på spissen: SV tror alle problemer løser seg, bare man får lov å komme til Norge, AP snakker kun om innvandring når de tror det blir en valgkampsak, Frp vil bare sende ut så mange som mulig, og tallfeste hvor mange som får komme hit – og Høyre aner ikke helt hvor de skal plassere seg, og faller derfor imellom to stoler (ikke helt ulikt enkelte andre saker).

 

Det er imidlertid ett ungdomsparti, som jeg mener har det beste utgangspunktet for å ta rollen som en ansvarlig aktør i innvandringspolitikken, samtidig som man evner å se utfordringen i øynene: Unge Høyre. De som har lest bloggen min jevnlig vet at jeg ikke er redd for å hudflette både Høyre og Unge Høyre når de mener noe idiotisk (jeg linker like så godt til et par av dem: Unge Høyres landsstyre – blindet av moral!, Abort, konservatisme og toleranse) så denne rosen kommer altså ikke av noen ukritisk hyllest til partiet. Unge Høyres prinsipp er at vi ønsker: en liberal innvandringspolitikk, men en STRENG integreringspolitikk.

 

Antakelig er jeg et eksempel på en polarisering i begge retninger. Jeg ønsker egentlig at hvem som helst, hvor som helst i verden, skal kunne søke om opphold i Norge. Jeg er imidlertid MEGET streng på hva slags krav jeg mener skal stilles til disse, og hvilke konsekvenser det vil få dersom disse kravene ikke overholdes.

 

Feilen er altså ikke HVOR MANGE som kommer til Norge, det er HVEM som kommer hit, og HVA som møter dem når de kommer. Vi stiller altfor lite krav til dem som kommer hit, og vi har et velferdssystem som i altfor stor grad syr puter under armene på folk, og legger opp til at folk kan være hjemme uten å ta del i verdiskapingen i det norske samfunnet.

 

Vi tar imot mange mennesker som kommer til Norge og innehar forkastelige holdninger som ikke hører hjemme noe sted i et fritt demokratisk samfunn: tvangsekteskap, konemishandling, vold, og det som verre er, er helt uakseptabelt. At vi bør være mer selektive når det gjelder hvem som får komme hit er jeg altså ikke uenig i, men det jeg er klokkeklar på at: et menneske er et menneske. Jeg ønsker å være meget streng på hvem som skal få oppholdstillatelse i Norge, men jeg NEKTER å dømme et menneske på forhånd, på grunn av opphav, nasjonalitet, etnisitet, religion, kultur, osv… 

 

Det er mange som mener at enkelte kulturer står for holdninger som er så fiendtlige mot vesten, at de automatisk skal nektes adgang til Norge. Dette mener jeg bryter med det mest grunnleggende prinsippet til et konservativt parti: fokuset på enkeltmennesket. Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at det ikke er lettere å vurdere en søknad om oppholdstillatelse fra en canadier enn det er fra en somalier. Men somalieren har like mye rett til å vurderes som enkeltmenneske. Er du medlem av, eller har hatt noen som helst tilknytning til en terroristorganisasjon, så bør du ikke få opphold, uansett hvor du kommer fra. Kan du ikke vise frem gyldige identitetspapirer, så skal du heller ikke få opphold, uansett hvor du kommer fra.

 

Så er det naturligvis slik at enkelte mennesker er vanskeligere å vurdere enn andre. Men: Et menneske er et menneske. Punktum!


Reklamer

Read Full Post »

(Kronikken er tilsendt lokale aviser)

Torbjørn Røe Isaksen og Ine Eriksen Søreides forslag (Aftenposten, Dagbladet, VG) om å premiere elever som utmerker seg med ferdighetsknapper, ble så drøy for de kunnskapssky politikerne i regjeringen, at de brått kom seg ut av feriemodus.

Forslaget går ut på at man skal kunne dele ut ferdighetsmerker i ulike skolefag allerede fra 1. klasse, på samme måte som med f.eks. svømmeknappen. Hensikten er å stimulere til mer konkurranse i skolen, og gi elevene en motivasjon til å lære mer. De rødgrønne raser mot forslaget. En slik ordning vil kunne tydeliggjøre at noen elever er bedre enn andre i ulike fag. Dette betyr forskjeller, og forskjeller er som å banne i kirken hos de rødgrønne.

Den kunnskapsfiendtlige mentaliteten i regjeringen er svært skremmende, for bak middelmådighetens skyggeteppe som de rødgrønne senker over den norske skolen er det mange skjebner. Det gjelder genier som blir stemplet som hyperaktive problembarn, fordi de aldri får tilfredsstilt sin kunnskapstørst i det ensidige fokuset på gjennomsnittseleven, og det gjelder skolesvake elever som aldri lærer seg å lese og skrive skikkelig, fordi det aldri er noen som har mulighet til å sette seg ned og lære bort de grunnleggende kunnskapene han/hun trenger for å ta til seg mer læring. Begge er typiske ofre for et skolepolitisk tankesett som sier at det er viktigere at alle elever får akkurat samme undervisning, enn at de får individuelle utfordringer tilpasset sine egne behov og evner.

Forslaget til Isaksen og Søreide utfordrer den mest grunnleggende rødgrønne verdien: likhet. Å løfte frem de flinke, er det samme som å erklære krig mot likhetspolitikken. Kristin Halvorsen sier det rett ut: De skoleflinke får det ikke bedre av at de får høre enda en gang at de er flinke”, uttaler hun i Aftenposten mandag 27. juli. Forskjellene skal altså helst skjules. De skoleflinke skal helst hysjes ned og gjemmes bort.

Hvorfor uttrykker ikke de rødgrønne ellers det samme hatet ovenfor forskjeller? Hva med svømmeknappen? I svømmeopplæringen benyttes det aktivt et system for premiering basert på måloppnåelse? Vil SV og de rødgrønne avvikle denne ordningen? I prosjektet ”Skolesvømmen 2008-2009” konkurrerte både skoler og elever. 223 skoler, med til sammen 18.117 elever, deltok. I denne ordningen inngår bl.a. merkene: Sel, Sjøløve, Delfin og Hai, med økende krav til måloppnåelse. En slik ordning vil jo også markere forskjeller.

Line Marie Birkelid, fra AUF, skriver i innlegget: ”Hva med dem som ikke er best fra førsteklasse av” at Høyres ordning vil virke demotiverende for dem som ikke oppnår ferdighetsmerket. Mener hun det samme om svømmeundervisningen? Hvis ikke, hvorfor er svømming så annerledes enn f.eks. matte? Disse merkene bidrar jo nettopp til å motivere tusenvis av barn til å nå de ulike kravene for svømmedyktighet, og hindrer antakelig flere drukningsulykker hvert eneste år.

En annet mer nærliggende eksempel er fra da jeg selv gikk på barneskolen. Da hadde vi en liknende ordning for lesing. Hver gang vi leste en bok, noterte vi ned antall sider i boken. Dess flere sider man hadde lest, dess gjevere ble diplomene. Det førte til at mange elever, deriblant meg selv, leste hundrevis av sider med lesestoff, for å nå kravet til det aller gjeveste diplomet. Også de elevene som ikke klarte å lese like mye, hadde glede av å utfordre seg selv for å nå nye mål.

De rødgrønnes problem er at de deler verden i vinnere og tapere. Alle elever som ikke når toppen er tapere i deres øyne, og da ser de helst at ingen er vinnere heller. Høyre tror derimot at alle har et potensial til å bli flink i noe. Ikke alle kan bli matematikere, men alle har noe de er flinke i. Hvorfor er det så galt å løfte frem de elevene som er ekstra flinke matte, men riktig i svømming?

Den rødgrønne regjeringen har en innebygget vinnerforakt. De ser ut til å tro at skolen er et nullsumspill, der ingen elever kan bli vinnere uten at noen taper. Derfor ønsker de å videreføre den middelmådige mentaliteten som hersker i norsk skolepolitikk.

Barn har et enormt konkurranseinstinkt. Hvorfor ikke bruke dette til å skape en sunn konkurransekultur i skolen? Det er i barneskolen at ungene er mest påvirkelige. Vi må skape en skole der barn lærer verdien av å jobbe for noe. Der de lærer at man ikke skal trenge å være redd for å vise hva man er flink til. Alle har noe de er flinke til. Det er greit å være forskjellig. Vi trenger en ny regjering som innser at alle kan være vinnere, og aksepterer at folk er forskjellige. Vi trenger en skole der det er kult å være flink.

Kristin Halvorsen advarer mot en slik skole. ”Ikke la Høyre eksperimentere med ungene våre”, sier hun  til Aftenposten. Da kan jo, tidligere leder av utdanningskomiteen fra SV, Rolf Reikvams skrekkadvarsel fra 2005 bli en realitet. Jeg siterer: ”Vi kan jo få en skole der det blir viktig å kunne gangetabellen”. Ja, skrekk og gru!

Read Full Post »

Tenk om alle lærere var slik…

«Dere kan bli hva dere vil, det er opp til dere å bli hva dere vil» – DET er Høyres skolepolitikk.

Read Full Post »

 (SE VIDEO NEDERST I ARTIKKELEN)

» The honeymoon is over»
– sier Matt Welch og Nick Gillespie i reason.tv , om Obamas synkende popularitet.

Bare et halvt år inn i sin presidentperiode er Obama i ferd med å miste populariteten sin. Hvorfor?

 

Ifølge CBS News har Obamas popularitetsrate gått ned 11% fra april til 57%. Obama er i ferd med å miste troverdighet på en rekke områder.

 

Obama lovet: netto kutt i utgifter

Obama har i stedet økt utgiftene som en gal

 

Obama første budsjett lovet: en ny tidsalder for økonomisk ansvarlighet, men kommer i stede til å skape røde tall som vil vokse hvert år i tiår fremover

 

I tillegg til dette ser det nå ut til at forslaget til en kostbar kvotehandels-lov, kommer til å bli nedstemt i senatet, med stemmene til mange demokrater.

 

Obama sliter med enorme krisepakker som ikke har klart å skape den stimuleringen av økonomien, og de nye arbeidsplassene, som det ble lovet.

 

Helsereformen ser allerede ut til å henge i en meget tynn tråd.

 

Obama, som baserte sitt kandidatur på å være Bush sin rake motsetning, gjør i virkeligheten det stikk motsatte. Faktum er at Obama mer enn dobler sin forgjengers big-government politikk.

 

På samme måte som Bush hevded å redusere statens størrelse, samtidig som han økte de offentlige utgiftene med mer enn 70%, ser Obama nå ut til å tro at å si en ting, mens man gjør det stikk motsatte, på en eller annen merkelig måte rettferdiggjør det hele.

 

Faktum er at folket begynner å få nok.

 

De fleste i USA var imot stimuleringspakkene

De fleste var imot den statlige overtakelsen av General Motors

De aller fleste er svært skeptiske til kostnadene av Obamas helsereform

 

Obama er i ferd med å bruke opp andre folks penger, og befolkningen begynner å bli lei!

 

(For en mer detaljert analyse, les denne artikkelen i Washington Post)

Read Full Post »

Innledning

Forslaget til Telemark Høyres 1. kandidat til Stortinget; Torbjørn Røe Isaksen (@konservativ) og stortingsrepresentant for Oslo Høyre, samt leder av utdanningskomiteen; Ine Eriksen Søreide, har skapt mye aktivitet på de digitale mediene i dag. Både i bloggosfæren og på Twitter herjer debatten.

 

Forslaget går ut på at Høyre vil dele ut ferdighetsknapper, for å skape mer konkurranse mellom elever og klasser, og skape en mer positiv konkurransementalitet. Jeg vil først presisere, slik Ine sier til Dagbladet (les også VG) at forslaget ikke går ut på å lage en rangeringsliste over alle elevene fra 1. klasse, slik Aftenposten feilaktig påpeker. 

 

Jeg siterer like så godt Ine (det er greit at evt debatt baserer seg på korrekte opplysninger):

 

«Vi vil gjerne se mer konkurranse elevene og klassene imellom, og premier for måloppnåelse, slik det allerede gjøres mange steder i landet. Slik man har svømmeknappen kan man også ha matteknappen og leseknappen, men det er ikke det samme som å rangere elevene, dette har Aftenposten misforstått»

 

Det er altså snakk om en premieringsordning for de elevene som utmerker seg. Det er snakk om å gi litt ekstra positiv oppmerksomhet til de elevene som er ekstra flinke i noe, på samme måte som det gjøres med barn i idretten. 

 

Etter mitt syn, virker dette som en utmerket og positiv idé, men de rødgrønne raser, og til og med de andre opposisjonspartiene (inkl Frp – som her viser deler av sitt slektskap med AP) er skeptiske. Jeg synes dette viser en skremmende mentalitet i Norge, som jeg nå er umåtelig stolt av at Høyre vil ta et oppgjør meg.

 

Vinnerskepsis

La meg begynne med Lasse Juliussen, sentralstyremedlem i AUF. På sin blogg skriver han bl.a. at: «Å innføre idrettsmetaforer i norsk skole, slik Høyre vil med gull-, sølv- og bronsemerker til de flinkeste, er i beste fall uheldig. I individuell idrett er det som kjent 1, i høyden 3, vinnere, mens resten taper».

 

Elisabeth Dreyer Sidselrud, nestleder i Hedmark AUF, mener at forslaget vil «legge press på elevene for at de skal bli «gode nok» til å få disse diplomene, og taperne vil stå ganske alene igjen uten diplomer» Hun spør videre: «Hvordan vil de gi disse elevene motivasjon til å jobbe videre med et fag, når de står igjen som «tapere»?»

 

For det første synes jeg at Juliussen har et merkelig syn på idrett; alle som ikke når pallen er tapere. Innsats, fremgang, osv… teller ingenting. Derfor vil han helst fjerne hele rangeringen. Med et slikt syn er det ikke overraskende at Juliussen og Sidselrud også er negativ til premiering i skolen. Alle dem som ikke får premie er nemlig tapere, i deres verden. 

 

Jeg tror ikke det er slik, og jeg mener at nettopp idretten er et godt eksempel på dette. Ifølge Sidselrud vil de elevene som ikke oppnår slike ferdighetsknapper, miste motivasjonen fordi de stemples som «tapere», men det er jo nettopp det motsatte som skjer i idretten. Der løftes de flinke frem som gode eksempler, og forbilder for de andre. Der skaper jo dette NETTOPP en motivasjon til å jobbe enda mer. Der er dette med på å få elevene til å ønske å stå på ekstra. 

 

Jeg tror ikke at de elevene som ikke får ferdighetsmerker er tapere. Jeg tror alle har et potensial til å bli flink i noe. Ikke alle kan bli matematikere, men alle har noe de er flinke i. Spørsmålet blir hvorfor det er så galt å løfte frem de elevene som er ekstra flinke i matte? Kanskje disse elevene ikke er like flinke i fotball, som alle de andre elevene. Så hvorfor kan ikke de få en ekstra opplevelse av mestring på noe de er flinke i: enten det er matte, norsk, engelsk, fotball, eller skirenn?

 

Egne erfaringer

Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg var aldri spesielt flink i fotball, eller noen form for ballsport da jeg var ung. Når vi skulle velge lag i skolegården var ikke jeg han som ble plukket ut først. Som regel var jeg blant de aller siste. Jeg hadde alltid andre interesser enn mange av vennene mine. Jeg var interessert i politikk i tidlig alder, jeg spilte teater og sang. Jeg skal ikke påstå at jeg har hatt det veldig tøft sammenlignet med mange andre, men i det konforme miljøet på barne- og spesielt ungdomsskolen var det ikke alltid like lett. Jeg vet om mange som har blitt knekt av dette miljøet, men jeg har alltid hatt støttende foreldre som fortalte meg at jeg kunne bli akkurat hva jeg ville hvis jeg jobbet for det, og det har nok ført til at jeg kom meg igjennom det evinnelige presset på å være som alle de andre i barne- og ungdomsskolen.

 

Det var først når jeg kom på videregående at jeg opplevde et miljø der det var greit å være annerledes, greit å være flink til ulike ting, greit å ha egne spesielle interesser. Nesten alle mine beste venner har jeg da også fått i løpet av, og etter, tiden på videregående skole.

 

Greit å være annerledes

Det er nettopp et slikt miljø Høyre ønsker å skape: et miljø hvor det er greit å være annerledes, hvor det er greit å være flink. Sosialdemokratiet mener at dette er feil; at det er feil å løfte opp dem som utmerker seg. Barn skal helst leve i et slags middelmådig nirvana – der ingen utmerker seg noe mer enn de andre.

 

Mener alle disse som raser mot Høyres forslag at vi skal kutte ut alle andre former for premiering basert på måloppnåelse? Flere skoler arrangerer skirenn om vinteren. Skal man slutte med det? Det er jo åpenbart at dette fører til markante og tydeliggjorte forskjeller mellom de som er flinke til å gå på ski, og de som ikke er det. Ut i fra deres argumentasjon burde vi også kutte helt ut svømmeknappen, og premiering for dem som lærer seg å svømme tidlig – da dette vil kunne føre til at de som ikke har lært seg å svømme føler seg utenfor, eller til og med blir mobbet? 

 

Spørsmålet mitt blir da: hvis så er tilfelle; at barn som f.eks. lærer seg å svømme tidligere, vinner skirennet, eller får matteknappen, blir mobbet, er ikke dette da en mentalitet vi burde bekjempe, helst i så tidlig alder som mulig? Burde man ikke forsøke å gi barn gode holdninger, og lære dem at det er bra å jobbe for noe. Burde vi ikke oppdra barn til ikke å være redd for å vise hva de er flinke i, og ikke være misunnelig fordi andre er flinkere enn dem i noe annet?

 

La de skoleflinke skinne

Kristin Oudmayer skriver, på sin blogg «A Curly Life», et godt, svært personlig og interessant innlegg. Hun forteller om sine barn på 9 og 11 år. 

 

Hun skriver at «9-åringen min har blitt mobbet både på grunn av kropp og skoleflinkhet. Når hun stolt viser frem ekstrabøkene sine til “klassekameratene” og forteller om tilbakemeldinger hun har fått på prøver o.l, så latterliggjøres hun, blir kalt skrytepave og utestenges fra dagens lek. Etter gjentatte slike hendelser, har hun sluttet å fortelle “venner” om hva hun oppnår resultatmessig. Hun er i enkelte timer redd for at læreren skal fremheve henne, samtidig som hun egentlig liker å være flink. (…) Hun sliter seg tidvis ut gjennom sin flinkhet – både når det gjelder å holde følelser inne, ikke reagere på urett, ta mindre plass så hun ikke blir mobbet og i å prestere godt faglig samtidig»

 

Hun skriver videre: «Hvordan i all verden premiering av hennes innsats rent faglig, vil kunne styrke hennes posisjon eller løse hennes problemer kan jeg på ingen måte se for meg. De mindre flinke vil få enda større grunn til å utestenge henne og samtidig føle seg enda mer utilstrekkelig».

 

Jeg synes Oudmayers historie er rørende, og jeg kjenner meg selv igjen i mange av hennes beskrivelser. Hun tilfører debatten aspekter som det er viktig å ha med seg. Jeg synes riktignok at innlegget hennes er spesielt interessant, fordi hennes argumentasjon får meg til å komme til helt motsatt konklusjon enn henne selv. De problemene hun beskriver er jo nettopp et resultat av de holdningene Høyre ønsker å komme til livs. 

 

Jeg synes det er helt forferdelig at 9-åringen hennes skal måtte holde sine følelser inne, og skjule at hun er flink for ikke å bli mobbet. Forslaget om ferdighetsknapper er jo nettopp til for å skape et miljø der slike som henne ikke skal måtte «gjemme seg». Jeg ønsker jo nettopp at hun skal få lov til å blomstre – at hun skal få lov til å vise hvor flink hun er, og at hun i stede for å bli mobbet fordi hun er skoleflink, skal få ros fra de andre elevene. Jeg ønsker at hun skal få lov til å leve ut sin glede av å lære nye ting, og mestre nye utfordringer. 

 

Men løsningen på dette er jo ikke å fortsette praksisen med å gjemme bort de skoleflinke, og skape et system der de skoleflinke blir så lite synlige som overhodet mulig. Løsningen er jo nettopp å løfte disse frem – helst så tidlig som mulig – og gradvis forsøke å endre denne mentaliteten som knekker mange elever.

 

SV sier: «Hold de skoleflinke tilbake – de skaper forskjeller»

 

De rødgrønne forøvrig sier: «Okay, de flinke kan kanskje få lov til å være flinke, men gjem dem helst bort»

 

Alle de øvrige partiene er redd for å gi de skoleflinke ekstra oppmerksomhet.

 

Høyre er det eneste partiet som virkelig vil bryte ut av den middelmådige skolementaliteten i Norge og si høyt og tydelig: La ALLE elevene skinne – også de skoleflinke!


Read Full Post »

Jeg ble litt inspirert av en twitterutveksling mellom @AndreOktayDahl og @Adrogne

 

@AndreOktayDahl skriver følgende: «en hundrings til den som forklarer det sosiale i formuesskatten for mindre bedrifter som ikke har overskudd uten å bruke Hagen som forsvar»

 

Hvorpå @Adrogne svarer: «En hundrings til den H-politikeren som vil argumentere for skattekutt generelt uten å retorisk skyve småbedrifter foran seg»

 

Aller først må jeg si at jeg synes @Adrogne (Adrian Farner Rogne), har et rimelig dårlig poeng. Bruken av småbedrifter i argumentasjon mot formueskatt er ikke bare et retorisk poeng. Det er også en virkelighetsbeskrivelse for veldig mange i dette landet, som får familiebedriften og de arbeidsplassene den skaper truet, grunnet høye skatter og avgifter.

 

Når det er sagt, er det ikke noe problem å argumentere prinsipielt for skattekutt, uten å nevne næringslivet. Som Høyre-politiker, skal jeg ta utfordringen til Rogne. Det er riktignok langt ifra første gang jeg har argumentert prinsipielt og ideologisk for dette. Bloggen min florerer av generelle prinsipielle argumenter for skattekutt. Jeg skal imidlertid vie resten av bloggposten til slik argumentasjon, uten å benytte meg av småbedrifter eller næringsliv.

 

Hvorfor skattekutt?

 

Skatt er, mer enn noe annet, et verdimessig og prinsipielt spørsmål. Skatte og- avgiftsnivået definerer hvor mye staten bestemmer over ditt liv. Skatte og- avgiftsnivået definerer hvor mye du bestemmer over ditt eget liv.

 

Spørsmålet blir hva som er utgangspunktet. Er det du selv, eller staten, som i utgangspunktet eier pengene dine? 

 

Det er to utgangspunkt i skattepolitikken:

 

  1. 1) Staten eier, i utgangspunktet, alle verdier og inntekter i samfunnet.
  2. 2) Du eier, i utgangspunktet, selv din inntekt, og dine verdier.

 

Rognes spørsmål legger nemlig opp til alternativ 1. Han ber om at Høyre skal legetimere sine skattekutt. Dersom man mener at skatt er en ubetinget gode, og at staten i utgangspunktet burde være enehersker, er dette en naturlig innfallsvinkel.

 

Men dersom man mener at det er en selv, som eier sine egne penger og sine egne verdier, så må man snu spørsmålet. Da er det nemlig staten som må bevise ovenfor enkeltmennesket, hvorfor han/hun er nødt til å gi fra seg sine penger.

 

Formueskatten er det meget enkelt å argumentere prinsipielt imot, dersom man er enig i at det er enkeltmennesket som eier sine eiendeler. Hvorfor skal man være pålagt å betale staten for å eie noe man allerede har betalt for med egne penger man allerede har skattet av?

 

Det er også rimelig absurd, at dersom man ønsker å spare deler av den lønnen man allerede har betalt skatt av, så skal disse pengene plutselig beskattes ytterligere? Pengene dine er altså kun helt dine egne hvis du bruker dem på forbruksvarer, men dersom du sparer eller investerer dem, er de plutselig ikke like mye dine egne lenger?

 

Så dersom Rogne ikke mener at staten i utgangspunktet er alt, og individet intet, så er det heller han som må forsvare hvorfor han mener:

 

at de som lykkes skal straffes

at man har mindre rett til pengene sine – dess mer man tjener

at foreldre ikke har rett til å overlate alle de verdiene de har jobbet for hele livet, til sine barn, når de de dør. 

osv…

 

Argumentene for skattekutt er uendelige og meget enkle:

 

– Et dynamisk og mangfoldig samfunn forutsetter at ulike mennesker får ta ulike valg. Skattekutt er bra fordi det øker denne muligheten. Dess mer enkeltmennesket får beholde av sin egen inntekt, dess mer valgfrihet har det. 

 

– Et moderne og nyskapende samfunn, forutsetter at folk tør å tenke nytt, satse og ta sjanser. Skattekutt er bra fordi det gjør det lettere for enkeltmennesket å satse.

 

– Et rikt velstående og moderne samfunn, forutsetter at folk ser nytten i å jobbe ekstra, investere og skape arbeidsplasser. Skattekutt forsterker dette incentivet.

 

– Ressurser til å ta vare på de svakeste i samfunnet forutsetter at folk jobber og skaper verdier. Skattekutt gjør det mer lønnsomt å jobbe, og sørger for at det skapes flere verdier.

 

– Frie og selvstendige mennesker er lykkeligere og mer innovative. Skattekutt gjør mennesker mer frie og selvstendige.

 

Dersom man derimot er tilhenger av alternativ 1; at det er staten som i utgangspunktet eier alle dine eiendeler og verdier – da er det selvfølgelig enkeltmennesket som til enhver tid må bevise ovenfor staten hvorfor han/hun skal få beholde mer av sin egen inntekt, eller ta egne valg.

 

Hvis man forfekter et slikt syn må man imidlertid også forklare hvorfor man mener at enkeltmennesket i utgangspunktet ikke har noen rettigheter, og hvorfor samfunnet er tjent med at mennesker kun er slaver av flertallet, heller enn å være frie, selvstendige, kreative og innovative mennesker.

 

Jeg venter i spenning!

Read Full Post »

Det er ikke lenge siden forbudet mot sexkjøp trådte i kraft (1. januar 2009) Og allerede nå såes det sterk tvil om effekten av vedtaket. Jeg har også tidligere skrevet om denne saken. Siste gang var i mai, etter SUs tåpelige og naive aksjon, der de stilte seg seg opp i Oslos prostitusjonsstrøk for å sjekke om horekundene fortsatt sirkulerte. Den gangen var de sjokkert over at det fortsatt var trafikk i sexmarkedet – verdens eldste yrke.

 

Nå ser det ut til at politiet også har inntatt en ganke naiv holdning. Jeg tviler ikke på at politiet har merket mindre til prostitusjonen. Når de skriver at politiet ikke har tatt en eneste sexkjøper den siste måneden, så er det åpenbart en klar indikator på at prostitusjonen har blitt mindre synlig. 

 

Men dersom noen tror at det har blitt mindre prostitusjon av den grunn så må de tro om igjen. Pro-senteret kjenner seg f.eks. ikke igjen i politiets tall. Kompetansesenterets medarbeidere teller langt flere prostituerte hver kveld enn det antallet politiet oppgir. 

 

Å tro at forbudet har bedret forholdene på noen måte, er også toppen av naivitet. Hvis noen på NOEN SOM HELST måte tror at forbudet har bedret forholdene for de prostituerte, og/eller intensivert kunnskapen om- og kampen mot menneskehandel, så må de tenke seg om to ganger. All erfaring fra andre land viser nemlig det stikk motsatte. Den organiserte kriminaliteten rundt menneskehandel er antakelig (dessverre) blant verdens aller «best» organiserte og tilpasningsdyktige kriminelle miljøer. 

 

Det vi ser tendenser til nå er akkurat det som kritikerne av forbudet, deriblant meg selv, har spådd i LANG tid – nemlig at miljøet vil begynne å gå under jorden, og at politiet og myndigheter i økende grad vil miste enda mer kontroll.

 

Vi trenger bare å se til vårt naboland. Også i Sverige var politiet fornøyd med loven. Men loven som ble vedtatt for å beskytte de prostituerte, møter sterkest motstand NETTOPP fra den gruppen man ønsker å beskytte.

 

De prostituerte i Sverige mener at sexkjøpsloven har virket mot sin hensikt. Isabella har vært prostituert i flere år ved siden av jobben som sykepleier. Hun mener at politiet ikke snakker sant når de hevder at sexkjøpsloven har fått positive konsekvenser.

 

Isabella sier hun gråt da Norge ville innføre forbud mot sexkjøp. Hun beskriver et slikt forbud som idiotisk. Isabella prostituerte seg av økonomiske årsaker. Hun viser til erfaringene fra Sverige, og sier at forbudet kun vil føre til at «det blir farligere kriminelle miljøer» og at de prostituerte blir «kastet i hendene på hallikene».  

 

Den eneste «positive» fordelen ved et forbud, er naturligvis at flere prostituerte forsvinner fra gatene, og at det slik sett blir hyggeligere for allmennbefolkningen som ikke ønsker noen kontakt med dette miljøet. Til gjengjeld er det brutalt, hensynsløst og inhumant ovenfor de prostituerte, som får levestandarden sin forverret betraktelig. MEN – begge disse hensynene kunne blitt tatt, slik jeg har foreslått tidligere, hvis man forbød gateprostitusjon, og SAMTIDIG åpnet for en arena der dette kan foregå i forsvarlige rammer. Mitt forslag er offentlig godkjente bordeller – fordi jeg ikke ser noen bedre måte å regulere dette på. Hvis noen har et bedre forslag må de gjerne komme med det, jeg er åpen for alle alternativer til et forbud. Det viktigste for meg er:

 

1) Å gjøre forholdene mer verdige for de prostituerte

2) Å bekjempe menneskehandel

3) Å forsvare folks rett til å bestemme over sin egen kropp

 

Punkt 3 er også svært viktig. For forbudet mot sexkjøp bryter med grunnleggende menneskerettigheter – nemlig retten til å bestemme over sin egen kropp.

 

Det finnes mennesker som ønsker å selge kroppen sin. Blant dem er to danske prostituert som kaller seg Lilje og Susanne

 

Vi er lei av å bli sett på som ofre, sier de

 

– Jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg er stolt av hva jeg gjør og er lei av å gjemme meg, sier Lilje

Et forbud vil ramme mine rettigheter som kvinne, sier hun

 

Er det virkelig disse menneskene vi ønsker å bekjempe? De som frivillig selger kroppen sin? Eller er det de virkelige kriminelle – de som misbruker sårbare individer, og tvinger dem til å selge kroppen sin – som vi ønsker å rette jakten mot?

 

Det er fullstendig meningsløst å bruke politiets ressurser på å patruljere gatene, og forsøke å finne sexkunder. Disse ressursene burde brukes på å intensivere jakten mot menneskehandel og internasjonal kriminalitet. Da kunne man jo nettopp trengt å spille på lag med sånne som Isabella, Lilje og Susanne. Mennesker som har kjennskap til miljøet, og som kan være bindeledd mellom politiet og andre prostituerte. 

 

Jeg ønsker ikke på noen måte, å være nådig i min kritikk ovenfor dem som er tilhengere av et forbud mot sexkjøp. I beste fall er de naive, og kan unnskyldes pga sin dumhet. I verste fall er de hensynsløse moralister, som ikke bryr seg om at kvinner behandles som rotter, så lenge de får tilfredsstilt sitt eget sneversynte moralsyn, eller sørget for at Ola Nordmann får gå i fred i Karl Johan om kvelden.

 

Jeg er overrasket over at politikerne som vedtok dette forbudet, i det hele tatt klarer å sove godt om kvelden. For de har lukket øynene for den verste formen for misbruk av mennesker, til fordel for pen statistikk!

Read Full Post »

Older Posts »