Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2009

Det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av en bok. Jeg har faktisk ikke lest boken ferdig enda. Egentlig har jeg bare såvidt begynt, men jeg vil allerede nå anbefale boken «The Fatal Conceit» av Freidrich A. Hayek på det aller varmeste. Hayek skrev boken i 1988, 89 år gammel, 4 år før han døde. (Etter påminnelse fra Ove Vanebo må jeg informere om at det er usikkert hvor mye av denne boken som er skrevet av Hayek, og hva som er redaktør William Warren Bartley sitt verk, dere kan lese mer om det her. Jeg synes uansett at boken så langt er forfriskende lesning, med herlige argumenter)

Boken forsøker konluderende å avkrefte alle former for sosialisme med å demonstrere at sosialistiske teorier ikke bare er logisk ukorrekte, men også at premissene de bruker for sine argumenter er ukorrekte. Sosialister er feilaktige fordi de ser bort ifra det faktum at moderne sivilisasjon er et resultat av en naturlig utvikling – den var ikke planlagt.

Jeg skal komme med en oppsummering av boken på bloggen senere, men akkurat nå vil jeg bare veldig kort sette fokus på noen argumenter som jeg synes var for gode til å vente med.

Hele grunnlaget for sosialisme er at samfunnsutviklingen kan planlegges; tanken om at enkelte intelligente mennesker besitter nok kunnskap til å planlegge samfunnets utvikling på et skrivebord.

Hayek argumenterer med at all evolusjon, både kulturell og biologisk, er en prosess av kontinuerlig omstilling til uforutsette hendelser, til kontingente forhold som ikke kunne vært forutsett. Evolusjonær teori kan aldri sette oss i en posisjon der vi kan rasjonelt forutse og kontrollere fremtidig evolusjon. Alt slik teori kan gjøre er å vise hvordan komplekse strukturer bærer med seg en indre korreksjon som leder til videre evolusjonær utvikling som er, i overensstemmelse med sin natur, i seg selv uungåelig uforutsigbar.

Biologi og kulturell evolusjon betror seg til samme prinsipp for seleksjon: overlevelse og reproduktive fordeler. Variasjon, omstilling og konkurranse er essensielt den samme type prosess, uavhengig av hvor forskjellig deres særskilte mekanismer er, særlig dem som hører til forplantning. Ikke bare hviler all evolusjon på konkurranse; vedvarende konkurranse er nødvendig bare for å opprettholde eksisterende prestasjoner.

Dette må imidlertid ikke forveksles med sosialdarwinisme.

Hayek presiserer at sosialdarwinisme er feil i mange aspekter, men at den intense forakten for den som vises i dag er delvis fordi den er i konflikt med den fatale innbilskheten (The Fatal Conceit) at mennesket er i stand til å forme verden rundt seg i tråd med sine ønsker.

Hayeks argumenter er her helt i kjernen av det jeg mener er konservatismens essens, og noe av grunnen til at jeg mener at Hayek (selv om han skrev et essay ved navn: «Why I am not a conservative») er en av de viktigste figurene i utformingen av moderne konservativ tankegang. Vår manglende kunnskap om hvordan samfunnet kommer til å se ut i morgen, gjør at enkeltmenneskets frihet er en forutsetning for at samfunnet skal fortsette å utvikle seg. Verden drives av enkeltindivider som forfølger sine individuelle interesser. Samlet utgjør dette en kraft, og en utvikling som ikke er planlagt, og som ikke kunne vært forutsett. Det er dette som gjør kapitalismen og det frie markedet overlegent. Det er dette som driver verden fremover.

Read Full Post »

Heidi Nordby Lunde aka Vampus gjorde meg oppmerksom på en veldig bra artikkel fra adamsmith.org gjennom facebook i dag Jeg re-publiserer introduksjonsteksten her. For å laste ned de tre lengre publikasjonene som adamsmith.org legger ut i denne sammenhengen må dere klikke her.

 

«Unbundling the welfare state

The state benefits system is a jumbled mixture of welfare transfers, insurance, and savings. But governments are not very good at running insurance or savings companies. We should unbundle the different parts of the system. Government needs to focus on its proper role – the welfare element – and draw the market into providing the rest.

But even welfare is changing. Just sending people welfare cheques does nothing to get people off welfare. Indeed, it deepens the perverse incentives in the system and traps people in poverty. The aim now must be to re-integrate people into the workforce and make them self-sufficient. That means tailoring work, housing, childcare and other support services round the individual. Most of this too is better outsourced to independent and voluntary groups.

The benefits system has become more complicated, but it needs to be made much simpler. Saving for a pension should be at least as easy as buying a lottery ticket. We need to cut through the confusion, remove the perverse incentives against saving, and tailor lifetime support round the individual, using the market. That is just what our Fortune Account proposal would do»

Read Full Post »

Unge Høyre har nylig behandlet en resolusjon om stamcelleforskning fra Hedmark Unge Høyre og Akershus Unge Høyre. Etter en god debatt har Unge Høyres landsstyre endt opp med et, etter mitt syn, meget positivt vedtak der vi mener at Høyre til nå har inntatt en for restriktiv holdning til stamcelleforskning, og at vi er positive til den konkrete endringen i bioteknologiloven som trådte i kraft 1. januar 2008, som legaliserer forskning på overtallige befruktede egg/blastocyster.

Resolusjonen lyder som følger (redaksjonelle endringer vil bli gjort):

Høyre som etisk grensevakt

Vi har mye å takke den den moderne legevitenskapen for. Takket være den moderne legevitenskapen er forventet levealder fordoblet og livskvaliteten drastisk forbedret. Legevitenskapen kan nå kurere mange sykdommer som tidligere ville ha vært dødelige, og den har maktet å utrydde sykdommer som har tatt millioner av liv.

Legevitenskapens utrolige fremskritt sammen med stadig nyere, mer moderne og mer avansert teknologi gir enorme muligheter som de færreste ville forestilt seg for få år siden. Stamcellebehandling kan bli den neste store revolusjonen innen medisin.

Hvis medisinske forskere lærer seg å bruke stamceller kan de i prinsippet produsere hvilken som helst celletype de måtte ønske. Etter at cellene er produsert kan de deretter føres inn i pasienten. Et eksempel vil være en pasient med leverskade som får laget nye leverceller. I teorien vil samme metode kunne brukes på muskelceller, hudceller, og alle slags celler i menneskekroppen. Noen av våre aller alvorligste sykdommer, f.eks. kreft, er forårsaket av unormal celleregulering. Stamcelleforskning gir forhåpninger om at vi i fremtiden vil kunne finne en kur på til og med de alvorligste kreftsykdommer, og andre sykdommer som i dag er uhelbredelige. I tillegg til kreft inkluderer dette sykdommer som multippel sklerose, Parkinsons sykdom, Alzheimer, diabetes-1 og hjerteinfarkt.. Dette krever imidlertid mye forskning, og veien fra forskningslaboratoriene til ferdige behandlingsmetoder er et resultat av en lang prosess.

Mens mange land, deriblant Storbritannia, USA og Sverige, har liberale lover som gir deres vitenskapsmenn muligheten til å bidra til denne utviklingen, har vi i Norge hatt mye strengere lover. Det er viktig at Norge ikke faller bak resten av den vestlige verden på dette forskiningsområdet, hvilket vil kunne føre til at nordmenn på sikt får et dårligere helsetilbud enn hva som ville vært mulig.

Unge Høyre mener det er viktig å tilnærme seg disse problemstillingene med forsiktighet. I tillegg til alle de positive konsekvensene stamcelleforskning kan gi, skaper det også en rekke etiske dilemmaer hvis vi ikke setter noen grenser. Unge Høyre mener det er viktig å verne om menneskets egenverdi. Prinsippet om at man aldri skal bruke et menneske utelukkende som et middel for forskningen, bør fortsatt stå helt sentralt.

1. januar, 2008 trådte en ny bioteknologilov i kraft. Med den nye loven er det i dag bl.a. åpnet for forskning på overtallige befruktede egg etter kunstig befruktning. Unge Høyre mener dette er en positive endring, som også Høyre bør stille seg bak.

Unge Høyre mener med dette at Høyre har inntatt en for restriktiv rolle til stamcelleforskning. Som et velstående vestlig land har Norge en plikt til å bidra til forskning og utvikling for å hindre menneskelig lidelse. Vi tror også det er viktig at Høyre ikke stiller seg utenfor utviklingen av politikken på dette feltet, men at vi heller deltar i den videre utformingen av den som et forskningsvennlig parti, men også som etisk grensevakt.

Unge Høyre mener derfor:
– at forskning på stamceller gjennom forskning på overtallige befruktede egg/blastocyster etter kunstig befruktning skal være tillat
– at dersom adulte stamceller kan benyttes, skal disse foretrekkes
– at det genetiske opphavet til de befruktede eggene selv må bestemme om de ønsker at disse skal benyttes til forskning

Read Full Post »

I et intervju med Dagsavisen, sier vår nye regjeringsmarxist Audun Lysbakken, at lønnsforskjell mellom kvinner og menn er en av våre største likestillingsutfordringer. Lysbakken drømmer om å kunne annonsere likelønn.

Til Dagbladet sier han at likelønn er «en av de tingene jeg har tenkt å jobbe mest med de neste fire årene (…) Det er nemlig ikke innstrammingene i asylpolitikken Soria Moria 2 vil bli husket for om noen år, men likelønnsløftet»

Hva er egentlig dette «likelønnsløftet» som sosialistene (eller marxistene i Lysbakkens tilfelle) liker å snakke om?

La oss først se på grunnlaget for denne likelønnskampen: «Norske kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av det menn gjør. Kvinnedominerte yrkesgrupper henger systematisk etter de mannsdominerte. Kvinner får altså dårligere betalt fordi de er kvinner. Finnes det noen større urettferdighet i vårt samfunn?» spør Lysbakken (i en kronikk i Dagsavisen).

Problemstillingen til Lysbakken er egentlig helt absurd. Fordi kvinnedominerte yrkesgrupper henger etter mange mannsdominerte yrkesgrupper, slår han automatisk fast at kvinner får dårligere betalt fordi de er kvinner. Det er rett og slett på tide å kalle en spade for en spade. Dette er ikke annet enn vrøvl fra ende til annen!

Hva er likelønn?
Likelønn burde ikke engang være et tema i Norge. Vi har likelønn i Norge i dag. Det er klinisk umulig å komme i en situasjon der alle kvinner i Norge samlet og alle menn i Norge samlet – helt uavhengig av lønn, familiesituasjon, osv… – tjener akkurat det samme. Ei heller burde dette være et mål. Likelønn dreier seg om lik lønn for likt arbeid. Det er så og si ingen som mener at en offentlig sykepleier og en offentlig hjernekirurg skal ha samme lønn, men en kvinnelig hjernekirurg skal ha samme lønn som en mannlig hjernekirurg. Slik er det også i dag. (Jeg presiserer offentlig her, fordi det ikke er staten som bestemmer individuelt baserte lønninger i privat sektor)

Venstresiden er imidlertid ikke fornøyd med dette, fordi kvinner som helhet tjener mindre en menn. At dette blandt annet skyldes at kvinner føder barn, og i større grad enn menn faktisk ønsker å være hjemme med barna sine et par år ekstra ser de fullstendig bort ifra. (Enkelte rødstrømpene skulle antakelig innerst inne ønske at kvinner bare kunne dra til sædbanken og deretter fremstille barnet sitt i et laboratorium, slik at de skilte seg minst mulig fra menn. Det er egentlig ganske ironisk at denne gruppen feministers fremste kampsak tilsynelatende er at kvinner skal være mest mulig lik menn. Å dyrke sin kvinnelighet er nesten en skam i mange slike miljøer, men nok om det. Det var ikke først og fremst rødstrømpene jeg var sint på nå – men det er utrolig hvor tilfredsstillende blogging kan være for en ellers passelig balansert person.)

SÅ, tilbake til likelønn. Vi har lik lønn for likt arbeid i dag, men det er slik at kvinner i større grad enn menn har deltidsstillinger, er hjemme med barna, jobber i det offentlige, og – som Lysbakken påpeker – innehar jobber i typiske lavtlønnsyrker. Det er imidlerid IKKE fordi noen gamle reaksjonære besteborerlige hvite dresskledde menn har tvunget dem til det, men fordi de har valgt disse jobbene selv!

Burde vi oppfordre flere kvinner til å bli leger, advokater og bedriftsledere? Ja, absolutt! Det mener jeg helt klart. Jeg tror det ville være en berikelse for disse yrkesgruppene om flere kvinner søkte seg til toppjobber i næringslivet og typiske yrker med høy lønn. Det er likevel stor forskjell på å oppfordre flere kvinner til å søke seg til disse jobbene, og å forsøke å tvinge igjennom denne falske ideen om likelønn ved politiske reguleringer.

Manglende ryggrad på borgerlig side
Min irritasjon over venstresiden i denne debatten er likevel ganske begrenset. Ikke fordi jeg ikke mener at deres innfallsvinkel er direkte idioti. Det mener jeg, men fordi jeg ikke forventer mer av politikere som har den utopiske forestillingen om likhet som sitt opphøyde mål. Venstresiden mener alltid at løsningen på et problem er en ny politisk regulering. Og løser ikke reguleringen problemet, så har man ikke regulert nok.

Venstresiden har sosial utjevning som et opphøyd mål. Deres fremste visjon er altså likhet. Aller helst skulle alle hatt like stort hus, samme lønn, like høyt utdanningsnivå, osv… og deretter ofret blod svette og tårer for fellesskapet med glede. Vi skulle aller helst vært sosialt klonede mennesker i en sosialistisk utopi der mennesket er befridd fra den indre drakampen som profittjaget og kapitalismen har befestet i oss.

Dette likelønnsmaset fra venstresiden er altså ikke spesielt overraskende, men det ER ganske overraskende at Høyre (Høyre har riktignok skilt seg positivt ut i valgkampen sammenlignet med de andre borgerlige partiene, ved å snakke mest om en kompetansepott – som også jeg er for – og ikke en likelønnspott, men også Høyre har av og til tilnærmet seg denne utfordringen fra et «likelønnsperspektiv»), Frp og de andre ikke-sosialistiske partiene opptil flere ganger i valgkampen har tendert mot å akseptere sosialistenes premisser for debatten ved å snakke om å «løfte de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene». Og ikke nok med det – Frp valgte til og med indirekte å angripe sosialistene for ikke å ha vært SOSIALISTISKE NOK. Dette viser en, for å si det rett ut, ynkelig liten ryggrad og ideologisk bevissthet fra et parti som kaller seg liberalister.

Å løfte de «kvinnedominerte lavtlønnsyrkene» handler ikke om likelønn! Mennene som jobber i disse yrkene tjener akkurat like lite som sine kvinnelige kollegaer. Å late som samfunnet diskriminerer kvinner, fordi mange kvinner har valgt yrker som man fra før av visste at lå på et lavere lønnsnivå enn mange mer mannsdominerte yrker, er ikke minst også et hån mot nettopp disse kvinnene som har valgt disse jobbene av egen fri vilje. Insinuerer man at de ikke har valgt disse jobbene fordi de har lyst? Hvem har isåfall valgt for dem?

Til slutt: Jeg er faktisk ikke imot å løfte de «kvinnedominerte lavtlønnsyrkene». Det er mange av disse yrkesgruppene som hadde fortjent et lønnsløft (sykepleiere og lærere burde med sin lange utdanning ha en langt høyere lønn enn i dag), men hvis vi skal løfte disse yrkesgruppene, så skal det jo være fordi nettopp denne yrkesgruppen fortjener et lønnsløft og ikke fordi den er dominert av et bestemt kjønn, rase, seksuell legning, osv…

Hypotetisk eksempel: Sett at man plutselig var i en situasjon der kvinner tjente gjennomsnittlig mer enn menn; ville dagens sosialister/radikale feminister da også stått på barrikadene for å løfte f.eks. lagerarbeidere og andre mannsdominerte lavtlønnsyrker i lønn??? Antakelig ikke! Jeg tviler på at dette hadde vært en kampsak for Kristin Halvorsen og SV.

Jeg vil avslutte med å presisere nok en gang at jeg ØNSKER meg flere kvinnelige bedriftsledere, leger, kirurger, advokater, aksjemeglere, eiendomsmeglere, eller børshaier for den saks skyld. Men kvinner kan ikke tvinges til å velge disse yrkene, like lite som man – av åpenbare årsaker – kan gi alle sykepleiere og lærere samme lønn som Eivind Reiten.

Jeg presiserer også at jeg MENER at f.eks. sykepleiere, lærere og lektorer burde ha høyere lønn enn i dag, men det er fordi disse yrkesgruppene i offentlig sektor som krever høy utdanning fortjener lønnsløft basert på utdanningsnivået, og IKKE fordi den er dominert av en bestemt gruppe.

Og så et siste spørsmål til dere sosialister som fortsatt leser og river seg i håret: ville dere vært imot å gi sykepleiere høyere lønn hvis det var flere mannlige sykepleiere enn kvinnelige?

Konklusjon:
Likelønnskampen er vunnet for lenge siden. Det er en reguleringskamp på sosialistenes premisser som Frp, KrF, Venstre, og tildels Høyre av og til, konkurrerer om å sette agendaen i. Det er egentlig en ganske trist forestilling.

Read Full Post »

In November 2008:

«We have to be willing to shed the spending that we dont need»

«Budget reform is not an option, its a necessity»

«We cant sustain a system that bleeds bilions of tax payer dollars on programs that have outlived their use or exists solely because of the power of politicians, lobbyists or interest groups. We simply cant afford it»

AND NOW, October 2009, Ladies and gentleman, I give you:

The real Obamanomics

From speeches to real life

(The U.S. budget deficit for fiscal year 2009, which ended in September, was a record-shattering $1.4 trillion)

And plans for the future? Trillions in new spending…

…and more taxes:

Obamanomics? You raise taxes, deficits, probably create inflation… and everything else thats bad for your economy.

Obama – here’s a message for you:

Read Full Post »

(UPDATE: også pressesak i torsdagens Østlendingen)

I natt blir skattelistene lagt ut på nett. Ved å skrive inn et navn i søkefeltet på skattelister.no kan du finne fødselsår, skattekommune, poststed, nettoformue, nettoinntekt og utliknet skatt for over fire millioner nordmenn basert på ligningstallene fra 2008. I tillegg reklamerer Dagbladet med at du i år kan sammenligne nettoinntekt, skatt og formue på alle Facebook-vennene dine. Testversjonen med tall fra 2007 er allerede i funksjon.

Dette er rett og slett en skremmende utvikling at samfunnet vårt er blitt så likegyldig til personvern, at personlige opplysninger som inntekt og formue nå blir gjenstand for underholdning på facebook, der barn og unge kan sitte å sammenligne venners foreldres inntekt/formue, og naboer kan sitte å snoke i hverandres privatliv på offentlig tilgjengelige registre.

Det er ingen grunn til at folks inntekt, formue og skatt skal bli ufrivillig gjenstand for underholdning og offentlig gapestokk. Disse listene har ingen nytteverdi, annet enn for sosialister som hvert år får en mulighet til å rykke ut med mediespill om rikingene de skal «flå». I tillegg er skattelistene en gavepakke til identitetstyver og svindlere.

Det tungtveiende argumentet her er uansett retten til privatliv. Inntekt og formue burde være en privatsak. Det er forferdelig at barn skal bli mobbet på skolen fordi foreldrene deres tjener over eller under det enkelte mener er riktig, og at folk skal bli uthengt i mediene hvert år, fordi enkelte skal få tilfredsstilt sine sosialpornografiske behov. Det er på tide å sette personvernet i fokus. Det må bli en slutt på offentliggjøringen av skattelistene!

Read Full Post »

Norske politikere ser ut til å være i en slags FN-rus etter kåringene av verdens beste land å bo i. Vi har det absolutt veldig bra i Norge, det er ikke det, men denne velstanden baserer seg også på en økende sykdomstilstand som kan sette velferdssamfunnet vårt i fare hvis den ikke kureres.

Norge er et sykt land, og vi blir stadig sykere. Dagens Næringsliv kunne ikke gjort det tydeligere. Her er klare fakta om Norges tilstand fra en artikkel DN publiserte 11. september i år:

Arbeidsledige: 77.100

På attføring eller rehabilitering: 105.000

AFP: 48.500

Uføre: 341.400

Total arbeidsstyrke i Norge: 2,62 millioner

Andel nordmenn i arbeidsfør alder på trygd: 22 % (inkluderer ikke kontantstøtte, barnebidrag o.l.)

Andel nordmenn som er uføre: 13 %

Andel nordmenn som er arbeidsledige: 3 %

Totale utbetalinger til uføre i 2008: 56,53 milliarder

Offisielt har Norge en arbeidsledighet på tre prosent. I virkeligheten mottar nesten en fjerdedel av nordmenn i arbeidsfør alder en eller annen form for trygd. Norge er verdensmestre i andel syke og uføre. DN slår også fast at «hver eneste skattekrone fra over 681.000 nordmenn må til for betale Norges unormalt mange uføretrygdede.»

Victor Normenn peker i denne artikkelen på et viktig poeng:

«Vi har brukt uføretrygding fremfor ledighetstrygding for å lette omstillinger. Man har ment at det har vært best å bruke uføretrygd fremfor ledighetstrygd ved nedbemanning i bedrifter utenfor de mest sentrale strøkene, istedenfor å få folk til å flytte. Dette har vært en villet politikk (…) Hver gang vi lar et menneske i yrkesaktiv alder gå på uføretrygd, istedenfor å få vedkommende inn i en eller annen form for ordinært tilrettelagt arbeid, er det en fallitterklæring overfor de personene det gjelder. Og det er samfunnøkonomisk sløsing» , sier han.

Dette er et av problemene vi står ovenfor. Vi har altså en velferdsstat som i stor grad passiviserer virksomme mennesker, ved at midlertidige ordninger vever midlertidig trengende inn i en permanent avhengighet til staten.

Men det er annen ting ved vårt velferdssystem som DN ikke peker på i artikkelen, og som det er svært upopulært å sette fokus på; trygdeordningene våre er enkelt og greit for generøse.

Norge har en av de friskeste befolkningene i verden, de mest sjenerøse sykelønnsordningene, og det høyeste sykefraværet. Sammenhengen mellom de sjenerøse sykelønnsordningene og det høye sykefraværet viser helt klart at selve sykelønnsordningen gjør det motsatte av sin opprinnelige hensikt.

Kutt i sykelønnsordningen burde stå øverst på ønskelisten til regjeringspartiene akkurat nå. I det hele tatt burde det være et prinsipp at man ikke mottar 100% lønn (slik man faktisk gjør i dag) når man ikke er på jobb og ikke bidrar til det fellesskapet som betaler sykelønnen. Et forslag kunne være å f.eks. kutte sykelønnen til 80%, innføre 3 karensdager, og fjerne muligheten for sykelønn ved egenmelding. Det burde være helt naturlig at man får lavere eller faktisk ingen kompensasjon når man er borte fra jobb, og ikke bidrar med å skape noen verdier. Men jeg vil faktisk stille spørsmål ved om kutt er nok. Jeg lurer rett og slett på om vi ikke burde vurdere å fjerne hele sykelønnsordningen?

For burde det ikke være opptil arbeidsplassen å bestemme hva slags ordninger man ønsker å tilby sine ansatte ved sykefravær? Bør det virkelig være statens oppgave å kontrollere- og regulere hva slags kompensasjon ulike arbeidsplasser tilbyr sine ansatte? Burde ikke dette være et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker?

Vi er nødt for å ansvarliggjøre både arbeidsgiver og arbeidstaker i større grad hvis vi skal få bukt med det høye sykefraværet og den manglende arbeidsmoralen som brer seg i Norge. Statens oppgave bør egentlig ikke tre inn før arbeidsgiver eventuelt bryter forhold som er nedfestet i arbeidskontrakten.

Unge Høyre ønsker et friere arbeidsmarked. Da burde vi også erkjenne at ulike arbeidsplasser, med ulike forhold, og ulike behov må ha lov til å inordne seg på ulike måter. Jeg synes tiden er kommet for å vurdere å avskaffe hele sykelønnsordningen, og la dette forholdet være opp til arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er riktignok viktig å presisere at et slikt system forutsetter at den enkelte får beholde betraktelig mer av sin egen inntekt, slik at man kan velge å sette av penger til perioder man trenger å være borte fra jobb, men det skal alltid lønne seg å jobbe.

Det er en forutsetning for et rikt velferdssamfunn at mange nok står i jobb og skaper verdier. Det er ikke mulig å bygge et land på trygd. Hvis de som trenger hjelp, skal få hjelp i fremtiden, så burde solide kutt i trygdeordninger som holder folk borte fra jobb, være prioritet nr 1 for Jens Stoltenberg, og det burde i hvert fall være et krav fra Høyre og Unge Høyre.


Read Full Post »

Older Posts »