Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2009

Porno i skolen?

I forrige uke rykket Heidi Helene Sveen ut i Aftenposten, og etterlyste statlig korrekt porno for 14 åringer. Ungdommer får et virkelighetsfjernt forhold til sex mener hun, og derfor vil hun altså at sosialdemokratiet nå også skal ha ansvaret for å lære oss korrekt sex.

Sorry Sveen, men dette er en gammel idé fra 80-tallet.

Jeg lurer likevel på om det er dette du mente?

Advertisements

Read Full Post »

(Innlegget er på trykk i minerva.as 23.12.2009)

Det er snart jul, og gatene er for lengst fylt med rød julepynt, glitter, bjeller og nisser. Julen er en hyggelig tid for ro, samhold og familie, men det er også en tid hvor vi burde se oss rundt og glede oss over kapitalismen.

I disse dager ser de fleste frem til å nyte juleferien i fred og fordragelighet med familie og venner, og få et avbrekk fra livets vante, og kanskje noe mekaniske, gang. Men i disse forjulstider er mange, særlig sosialister, forbannet. De irriterer seg over det enorme kjøpepresset, vrir seg forarget i stolen hver gang nissereklamene til Coca Cola dukker opp på skjermen, og rister oppgitt på hodet i forargelse over alle reklameplakatene som omgir dem. De mener kapitalismen har «stjålet» julen, men egentlig burde de takke markedskreftene som har gjort levestandarden deres mulig. Uten kapitalismen ville ikke disse menneskene hatt mulighet til å vandre forbi butikkvinduene, i sine varme vinterfrakker, mens de drar opp iPhonen og sender sinte tekstmeldinger til meningsfeller om hvor materialistisk og umoralsk verden har blitt.

Sosialismen og nisseland
I sosialistiske hjem over hele verden kommer familier til å samles rundt juletreet, og åpne pakker i ulike størrelser. Mange vil få besøk av julenissen selv. Til tross for at profitt er som synd å regne i mange av disse hjemmene – der man fylles av samvittighetskvaler over vestlig forbruk mens juleinnkjøpene skal gjøres – omfavner sosialister gladelig den utopiske forestillingen om en hyggelig tjukk mann med hvitt skjegg og rød drakt som kommer ned pipen for å dele ut gaver til barna.

Den gjennomsnittlige inntekten til verdens befolkning har mangedoblet seg de siste tiårene, og verdens fattigdom har blitt redusert mer i løpet av de siste 50 årene enn de foregående 500. Likevel spinner teorien om verdens nullsumspill tilsynelatende videre som et slags underliggende premiss for verdenssynet til mange på venstresiden. Nisseland er imidlertid en perfekt sosialistisk utopi. Det er overflodssamfunnet der ingenting mangler, og alt selvfølgelig er gratis. I et slikt samfunn er det jo også, naturlig nok, bare rett og rimelig at alle skal få akkurat hva de ønsker seg (sett at man har vært snill da). Julenissen lar egentlig disse foreldrene slippe å forklare sine barn hva som er den egentlige grunnen til at det ligger gaver under juletreet som de selv bare kunne forestilt seg i sine fjerneste drømmer da de var barn. Forklaringen er nemlig ikke noe hemmelig verksted på Nordpolen, men et resultat av de skapende evnene til menneskene rundt oss.

Kapitalismen – et eventyr fra virkeligheten
Noen av Minervas lesere er kanskje så gamle at de husker tiden da det kun eksisterte manuell oppsetting av telefonsamtaler. Tiden da samtalene gikk på åpent radiosamband og mobiltelefonabonnenter måtte kalle opp telefonsentralen, som så satte opp telefonsamtalen, for å få ringt ut. For meg som har vokst opp mitt i dagens teknologiske revolusjonen, og ser det som en selvfølge at jeg daglig kan kommunisere med mennesker på den andre siden av kloden, bestille hva jeg måtte ha bruk for på internett, og finne spesifikk detaljert informasjon om nesten hvilket som helst tema i løpet av et par tasteklikk, er det vanskelig å forstå hvor store omveltningene faktisk har vært.

I dag har en ganske simpel mobiltelefon – ikke særlig større eller tyngre enn et par fyrstikkesker – mer lagringsplass og mer avanserte programmer enn de aller største og mest kompliserte datamaskiner på åttitallet. I dag løper småbarn rundt med slike teknologiske vidundre i skolegården, og en rimelig mobiltelefon koster ikke mer enn at barn over hele Norge fra ganske alminnelige familier kommer til å åpne julegaver med telefoner de mest velstående forretningsmenn bare kunne drømt om for få år siden. Årsaken til dette er simpelthen den enorme utviklingen som skjer når mennesker over hele verden får tenke fritt, bruke sine talenter, og forfølge sine egne interesser til det beste for seg selv og sin familie.

«Theres no such thing as a free lunch» sa Milton Friedman, og det er heller ikke en gratis gave under juletreet. Fortellingene om Nisseland, Julenissen, Rudolf og reinsdyrene er riktignok hyggelige eventyr som jeg sikkert kommer til å fortelle mine eventuelle barn en gang i fremtiden, men hvis de lurer på hva som gjør alle gavene under treet mulig, så skal jeg ikke fortelle noe eventyr om et hemmelig verksted på Nordpolen. Da skal jeg heller fortelle en sann historie om de miraklene som skjedde når ulike mennesker over hele kloden for alvor begynte å samarbeide og handle med hverandre. Jeg skal fortelle om gleden ved å gi, men også at verdier må skapes før de kan fordeles. Jeg skal fortelle det sanne eventyret om den ekte julenissen: kapitalismen!

Read Full Post »

VG Nett i dag, kan vi lese resultatene av et forskningsrapport om kvinnerepresentasjonen i landets kommunestyret (EDIT: andre relevante artikler: Velstående gubbevelde styrer Kommune-Norge, Blir feil å ty til kjønnskvotering)

Ingrid Guldvik har sammen med sine kollegaer Janneke van der Ros og Vegard Johansen sett på sammenhengen mellom kvinneandelen -og maktposisjoner i kommunestyrene i Norge. Resultatene viser at menn sitter på maktposisjoner langt utover den andelen de utgjør. F.eks: Selv om det er mange kvinnelige varaordførere, er det likevel ofte en ny mann som tar over ordførervervet ved neste valg igjen.

«Hvor stor kvinneandelen i lokalpolitikken er spiller ingen rolle – de taper uansett i kampen om de viktige vervene», mener forsker Ingrid Guldvik.

Forskningen deres fra 2003 – 2007 viser bl.a. at:

– andelen mannlige ordførere var hele 77 prosent, mens 41 prosent av varaordførerne var kvinner
– i andre posisjoner som ledere av hovedutvalget i kommunene, var det omtrent 30 prosent kvinner og 70 prosent menn
– bare 37,5 prosent av de folkevalgte lokalt er kvinner.
– den typiske kommunepolitikeren i Norge er en passelig velstående mann på rundt 50 år

Kvinnerepresentasjonen er altså større enn andelen kvinner i betydelige posisjoner. Selv om det er 40% kvinner på lista, er det altså som oftest menn som kaprer topp-plasseringene, og de tyngste vervene.

Hva kommer dette av?

Gulvik og Anne Hilde Rese (ordfører i Hurum i Buskerud) roper nå på MER kvotering.

«Det ville sikkert bli ramaskrik hvis man innførte kvotering. Men stortinget innførte en lov for ASA-styrene, og det har ført til endringer. Kvotering er det eneste virkemiddelet vi vet fører til endringer. Det er interessant at politikere vil innføre pålegg på andre organer, men ikke sine egne», sier Guldvik til VG Nett.

Anne Hilde Rese er heller ikke negativ til kvotering i folkevalgte organer.

Er kvotering løsningen?

NEI – kvotering er absolutt ikke løsningen!

For det første er det jo rimelig åpenbart at det ville være et betydelig demokratisk overgrep om man ved lov påla partiene å nominere 50% kvinner og menn på listene. Partiene skal nominere de kandidatene de selv vil nominere uavhengig av kjønn, og hvis velgere flest er uenige i nominasjonen så kan de f.eks. kumulere de kvinnelige kandidatene slik at de havner høyere opp på listen. Hvis listen forblir slik den forelå etter valgresultatene, må jo det tyde på at velgere flest var enig i listen.

Men det største problemet med dette forslaget, er jo at kjønnskvotering er nettopp diskriminerende. Ikke bare ovenfor menn, men også ovenfor kvinner. Jeg er PÅ INGEN MÅTE overrasket over forskningsresultatene til Gulvik & co. Det er ikke noe rart at folk ikke velger kvinner til topp-posisjoner, når kvinner behandles som mindreverdige!

For det er nettopp det kvotering gjør. I et samfunn der kvinner og menn har alle de samme formelle rettighetene, forteller man indirekte samfunnet at kvinner ikke er i stand til å gjøre en like god jobb som menn, og at de derfor må få spesialbehandling.

I stede for å gi kvinner enda mer spesialbehandling og fortelle dem at de er SÅ mye dårligere enn menn at det må ytterligere kvotering til, burde man gå stikk motsatt vei, og fullstendig droppe enhver form for kvotering.

Ja, det finnes sikkert en rekke gammeldagse, reaksjonære gubber som ikke mener at kvinner er skikket for tunge verv og posisjoner, men disse holdningene endrer vi kun ved å la samfunnet utvikle seg gradvis, og bevise at de tar feil. Hvis man virkelig mener at kvinner er like gode ordførere og ledere som menn, så bør man jo la kvinner fylle disse stillingene på vanlig vis, og la disse gamle reaksjonære idiotene se at kvinner gjør en akkurat like god jobb som menn.

Ved å fortsette denne kvinnediskriminerende kvoteringen av kvinner, fortsetter man også å fortelle samfunnet at kvinner ikke er like skikket til å lede som menn. Da er det ikke noe rart at folk i neste omgang går å stemmer på menn!

Read Full Post »

God Jul fra reason.tv

Ja, det er tøffe økonomiske tider for mange, men det er ingen grunn til å deppe denne julen. Reason.tv setter ting i perspektiv:

Read Full Post »

Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at jeg er glad i å diskutere, og i disse juletider havner jeg fort i dikusjoner med mine religiøse venner. Selv er jeg ateist (eller nærmere sagt, en agnostisk ant-teist, men jeg skal ikke bruke denne posten på å definere hva jeg legger i det), og gleder meg over juleferien. Enkelte mener at det hyklersk av oss som ikke er religiøse å feire jul, sette opp juletre, tenne lys, synge julesanger, osv… Dette er både en intolerant, unyansert, og ganske historieløs påstand.

I denne posten skal jeg derfor både gjøre rede for hvorfor jeg mener ateister gjerne kan synge julesalmer av full hals uten å føle seg hyklersk på noen måte, og også gjøre rede for den hedenske opprinnelsen til mange av våre «kristne» tradisjoner.

(Jeg sitter naturligvis ikke inne med alt dette i hodet, og posten er basert på en sammenfatning av en rekke kilder på nettet som jeg også oppsummerer under, siden posten ville blitt altfor lang dersom jeg skulle utdypet absolutt alt. Hvis noen ser noe de mener er absolutt feil, så er det bare å bruke kommentarfeltet. Ellers håper jeg dere finner posten interessant).

Først det personlige og kulturelle:

Julen er ikke først og fremst en kristen feiring. Det er en sekulær feiring basert på kristne tilpasninger av hedenske tradisjoner. Det er ikke noe som er distinkt kristent ved julen, og ingen ikke-religiøse burde føle noe som helst problem med å delta helhjertet i offentlige og familiære feiringer av de sekulære verdiene vårt samfunn er bygget på via et kristent kulturgrunnlag. Fred, frihet, ansvar, mangfold, nestekjærlighet og toleranse er ikke noe man trenger å være kristen for å feire!

Visst finner jeg verdi i mange religiøse fortellinger som ofte blir fortalt i julen. Mange av kirkens og bibelens fortellinger innehar viktige moralske verdier, men det gjør riktignok også Harry Potter, og jeg trenger like lite å tro på Harry Potter for å glede meg over dem, som jeg trenger å tro på Jesus for å glede over enkelte av kristendommens fabler og eventyr. Det skal dog sies at Harry Potter er vesentlig bedre skrevet.

Ei heller trenger man å føle noe ubehag ved å gå i kirken på julaften, eller synge julesanger med familien. Det kan like fullt handle om å hedre våre tradisjoner, som noe religiøst. Jeg var lenge eneste ateist i et representasjonskor for Ung Kirkesang. Det var ikke noe problem for meg å stå i gudstjenester, eller på konserter, og synge sanger fullt av tekster som hyllet Gud og aspekter ved den kristne tro.

De andre i koret, som alle var mer eller mindre religiøse, var – tør jeg påstå – ikke først og fremst med av religiøse grunner de heller (for mange var det nok en sterkt medvirkende årsak), men pga sin glede ved gammel kirkemusikk. Gammel middelaldermusikk, og renessansemusikk har en helt egen stemning.

Man trenger da virkelig ikke å være kristen for å synes at dette er nydelig musikk:

Ei heller trenger man å være kristen for å glede seg over gammel kunst, flotte fortellinger, eller mest av alt våre kulturhistoriske tradisjoner.

Så det historiske:

Høytider, festlighter, store måltider, ofre, gaver, osv… er på ingen måte noe særegent for kristendommen eller moderne religiøse tradisjoner. Alle religiøse feiringer i dag har sin opprinnelse i gamle hedenske tradisjoner.

Gamle midtvintersfeiringer feiret solens gjenkomst fra kulde og mørke, og symboliserte en overgang fra det gamle året til det nye året. Mange av dagens tradisjoner begynte med feiringen av det nye året i Mesopotamia. Mesopotamiere tilba mange guder, og den største av dem alle var Marduk. Hvert år når vinteren kom, trodde man at Marduk ville bekjempe «Kaosets Monstre» (Monsters of Chaos). For å assistere Marduk i hans kamp, holdt Mesopotamiere en festival for det nye året kaldt Zagmuk. Feiringen varte i 12 dager. Julens 12 dager, brennende bål, julekubben, gaver, karnival, parader, julebukk, høytidsmåltider og kirkeprosesjoner kan altså alle finne sitt opphav i tidlige mesopotamiske tradisjoner.

Her i Skandinavia forbinderr vi midtvintersfeiringer med vikingenes tradisjoner. Ordet Jul (av norr. jól som egentlig refererer til jólablót) er opprinnelig navnet både på den hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Jól-feiringen eksisterte over hele Nord-Europa. Det var en feiring av solens tilbakekomst på den mørkeste tiden av året. I løpet av vintermånedene i Norden forsvinner solen i ganske store deler av døgnet, og enda lenger nord i mange dager og uker av gangen.

I vikingtiden sendte man, etter et visst antall dager med mørketid, speidere opp på fjellet for å avvente solens tilbakekomst. Straks lys kunne skimtes ville de i all hast skynde seg tilbake til landsbyen og bringe de gode nyhetene. For å feire dette ble en stor festival holdt. Den kunne vare opp til 12 dager i strekk.

Hovedregelen var antakelig at man holdt på til ølet (jólaölet) var drukket opp, og det kunne ta lang tid. Gårdene var pålagt å brygge mye og godt øl, og kunne vente straff hvis de ikke fulgte opp. Lot man være å brygge masse og godt øl tre år på rad, ville man miste gård og grunn til kongen og hans menn. Julaften eller jólaaptann ble feiret en eller annen gang mellom 21. og 24. desember, og da ofret man et villsvin til Frigg. Maten ble servert over en stor rund kubbe av eik eller furu (yule-log). Store bål ble tent, og i noen områder knyttet folk epler til grener fra trær som en påminnelse om at vår og sommer ville komme på nytt.

I likhet med metodene for kristendommens senere utbredelse var Roma kjent for å absorbere de «hedenske» religionene og ritualene som eksisterte i det voksende romerske imperiet. I Roma, der vintrene ikke var like harde som lenger nord, feiret man Saturnalia – en feiring til ære for Saturn, åkerbrukets gud. På samme tid var Mitraismen svært populær. Den tilba guden Mithra, solens Gud, som man mente at ble født den 25. desember. Denne datoen er antakelig utgangspunktet for den senere julefeiringen på dette tidspunktet. Soldatene i Roma ble etterhvert ivrige tilhengere av Mitraismen, som opprinnelig kom fra Persia, og Mitraismen spredte seg over hele Romerriket.

Før kristendommen ble statsreligionen i Romerrike, var Mitraismen blitt den ledende religion innenfor det romerske keiserriket. Mithraismen og kristendommen var lenge i sterk konflikt. Kristendommen løste dette slik mange hadde gjort før dem, og fikk ganske enkelt sin plass ved å ta til seg mithraismens tradisjoner og skikker og gi dem kristne navn. (På samme måte som man gjorde med kristendommens innførelse i Norge, og de liknende skikkene til de nordiske religionene.)

Det er bare å se på likhetene:

Mithraismen (se http://www.kirkehistorie.no/Mithras1.html)

– trodde på en opphøyet himmel og et infernalsk helvete
– trodde på udødelighet og frelse i en kommende verden
– mente at renselse gjennom en rituell dåpshandling var nødvendig for de troende, som også tok del i en seremoni hvor de drakk vin og spiste brød som symboliserte kroppen og blodet til guden
– søndagen ble holdt hellig, og gudens fødselsdag ble feiret hvert år den 25. desember
– etter det jordiske oppdraget til denne guden var blitt fullført, tok han del i et siste måltid med hans følgesvenner før han steg opp til himmelen, for alltid å beskytte de troende fra oven

Mithra:

– ble referert til som ”Verdens Lys”, symbol for sannhet, rettferdighet og lojalitet.
– var mellommann mellom himmelen og jorden og medlem av en hellig treenighet
– ifølge persisk mytologi ble Mithras født av en jomfru (det er kontrasterende myter om Mithra der det også hevdes at han ble født av en stein)

Likhetene er slående, og Mithra var langt ifra den eneste guden med liknende historie. Det krydde av dem. Den Egyptiske solguden Ra har f.eks. en – så og si – identisk historie som Jesus.

Eksempler på øvrige guder:

Attis

I Roma ca 200 f.kr. tilba man guden Attis. Attis var sønn av jomfruen Nana. Bursdagen hans ble feiret den 25. desember. Han ble ofret som voksen for å bringe frelse til menneskeheten. Han skal ha dødd ca 22. mars, ble henrettet på et tre, steg ned i underverdenen i tre dager, og sto opp igjen. Hans gjenoppstandelse ble feiret i Roma, og festivalen til hans ære het: «The Festival of Joy». For å feire Attis, spiste hans tilbedere et hellig måltid der brødet representerte frelserens legeme, og vinen hans blod.

Dionysos

I antikkens Hellas feiret man Dionysos (han ble også feiret i store deler av midt-østen). Dionysos ble født 25. desember. Dionysos var fruktbarhetens Gud, halvt gud, halvt menneske og sønn av Zevs. I senere år ble hans blod og legeme symbolsk spist i form av vin og brød.

Osiris

I Egypt tilba man lenge, og mange tusen år før kristus, guden Osiris. Osiris var fruktbarhetsguden. Han ble født 25. desember og tre vise menn annonserte hans fødsel. Hans etterkommere spiste brød eller kaker for å symbolisere hans legeme.

25. desember:

Datoren 25. desember går igjen i stort sett alle religioner. Dette har simpelhen sammenheng med de eldste former for soltilbedelse. De fleste antikke og avanserte samfunn, som Babylon, Egypt, Persia, Hellas, Roma, England, for å nevne noen, har til alle tider trodd (og alle religioner siden dette er på en eller annen måte en tilpasning) at 25. desember var en hellig dag. Feiringen av denne dagen har sammenheng med vintersolverv, og symboliserte solens seier over mørket, som man mente at gradvis ble sterkere etter 25. desember.

Dagens tidspunkt for julefeiringen er bare en tilpasning av dette. Vi feirer jul på 25.desember (julemorgen), eller 24. desember (julaften). Det er imidlertid ingenting som tyder på at Jesus ble født 25. desember. De fleste lærde kristne er også helt enig i dette. Datoen ble simpelthen tatt i bruk, fordi det var lettere å tilpasse sin religion til andres tradisjoner enn å tvinge folk til å ta til seg nye.

For de fleste som har studert bibelen er det rimelig innlysende at Jesus ikke ble født i desember. I Lukas-evangeliet sies det at gjeterne fikk budskapet om Jesu fødsel mens de voktet over sauene som sov på markene. Bare om våren og sommeren voktet gjeterne flokken sin døgnet rundt. Israel om vinteren er altfor kaldt til å ha suene ute. Hvis det var desember ville flokken vært i en stall.

Julens øvrige «kristne» symboler har også lange hedenske tradisjoner:

Juletreet:

– for egypterne symboliserte treet gjenoppstandelse, og de dekorerte sine hjem med grener i løpet av vintersolvervet
– de første dekorasjonene av et tre begynte med grekerne og deres tilbedelse av guden Adonia, som skal ha blitt brakt tilbake til livet av guden Aessulapius, etter å ha blitt drept
– romerne dekorerte sine trær med metallbiter og «etterlikninger» av guden Bacchus (fertilitetsguden), og plasserte også 12 lys på treet til ære for solguden Mithra.
– I Nord-Europa knyttet sør-Germanske folk frukt og lys på trærne til ære for guden Woden (tilsvarende Odin i norrøn mytologi).
– I Norrøn mytologi har også treet en helt spesiell plass, med verdenstreet Yggdrasil som strekker seg opp til himmelen som symbol

Treet i seg selv har alltid vært et livssymbol. Å knytte treet opp til kristendommen er altså fullstendig ahistorisk.

Misteltein:

Mistelteinen har fra de tidligste tider vært vært ansett som en av de mest mystiske og magiske planter.

– Den var hellig for de keltiske druidene
– I middelalderen ble misteltein hengt i taket for å skremme vekk onde krefter.
– I  Europa ble den plassert over hus -og stalldører for å hindre heksers entré.
– Den ble også brukt av grekerne i gamle ekteskapsritualer fordi man trodde den ville gi fertilitet og hadde en livgivende kraft

Julebukk:

– I antikkens Roma, under feiringen av solguden, gikk utkledte sangere og dansere fra hus til hus for å underholde sine naboer.

Julenissen og julestrømpen

Julenissen er antakelig den mest kristne juletradisjonen vi har, men også julenissen og julestrømpen har hedenske forgjengere.

Dagens julenisse stammer fra St. Nikolaus som var en kristen biskop i byen Myra i Lilleasia (Kale i dagens Tyrkia) på 300-tallet. St. Nikolaus var barnas beskytter . Den mest kjente historien om St. Nikolaus handler om tre unge jenter som faren ville selge til prostitusjon fordi han manglet medgift, men om natten kastet St. Nikolaus tre sekker gull inn vinduet og reddet pikene fra et liv i skam. Men St.Nikolaus skal også ha kunnet vekke de døde til live, og redde sjøfolk fra stormene.

Under reformasjonen ble helgendyrkelsen avskaffet av protestantene. Man skulle dyrke Jesus og ikke helgenene. Det var imidlertid ikke lett å droppe den populære katolske helgenen St.Nikolaus, så i stedet fremstilte man ham uten bispelue, og kalte ham julenissen. Den moderne julenissen som en tjukk mann med kritthvitt skjegg, rød drakt med hvite pelskanter og flygende reinsdyr ble gradvis introdusert i USA gjennom dikt, tegninger og barnebøker, med merkeår i 1809, 1823 og 1863. (les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Julenissen )

Likheter med Odin:

MEN historien om det som etterhvert har blitt dagens julenisse har likevel mange likhetstrekk med legendene om Odin. Ifølge norrøn mytologi, pleide Odin, som Jólnir, Julens Herre, å dele ut frukt og nøtter til krigerne sine ved vintersolverv. Odin ble ofte avbildet mens han ledet et jaktlag gjennom himmelen, og red på sin hest med åtte ben; Slepner. Sleipner skal ha kunnet hoppe enorme distanser, og legendene om Sleipner har av lærde blitt sammenlignet med legendene om julenissens reinsdyr. Odin ble også som regel portrettert som en gammel mann, med langt hvitt skjegg – ikke så ulikt St.Nicholas.

I løpet av vinteren plasserte barn sine støvler i nærheten av pipen, med gulrøtter eller strå til Sleipner. Når Odin fløy forbi premierte han barna med gaver i støvlene sine. I flere germanske land har denne praksisen blitt bevart til tross for innføringen av kristendommen. Den har bare blitt assosiert med St.Nicholas i stedet. I dag har vi dermed bare, praktisk nok, en julestrømpe i stede for en støvel ved pipen. Tradisjonen om at nissen kommer ned pipen, har altså også en klar link til Odin.

Konklusjon:

Enten det er antikk gresk, romersk, eller norrøn mytologi, katolosisme eller kristendom, finner vi ganske like tradisjoner over hele verden til alle tider. Mennesket har til alle tider søkt å finne svar på livets store spørsmål. Sol, ild, vann, jord og diverse planter har naturlig nok blitt gjenstand for symbolsk religiøs bruk siden de første mennesker eksisterte grunnet sin uvurderlighet nødvendighet for menneskets overlevelse.

I Norge har samfunnet vårt og våre tradisjoner etterhvert blitt formet av den kristne omstillingen av hedenske tradisjoner, men det betyr ikke at man trenger å være kristne for å markere dem. Å hevde dette er å utvise manglende respekt for, og lite kunnskap om, religioners lange kompliserte kulturhistoriske tradisjoner.

Kristne må gjerne mene at de tenner lys på juletreet, fordi Jesus er verdens lys, og at stjernen på toppen av juletreet representerer betlehem-stjernen som ledet gjeterne til stallen der Jesus ble født. De må gjerne mene at de henger opp strømpene på peisen til ære for St.Nicholas (eller den symbolske personifiseringen av julens protestantisk kristne budskap), og spiser et festmåltid på julaften i takknemlighet for det Gud har skapt, men dette kan like fullt symbolisere noe helt annet for andre. Disse tradisjonene er på ingen måte unike for kristendommen eller noen religion.

Jeg feirer jul, på vår etterhvert ganske tradisjonelle måte her i Norge, fordi jeg synes det er hyggelig, og fordi jeg er stolt av de kristne kulturverdiene som samfunnet vårt er bygget på, men de representerer like lite noe religiøst for meg, som de representerer Mithraisme, Norrøn mytologi, eller annen hedensk opprinnelse for kristne.

– – – – – – – – – – – –

En mer utfyllende oversikt over våre «kristne» tradisjoners bakgrunn:

http://www.bandoli.no/norsk/julen.htm

For å se hvor stor innflytelse Miraismen har hatt på svært mange av kristendommens forestillinger og begreper, anbefaler jeg også disse:

http://www.bandoli.no/norsk/mihra.htm
http://www.bandoli.no/norsk/nooriginaljesus.htm#mithra

For mer informasjon, sjekk noen av mine andre kilder:

http://vodpod.com/watch/581207-christmas-history

http://www.agderviking.no/artikler/jolablot.html
http://www.novareinna.com/festive/xmas.html
http://www.humanreligions.info/christmas.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Jul#Julenissen
http://www.viking.no/e/info-sheets/norway/n-skedsm.htm
http://paganwiccan.about.com/od/yulethelongestnight/p/Santa_Claus.htm
http://www.julinorge.no/d/julenissen.php
http://www.kirkehistorie.no/Mithras1.html
http://www.schooloftheseasons.com/celsolstice.html

Read Full Post »

Obama-besøket er allerede i ferd med å bli en skikkelig farse, og det før Obama en gang har ankommet. Denne gangen er det hverken Obama eller Torbjørn Jagland sin feil, selv om det naturligvis hadde vært best om 1) Obama aldri hadde fått prisen, 2) Obama i det minste hadde takket nei.

Men nå når Jagland, (i sin iver etter å gjøre opp for «Bongo fra Kongo-affæren», 36,9 og andre «stolte» øyeblikk som utenriksminister eller statsminister), har gitt Obama fredsprisen, gjør både mediene og arrangørene tilsynelatende alt de kan for å gjøre hele seansen så flau som mulig.

«Vi kan ikke redde verden alene» har Obama sagt. Sant nok, men norske medier ser ut til å tro at det ene spørsmålet norsk presse får lov til å stille Obama kan ha slike enorme ringvirkninger. Jeg føyer meg til Jan Arild Snoens bemerkninger i Minerva:

«Like greit å ta rådet fra DDN på lederplass i går: “How do you like Norway”? Får dere Erik Solheim til å stille det, får dere en genuin norsk aksent også. Eller mitt forslag: “Har du sovet godt”.»

Bård Vegard Solhjell som ellers er opptatt av å kjempe mot USA-imperialismen, og representerer et parti som mener at USA er den største trusselen mot verdensfreden, trengte ikke akkurat å overtales da han fikk muligheten til å møte verdens mektigste mann. Kanskje det er skolepolitikk Solhjell ønsker å snakke med Obama om – da kan han jo dele av sine erfaringer.

Det er heller ikke bare Torbjørn Jagland som er stormannsgal i disse tider. Jens Stoltenberg har også voldsomme ambisjoner forann møtet. I løpet av de 30 minuttene han har til rådighet med Obama, skal han ha med seg Jonas Gahr Støre, Grete Faremo, Erik Solheim og Terje Riis-Johannesen, på en slags konferanse der intet mindre enn:

– Nordområdene
– Klimaforhandlingene
– Afghanistan (der Stoltenberg visstnok har tenkt å fortelle Obama at han gjør det riktige ved å trappe opp. Ja, det veier jo sikkert veldig tungt for Obama, når Norge har bestemt seg for å gjøre det motsatte. Var det noen som sa hykler? Way to go Jens, aka Avgifts-Jens)

…skal diskuteres.

Stoltenberg utelukker heller ikke å snakke om start-avtalen (tre avtaler om atomvåpenreduskjon inngått mellom Sovjetunionen, senere Russland og USA) og nedrusting av atomvåpen. (Ja, jøss, som den store militærmakten Norge er, veier nok Stoltenbergs synspunkt om atomvåpen veeeldig tungt for Obamas vurdering, når han skal håndtere to kriger, og en konflikt med Iran som er i ferd med å eskalere).

Støre, som etterhvert kanskje har blitt litt for vant til rollen som Norges svar på «Messias», synes imidlertid at Stoltenbergs ambisjoner er litt for små. Han vil også ta opp midtøsten med Obama. (Ja, det er jo klart Obama vil lytte ekstra godt til råd fra regjeringen som anerkjente Hamas.)

Midtøsten-professor Hilde Henriksen Waage ved UiO tror imidlertid at Støre kan spille en viktig rolle for amerikanerne i Midtøsten-prosessen, men hun understreker riktignok at Norge og USA overhodet ikke er på noe som ligner et likt nivå i Midtøsten-konflikten. (Det var da enda godt vi fikk den opplysningen.)

Jeg vet ikke hvem som er mest naiv jeg; Obama, Støre, Waage, eller denne damen som er svært skuffet over at hun ikke får levere selbuvottene hun har strikket til Obama personlig (hvilket, tross hyggelige hensikter, jo må sies å være ganske naivt og ikke noen stor nyhetssak).

*puste tungt og oppgitt*

Men men, selv om jeg skulle ønske at Obama var her i et annet ærend enn å motta verdens hittil dyreste tale-pris, så er det jo ikke Obamas feil at norske politikere,- og norsk presse i særdeleshet, men også mye av befolkningen forøvrig, oppfører seg som en gjeng pubertale tenåringer som får øye på pappas «Vi Menn» blad for første gang.

Hva om jeg hadde fått 30 min. med Obama? Da skulle jeg satt meg ned i sofaen på suiten, snakket litt om løst og fast, funnet ut hvilke filmer han liker, og vitset om alle de idiotiske abortmotstanderne Obama må takle fra den kreasjonistiske wacko-kristne fløyen i det republikanske partiet (også hadde jeg nok måttet forsøke så godt jeg kunne å unngå å nevne at Franklin D. Roosevelt var en tulling som forlenget depresjonen på 30-tallet og ikke løste den, siden jeg ikke har noen forhåpninger om å overbevise Obama om dette med det første uansett).

Så til alle involverte: Lykke til i morgen. Jeg skal ikke si «make me proud», men prøv i det minste å ikke gjøre dette enda pinligere.

Read Full Post »

(Innlegget er på trykk i minerva 09.12.2009)

1. januar i år fikk moralismen et gjennombrudd i norsk offentlighet da sexkjøpsloven og forbudet mot sexkjøp trådte i kraft. Dette er et grovt eksempel på politikere som forsøker å pålegge andre sin moral. Det er på tide å rope et varsko mot moralismens nye inntog i politikken.

Dette forbudet er spesielt interessant, fordi det ble vedtatt for på tross av massiv motstand fra den gruppen loven i utgangspunktet skulle «beskytte», nemlig de prostituerte. Det var til og med en prostituert som meldte seg inn i SV for å kjempe mot loven, men dette rokket ikke regjeringen. Det var tvert imot et hovedargument for SV at «ingen gjør dette frivillig». De rødgrønne visste, på sedvanligvis vis, bedre enn de prostituerte hva som var deres interesser.

Bekymringsverdig
Det er grunn til å være bekymret for utviklingen, hvis begrepene moralsk og umoralsk blir ensbetydende med lovlig og ulovlig. Ulike grupper, og ulike enkeltindivider vil alltid ha ulike oppfatninger av hva som er moralsk og umoralsk. Et samfunn må derfor ha definerte regler for hva som er lovlig og ulovlig, uavhengig av hvilken moralsk oppfatning de legger til grunn.

Det er grunn til å være bekymret for utviklingen, hvis begrepene moralsk og umoralsk blir ensbetydende med lovlig og ulovlig.

I mai i år stilte jenter fra Sosialistisk Ungdom, angivelig i solidaritet med de prostituerte, seg opp i Oslos prostitusjonsstrøk for å sjekke om horekundene fortsatt sirkulerte. Etter aksjonen fikk de sterk kritikk fra leder i de prostituertes interesseorganisasjon, Janni Wintherbauer.

«SU-jentene skryter av at de har vært en pådriver i kampen mot prostitusjon, og at sexkjøpsforbudet er deres viktigste seier. De later som det er kundene de snakker om, men det er jentene de står og tråkker på», sa Wintherbauer – uten at det fikk hverken SU eller de rødgrønne til å revurdere sitt standpunkt.

Noen burde spørre de rødgrønne: Er ikke selve kjernen i et liberalt demokrati nettopp det at vi aksepterer ulike moralske oppfatninger, så lenge man lar dem gjelde for seg selv, og ikke forsøker å påtvinge andre dem med makt?

Ingen prinsipielle argumenter
Det er heller ikke bare de partiene som innførte loven som utviser bekymringsfulle holdninger. Det er også interessant at de partiene som var motstandere av loven, utelukkende brukte praktiske argumenter. Venstre mente at loven måtte utsettes, og at den ikke kunne tre i kraft «før gode sosiale tiltak for prostituerte er på plass». Det var altså greit for Venstre å begrense andres frihet til å bestemme over sin egen kropp, samt moralisere over andres valg, bare noen tiltak var på plass først.

Det var altså greit for Venstre å begrense andres frihet til å bestemme over sin egen kropp, samt moralisere over andres valg, bare noen tiltak var på plass først.

Høyre og Frp på sin side mente at loven ikke ville fungere. De mente at prostitusjonen ikke ville forsvinne, men gå under jorda, og var bekymret for at forholdene for de prostituerte bare ville forverres ytterligere. Selv om dette er prisverdige innvendinger er det påfallende at disse partiene, som ellers er flinke til å sette enkeltmenneskets frihet i fokus, ikke så ut til å synes at begrensningen av enkeltmenneskets rett til å bestemme over sin egen kropp var særlig nevneverdig. Jeg vil anta at dette skyldes at de fleste både i Venstre, Høyre og Frp også mener at sexkjøp er umoralsk (hvilket jeg er enig i). Spørsmålet blir om de dermed også ville støttet forbudet hvis de trodde at det ville oppnå den ønskede effekten.

Samfunnet vårt florerer av ulike moralske oppfatninger, uten at det behøver å være et problem. De fleste konservative kristne mener at sex før ekteskapet er umoralsk, og vil pålegge seg selv strenge retningslinjer for å følge sin egen moralske overbevisning, men de – i hvert fall dem jeg kjenner – vil ikke forby sex før ekteskapet ved lov, og aksepterer at andre mennesker har andre moralske overbevisninger som gjelder for deres liv. De store utfordringene knyttet til radikal islam skyldes heller ikke deres moralsyn, men at de ønsker å tvinge alle andre til å følge dem. Det er ikke et problem at muslimer mener at homofili er en stor synd, men det er uakseptabelt at noen av dem forsøker å straffe dem som er av en annen oppfatning.

Mange syndere
Det liberale demokrati utfordres ikke av at interessegrupper eller trossamfunn hevder sine moralske synspunkter. At ulike mennesker har ulike oppfatninger, og forsøker å overbevise andre om at de har rett, er den naturligste ting i verden. Vårt liberale demokrati utfordres derimot når politikere vil vedta lover basert på sine moralsyn.

  • Rødt vil avskaffe kapitalismen fordi de mener at profittmålet er umoralsk
  • SV ønsker å forby private skole- og helsetjenester, fordi de mener det er umoralsk å tjene      penger på å drive en skole eller et sykehus.
  • Senterpartiet vil pålegge Norge skyhøye tollmurer og importrestriksjoner fordi de mener det   er umoralsk å importere for mye mat fra andre land.
  • Høyre vil i visse tilfeller forby abort etter påviste mangler hos fosteret, fordi de mener at et      slikt inngrep er umoralsk.

Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Frivillig salg av sex skader hverken den prostituerte, kunden, eller samfunnet som helhet. Likevel var det altså svært få politikere som så det som et stort problem at loven utelukkende moraliserte over andre menneskers frivillige valg.

Jeg er enig med dem som mener at sexkjøp er umoralsk, men jeg aksepterer også at noen har andre moralske oppfatninger enn meg.

Da gateprostitusjonen i Oslo tok seg opp igjen i november bestemte Oslo politidistrikt seg for å øke boten fra 9.000 kr. til 25.000 kr. Nå vil politiet i Trondheim varsle arbeidsgiver, dersom ansatte bøtelegges for sexkjøp, og de får delvis støtte av Knut Storberget. I moralens navn skal umoralske mennesker altså bøtelegges og henges ut.

Jeg er enig med dem som mener at sexkjøp er umoralsk, men jeg aksepterer også at noen har andre moralske oppfatninger enn meg. Politikeres oppgave burde være å skape og beskytte et klima der ulike moralske oppfatninger kan eksistere side om side uten å skade andre eller begrense andres frihet. Den dagen Stortinget blir moralens, eller rettere sagt moralismens, høyborg i Norge er det grunn til å være bekymret.


EDIT: I denne bloggposten skriver jeg at «jeg er enig med dem som mener at sexkjøp er umoralsk». Denne oppfatningen har jeg ikke lenger. Jeg ønsker ikke å dømme en frivillig avtale om seksuelle tjenester mellom to samtykkende mennesker som umoralsk

Read Full Post »

Older Posts »