Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2010

Jeg har tidligere anklaget KrF for å være litt naive, og vise manglende vilje til å stille krav, men er det en ting jeg ikke hadde trodd jeg skulle se fra KrF, så er det fremmedfiendtlige utspill av den karakter som Robert Wright (KrF), tidligere skolebyråd i Oslo, går ut med i Aftenposten i dag.

Wrights yngste sønn skal snart begynne på skolen, og i den anledning mener han at etnisk norske elever skal samles i egne klasser om de går på skoler hvor mange elever har innvandrerbakgrunn. Wright mener at norske skoleelever ”har blitt ofret på integreringens alter”, og sier at ” våre barn blir et middel for å sørge for integreringen av de andre, prøvekaniner i et relativt sterkt sosialt eksperiment”.

For det første er Wright her med på å bygge opp under fremmedfiendtlige holdninger – noe jeg hadde trodd at KrF holdt seg for gode til. Og Wright viser for alvor sine fremmedfiendtlige tendenser når han snakker om barns sosialiseringsvaner. Wrights erfaring er at etnisk norske barn og barn med minoritetsbakgrunn uansett leker mest med «sine egne» melder artikkelen, men så følger han opp med følgende uttalelse: ”Men når de går på samme skole, vil de likevel få kontakt og bli kjent” – og han mener det ikke positivt. Dette skal liksom være en problemskrivelse, og det fra en tidligere skolebyråd. Er det mulig?

For det andre: hvorfor skal klassene deles inn etter etnisitet? Det gir jo ingen mening. Veldig mange barn som ikke er etnisk norske snakker meget godt norsk. På hvilken måte er dette da et problem for Wrights yngste sønn som nå skal begynne på skolen? Hovedfokuset må jo ligge på språk, ikke etnisitet.

Dette løser seg veldig enkelt med mer tilpasset opplæring i barneskolen. Helt uavhengig av hvilken hudfarge eller kulturell bakgrunn man har, så er det selvfølgelig korrekt at barn utvikler språket bedre hvis de er i et klassemiljø tilrettelagt sitt nivå.

Jeg kjenner skoler der de har slått sammen klasser i basisfag, og deretter delt dem inn etter nivå i noen timer i uka. Dette har vært meget vellykket, og ført til at læreren får mer mulighet til å gi elevene tilrettelagt undervisning. Det sier seg selv at læreren ikke kan hjelpe alle elevene individuelt hele tiden, men når klassene er på et jevnere kunnskapsmessig nivå, så treffer læreren naturligvis flere elever enn om klassene er delt inn uten hensyn til dette.

Det er her fokuset må ligge. Utspillet fra Wright er brun søppelpolitikk, som jeg hadde håpet jeg skulle slippe fra KrF. Jeg håper og regner med at partiet snarest går ut å kraftig dementerer forslaget fra sin partifelle. Jeg kan nemlig ikke helt tro at dette er representativt for partiets holdninger.

Reklamer

Read Full Post »

Bladet Foreign Policy har laget en liste over verdens verste diktatorer, som også nylig ble gjengitt i Aftenposten. Felles for alle er at venstresiden i Norge ikke bryr seg om noen av dem. De er mer opptatt av å rase mot opposisjonelle menneskerettighetsforkjempere i Venezuela som kjemper for grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og frihet fra vold og tortur – basert på tomme indisiser det ikke finnes belegg for.

Men siden Manifest og Magnus Marsdal har fått et sånt plutselig engasjement for menneskerettigheter, gleder jeg meg til rapportene deres om Hugo Chavez, Raul Castro og Hu Jintao. Jeg forventer at de er like omfattende og kritiske, hvis det da ikke var slik at de egentlig hadde annen agenda da…?

Read Full Post »

Jeg skal nå gjøre noe jeg ikke tror jeg har gjort tidligere. Jeg skal faktisk delvis berømme Senterpartiet for et utspill. Nestleder og parlamentarisk leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, som forøvrig er fra min hjembygd Ilseng, i Hedmark, tar et oppgjør med deler av Afghanistan-retorikken.

Slagsvold Vedum burde nok ha klarert dette utspillet med sine regjeringsfeller først, men han har noen poenger. Det er mulig VG har overdrevet noen av uttalelsene hans, for jeg vil ikke beskylde Jonas Gahr Støre for å være direkte uærlig om konflikten, men han bruker en veldig forkledd retorikk. Norske politikere snakker altfor ofte om krigen i Afghanistan, som om det var en humanitær intervensjon. Det stemmer ikke.

– Det er viktig at vi har en ærlig argumentasjon om hvorfor vi er i Afghanistan. Vi har ikke vært ærlige nok om begrunnelsen. Vi fremhever at vi er der for å bidra til demokrati og frihet i Afghanistan, i stedet for å løfte frem hovedbegrunnelsen: Vi gikk inn fordi NATO er hovedplanken i norsk sikkerhetspolitikk, sier Trygve Slagsvold Vedum til VG i dag.

Dette er en viktig distinksjon, fordi det definerer hele grunnlaget for å fortsette å være i Afghanistan. NATO er først og fremst i Afghanistan for å hindre at det blir et fristed for Taliban og terrorister, der de fritt kan utvikle og rette sine skyts mot vestlige mål. Vi er først og fremst i Afghanistan for vår egen sikkerhet.

MEN, og det er et viktig men her. Å beskytte sivilbefolkningen i Afghanistan, sørge for at de kan holde fredelige valg, få en mulighet til å ta utdanning, hjelpe til med å bygge ut infrastrukturen, og i det hele tatt være med på å utvikle det som forhåpentligvis kan bli et stabilt demokrati i fremtiden, er også viktige deler av det sikkerhetsmessige aspektet. Vi når aldri de sikkerhetsmessige målene for vår egen del om vi ikke løser de sikkerhetsmessige utfordringene og de humanitære utfordringene for befolkningen i Afghanistan.

Derfor er det viktig at vi snakker så ofte vi kan om den fantastiske innsatsen norske soldater gjør i Afghanistan, for å hjelpe jenter å komme seg trygt på skolen, beskytte sivilbefolkningen, osv… Slagsvold Vedum må være forsiktig så det ikke fremstår som om han ønsker å tone ned dette. Innsatsen til de norske soldatene får mer enn nok kritikk fra Slagsvold Vedums regjeringspartner SV. Det må aldri være tvil om at vi står 100% bak soldatene våre. Derfor er jeg helt enig i at vi skal være bevisst de sikkerhetspolitiske målene som ligger til grunn, men vi skal like fullt snakke om den fantastiske innsatsen de norske styrkene gjør for Afghanistans befolkning. Når Slagsvold Vedum nå får ros fra Bård Vegard Solhjell bør han raskest mulig avklare hvorvidt dette utspillet er en tilnærming mot SV. Det ville vært svært uheldig.

Vedum er også på bærtur på noen områder. Samtidig som han fremhever NATOS viktige rolle som sikkerhetspolitisk bærebjelke for Norge, mener han også at Norge skal fortsette å reservere seg mot å delta i operasjoner som innebærer større risiko. Det er en merkelig innblanding i militærfaglige vurderinger. Skulle situasjonen tilspisse seg mer nå, er det jo viktig at den blir slått ned på. Da må også de norske styrkene være med på dette.

UPDATE: Vedum tidfester også en dato for ønsket tilbaketrekning, uten at han begrunner dette med noe som helst. Det ville jo være helt meningsløst å sette en tid for å trekke soldatene ut, før vi vet om situasjonen en stabil og trygg nok. Å trekke ut soldatene i en kritisk fase før jobben er gjort, er jo et hån mot den innsatsen NATO og norske soldater har gjort. Det ville bety at innsatsen deres var forgjeves.

Alt i alt har Vedum noen gode poenger her, men han bommer fullstendig på flere kritiske punkter.

Read Full Post »

I går truet Mullah Krekar indirekte Erna Solberg og norske politikere på livet:

«Min død vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er årsak til at jeg dør, så vil hun lide samme skjebne»
– sa Krekar på en pressekonferanse

En burde kunne forvente at en person som er ansett av norsk høyesterett for å være en trussel mot rikets sikkerhet i hvert fall ble behandlet like strengt som tilfeldige bloggere og twitrere.

Etter Krekars uttalelser vurderer nå altså PST om de skal pågripe vedkommende, men under valgkampen fikk flere PST sporenstreks på døren etter å ha postet twitter-meldinger eller facebook-statuser som var truende eller kunne oppfattes truende mot norske politikere.

Jeg synes selvfølgelig det er helt riktig at politiet tar tak i mennesker, uansett alder, og som i uansett form fremstiller drapstrusler mot norske politikere, men en burde altså forvente at Mullah Krekar – en mann med terrorforbindelser, som er ansett som en fare for rikets sikkerhet – i det minste fikk samme behandling.

Det handler ikke minst om folks respekt for rettsvesenet.

Read Full Post »

(INNLEGGET ER PÅ TRYKK PÅ MINERVA.AS 11. JUNI 2010

legg gjerne igjen kommentar på kommentarfeltet der)

I dag har jeg et nytt innlegg på trykk i minerva. Denne gangen om tigging og prostitusjon. Jeg gjengir også innlegget her på bloggen, men anbefaler alle å klikke på linken, og legge igjen en kommentar også på minervas nettsider. Anbefaler også å følge de øvrige debattene på Minerva, som av flere regnet som det mest spennende tidsskriftet i Norge for tiden.

De uønskede og samfunnet

Nå som sommermånedene er her, og været i det ellers kalde Norge blir varmere, trekker stadig flere tiggere og prostituerte til gatene igjen. Men løsningen er uansett ikke nye nasjonale forbud.

Jeg skal ta for meg tre hensyn vi må ta stilling i begge tilfeller. Det er 1) hensynet til turisme og trygge og trivelige omgivelser for befolkningen, 2) muligheten for kriminalitetsbekjempelse, og 3) tiltak for å hjelpe de svakeste i samfunnet.

Unødvendig med forbud mot tigging
Knut Storberget er blant dem som nå vurderer et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg mener det er unødvendig. Der det kan bevises at tiggere finansierer kriminell virksomhet er den allerede ulovlig, men ellers synes jeg ikke at det isolert sett er noen grunn til å behandle tigging lovmessig, på annen måte enn andre former for inntektservervelse. Det er mange grunner til at folk ikke burde gi penger til tiggere, men det er en annen debatt. Dette handler først og fremst om regler for oppførsel i det offentlige rom, og det er ingen enten det er tiggere, selgere, prostituerte eller forbipasserende på shoppingtur som har lov til å ta seg til rette akkurat som de vil i det offentlige rom.

I mange tilfeller kan selgere som nærmest overrumpler deg med all verdens tilbud på kosttilskudd i hvert gatehjørne være minst like plagsomme som de mest pågående tiggerne, men det er noen viktige forskjeller. For det første gjør selgerne noe samfunnsnyttig. De selger et produkt til folk som ønsker å benytte seg av det. Nå er riktignok produktene av varierende kvalitet, og noe må kunne regnes som ren og skjer gimmick, men så lenge selgerne oppgir korrekt produktinformasjon, og det finnes folk som ønsker å betale, er det ikke opp til politikere å vurdere hvor samfunnsnyttig produktet er. Den viktigste forskjellen er at selgerne har søkt om tillatelse til å stå der de står, og hvis de blir for pågående kan forbipasserende klage til kommunen eller grunneier, som deretter vil vurdere om personen eller foretaket skal få fortsette å stå der. Slik er det ikke med tiggere. Tiggere i Norge er i hovedsak østeuropeiske turister som er her gjennom Schengen-avtalen, eller ulovlige innvandrere som er smuglet inn. De har ikke arbeidstillatelse og mange er her langt utover den lovlige tidsperioden som Schengen-avtalen åpner for.

Storberget trenger heller ingen ny lov for å kaste ut tiggere som oppholder seg ulovlig eller bedriver kriminell virksomhet. Og med dagens lovverk har også kommunepolitikere mer enn nok hjemmel til å regulere strengere eller innføre forbud mot tigging. Ei heller er det usosialt. Det er helt legitimt å ville gjøre bybildet mindre sjenerende for befolkningen, og når Norge samtidig har sosiale tiltak som gjør det helt unødvendig å tigge, kan jeg ikke se at lokale forbud eller strengere regulering burde være spesielt kontroversielt.

Prostitusjonsproblemene større ved forbud
I tilfellet med prostitusjon er det derimot innføringen av en lov som er problemet. 80 prosent av de nigerianske prostituerte har lovlig opphold i Italia eller Spania, og er i Norge som turister. De har ikke arbeidstillatelse. Så helt uavhengig av sexkjøpsloven, ville virksomheten vært ulovlig.  Sexkjøpsloven var derfor helt unødvendig, og gjorde bare problemet verre. Det eneste sexkjøpsloven i realiteten rammer er den frivillige prostitusjonen. Det er snakk om f.eks. norske og danske prostituerte som prostituerer seg frivillig og selger tjenestene sine fra hotellrom eller leiligheter i Oslo. Sexkjøpsloven var først og fremst en reaksjon på den synlige prostitusjonen vi ser i hovedsak langs Karl Johan. Dette er stort sett nigerianske prostituerte, der utnyttelsen av mennesker i en kynisk og brutal menneskehandel er åpenbar for alle med åpne øyne. Tvangsarbeid og menneskehandel har aldri vært tillat i Norge.

Det ironiske er jo dermed at problemene med de nigerianske prostituerte kunne vært løst dersom sexsalg var lovlig, og dersom man behandlet yrkesgruppen slik man behandler alle andre. Dersom vi fjerner våre moralske briller et øyeblikk, anerkjenner at vi mennesker har ulike oppfatninger om hva som er moralsk akseptabelt for oss selv og ulike grenser for vår egen kropp, og retter blikket mot dem som prostituerer seg frivillig, er løsningen ganske enkel. Vi trenger ingen egne lover for prostituerte. De må som alle andre forholde seg til kommunale vedtekter om salg på offentlig sted, ro og orden, skremmende eller sjenerende atferd, også videre.

Dersom vi tillot prostituerte å selge sine tjenester fra egen leilighet, eller fra offentlig godkjente bordeller, regulert med hensyn til nærmiljø, boligområder, slik som med all annen virksomhet, kunne vi økt politiets handlingsrom betydelig. Da kunne vi vist prostituerte – enten de oppholder seg lovlig eller ulovlig – bort fra gatene og kastet dem som oppholder seg her ulovlig ut av landet.

Samtidig ville vi hatt muligheten til å gi mange prostituerte en mer verdig livssituasjon, bekjempe smittespredning, men også å skape mer åpenhet og dialog mellom myndigheter og de prostituerte, slik at politiet fikk et bedre grunnlag for en effektiv jakt på menneskehandlere.

Nye lover er altså ikke alltid løsningen, men det krever litt mer ressurser å etterfølge dem man allerede har.

Read Full Post »

Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom vil trekke norske soldater ut av Afghanistan. De mener NATOs tilstedeværelse bare styrker Taliban. Krigen i Afghanistan er inne i en kritisk fase, men å påstå at situasjonen ville blitt noe bedre om soldatene trakk seg ut er ganske merkelig.

I dag kan vi lese på Dagbladet at Taliban i dag har henrettet en 7 år gammel gutt i den sørvestlige Helmand-provinsen i Afghanistan. Han var beskyldt for å være spion. En sju år gammel gutt.

Tror RU og SU virkelig at det er mulig å gå inn i rasjonelle fredsforhandlinger med en gruppe som henretter små barn offentlig, med påskudd om å være spioner??? Finnes det i det hele tatt et tilfelle der disse sosialistene innser at det ikke alltid går an å sette seg ned ved et bord å snakke med hverandre?

Det ironiske her et jo at RU mener at Norge er et så dårlig land å bo i at vi trenger revolusjon. De har riktignok gått bort ifra væpnet revolusjon, men revolusjon trenger vi visstnok like fullt. Men i Afghanistan, der kvinner nektes å gå offentlig uten å skjule hele ansiktet og kroppen, der kvinner nektes stemmerett, der jenter nektes skolegang og får syre kastet i ansiktet sitt, og der små barn blir henrettet – der mener RU og SU tydeligvis at det er helt uforståelig at man trenger å ta til motmæle med våpen.

Forstå det den som kan.

Read Full Post »

Rigide reguleringer gir alltid uønskede ringvirkninger. Blant partene som opponerer sterkest mot Knut Storbergets ønske om å kontrollere folks drikkevander, og innskrenke skjenketiden enda mer, er reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. NHO Reiseliv Innlandet v/ Roar Øien, hadde i en av mine lokalaviser: Østlendingen, ett innlegg med tilhørende overskrift: «Reduserte skjenketider kritisk for reiselivet»

Jeg gir NHO Reiseliv min fulle støtte. Dette handler både om den helt grunnleggende verdien av individuelt ansvar, og om muligheten for lokale løsninger og sunn fornuft. Her er mitt innlegg i dagens Østlendingen:

Sunn fornuft og lokale løsninger

Regjeringens forslag om å redusere skjenketiden fra 03 til 02 viser at AP og deres regjeringsfeller lever i en skremmende enkel verden. Det er en verden der alt kan løses innenfor det politiske systemet. En verden der det ikke finnes grenser for politikk.

Karita Bekkemellom ga en antakelig ufrivillig, men likevel treffende, beskrivelse på Arbeiderpartiets politiske utgangspunkt for noen år siden, da en litt pågående journalist spurte den daværende statsråden om det ikke fantes grenser for politikk. Svaret fra statsråden var som følger: «i politikken finnes det ingen grenser, bare muligheter». Jeg tviler på at Karita Bekkemellom helt forsto konsekvensene av denne uttalelsen, men det er likevel avslørende for den politiske tenkningen i Arbeiderpariet.

«Samfunnet har skylda»

Arbeiderpartiet har alltid hatt forsvinnende lite respekt for det sivile samfunnet, og en nesten fraværende tillit til det enkelte mennesket. Dette er ingen overdrivelse. Det er en ganske markant forskjell på høyre og venstresiden i Norge. På høyresiden er det en utbredt forståelse av at enkeltmenneskets ansvarsfølelse begrenser politikkens omfang – at dette er forhold som hele tiden må veies mot hverandre. På venstresiden er det få slike ideologiske begrensninger. Det ser ikke ut til å være stort annet enn praktiske hensyn som setter grenser for AP-hoders tro på politikkens fortreffeligheter. Det meste som er galt i samfunnet kan løses med en politisk lov eller regulering, og fungerer ikke reguleringen så betyr det bare at reguleringen ikke var omfattende nok.

Denne tankegangen har en skremmende bieffekt. Den forteller mennesker at det alltid er «samfunnet som har skylda». Knut Storberget har lenge kjempet hardt for sin personlige vendetta mot utelivsnæringen. Som avholdsmann skulle han nok helst sett at alle «tok til fornuft» og ble like ansvarlige og ordentlige som ham selv. Det faktum at de fleste mennesker faktisk liker å nyte større mengder alkohol iblant, og takler det helt fint, er det ikke mye respekt for. Helt uten å vurdere en konsekvensutredning engang, har Storberget i lang tid varslet at regjeringen vil komme med et nasjonalt forbud mot skjenking etter kl 02, og slik presset kommune etter kommune til å redusere skjenketiden. Nå begynner flere å merke konsekvensene. Særlig hardt går det utover reiselivsnæringen.

Smaksdommer Storberget

I Østlendingen, torsdag 3. juni, kommenterer Roar Øien, styreleder i NHO Reiseliv Innlandet, saken, der han beskriver den som kritisk for reiselivet. Store tap av omsetning gjør at tidligere suksessbedrifter nå sliter med underskudd, samtidig som det registreres en økning i illegal nattklubbvirksomhet. De aller fleste undersøkelser tyder på at vi bare drikker mer og mer. Et raskt google-søk leder til en rekke undersøkelser som bekrefter dette. På starten av 90-tallet hadde flere utesteder åpent til 06.00. Etter at det ble påbudt å stenge utesteder over hele landet i 1993, har både konsum, fyll og vold økt. Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant studenter og unge.

Det er her virkelighetsforståelsen til Storberget og hans partifeller svikter helt. Reguleringene endrer ikke folks alkoholvaner, de bare kanaliserer dem til andre plasser, der omgivelsene er mindre trygge og politiet har mindre kontroll. Utgangspunktet er egentlig veldig enkelt: folk drikker alkohol, og det kommer de til å fortsette å gjøre uansett hva slags lov Storberget får vedtatt. Det ironiske er at det er reiselivsnæringen som betaler prisen. Reiselivsnæringen, som skaper trygge arenaer for sosial hygge og morro, må altså betale prisen for Storbergets ønske om å være smaksdommer på vegne av hele befolkningen.

Arrogant og respektløst

Vi ønsker alle å begrense vold og bråk. Problemet med Storberget og regjeringens tankegang er at de lar bråkmakerne definere lovverket. I stedet for å ta tak i dem som lager bråk, ønsker regjeringen å begrense alles frihet. Det er samfunnet som har skylda ikke enkeltmennesket, sier de.

I disse sommermåneder strømmer turister til festivaler over hele Norge. Frivillige lag og foreninger over hele landet står på for å levere kvalitetsopplevelser som skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn fra nord til sør. Det er ganske spesielt at regjeringen uten videre arrogant avviser NHO Reiselivs ønske om en utredning.

Det er også ganske respektløst at regjeringen er mer opptatt av å legge forholdene til rette for bråkmakerne, enn for vanlige ungdommer- og voksne som ikke har gjort noe galt, og samtidig stikke kjepper i hjulene for festivaler og arrangementer over hele landet som tilfører mange lokalsamfunn helt vitale inntekter. Jeg håper og tror at de rødgrønne vil merke at folk er lei denne typen kontrollstyring ved valget i 2011. Det er på tide at vi får en opposisjon til dette tankesettet i flere kommuner og fylker. Vi trenger flere politikere som setter sunn fornuft lokalt over styringsglade pamper i regjeringskvartalet.

Read Full Post »

Older Posts »