Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2011

Årets sjokknyhet. Det glansbildet som har blitt tegnet av helsevesenet på Cuba er ikke så rosenrødt likevel. For oss som ikke har Cuba som sosialpolitisk forbilde (dvs så og si alle til høyre for SV) kommer ikke dette som noen overraskelse. Dette er gammelt nytt som vi har vært klar over lenge.

NRK slo i går opp avsløringer fra to avhoppede cubanske leger; Amauris Samartino og Ricardo Enrique Silva Gual. De avslører at myndighetene jukser med helsestatistikkene for å få det berømte cubanske helsevesenet til å skinne. – Det er ikke et pent syn, det som skjer bak glansbildet og de manipulerte tallene, sier de til NRK.

Her er noe av det de forteller:

– De lave barnedødelighetstallene er en løgn, iscenesatt av Fidel Castros propagandaapparat. Både innenfor og utenfor landet har det vært viktig å glorifisere det cubanske helsevesenet, for å vise at man har klart å oppnå revolusjonens mål.

– Mange cubanske sykehus har verken laken, mat eller medisiner til pasientene. Mat og sengetøy må pasienten selv medbringe. Gravide følges ikke opp på sykehus, men på poliklinikker som mangler alt.

– Nyfødte som dør de første dagene eller ukene, blir registrert som dødfødte. Dermed unngår man at de havner i statistikken FN-organisasjoner bygger sine levekårsindekser på, men i en kategori som ikke teller med.

– Antallet dødfødsler på Cuba er mye høyere enn spedbarnsdødeligheten. Det beviser at tallene er manipulerte.

– Det er vanskelig å få tak i medisiner, det er knapphet på lokalbedøvelse, man får ikke sterilisert operasjonssalene. Selv operasjonshansker er i manko.

Det økende antall aborter henger sammen med en økende under- og feilernæring av befolkningen. Kvinner blir overtalt til abort dersom de er underernærte, for å unngå at det fødes barn med skader

Jeg har tidligere trykket bilder her på bloggen lik de NRK viste i sin artikkel i går ved navn: «- Bak fasaden er det kun elendighet», de kan dere se på denne posten. Dette er realiteten for vanlige cubanere, og det er et under at myten om Cubas helsevesen har fått leve så lenge på offisielle statistikker og uttalelser. Er det virkelig dette helsevesenet som SV omtaler som «…eksempel på offentlig helsetjeneste…»?:

Det er svært vanskelig å vite noe sikkert om land som Cuba. Noe av det første Castro-regimet gjorde da tok makten i landet for over 50 år siden var å arrangere store bokbål, der all litteratur og vitenskap som regimet ikke likte ble brent og forbudt, og gradvis erstattet med Castro-regimets egen «historeskrivning».  Fidel Castro er antakelig en av verdens beste PR-agenter, godt hjulpet av nyttige idioter i kulturradikale medier med kommunist-sympatier, og sosialister som fortsatt nekter å innse at Cuba, i likhet med Kambodsja eller Nord-Korea, aldri ble den himmelen på jord som mange ønsket.

I dag har vi i realiteten to virkelighetsbeskrivelser av Cuba:

1) den virkeligheten vi får fra Castro-regimet, et brutalt kommunist-diktatur, som forteller en solskinnshistorie om hvor fantastisk alt er på Cuba.

2) den virkeligheten vi får fra dissidenter, fra mennesker som har rømt fra Cuba og kan fortelle om situasjonen der uten at den må kanaliseres gjennom regimets offisielle kanaler.

Det er ganske utrolig at enkelte fortsatt velger å tviholde på versjon 1. Stoler vi på Ahmadinejad når vi søker virkelighetsbeskrivelser av det iranske samfunnet? Stoler vi på Kim Jong-Il når vi vil finne ut hvordan den menige Nord-Koreaner har det i landet? Eller Lukasjenko når vi vil vite hvordan det står til med demokrati og ytringsfrihet i Hviterussland? Selvsagt ikke.  Så hvorfor aksepterer vi da så villig informasjon fra et av verdens verste diktaturer og tar det for god fisk? Er det Che Gueavara t-skjortene, og det glorifiserte bildet vi får presentert av Hollywood fra tid til annen? Ikke vet jeg…

Det finnes mange bøker om virkeligheten på Cuba. En av dem er skrevet av Manuell Márguez-Sterling, sønnen til Carlos Márguez-Sterling, han var Batistas mest kjente og mest høyrøstede politiske fiende i Cuba, og en av de mest prominente opposisjonspolitikerne på Cuba før revolusjonen. Han var med å skrive den Cubanske grunnloven i 1940 og var anerkjent av mange Cubanere, og av den amerikanske ambassadøren Earl Smith, som den rettmessige vinneren av Cubas presidentvalg i November, 1958. Det skulle gi grunnlaget for mer troverdige beskrivelser av realiteten på Cuba, enn Castros virkelighetsbeskrivelse. Og her er noen av opplysningene vi får i Márguez-Sterlings berettinger (tidligere gjengitt her):

– immigrasjon
Fra 1903 – 1957 emigrerte det ca 1 million spaniere og 65.000 amerikanere TIL Cuba. I 1958, ett knapt år før Castro regimet, var det flere amerikanske turister i Cuba enn det var Cubanske turister i USA. I 1958 hadde den cubanske ambassaden i Roma søknader om visum fra 12.000 italienere. Drøyt 1 år senere, etter at Castro og Che har tatt makten, så risikerer folk livet sitt for å rømme derfra.

– barnedødelighet
Ifølge FNs beregninger for barnedødelighet rangerte Cuba i 1958 (i pre-Castro cuba) helt i toppen, på 13. plass i hele verden. De rangerte altså ikke bare over hele Latin Amerika, men også over Vest-Europeiske land, land som Frankrike, Belgia, Vest-Tyskland, Israel, Japan, Østerrike, Italia, Portugal og Spania. Under kommunistregimet har de falt til 44. plass, og det er etter at tallene er kunstig nedjustert.

Cuba har en abortrate på 0,71 for hvert fødte liv, og bare små hint om komplikasjoner er nok til at fostre blir abortert, på et hvilket som helst stadie. (FNs tall kan heller ikke helt stoles på, fordi de stort sett baserer på de tallene hvert enkelt land gir.) Likevel femholdes barnedødeligheten ofte som en av eksemplene på Cubas flotte helsevesen.

– matmangel
Gjennomsnittshøyden blant cubanere har falt med 8 cm, bare de siste 25 årene. For første gang i cubansk historie finner man tusener av barn som lider av sykdommer knyttet til proteinmangel, som abnormalt store hoder proporsjonalt med kroppen.

Før Castro, under Batista, hadde Cuba det 3. høyeste proteinforbruket på halvkulen. Etter at Che Guevara hadde vært industri-minister i ett år, rasjonerer Cuba mat og stenger fabrikker. Det var ingen rasjoner på mat eller matmangel under Batista, og proteinforbruket var blant verdens høyeste – i dag lider Cuba altså av sykdommer knyttet til proteinmangel.

– tilgjengelig informasjon;
Før Castro, på 50-tallet, kunne cubanere velge mellom over 50 daglige aviser. Det er riktignok sant at media tidvis ble moderert av Batista, men Batistas sensur var mer en ”on and off” greie (ikke at det er noen unnskyldning). Jeg kan sitere et amerikansk statsdokument: ”Det er ingen overdrivelse å slå fast at i løpet av 50-tallet, var det Cubanske folk blant de mest informerte i verden, bosatt i et uvanlig stort media marked for et såpass lite land». I dag kontrolleres hvert ord som publiseres noe sted, hvert ord som undervises i skolen, og det er forbudt å eie en bok som ikke er produsert av kommunist-regimet.

– helsevesenet

Hvis du ikke tar med dine egne lakener, håndkler og såper, så er det gjerne senger som på bildet over – fulle av størknet blod, skitt og møkk – som møter deg når du kommer på sykehuset. Politikere og byråkrater nyter godt av den luksusen landet tilbyr turister og særlig representanter fra andre regjeringer, mens vanlige mennesker på Cuba mangler grunnleggende menneskerettigheter, ikke får kjøpe et såpestykke uten rasjoneringskort fra det totalitære regimet, og lider under forhold vi ikke ville unnet noe menneske.

Høyre har en tradisjon med å invitere cubanske dissidenter på våre landsmøter. Hedmark Høyre var blant de første som gjorde dette på sitt årsmøte, der jeg først kom i kontakt med eksil-cubanere og ble engasjert i saken. Mange av disse jobber aktivt med å få sneket ut bilder av virkeligheten på Cuba, slik at verden kan bli klar over situasjonen der.

Uttalelser som dette er vanlig i mer radikale fora: «Joda, Cuba er et fattig diktatur, og Castro regimet viser liten respekt for ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, men de har likevel velsignet befolkningen med et gratis helsevesen av ypperste klasse, og tross alt, skapt noe fremgang».

Neste gang du hører noen si dette skal du vite at de forhåpentligvis ikke vet hva de snakker om, for hvis de gjør det betyr det at de aksepterer forhold som på bildet over. Da betyr det at de er mer opptatt av å tjene Castro-regimets propaganda om «himmel på jord» enn den reelle menneskelige situasjonen.

Det er på tide å kalle en spade for en spade. Castros regime er et undertrykkende brutalt diktatur som ikke bare nekter folk rettferdige valg, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, osv… men som også holder befolkningen nede i underernæringen og en helsekvalitet vi ikke hadde unnet noen noe sted.

(Her er en oversikt over tidligere poster jeg har skrevet om Cuba)

Advertisements

Read Full Post »

På onsdag lanserte Unge Høyre en liberaliseringspakke for et åpnere arbeidsliv. Unge Høyre mener vi må få et arbeidsliv som er åpent for alle, og ikke bare de som er innenfor allerede.

Dette er tiltakene Unge Høyre lanserte:

1 ) Begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser fjernes
2 ) En oppmykning av oppsigelsesvernet
3 ) Begrensninger på bruk av frivillig overtid fjernes
4 ) Fjerne arbeidsgiveravgiften for ansettelse av lærlinger
5 ) Halvere arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år
6 ) Oppheve loven om allmenngjøring av tariff
7 ) Fri adgang til privat formidling og utleie av arbeidskraft
8 ) At lønnsforhandlingene avgjøres på bedriftsnivå
9 ) Gjennomgå arbeidsmiljøloven med sikte på liberalisering

Henrik Asheim møtte Olav Magnus Linge, leder i SU, til debatt om Unge Høyres forslag. Fikk du ikke hørt debatten? Da kan du høre den her:

Read Full Post »

I går gikk over 5000 i fakkeltog gjennom Oslos gater. I går var det 10 år siden da 15 år gamle Benjamin Hermansen ble overfalt og knivstukket av to nynazister på Holmlia i Oslo. Bl.a. Oslos Ordfører Fabian Stang, statsminister Jens Stoltenberg, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen var til stede i fakkeltoget.

Det var en verdig markering, med mange fine ord. Enkelte taler kunne vi imidlertid vært foruten. I Gunnar Stålsetts tale, som kan leses her, sammenlignet han Maria Amelie med Benjamin Hermansen.

– I Moskva sitter de siste dagers ikon, en redd, men samtidig modig ung kvinne. Maria Amelies budskap er at alle papirløse er unike enkeltmennesker, med hver sin historie, og med sitt umistelig verd og krav på respekt (…) Også hun har utløst noe som er større enn henne selv, sa Stålsett

Jeg synes egentlig det er ganske skamløst å sammenligne disse to sakene. De er så milevis fra hverandre som det omtrent er mulig å få to saker. Det er faktisk ganske respektløst ovenfor Hermansens familie, venner og pårørende. Benjamin Hermansen ble knivstukket av to nynazister, Maria Amelie sitter på en café i Moskva med kjæresten sin og snakker med norske aviser. Å sammenligne disse to sakene er direkte provoserende.

Jeg stusser også over at en stor avis som Aftenposten gidder å gi SOS Rasisme noe oppmerksomhet i forbindelse med denne demonstrasjonen. At nestleder i SOS Rasisme, Kenneth Fuglemsmo, får være talsmann for en demonstrasjon mot ideologisk vold, er omtrent like dumt som om man skulle latt Mullah Krekar være talsperson for en ”religionsfrihet og pluralisme”-demonstrasjon. Det er mildt sagt, slett journalistikk.

– …vi må ikke være så naive og tro at mennesker som sympatiserer med nynazismen har forsvunnet. Flere av dem kan være villige til å drepe og begå voldelige handlinger ut fra sin ideologiske overbevisning, sa Kenneth Fuglemsmo til Aftenposten i går.

Hadde journalisten gjort jobben sin, og det var tre av dem på denne saken, så burde de spurt Fuglemsmo  hva han da kaller væpnet revolusjon? For det kjemper Fuglemsmo aktivt for i Tjen Folket. Sist gang jeg sjekket burde det falle innunder ”voldelige handlinger ut fra ideologisk overbevisning”.

Vi har alle et ansvar for å ta opp kampen mot rasisme hver dag. Vi kan ikke sammenligne rasistisk motivert vold, med en hvilken som helst annen urettferdighet i samfunnet vårt. Maria Amelie er et offer for norsk asylpolitikk som, og den kan vi like eller ikke like, men den gjelder for alle uavhengig av hudfarge, religion, etnisitet, seksuell legning, osv

Benjamin Hermansens ”forbrytelse” var hans hudfarge. Rasisme og fremmedfiendtlighet er ikke en urettferdighet i lovverket. Det er en uakseptabel verkebyll i samfunnet vårt som vi skal bekjempe hver dag.

Read Full Post »

I dag var jeg på Civitas frokostmøte om venstresidens forhold til det autoritære, i forbindelse med Bård Larsens boklansering. Det var veldig spennende, særlig siden jeg var med å gjøre research på denne boken, da jeg var praktikant i Civita. Jeg anbefaler alle å kjøpe boken HER.

Jeg har også skrevet et innlegg på Minerva om dagens frokostmøte, der jeg kommenterer debatten som oppsto, og venstresidens forhold til sin historie. Legger ved et utdrag her, hele artikkelen kan dere lese hos på minerva.as – legg gjerne igjen en kommentar der også.

Revolusjonen lever stadig i SV

Venstresiden blir ikke avkrevd svar for sine totalitære leflinger fordi det er en artig øvelse fra høyresiden, men fordi venstresiden ikke har tatt et oppgjør med disse holdningene enda.

I dag lanserte Bård Larsen boken ”Idealistene – Den norske venstresidens reise i det autoritære” på Civitas frokostmøte. Jeg har foreløpig bare skumlest boken sånn passelig nøye, men synes det er en meget god og etterlengtet utgivelse. Dette innlegget vil imidlertid stort sett handle om dagens frokostmøte.

Larsen innledet godt om boken. Det er befriende med en slik bok som fjerner seg litt fra den klassiske ”vektskål-debatten”. Det viktigste i debatten om venstresidens totalitære leflinger og brudd på grunnleggende respekt for menneskerettighetene, er ikke en debatt om body count, der man veier høyresidens synder og venstresidens synder opp mot hverandre på en vektskål. Tankegangen som ligger til grunn er et mye mer interessant aspekt.

Totalitær dragning
Hvor kommer venstresidens fascinasjon for det autoritære og totalitære fra? Hva er det som gjør at tenkere som i retorikken fremstiller seg som forsvarer av de svakeste, har kunnet akseptere noen av de verste kollektive overgrepene i menneskets historie? Ja til og med unngå å se dem, forsvare styresettene som sto for dem, og skyve det under en stol? Hva er det som gjør at intellektuelle deltakere i samfunnsdebatten, som nyter så godt av vår pluralisme samtidig har en slik tiltrekningskraft mot konforme systemer, som slo hardest ned på såkalte ”meningsavvikere”, eller ”høyreavvik”?

(LES HELE INNLEGGET PÅ MINERVA.AS)

Read Full Post »

(LES HELE INNLEGGET PÅ NYEMENINGER.NO)

Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, har kommet med løsningen på eldrebølgen; tvangsarbeid!

I programmet ”Rett på” i P1, foreslår Rolf Rønning at alle som ikke avtjener førstegangstjenesten i stedet bør pålegges en slags samfunnsplikt. Der skal alle ungdommer som ikke innkalles til forsvaret tvinges inn i f.eks. omsorgssektoren ett år.

Dette minner skremmende om slik arbeidspolitikk man drev med i Sovjetunionen før i tiden. Av inspirasjonskilder i dag kan man kanskje se til Cuba eller Nord Korea. Dette er klassisk planøkonomi, eller en slags planøkonomi light, fordi det her begrenses til ungdom.

I dag opplever vi det man tidvis alltid vil oppleve ettersom samfunnet er i endring, nemlig et misforhold mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Vi ser en eldrebølge som kommer, og har i dag ikke nok arbeidskraft i helsesektoren til å møte denne utfordringen i fremtiden. Vi har et misforhold mellom markedets behov for omsorgsarbeidere og tilgjengelig arbeidskraft innenfor denne sektoren.

Det naturlige i et fritt samfunn er da at behovet for arbeidskraft vil generere større etterspørsel, ettersom det vil bli nødvendig å gjøre helsearbeid mer attraktivt på ulike måter, og fordi dette vil erstatte andre ting. Slik har det alltid vært siden over 90% av Norges befolkning jobbet i primærnæringene. Skal vi følge Rønnings logikk burde vi jo hatt omfattende planøkonomi før den industrielle revolusjon. Hvordan skulle vi ellers fått folk fra landbruket og inn i industrien? (…)

(LES HELE INNLEGGET PÅ NYEMENINGER.NO)

Read Full Post »

…og en del kjeft.

Jada, du leste riktig, og overskriften på denne posten er faktisk ikke ment sarkastisk heller. I dag er det to saker som faktisk gir grunnlag for å gi litt skryt til regjeringen. Den kommer riktignok ikke helt uten en god del forbehold:

Først: Maria Amelie

Regjeringen varslet i dag at de vil endre regelverket for å gjøre det mulig for ulovlige innvandrere å få arbeids- og oppholdstillatelse. I dagens pressemelding skriver regjeringen: «Regjeringen vil derfor sikre at brudd på utlendingsloven etter en forutgående asylsak ikke må være til hinder for adgangen til å få behandlet søknad om arbeidstillatelse, og vil legge frem nødvendige regelendringer for å oppnå dette.»

Det er en positiv forbedring, som både vil gjøre det lettere å få kompetent arbeidskraft hit, og som samtidig kan gjøre det lettere å sende ut folk. Det er logisk at en asylsøknad og en arbeidssøknad skal behandles forskjellig. Det at du ikke har krav på beskyttelse, betyr ikke at du ikke kan være en ressurs for Norge. Tvert imot. Vi burde jo ønske oss flere arbeidsinnvandrere, og færre mennesker som har krav på stønader fra den norske stat.

Dette forslaget vil kunne 1) føre til at man slipper en del grunnløse asylsøknader, og det vil 2) kunne gjøre det lettere å få folk som ikke har krav på opphold ut av landet, ettersom de nå har en mulighet til å komme tilbake på et annet grunnlag.

Derfor synes jeg kritikken fra Maria Amelies advokat er ganske uberettiget, i hvert fall med det fokuset advokaten har hatt. Det som det derimot er mulig å stille spørsmål ved er om Maria faktisk vil få innvilget en arbeidssøknad, ettersom jobbtilbudet fra Teknisk Ukeblad meg bekjent ikke overstiger 500.000 kr.

For det er fortsatt et viktig MEN i denne saken. Selv om det nå blir mulig å søke om arbeidstillatelse etter avslått asylsøknad uten karantenetid, så er ikke reglene knyttet til arbeidsinnvandring blitt noe mindre komplisert. Kravene til både kompetanse og lønn er latterlig høye. Så for mange vil ikke denne regelendringen ha den positive effekten man nå varsler. Det skal vanskelig argumenteres for at kravet om 500.000 i lønn for å komme inn på spesialistkvote er veldig logisk. Det jobber en rekke spesialister, særlig i det offentlige, som har godt under 500.000 i lønn.

Hvis regjeringen virkelig mente noe med denne regelendringen, annet enn symbolpolitikk, så burde de endret kravene til kompetanse og lønn for arbeidsinnvandring. Det hjelper lite å la folk søke om arbeidstillatelse, hvis regelverket er så rigid at kompetente arbeidere ikke får den innvilget.

Krigskorset

Også forsvarsminister Grete Faremo skal få skryt i dag fordi marinejegeren Trond André Bolle nå endelig tildeles landets høyeste utmerkelse; Krigskorset med sverd, post mortem, for sin heltemodige innsats innsats under hemmelige operasjoner i den sørafghanske provinsen Helmand i 2005.

Også denne dosen skryt kommer imidlertid med en liten dose kjeft, for det har tatt latterlig lang tid å komme til denne konklusjonen. Daværende forsvarssjef, Sverre Diesen, innstilte allerede i 2006 på at Trond André Bolle skulle tildeles denne utmerkelsen. Det har nå tatt over 4 år å gi avdøde Trond André Bolle en utmerkelse han skulle ha fått for lenge siden. Begrunnelsen har vært at SV ikke liker krigsmedaljer, fordi de sender et ”for sterkt krigssignal”.

Argumentet er provoserende. Det er ikke forsvaret som bestemmer at Norge skal være i Afghanistan. Det er det norske Storting som bestemmer det. SV er selv med i en flertallsregjering som sender norske styrker til krig i Afghanistan, også vil de samtidig ikke hedre innsatsen til de samme soldatene fordi de mener det sender et krigssignal. Det er både dobbeltmoralistisk og ignorant argumentasjon. For det første så er det regjeringen SV selv sitter i som i så fall sender dette såkalte ”krigssignalet”, og for det andre så er ikke krigsmedaljer en krigshyllest. SV får det til å høres som dette er en utmerkelse ala ”antall headshots i Counter Strike”.Krigskorset er en utmerkelse til ”norske eller utenlandske sivile og militære som under krig på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling”.

Det er en måte å hylle tapperheten til de menneskene den norske stat sender ut på livsfarlige oppdrag. Jeg er glad for at Regjeringen nå endelig har valgt å se bort ifra gnålet til SV, og at Faremo nå sier det hun burde ha sagt i 2006:

” Trond Andre Bolle gjorde en bemerkelsesverdig innsats som skvadronsjef i Afghanistan. Jeg er stolt av å kunne ære ham med Norges høyeste utmerkelse. Det er samtidig med tungt hjerte jeg står her i dag, siden jeg ikke kan gi ham medaljen selv”.

Read Full Post »

Det er en ting sosialdemokratiet hater mer enn noe annet og det er forskjeller. Det spiller liten rolle om det er negative eller positive forskjeller. Forskjeller skal vi ikke ha noe av i dette landet.

De siste som nå ser ut til å måtte lide for Regjeringens forskjellshat er flinke skoleelever i Hordaland. Bergen Handelsgymnasium  har gjennomført et prøveprosjekt der man får muligheten til å ta videregående skole i en spesielklasse på to år i stedet for tre år. Man skulle jo tro at dette for de fleste ville virke som et positivt tiltak. Det skal jo godt gjøres å problematisere at flinke og engasjerte skoleelever ønsker å fokusere på skolen, og gjøre seg ferdig med den på kortere tid. Det gjelder dog ikke hvis man tenker med en rødgrønn hjerne. Da blir dette et stort problem.

Utdanningsdirektoratet gjemmer seg bak loven som sier at ungdom har rett på tre års heltids videregående opplæring.

«Søknaden fra Hordaland fylkeskommune vil begrense rettigheter elever har etter opplæringsloven og krever således lovendring før å kunne gjennomføres», skriver direktoratet i sitt avslag på fylkeskommunens søknad om å videreføre prosjektet.

Det er ganske interessant argumentasjon. Betyr det at sykemeldte har forbud mot å begynne å jobbe igjen før de rettmessige sykefraværsdagene er tatt ut? Det må vel også bety at alle har plikt til å gå på høyere utdanning i åtte år etter videregående, siden vi har rett til støtte fra Statens Lånekasse så lenge.

Nei, utdanningsdirektoratet har nok forvekslet rettigheter og plikter, for skal vi følge denne logikken er det mange regler som tar en absurd vending.

Vi har rett til taushet om personlige opplysninger, men det betyr da vel ikke at jeg har en plikt til å holde kjeft om personlige ting jeg gjerne vil opplyse andre om. Jeg har også rett til tannhelsehjelp, men det er vel ingen som vil påstå at jeg har brutt loven fordi jeg ikke har vært hos tannlegen på en stund Jeg har også 14 dagers returrett på varer jeg kjøper på nettet -betyr det at jeg bryter loven om jeg ikke returnerer dem?

Jeg kunne fortsatt slik en stund, men poenget er vel ganske klart.

Disse elevene har fortsatt rett til treårig videregående opplæring, men de har altså muligheten til å gå i en klasse hvor man kan bli ferdig på 3 år.

Jeg håper det er inkompetanse i utdanningsdirektoratet/kunnskapsdepartementet som er årsaken til dette avslaget. Hvis ikke har vi å gjøre med god gammeldags rødgrønn misunnelse og forakt for alle mennesker som hever seg over den hellige middelmådigheten som sosialdemokratiet er så glad i. Er det rart vi henger etter på internasjonale kunnskapstester når det er slik mentalitet som fortsatt råder i skole-Norge?

«Du skal ikke tro at du er noe». «Alle skal med» på lengst mulig skolegang!

UPDATE: This just came in: Direktoratet skal vurdere søknaden på nytt ila to uker etter instruks fra regjeringen. Avslaget kom fordi de hadde rotet bort papirene. Da ser det ut til at det var inkompetanse som var korrekt årsak.

Read Full Post »

Older Posts »