Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2011

(Innlegget er også tilsendt Hamar Arbeiderblad som svar på Stange APs utfordringer om eldreomsorg)

Argumenter som ”helsetjenester skal ikke være en handelsvare” gjentas til stadighet fra de rødgrønne. Argumentet er ikke bare dårlig, det gir overhodet ingen mening.

På tirsdag svarte jeg på en utfordring fra leder i Stange AP, Øyvind Hartvedt, om hva slags eldreomsorg Stange Høyre så for seg. Hartvedt har i likhet med mange av sine rødgrønne frender fått vann på mølla av Adecco-saken i Oslo, der det ble avslørt grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser ved Adecco Helses drift av Ammerudlunden sykehjem, og krever nå offentlig monopol på eldreomsorg.

For det første: når begynte vi å dømme alle aktører kollektivt på grunn av en aktørs lovbrudd? Det finnes tusenvis av private aktører i dette landet som alle er med på å skape lokal verdiskaping, lokale arbeidsplasser og lokal velferd. Private tilbud er ikke en kollektiv masse, det er individuelle aktører som kan være så forskjellige som natt og dag. De fleste er seriøse, profesjonelle, og forholder seg til de reglene som gjelder, men så er det også dessverre noen som av og til ikke opptrer slik de burde.

Det samme gjelder offentlige tjenester. De fleste er seriøse, profesjonelle aktører, men også i det offentlige finnes det mange sorte får. Ganske umiddelbart etter at Adecco-saken begynte å rulle var leder i Yngre Legers Forening (YLF), Hege Gjessing, ute med en klar beskjed: Det offentlige ikke er det spor bedre. ”Det offentlige helsevesenet er gjennomsyret av ulovlig praksis” sa hun, og kunne bl.a. fortelle om et nylig tilfelle der en lege ble skviset ut fra det offentlige sykehuset hun jobbet ved, fordi hun ikke ville jobbe over 80 timer i uken.

Skal vi følge Hartvedts logikk hva gjelder private omsorgstilbud så burde man dermed også straffe alle offentlige sykehus kollektivt. Konsekvensen av slik tenkning er at ingen egentlig kan holdes ansvarlig for noe som helst.

Vi må selvfølgelig vurdere hvert enkelt tilbud individuelt, og benytte sanksjoner mot dem det gjelder. Det kan også godt være at man trenger bedre kontrollrutiner, både i offentlig og privat sektor, men det er ingen grunn til å skjære alle over én kam. Det kan bare føre til en ting: et dårligere tilbud for alle.

Hva ville Hartvedt sagt om det var en privat barnehage man oppdaget feil hos? Ville han da også ønsket å forby alle private barnehager? Over halvparten av alle barnehagene i Norge er private. Da regjeringen lovet full barnehagedekning skjønte en rekke lokale (særlig kvinnelige) gründere at det ville være en stor etterspørsel etter barnehager fremover, og satte i gang med å skaffe barnehageplasser. Uten alle de private barnehagene ville ikke regjeringen vært i nærheten av full barnehagedekning. Hvorfor skulle det være noe annerledes med eldreomsorg og helsetilbud?

Så til det økonomiske. Eldreomsorg er en handelsvare enten Hartvedt liker det eller ei. Det koster penger å ansette sykepleiere og leger, det koster penger å ha medisinsk utstyr, det koster penger å ha medisiner, osv… I tillegg skal alt dette organiseres på en mest mulig effektiv måte, noe som også koster ansatte og penger. God eldreomsorg kommer ikke dalende ned fra himmelen fordi det offentlige driver det. Det krever, i tillegg til ressurser, kunnskap, organisasjon og ledelse – og det er ikke gitt at det alltid er det offentlige som sitter på denne. Det vil variere fra sted til sted.

Jeg skulle ønske vi kunne satt kvaliteten i fokus. Det er egentlig helt utrolig at vi debatterer hvorvidt vi skal slippe til dyktige aktører som ønsker å bidra med å skape et godt helsetilbud, og som kanskje har funnet en måte å gjøre dette på som er bedre og mer kostnadseffektiv enn det offentlige. Det burde være en selvfølge at de er ønsket. Vi er alle enige om at vi skal ha et offentlig finansiert helsetilbud. Men der Høyre er opptatt av å få mest mulig helse igjen for hver krone, virker det som Arbeiderpartiet kun er opptatt av hvem som drifter tilbudet.

I november i fjor hadde den kvinnelige gründeren Kathrine Evensen en kronikk i VG med tittelen ”Jeg er fienden”. I kronikken spurte hun statsministeren om hun og hennes ansatte er mindre omsorgsfulle enn de som er ansatt i kommunene. Kathrine Evensen hadde skapt 57 arbeidsplasser innenfor pleie og omsorg for eldre. I tillegg kom 90 prosent av dem som jobber for henne fra en attførings-, uføre- og rehabiliteringssituasjon. Hennes spørsmål til de rødgrønne var hvorfor de mener at hun er en trussel for velferden i samfunnet.

Jeg kan egentlig bare gjenta det samme spørsmålet til Øyvind Hartvedt og Stange AP. Hvorfor er det så vanskelig for Arbeiderpartiet å anerkjenne private initiativ med omsorg for samfunnet rundt seg?

Advertisements

Read Full Post »

(Foto: gregor909http://www.sxc.hu/) 

Hvis du vil ha et godt eksempel på hvorfor det er skadelig å ha sosialdemokrater ved makten for lenge, så er det bare å se på dagens forslag fra Arbeiderbevegelsens rus og sosialpolitiske forbund. De vil nå gjemme øl i butikken, for å hindre impulskjøp.

Argumentasjonen er både dum og svært moraliserende, men ikke ulikt ting som jevnlig kommer fra den kanten.

– Vi vil unngå at folk impulskjøper alkohol når de er på butikken for å handle melk og brød, og derfor er det viktig å fjerne øl og rusbrus for kundene, sier Edvin Hurlen.

For det første: Hvorfor er det et mål å hindre impulsskjøp av alkohol? Dette er klassisk avholdsarroganse, der man innbiller seg at tilgang til alkohol automatisk fører til stupfylla. Er det et problem at folk som egentlig bare skulle ha matvarer til dagens middag går i butikken og kommer på at det hadde vært godt med en øl til maten også? Jeg tror det er nettopp slike som Hurlen som fører til at mange har et så usunt forhold til alkohol i dette landet.

Foreldre får prakket på seg propaganda om at de ikke skal drikke alkohol foran barna sine. Ved juletider er det alltid et kobbel av moralister som rykker ut og formaner om å legge bort alkoholen i julen. Konsekvensen av dette er at en del unge mennesker ikke lærer alkoholvaner andre steder enn på «fylla» med jevnaldrende.

Jeg er veldig glad for at mine foreldre aldri bet på denne propagandaen. Helt siden før jeg kunne gå har jeg vært vant til at voksne mennesker tok seg et glass vin eller øl til maten, eller at de voksne gjerne fikk en drink når vi var på besøk hos bestemor. Jeg har aldri sett verken mine foreldre eller besteforeldre noe i nærheten av det som kan kalles «full» en eneste gang, men har alltid vært vant til at øl, vin, whisky eller cognac er helt normale drikkevarer som gjerne nytes ved allminnelige hyggelige anledninger.

Slik er det ikke hos familier som har et fanatisk forhold til alkohol. Der ser ikke barna en flaske alkohol før de blir 14-15 år og begynner å dra på fest. Der lærer de at alkohol er noe man drikker først og fremst for å bli ”dritings” for å si det på godt norsk. Mange av disse opplever ikke alkohol i alminnelige omstendigheter før de er godt oppe i 20-årene. Det er denne alkohol-kulturen Edvin Hurlen bygger oppunder.

– Øl er ingen dagligvare. Kundene skal derfor ikke fristes til å kjøpe drikke i butikken som de i utgangspunktet ikke hadde planlagt å kjøpe, fortsetter han.

Det Hurlen indirekte sier er at øl ikke er en noe annet enn et fyllemiddel. Øl er ikke noe man drikker i moderate mengder for å hygge seg med om kvelden. Det er noe man drikker for å bli full. Jeg vet ikke om det er Arbeiderbevegelsens drikkevaner Hurlen snakker om, for de fleste i min omgangskrets har det ikke slik.

Joda, vi går på byen både titt og ofte, og konsumerer av og til mer alkohol enn man burde, men tar også gjerne en øl til maten. Problemet er at man nesten må sette seg ned å studere alkohol for å vite hva slags øl man helst burde kjøpe. Jeg skulle ønske det kunne vært produktbeskrivelser i reklameblader og i butikken, der man opplyste om hva slags øl som passer best til rødt kjøtt, hva som passer best til lyst kjøtt, skalldyr eller til fisk. Ja, øl kan også brukes i dressing, som marinade, eller som hovedingrediens i supper og sauser.

Ulike alkoholvaner er et resultat av lange tradisjoner og bryggerikunst. Tenk om vi kunne fått en alkoholkultur som var mer tuftet på smaksopplevelser og kvalitet.

Dette får vi imidlertid ikke så lenge det er slik tankegang som Hurlen representerer som preger norsk alkoholpolitikk. ”Kalinka” og ”First Price appelsinjuice”  burde egentlig sende et felles julekort til Edvin Hurlen og Arbeiderbevegelsens rus og sosialpolitiske forbund.

Sosialdemokratiets forhold til alkohol begynner å ligne på den katolske kirkens forhold til sex.

Read Full Post »

KrF vil bruke forbud for å oppnå valgfrihet. Det er omtrent like logisk som gammelkommunistene som ville bruke diktatur for å oppnå frigjøring.

KrF vil forby barnehager å ha åpent døgnet rundt. Det handler visst om barnas rettigheter. KrF er bekymret for at barna skal få for lite tid med familien. Det er jeg også. Jeg er heller ikke veldig fan av for mye tid i barnehage. Selv om jeg tror det er sunt å sosialisere seg med andre barn, tror jeg det er enda viktigere å ha trygge stabile rammer i hjemmet når man vokser opp. Forskjellen på meg og KrF er at jeg ikke vil forby alt jeg ikke liker. Det finnes helt klart et rom for at døgnåpne barnehager misbrukes, men jeg tviler på at det gjelder de fleste.

Døgnåpne barnehager er et behov som vil gjøre seg stadig mer gjeldende, fordi samfunnet vårt blir mer mangfoldig. Det er ikke lenger slik at alle jobber fra 9 – 4. Døgnåpne barnehager betyr ikke at ett barn skal være i barnehagen 24/7. Det betyr at foreldre som f.eks. jobber nattevakt kan ha barna i barnehagen om kvelden, og heller tilbringe tid med barna om dagen. Noen foreldre har jobber hvor de reiser mye. Da kan det også være praktisk å ha barna noen dager i barnehagen mens man er borte. Nå ville jeg selv antakelig valgt dagmamma fremfor barnehage i dette tilfellet. Og hvis det nå er noen foreldre som velger å ha barna i barnehagen 24/7, 7 dager i uken, så burde de kanskje ikke ha forsørgeransvar for de barna i det hele tatt.

Men la oss se litt på KrFs argumentasjon for å beholde kontantstøtten:

«KrF garanterer at kampen for småbarnsfamiliens valgfrihet generelt og kontantstøtten spesielt vil være en av de viktigste sakene i den kommende stortingsvalgkampen», sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.

Nå er det nettopp småbarnsfamilienes generelle valgfrihet KrF vil forby? Denne valgfriheten gjaldt altså bare når småbarnsfamiliene velger det KrF mener de skulle velge.

Da regjeringen gikk ut i Dagsavisen foran sist stortingsvalg og vil fjerne kontantstøtten fra og med 2010, reagerte KrF slik:

”Dette er overformynderi i særklasse. Regjeringen vil straffe dem som velger løsninger de ikke liker. KrF velger å stole på foreldrene og deres evne til å treffe fornuftige og gode valg for sin egen familie

Hva mener da Høybråten at dette er? Er Høybråten enig med KrFs familiepolitiske talsmann i denne saken? For i så fall er han jo nettopp for både overformynderi og straff til dem som velger løsninger de ikke liker. Han mener visst ikke at familiene treffer så gode valg likevel, uten retningslinjer fra KrF.

Jeg er selv for kontantstøtten, og deler Høybråtens argumentasjon for den. Forskjellen på meg og Høybråten er at jeg også lar denne argumentasjonen være gjeldende når noen velger noe annet enn jeg ville valgt.

Dette utspillet føyer seg egentlig inn i rekken av KrFs dobbeltmoralisme, og det verste er at de ikke skjønner det selv.

  • KrF er veldig for menneskeverd og nestekjærlighet, bare det ikke gjelder homofile.
  • KrF er også veldig for mangfold og pluralisme så lenge det er innenfor et kristent grunnsyn.
  • KrF er veldig for friheten til å kle seg som man vil, men bare så lenge man kler seg som en bedehuskvinne fra vestlandet eller bruker hijab.
  • Og KrF er veldig for familienes valgfrihet, så lenge de velger innefor de valgene KrF har bestemt.

«Etter vinteren Spirer det lyse hodet Frimodig på nytt», skriver Inger Lise Hansen i ett av sine selvterapautiske dikt. Det tror jeg hun har helt rett i, nå som hun endelig er frigjort fra KrF.

Det er ikke veldig mye frimodig som spirer der.

Read Full Post »

Dette innlegget kan i dag leses som hovedkronikk i Dagsavisen (s.4), og på Dagsavisens debattsider: nyemeninger.no. Legger ut et utdrag her. For å lese hele kronikken må du klikke HER.

Manifests skylapper

Det er interessant at alle som mener Bård Larsen slår inn åpne dører med sin bok om venstresidens forhold til det autoritære, samtidig går til desperate skritt for å forsvare seg.

Debatten som har oppstått etter utgivelsen av boka «Idealistene. Venstresidens reise i det autoritære» viser at forfatter Bård Larsen nok har åpnet en del dører som enkelte på venstresiden ikke er like likegyldige til som de vil at vi skal tro. Til og med SVs parlamentariske leder har gått til det krampaktige skritt å finne fram gamle sitater, som vi tok et oppgjør med for over 70 år siden, for å forsvare sitt partis historie.

Sist ute er Eirik Vold (Dagsavisen, 1/2) som for tida skriver bok om Hugo Chávez på oppdrag fra tenketanken Manifest, på den ytterste venstrefløyen. I innlegget anklager han blant annet Civita og Kristin Clemet for «kuppsvermeri». Et av argumentene er at den anerkjente menneskerettighetsaktivisten Armando Valladares, som har forsvart kuppet på Honduras, var taler på Oslo Freedom Forum (OFF). Vold nevner ikke at Valladares deltok på konferansen for å snakke om sine 22 år i fangenskap på Cuba, ikke Honduras (…)

Les resten av kronikken HER

Read Full Post »

Jeg har i grunn blitt vant til det. Det skjer med jevne mellomrom. Rødgrønne politikere som finner nok en ting de ikke liker, og som de av den grunn mener at burde være forbudt for alle andre.

Kvinnepolitikere i Ap, Sp, SV og Rødt vil forby strippebarer, melder mange av landets aviser i dag. Et kobbel mer eller mindre viktige politikere i partiene har gått sammen om forslaget. Det gjelder Rødts partisekretær Beth Hartmann, SVs kinnepolitiske talskvinne Marthe Hammer, Senterkvinnenes Elisabeth Strengen Gundersen, og Aps Mette Kathrine Ofsta. Alle vil stenge ned landets strippeklubber. Det er ingen andre enn Rødt som har vedtak på dette, så det er kanskje ingen grunn til å ta dette forslaget veldig seriøst. Jeg tror til og med ganske mange SVere har en såpass liberal ryggmargsrefleks (tross alt) at de forstår hvor latterlig dette forslaget er, men vi skal ikke ta det for gitt. Det er ikke første gangen rødgrønne politikere har kommet med idiotiske forbud.

Vi har allerede forbud mot lakrispiper, pinneraketter og synlig tobakk i butikken. Senest for noen dager siden mente helsedepartmentet at vi må forby solarium for de under 18. Grunnleggende mistillit til befolkningen er i det hele tatt en rød tråd i alt som heter sosialisme og sosialdemokrati. Hvis enkeltmennesket tar – med rødgrønne øyne – dumme valg er det ikke fordi de selv ville det, men fordi staten gjorde det mulig i første omgang. Sosialismen har et mennskesyn der man behandler og ser på enkeltindivider som dumme organismer som trenger en politiker for å fungere slik de «egentlig» skal.

Men selv om jeg blir irritert over alle disse itiotiske praktiske forbudene som kommer med jevne mellomrom, er det få ting som gjør meg mer forbannet enn disse moralistiske forbudene. Argumentet for å forby stripping er ikke at det er helseskadelig, at det skjer ulykker, eller at det koster samfunnet mye. Det argumenteres simpelthen med at SV, eller en talsperson for SV, mener det er umoralsk, og at det derfor må gjelde for alle.

Det er den samme argumentasjonen som ble brukt da vi fikk vi en sexkjøpsloven i 2009. Forbudet betød ingenting for den ufrivillige prostitusjonen. Det er ikke slik at tvangsarbeid og slavedrift var tillatt i  Norge i 2008. Forskjellen på den gamle og den nye loven var kun å også forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Regjeringen bestemte hva som er det moralsk korrekte grunnlaget for å ha sex, og påla resten av befolkningen samme syn. Kanskje vi rett og slett skal vedta en «ekte kjærlighetsplikt» ved seksuelt samkvem.

«Stripping er med på å gjøre kvinnen til et objekt og en salgsvare. Det fornedrer oss som mennesker og er en del av en skitten industri», sier Marthe Hammer (SV) til DAGBLADET

På hvilken måte fornedrer det Hammer at andre velger å tjene penger på å vise frem kroppen sin? Hvis Hammer synes det er en skitten industri, så kan hun jo bare la være å sette sine ben innenfor en strippeklubb selv. Det er nemlig slik det fungerer i et fritt samfunn. Vi må akseptere at mennesker har ulike moralske oppfatninger, og at det må være lov å leve livet sitt på forskjellige måter så lenge vi ikke skader noen andre.

Jeg har skrevet mye om slik «jeg mener at» argumentasjon på denne bloggen tidligere, og gjentar et eksempel her:

«Jeg antar at et flertall av politikerne på Stortinget mener at utroskap er høyst umoralsk, men det er ingen som vil forby det. Hvorfor? Fordi politikeres personlige følelser om hvorvidt utroskap er riktig eller galt ikke er et legitimt grunnlag for å tvinge alle andre til å følge dem ved lov.»

Mener Hammer at hennes følelser og meninger er tilstrekkelig argumentasjon for å forsvare å tre dem nedover hodet på folk?

Jeg vil gjerne høre Hammers praktisk argumenter for å forby stripping.

Strippere skader ingen. De tilbyr en underholdningstjeneste som andre er villige til å betale for, betaler skatt og bidrar til fellesskapet. De har bare en pen kropp som mange av dem har jobbet hardt for, og tjener penger på å vise den frem til andre som vil betale for det.

Aps Mette Kathrine Ofstad tror ikke at noen stripper fordi de synes det er moro, men ingen av politikerne var interessert i å komme inn å se hvordan situasjonen faktisk er. Innehaveren inviterte kvinnepolitikerne inn, slik at de kunne få se hvordan forholdene var, snakke med de som jobber der, osv… Sosialistkobbelet takket nei. Det betydde ikke noe for dem hvordan forholdene faktisk er, de var mest opptatt sitt eget virkelighetsbilde. Klassisk venstresidearroganse.

Det er greit å minne moralistene i Ap, Sp, Sv og Rødt om at stripping av høyesterett i Norge er definert som kunst. Flinke strippere har både en imponerende kroppsbeherskelse, og et gjennomtenkt kunstutrykk. Hammer & cos bilde av strippeklubber stemmer sikkert mange steder, men mange steder er klubbene faktisk kunstformidlere med folk som virkelig ønsker å jobbe der.

Hammer har selvfølgelig rett til å mislike stripping uansett. Det er mye kunst jeg ikke liker. Det finnes f.eks. performance art der både oppkast og griseblod er sentrale elementer. Jeg har ikke veldig sans for slik kunst, og oppsøker da heller ikke slike forestillinger. Skulle jeg tenkt som kvinnepolitkerne i Ap, Sp, SV og Rødt burde jeg vel gått inn for et forbud mot all kunst jeg ikke liker.

Jeg synes også det er interessant at det skal være forbudt å «gjøre kvinnen til et objekt og en salgsvare».

For det første: Hva med mannen? Det finnes også mange mannlige strippere? Hvorfor er ikke det skittent og nedverdigende?

Dernest, hvis det å være et «salgsvare» skal være forbudt. Hva vil Hammer da gjøre med modeller? Musikkvideoer med seksuelle undertoner? Eller kommersielle filmer der skuespillernes utseende er en åpenbar del av markedsføringen? Eller hva med Miss Universe, og Mr. Olympia? Dette må jo være åpenbar objektifisering.

Nei, dette ble vanskelig. Kanskje vi rett og slett må forby pene mennesker å tjene penger?

Read Full Post »