Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Familie’ Category

…en enda sykere sak

Kort tid etter jeg skrev forrige bloggpost om at NAV krever penger fra foreldre til egne barns husleie, fikk jeg en interessant telefon fra en forelder som har et enda mer graverende eksempel. Årets sykeste sak ble altså passert ganske fort.

For her er det ikke bare snakk om barnebidrag til ungdom over 18 på vgs som har flyttet ut, men utvidet barnebidrag til en ungdom som bor hjemme hos en av foreldrene. Her krever altså NAV penger fra en forelder til egne barns husleie, selv om de ikke har boutgifter. Dette eksempelet viser at vi har et hull i lovverket som ikke kan være tilsiktet.

Slik fungerer saken:

Ved skilsmisse, der en av foreldrene har forelderansvar, plikter den andre å betale barnebidrag. Dette barnebidraget går til den andre av foreldrene. Normalt opphører dette barnebidraget når vedkommende fyller 18 år, men det er mulig å søke om videre barnebidrag så lenge vedkommende går på videregående skole.

Forskjellen er da at barnebidraget ikke lenger går til den andre av foreldrene, men direkte til ungdommen det gjelder. På samme tid øker bidraget fordi det skal tilpasses de levekår man regner med å ha når man fyller 18 år. Og det er her det absurde virkelig kommer inn.

Man skiller nemlig ikke på om ungdommen bor hjemme hos en av foreldrene eller ikke. Faren som ringte meg har betalt barnebidrag i alle år til barnets mor, men nå må han altså betale et mye høyere beløp direkte til en ungdom som bor hjemme og mottar over 8000 kr direkte i lommepenger hver eneste måned.

Hvis vi begynner å liste opp hva slags negative konsekvenser dette får, så er det ganske mange:

– For det første oppfordres ungdommer til å bare kreve penger fra foreldre, fremfor å ta seg en jobb ved siden av, slik de fleste 18 åringer som vil ha ekstra lommepenger gjør.

– Reglene stiller heller ingen krav til hvorvidt man fullfører vgs eller ikke, så i praksis kan man stryke og ta et år om igjen for å motta penger ett år til.

– I tillegg oppfordrer reglene til mindre samvær med en av foreldrene ved skilsmisse, da man naturlig nok ikke mottar penger for å bo hjemme hos foreldre hvis foreldrene har delt forelderansvar.

Vi har altså et lovverk som passiviserer ungdommer og indirekte oppfordrer dem til å drive dank fremfor å ta seg en jobb, samtidig som det kan skape mindre samvær med foreldre.

Det er også grunn til å tro at ungdommer som ikke har vært helt klar over disse reglene nå vil kunne la seg inspirere av oppmerksomheten den nå får.

Jeg har allerede fått flere kommentarer på forrige bloggpost fra folk som er i lignende situasjoner Derfor bør man snarest gjøre noe for å endre denne praksisen.

UPDATE: Se også denne saken: fornuftige ungdommer synes også dette er et tåpelig regelverk.

Reklamer

Read Full Post »

Årets sykeste sak!

I dag er det en fullstendig sprøyte gal sak i VG.

Et par fra Vestlandet har fått krav fra NAV på omtrent 150000 kroner for å dekke datterens husleie frem til hun er ferdig på videregående. I følge NAV er det altså slik at ungdommer – selv over 18 – som selv velger å flytte ut kan kreve penger fra sine foreldre, selv om de kunne bodd hjemme. For det første er myndighetsalderen 18. At du da kan kreve penger av dine foreldre er helt absurd. Det hadde heller ikke vært stort bedre om de var under 18. Vi har borteboerstipend for de som går på skole langt unna. Kan man bo hjemme, men ikke vil, så får  man skaffe seg en jobb, slik som andre folk.

«Nå flytter jeg» – en klassisk trussel fra sinte umodne ungdommer. En trussel jeg antakelig har kommet med selv da jeg var ung og dum. Lite visste jeg da at om du er litt sint på mor og far, så kan du altså med staten som pengeinnkrever forlange 8000 kr i måneden av dine egne foreldre – i stede for å skaffe deg en jobb.

Høyres Arve Kambe har heldigvis ryggmargsrefleksen i behold og tar nå denne saken videre. Det skulle jo egentlig bare mangle. Vi har virkelig fått et perverst system hvis dette faktisk er lovgivers intensjon (noe jeg tviler på).  Jeg venter spent på svaret fra Hanne Bjurstrøm, for dette er virkelig noe av det villeste jeg har hørt. En skulle nesten tro at VG har lekket årets 1. april spøk noen måneder for tidlig.

Det er uansett et tegn på en skummel utvikling i samfunnet vårt når man i det hele tatt har klart å formulere slike regler, eller tolke dem slik. Her gjør man altså mindreårige ungdommer til makthavere via staten ovenfor sine egne foreldre – der de med loven i hånd kan kreve at foreldrene betaler for deres egen latskap.

Det skal være en meget høy terskel for når staten kan gripe inn og overstyre familien i oppdragelsen av sine egne barn.

Hvis en 18 åring som bor hjemme bare kan flytte ut og kreve penger fra sine foreldre, har vi altså fått et statlig påtvunget ungdomsanarki. Jeg har ikke ord for hvor idiotisk dette er. Det er virkelig det totale vannvidd.

Forventer en snarlig oppklaring!

UPDATE: Se også denne saken: fornuftige ungdommer synes også dette er et tåpelig regelverk.

Read Full Post »

Det burde ikke overraske mange at koblingen mellom politiske organer og PR-byråer er ganske vanlig. Vi lever i et samfunn der politikken, dessverre, har betydning for så å si alle områder i hverdagen vår enten det er snakk om arbeidsplassen, familielivet, eller sosial omgang med mennesker for øvrig. Å ha kjennskap til politiske prosesser, og det maktspillet som ofte foregår innenfor veggene på Stortinget eller regjeringskvartalet er helt avgjørende for at mange ulike aktører skal klare seg på markedet.

Det er derfor ikke spesielt rart at mange yrkespolitikere er ettertraktet som rådgivere. De kjenner de politiske prosessene godt, og kan gi gode råd om hvordan man skal tre frem for å få innflytelse og gehør for sine meninger og ideer. Når det er sagt er det også klart at politikere trenger å ha muligheten til å diskutere ulike ideer, arbeide frem forslag og forhandle internt i ro og fred. Derfor er det utarbeidet regler for politikere som går over i PR-bransjen.

Bjarne Håkon Hansen ble ilagt en generell karantene på 6 måneder, og ytterligere 6 måneder for saker som angår helse, da han gikk av som statsråd.  Det er en helt naturlig konsekvens siden Hansen selvfølgelig kjenner de interne prosessene i det departementet han selv ledet rimelig godt.  Men når Marit Nybakk og Kristin Halvorsen nå roper på strengere regler og karanterer på 2 år, osv… burde noen snart stille spørsmålet: hvor tregt jobber de egentlig i regjeringskvartalet?

Politikere er ikke og skal ikke være en vernet bedrift. Det smerter selvfølgelig litt ekstra når den skarpe kritikken kommer fra en av regjeringens tidligere statsråder, men det burde kanskje også få de rødgrønne til å vurdere forslaget litt nøyere. For forslaget er virkelig helt håpløst.

Private gründere har sørget for at regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning. De har hevet kvaliteten i barnehagesektoren, og foreldre over hele landet er svært fornøyd med de private barnehagene. At regjeringen da takker for dette ved å kvele inntjeningsmulighetene og straffe de samme menneskene som har sørget for at Kristin Halvorsen beholdt jobben sin (ref. løfte om å gå av hvis full barnehagedekning ikke ble innfridd) er i grunn helt uforståelig, men dessverre ikke spesielt overraskende når vi tar deres allergi mot private tilbud på andre områder i betrakting.

Det har haglet beskyldninger fra både Halvorsen og særlig APs Marit Nybakk om at Hansen skal ha opptrådt umoralsk og uetisk. Jeg har problemer med å se at Hansen skal ha opptrådt umoralsk på noen måte. Han har forholdt seg meget profesjonelt til de reglene som er satt og overholdt disse. Når Hansens karantene da er over er det helt naturlig at han som alle andre tar med seg erfaringer, informasjon og kontakter fra tidligere jobber inn i en ny. Å omtale dette som umoralsk er rimelig tullete. Hvis regjeringen er imot reglene står de fritt til å endre dem.

Kristin Halvorsen topper hele debattens tåpelighet med å reprodusere et gammelt og dårlig forslag om at PR-bransjen skal være pliktig å oppgi sine kunder. På hvilken måte er dette av allmenn interesse? Det er ikke så vanskelig å se Halvorsens intensjoner. Om PR-bransjen var pliktig å oppgi sine kunder, kunne politikere som Halvorsens benyttet billige retoriske poeng om hvor aktører henter sine råd fra, i stede for å måtte argumentere på sak. Det håper jeg vi unngår. Det er nok tomsnakk fra politikere allerede.

Det siste verbale skytset mot Hansen er at han er ”kjøpt og betalt”. Et merkelig argument. Det er de fleste med en jobb (noe Torbjørn Sølsnes meget treffende har påpekt på sin blogg). Kristin Halvorsen er også kjøpt og betalt for å være finansminister. I den jobben har hun kastet det ene SV-prinsippet etter det andre på skraphaugen for å beholde regjeringsmakten. Vi kan jo begynne å snakke om hvor moralsk dette er, siden moral er så ”IN” hos de rødgrønne for tiden.

Avslutningsvis skjønner jeg at de rødgrønne hadde ønsket at Hansen skulle forbli deres tro tjener inn i evigheten, men Hansen er heldigvis mer profesjonell enn som så. Når regjeringspartiene nå bruker all sin tid på å angripe rådgiveren i stede for å forsvare sitt standpunkt tyder det kanskje på at de har gått tom for argumenter eller skjønner at de har en dårlig sak.

Hansens håndtering av denne saken har gitt en ekstra stjerne i min bok.

Anbefaler også:

Liberaleren

Read Full Post »

Den rødgrønne regjeringen vil nå gjøre det betraktelig vanskeligere å tjene penger på å drive privat barnehage. Saken ser ut til å bli en pinlig affære for de rødgrønne. Forslaget deres er et svik mot alle de som har hjulpet regjeringen med å nå det felles politiske målet om full barnehagedekning.

Sidespor

De siste dagene har rødgrønne politikere rykket ut i avisene for å kjefte på Bjarne Håkon Hanssen, etter at PR-byrået First House og Hanssen har arbeidet i kulissene mot regjeringens forslag om nye regler for finansiering av private barnehager.

Fokuset på Hansen er et sidespor. Hansen har, så langt jeg kan se, fulgt reglene. Han ble ilagt en karantene på seks måneder da han gikk av som statsråd i oktober i fjor, og fikk saksforbud i ett år for saker som er knyttet til helse- og omsorgsdepartementet. Denne saken er ikke helsedepartementets ansvar, så Hansen har altså ikke gjort noe galt.

De rødgrønnes egentlige motivasjon er å vri fokuset bort fra regjeringens foreslåtte innstramminger i barnehagesektoren. For her er regjeringen helt på jordet, noe de har fått beskjed om fra flere hold, og det på et område som skal være en av deres kjernesaker.

Verdiløs argumentasjon

Regjeringens forslag går ut på å begrense muligheten for å ta ut verdier fra de innskudd som det offentlige har gjort i barnehagevirksomheten. Argumentet er at pengene skal tilføres barnehagesektoren i stede for å tas ut i utbytte.

I Dagsnytt 18 på tirsdag, påpekte Oslo Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzchner at dette var et helt nytt og merkelig prinsipp, og sammenlignet forslaget med at den rødgrønne regjeringen skulle forlanget å overta fiskebåter hvis de har fått driftsstøtte, eller at landbruket skulle avlevert sine driftsbygninger til staten fordi det ligger statlige subsidier bak.

Dette hadde ikke APs Marit Nybakk noe godt svar på. I stedet lirte hun av seg meningsløs retorikk om at dette ikke var sammenlignbart fordi det handlet om ”ungene våre – de minste ungene i samfunnet”. Argumentet er komplett verdiløst, og jeg skal forklare hvorfor. Selv man i grunn må være sosialist for ikke å forstå dette.

Barnehagesektoren er ingen unik sektor som kun inneholder altruistiske ”supermennesker” uten tanke for seg selv. Som i alle andre områder i dette samfunnet, enten det dreier seg om snekkervirksomhet, cafédrift eller dagligvarehandel, så går barnehageansatte også på jobb, og folk som investerer i barnehagedrift og tar den risikoen det innebærer gjør det, for å tjene penger.

Utbytte vs. kvalitet?

De rødgrønnes svar på dette er at utbyttet som private barnehage-gründere tar ut går utover kvaliteten, men undersøkelser viser det stikk motsatte. En undersøkelse TNS Gallup har gjort for kunnskapsdepartementet viser at folk er mest fornøyd med de private barnehagene. På hele 29 av 30 punkter blir kommunale barnehager slått av de private.

Sammenlignet med foreldre i kommunale barnehager er foreldre med barn i private barnehager aller mest fornøyd med fleksibiliteten i åpningstider, kvaliteten på mattilbudet, inneklimaet, standard på bygningen, mulighet for medinnflytelse og bruken av vikarer.

På alle disse punktene er andelen foreldre som oppgir at de er «svært fornøyd» eller «meget fornøyd» minst ti prosent høyere enn i kommunale barnehager. Det er kun på spørsmålet om hvor fornøyd foreldrene er med den geografiske avstanden til barnehagen, at kommunale barnehager ifølge foreldrene er bedre enn private.

Dette er på ingen måte overraskende. Skal en investering i barnehager lønne seg, er det selvfølgelig nødvendig å bygge ut et tilbud som folk er fornøyd med. De fleste foreldre sender ikke ungene sine til en barnehage de ikke er fornøyd med. Forslaget til regjeringen går altså rett i strupen på alle de private gründerne som ikke bare har hjulpet regjeringen å oppnå målet om full barnehagedekning, men som også har sørger for økt kvalitet og mangfold i barnehagesektoren.

Ambisjoner og ideer

Det som både er overraskende og merkelig er at regjeringens fokus er å ødelegge for de private barnehage-gründerne når undersøkelser viser at det er nettopp disse foreldrene er mest fornøyd med. De burde jo forsøkt å lære av de private barnehagene for å se hva de gjør bedre. Aller helst burde de stimulert til flere private barnehager, da undersøkelser helt entydig viser at mulighetene for privat utbytte i barnehagedriften har ført til målrettede investeringer, kvalitetsheving og mangfold som foreldrene er svært fornøyd med.

Til slutt burde regjeringen også spørre seg: hva slags barnehagetanter og onkler ønsker vi oss?

Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at den dagen jeg en gang får barn, så vil jeg helst sende ungen min til en privat barnehage der gründere har investert tid og penger, og brukt sin kreativitet, for å lage et tilbud som er så populært at det kan gi god inntjening. Jeg vil mye heller at mitt barn skal gå i en barnehage drevet av ambisiøse gründere med ideer, enn en offentlig barnehage som kun er en utgiftspost på det kommunale budsjettet.

Det er i grunn en merkelig tanke at det skal være noe moralsk høyverdig å gå i null eller drive underskudd. Det er som regel en grunn til det når man klarer å lage god butikk. Grunnen er som regel fornøyde kunder.

Anbefaler også:

VamPus

Are Slettan

Read Full Post »

Det er 8. mars, og da titter alltid alskens radikale feminister frem, med opprop om hvor forferdelig det er å være kvinne. I dag er det endelig noen av disse feministene som tør å være ærlige. I en kronikk i VG tar Ingunn Yssen og Marie Simonsen et skikkelig oppgjør med kvinnen. Tittelen på kronikken er «Det hellige morskap», men det henviser ikke til noen hyllest av morsrollen. Langt ifra. I stedet raljerer de med alt som er kvinnelig. Det er vanskelig å sitte igjen med en stort annen konklusjon enn at deres største kampsak er at kvinnen skal bli mest mulig lik mannen.

Min gode venn og partikollega, Aksel Fridstrøm, har forøvrig skrevet en treffende kommentar om «Kvinner som hater kvinner» på sin blogg, og dette temaet passerer altså ikke i stillhet på denne bloggen heller. Det er ikke første gangen jeg skriver om det tidvis forskrudde kjønnssynet hos mange politikere og samfunnsdebattanter i Norge. Tidligere har vi lest om Audun Lysbakken og Jens Stoltenberg, som ville løfte de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene (les også om likelønnsvrøvlet og kvotering). De ville altså ikke at lærere og sykepleiere skulle få høyere lønn fordi de anerkjente den viktige jobben de gjør, men fordi flesteparten av dem har kvinnelig kjønnsorgan. Var det noen som snakket om diskriminering?

Men det var dagens kronikk jeg først og fremst skulle kommentere.

Kronikken starter slik:

«Vi liker å tenke på oss selv som likestilte og Norge som selve likestillingslandet. Vår påstand er at vi er langt fra å ha likestilling. Og aller mest synlig blir forskjellene når vi får barn.»

Ja, tenk det. Så ille er det altså å være kvinne at samfunnet rundt faktisk responderer når en kvinne får barn. Forskjellene på en kvinne og en mann blir altså MER synlig når en kvinne blir gravid. Hvem skulle trodd det? Dette må vi gjøre noe med. Vi kan jo risikere å få et samfunn der ungdommer reiser seg opp og lar høygravide, som kommer inn på bussen, få en sitteplass. Noe så nedverdigende. Reis dere kvinner!

Og det fortsetter:

«Unge kvinner og menn tar likestilling som en selvfølge. Når mantraet er at vi har likestilling blir forskjellene som finnes oppfattet som noe vi selv har valgt og kan løse. De blir grundig lurt. Når barna kommer er vi alle først og fremst kvinner og menn. Og særlig er vi kvinner mødre. Kvinner som ellers ikke har tenkt at de er annerledes enn menn eller som mener at likestilling ordner seg bare de ikke snakker så mye om det, opplever plutselig at de «mødregjøres».»

Det er all grunn til å føle seg bedratt. Det er altså forskjeller på kvinner og menn. Ja, selv kvinner som føler seg som menn, blir mer bevisst sin kvinnelighet av å bære på et barn i 9 måneder, føde og amme. Selv om de ikke SNAKKER om det engang, er det altså slik at kvinner som blir mødre føler seg mer som mor av å få barn. Naturen er urettferdig dere.

Og avslutningsvis:

«I et likestilt samfunn med valgfrihet for familien kan vi jo selv bestemme. Kanskje svaret er såre enkelt: Når «sannheten» er at vi er likestilte blir det ikke bare vanskelig å innrømme at vi ikke er det, det blir tabu. For å oppnå likestilling må vi altså innse at vi ikke har det og at noen heller ikke ønsker det. For dem som ønsker å hegne om det bestående står det politiske slaget her: Ved det hellige alminnelige moderskap.»

Ja, reis dere søstre. Tre ut av morsrollen, og ta avstand fra dette urettferdige synet på kvinnen som en omsorgsfull person med evne til empati og med gode morsinstinkter. Og til alle dere som tror dere er lykkelige som mødre, eller kvinner: dere er blitt lurt. Dere blir narret av samfunnets bedragerske speil. Tre ut av det falske speilbildet naturen har gitt dere. Bli mann…

Konklusjon
…eller noe sånt. For kort oppsummert, mener Yssen og Simonsen tilsynelatende at kvinner blir bedratt av samfunnet, og mislykket som menneske av å få barn. De tvinges inn i en ulykkelig tilværelse, der de – hold deg fast – må leve opp til den skrekkelige myten om, jeg siterer: «den gode mor som baker boller, lager kakao, leser og tegner. Eller snarere lager salater, sørger for tran, speltbrød og lite sukker i vår tid.»

Min «onde» familie
Ifølge Simonsen og Yssen må min mor altså være et forferdelig menneske, og min familie være et eksempel på ondskapen selv. Min mor stortrives i jobben som lærer, og har vært på samme arbeidsplass i en årrekke, men jeg tror også at min mor ble «mødregjort» av å få barn. Det var til og med – fysj og føy – en så stor lykke å få barn at hun valgte å være mer hjemme med meg og mine brødre da vi var små.

Hjemme hos meg har det også alltid vært mamma som lager mat (det har da også sin naturlige forklaring, siden mamma er betydelig flinkere til å lage mat, men dette er vel ikke en egenskap Simonsen og Yssem verdsetter noe særlig – stakkars barna deres forresten, hvis de har barn), mens pappa i stedet har jobbet litt overtid på jobben, og samlet nok timer til å kunne ta seg noen ekstra fridager med familien i ferien. Min mor baker til og med veldig gode boller, da jeg var liten laget hun alltid kakao før jeg skulle på skiturer eller andre utflukter med skolen, hun leste for meg om kvelden, og var til og med opptatt av at jeg og brødrene mine skulle spise sunt, og ikke få i oss for mye sukker. Så «ille» har det blitt.

Ingunn Yssen og Marie Simonsen må gjerne få synes at dette er forferdelig, men det håper og tror jeg de er ganske alene om. Alle i min familie har nemlig trivdes svært godt med denne «mødregjøringen», og jeg tror både jeg og brødrene mine er svært takknemlige for at det ikke er Ingunn Yssen eller Marie Simonsen som er moren vår!

(Her er forøvrig et oppslag om verdens verste land å bo for kvinner. Kanskje det hadde vært noe å bruke tiden sin på i stedet?)

(Andre avislenker:

Nettavisen: 1, 2, 3, 4

VG: Nå må Yssen og Simonsen skjerpe seg, )

Read Full Post »