Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Finans’ Category

Jeg kom nylig (litt sent) over en nyhetsartikkel på VG. På mandag kom Gordon Brown med et råd til verden. Brown har nå funnet løsningen på verdens økonomiske problemer. Gordon Brown mener at vi bør satse på økonomisk vekst…

Ja, jøss, tenk at det var så lett. Tenk om vi hadde visst det hele tiden. Løsningen var altså bare å satse på økonomisk vekst? Og vi som trodde det motsatte var løsningen. Hadde det ikke vært for Brown hadde jo resten av verden trodd at økonomisk fall/ras var løsningen.

Men neida, «Nå som Den europeiske sentralbanken (ECB) og Bank of England har gjort det klart at den lave renten vil vedvare, ønsker jeg å se økonomisk vekst» sier Brown. Ja for kunstig lavrentepolitikk var jo ikke nettopp årsaken til finanskrisen, eller???

Og til de som ikke tok den ironiske tonen kan jeg altså konkludere med at jeg tror Gordon Brown burde pelle seg ut av kontoret sitt, og overlate det til noen litt mer kompetente.

Farewell Brown!

Reklamer

Read Full Post »

Beklager dårlig aktivitet på bloggen de siste dagene. Har vært så opptatt med valgkamp at jeg ikke har funnet tid til å skrive noe av en sånn kvalitet at jeg føler for å putte det på bloggen. Jeg lover at det skal komme noen lengre og gode artikler som kan skape debatt snart.

I mellomtiden kan dere se denne korte videosnutten, som min gode partifelle, William Johnsen, la ut facebook. Jeg synes den var så flott at jeg postet den her:

Milton Friedman var et geni:

Read Full Post »

(VIDEO at the end of the post)

Here comes a blog post in english, which I know many have been wating for. I wanted to share an interview with you. The first part is about the auto-mobile industry, and P.J. O’Rourkes latest book: Driving Like Crazy: 30 Years of Vehicular Hell-Bending. This part I did not text.

However, I texted down the last part of the interview, if any of you need some good quotes.

You should all watch the whole interview though. Reason.tv’s Ted Balaker sat down with O’Rourke at the Peterson Automotive Museum in Los Angeles, and the topics include: bailouts, who ruined the U.S. auto industry, politicians’ love affair with trains, how easy women made O’Rourke a youthful socialist and how getting a paycheck turned him into a libertarian.

Heres the last part of the interview – I guarantee a good laugh (if you’ve got humor). I just loved it:

Ted Balaker:
Can you talk a bit about your ideological journey. You started off with very different beliefs than you have now.

P.J. O’Rourke:
I started out on the left because I was a kid, and it was the 60’s, and the girls on the left would do it. It was that simple really.

What republicans have to do is have more sex. And then you know… Palin is a step in the right directions. Obviously the Palin family has a fair amount of sex, not quite as much as David Letterman thinks they do, but you know, nontheless.

I remember in my freshman year…. I was walkin down an alley. First weekend at college, my freshman year. I’m walkin down an alley, and there’s bars on two sides of this alley. One bar is filled with all this sort of like – sorority and futurnity types. Good looking kids! Beautiful girls. And all dressed up really nicely… And having fun… And looking quite attractive. But I’m thinking: I’m not good looking, and… I’m not an athlete, and I can’t afford a futurnity. I’m not getting in there.

And on the other side of the alley, theres this bar called Mack & Joes, and over there there are equally attractive girls. These girls who iron their hair, and they’re playing Kumbaya on their guitar, and they’re smoking lucky strikes… and drinking beer out of the bottle. And I’m thinking: Those girls are very cute too, and I BET THEY’LL DO IT.

…I persisted in my marxism til I was 22 or 23, and I GOT A JOB… I’m a leftist. I’m a socialist. I’m for sharing everything. I get a job as a messenger in New York. $150 a week – I get paid every two weeks. I’m really looking forward to that 300 bucks, REALLY looking forward to it. And so is my landlord. This is more money than I’ve had in my hands in a long time. I get my pay check, and I net out at like $185,93 – after federal tax and state tax and city tax and social security contribution and retirement which I was «really interested in» at that age. And the health care benefits and all this stuff, and I net out at about $180 something.

…and I go: wait a minute, I’ve been a socialist for all these years. I’ve been screamin for socialism, yellin for socialism, demonstratin for soscialism, and I discovered: WE HAVE SOCIALISM!!! They just took half my pay! I’m not Rockefeller, and they’re taking half my pay!!!

That was the end of that.

Ted Balaker:
Thats what it takes, haha, the journey from easy sex to pay checks.

P.J. O’Rourke:
From easy sex to pay checks

Ted Balaker:
When you were in the early years of your career, you were sort of in the midst of a rightward turn in the nation. Do you think thats over now?

P.J. O’Rourke:
Ehm…… yes….. ehm…, the public tends to vibrate between…. the public loves freedom, AND it loves getting things for free. You know, this is only human. And so politically, the public has a tendency to vibrate between the benefits of freedom – that would be Reagan, and gettin things for free – that would be Obama.

And so they go back and forth, and after they get things for free for a while they realize there actually is a price attached to the stuff they’re getting for free. And the price can be quite high. The price can be like livin under the Carter administration. So they go: ahlright, ahlright… we realize there’s no free lunch, and so we go for freedom itself

…AND then they find out that freedom itself has a certein price called responsibility – you’re supposed to take care of yourself, you’re supposed to take care of your own problems. Well, everybody hates solving their own problems, and along comes somebody that says: «Hey! Free problem solving over here», you know, and they go back to… (all over again) After all, if human beings… had a capacity to learn these lessons easily, a poncy-scheme would’ve only worked once – with mr. Poncy (Poncy-scheme is an expression named after an Italian Immigrant to the States, Carlo Ponzi conned a lot of people by promising great returns on investments, which were actually paid out by new money coming in to his scheme, and not out of any real business)but, heres mr. Madoff (another con). It workes over and over again.

Ted Balaker:
And social security…

P.J. O’Rourke:
Haha, and social security – the largest Poncy-scheme ever, yeah…

Ted Balaker:
You’re one of the most quotable guys around, and one quote that I attribute to you, or have for a long time is something to the effect of: «the job of a president is to stand around for four years, and take credit for anything good that happens». Is that really… I mean… is this the whole job…

P.J. O’Rourke:
I dont know for sure If I said that, but I am saying it now. Haha…

Ted Balaker:
Okay… ahlright… even republicans do it, democrats do it. Of course Obama is doing it. This job creation hokus pokus – is it really just back to the time when we were primitive tribesmen and we killed the king if we had a bac crop yield, and we praised the king if we had a great harvest?

P.J. O’Rourke:
It isn’t BACK to that time. Its always been that time! I mean, we look to political leadership for all sorts of things that political leadership can’t possibly deliver. And we just bless them, you know I mean, when we had a walkover in the gulf war in 1991, we just couldnt’ve been happier with George Bush, with senior George Bush. He had a 110% approval ratings. Like a month later we go into recession, and then we’re ready to slaughter the guy.

We throw him overboard, in favour of this bozo from Arkansas (talking about Clinton) with the worlds most unpleasant marriage, and roving hands beside, and its… ah god, you go…. and… and you start to realisze that the real job of a conservative, the real job of a libertarian, the real job of people who are in favour of individual freedom and individual responsibility is NOT to back one side or the other side. It is to convince people to… BACK away from politics! Government and politics is there for VERY VERY limited purposes.

Theres just a few things that we need from the political system. We do need rule of law, we do need protection from external enemies, we need protection from each other when we misbehave, which is the rule of law part. AND to some extent… this is always true with governments, no matter how pure libertarian one is you have to realize that the government DOES PROVIDE help to people in catastrophic circumstances. Something like Katrina, in city floods, government is supposed to come and help you bail. There’s no doubt about that. But that’s it for government. They help us in utter catastrophees, when we’re completely incapable of helping ourselves, they defend us from external enemies and they defend us from internal enemies, they’ve got a legal monopoly on deadly force, and that’s it.

And when we start asking them for also: would you make sure our food has no transfats, and my shoes don’t fit, and could you get me a better haircut… you know… couple of things, first place: they’ll say yes, cause they love power – they’re bad people – lets face it: people who go into politics are bad people. Secondly: They’re not gonna do a good job at this stuff, because you cant task an organization with that many doodies, and expect them to do all of them, or even any of them, well. So its self-defeting on a couple of different levels. People will use your request to grab power from you, and they will also do a damned bad job with the power that they,ve grabbed.

Read Full Post »

Daniel Hannen beskriver problemene med bailouts på et drøyt minutt.

«Hvis svaret på finanskrisen var å ta penger ut av skattebetalernes lommebøker, og gi det til nasjonalt og internasjonalt byråkrati. Hvis vi alle ville fått det bedre av at statlig administrasjon bestemmer for oss hvordan vi skal bruke pengene våre, ville vi tapt den kalde krigen, og denne debatten ville foregått på russisk!»

I rest my case!

Read Full Post »

David Cameron knuser Gordon Brown etter fremlegget av Labours budsjett i April. Cameron listet bl.a. opp landene som ifølge IMF går i retning større underskudd en Storbrittania. Listen var rimelig kort: 0 (null)

Russland, Sør-Afrika, Tyrkia, Argentina – alle går, ifølge Cameron, i retning av underskudd som kun er halvparten av Storbrittanias.

Debatten kan egentlig oppsummeres med følgende ord fra Cameron:

«We need to move from an economy of borrow and spend, to an economy of save and invest».

 

Jeg gjentar nok en gang poenget:

Du kan ikke låne deg ut av en lånekrise!

Du kan ikke kurere for høyt forbruk med mer forbruk!

 

Read Full Post »

(Se video under)

 

Refererer en svært interessant samtale på Fox News, om problemene med Obamas stimuleringspakker, hvorfor de ikke fungerer og hvorfor de ikke kommer til å fungere. Jeg vil også påpeke at kritikken mot Bush er minst like sterk. Problemet er at Obama kun gjør mer av det Bush gjorde feil.

 

Noen utvalgte favorittpoenger:

 

Michael C. Moynihan

  • «Du kan ikke kurere for høyt forbruk med mer forbruk»

 

Michelle Malkin

  • «Staten trenger aldri å bekymre seg for å måtte betale noe tilbake, fordi det ikke er deres penger.» 

 

Angel Robinson

 

  • «Jeg er redd for at alle etterhvert vil se til staten for å løse alle deres problemer – jeg prøver å lære barna mine noe annet»
  • «Hvis staten subsidierer noe, vil prisen ALDRI gå ned.»

 

Det eneste politikerne nå gjør er å skape en ny boble, og føre kostnadene over på fremtidige generasjoner.

 

Det store problemet er, som Moynihan påpeker, at bussinessmenn ønsker å tjene penger, mens politikeres fremste mål er å bli gjenvalgt. Hvis de kan gjøre det med underskuddsbudsjettering og massive statlige overføringer, så har det liten betydning så lenge de som får penger er fornøyd – selv om kostnadene er enorme for kommende generasjoner.

 

Så her er min stimuleringspakke: LIGG UNNA! 

 

Legg forholdene til rette slik at markedet kan løse problemene politikere ikke evner. Beskytt det frie markedet, sats på utdanning, og invester penger i langsiktige produktive prosjekter, men slutt å sprøyt penger inn i økonomien. La de produktive kreftene i markedet fungere, og slutt med å overføre stadig mer penger til politikere som kun bruker pengene på en ineffektiv og destruktiv måte!

 

 

VIDEO:

WordPress tar dessverre ikke script – så jeg kan foreløpig bare linke til videoen.

 

Read Full Post »

Vi er blitt lovet forandring. Over hele USA har ordet «Change» bredt seg utover det ganske land. Nå er det på høy tid at folk våkner opp fra dvalen, og begynner å stille seg spørsmålet: «What kind of Change?». Ting forandrer seg nemlig nå; men ikke til det bedre. Den økonomiske utviklingen i USA om dagen er intet annet enn skremmende.

 

La oss begynne med California

 

Arnold Schwarzenegger skulle være Californias redningsmann. Han skulle beskytte California fra politikere som er litt for glad i å bruke penger. Men Schwarzenegger har ikke vært noen redningsmann. Han har tvært imot vært en total katastrofe.

 

Men hvorfor kritiserer jeg Schwarzenegger, tenker du kanskje? han er er jo republikaner… Ja, det stemmer, men merkelappene er klinkende likegyldig for meg. Hvis du ser bort i fra utenrikspolitikken, så har jeg akkurat like lite sans for, eller for å si det litt tydeligere; like stor avsky for, big-government republikanere, som jeg har for big-government demokrater.

 

Schwarzenegger lovet å stoppe den vanvittige offentlige bruken av penger og den enorme underskuddsbudsjetteringen i California. Kredittkort skulle klippes i stykker, og man skulle slutte å leve over evne. Schwarzenegger har imidlertid gjort det stikk motsatte. Han har brukt mer penger, i et hyppigere tempo enn hans forgjenger Gray Davis. Skattene øker, utgiftene øker, og økonomien blir bare værre. Schwarzenegger er i ferd med å kjøre California rett ut i grøfta.

 

Hva gjør Obama?

 

Schwarzenegger er ikke den eneste kjører i full fart på en motorvei til helvete. Terminator må se seg slått av USAs nye superhelt, som, skal vi tro mainstream media, ikke kan gjøre noe galt. Det er et gammelt og velbrukt ordtak som sier at: «veien til helvete er brolagt med gode intensjoner». Obamas vei videre er utvilsomt brolagt med store vidunderlige visjoner om nytt håp for fremtiden, men til helvete går veien likevel.

Det mangler ikke på løfter fra Obama. Med store ord har han lovet en ny tid med økonomisk ansvarlighet. Et av hans løfter er en plan om å finne $100 millioner dollar som de kan kutte fra de statlige budsjettene.

 

For det første er dette løftet så lite offensivt at det er direkte patetisk:

 

 

Det største problemet er likevel ikke at Obama kun tar et lite skritt i riktig retning. Det store problemet er at det lille skrittet fremover i riktig retning, følges opp av 100 skritt i gal retning.

 

Obama arvet riktignok mye av det gigantiske underskuddet sitt fra George W. Bush, men han har ikke akkurat gjort mye for å snu denne utviklingen. Tvert imot. Det tok ikke lang tid før Obama tilføyde nye utgifter på $789 MILLIARDER i såkalte «stimuleringspakker», pluss løfter om å bruke minst $250 milliarder til å redde enda flere institusjoner, osv…

 

Obama har antakelig visjoner om at disse stimuleringspakkene først skal redde økonomien, og at han deretter skal kunne fase disse pengene ut av de statlige budsjettene. Dette er intet annet enn utopisk tankegang. For det første har jeg liten tro på at Obamas stimuleringspakker vil gjøre noe annet enn å forlenge hele krisen, og for det andre – og dette er viktig – er det fullstendig naivt å innbille seg at ulike sektorer som først har fått massive økninger i budsjettene sine, gjennom «stimulering», deretter vil akseptere at budsjettene deres faller ned til en brøkdel etterpå. Slike løsninger har en tendens til å bli permanente. Det eneste Obama gjør nå, er å skape en enda større boble som kommer til å sprekke, og resten av verden følger etter. Ideen er dårlig, tiltaket er dårlig og konsekvensen vil bli en total fiasko.

 

Hva er så galt med offentlige utgifter da?

 

Aller først: dette innlegget er selvfølgelig ikke et rop om null offentlige utgifter. En del offentlige utgifter selvfølgelig nødvendig. Jeg kan illustrere dette med den såkalte Rahn-kurven:

 

fig2xl

 

Rahn kurven foreslår at det finnes et ideelt nivå for offentlige utgifter på rundt 20%. Det er umulig å legge frem empiriske beviser for at en så enkel påstand stemmer. Her er det naturligtvis en rekke andre forhold, som hvordan disse 20 prosentene brukes, og utallige utenforstående forhold som påvirker økonomien, som er av stor betydning. Men jeg har ikke tenkt å argumentere for hvorfor 20% er et ideelt nivå. Det har jeg ikke noe grunnlag for å mene noe om. Det jeg imidlertid skal argumentere for, er hvorfor en for stor stat alltid er ødeleggende, og hvorfor offentlige utgifter bør reduseres til et minimum.

 

Hvis offentlig pengebruk er lik null, vil dette antakelig skape svært liten økonomisk vekst, fordi håndheving av kontrakter, beskyttelse av eiendomsretten, utvikling og forbedring av infrastruktur, osv… vil bli svært vanskelig uten en stat. Figuren illustrerer dette. Den økonomiske aktiviteten er svært lav ved et fravær av en stat, mens den skyter i været straks en del grunnleggende faktorer er opprettet, og ettersom staten vokser seg større og større, synker den økonomiske veksten i økende grad.

 

Hva kommer dette av?

 

Staten i seg selv har ingen penger de bare kan hente ut av løse luften når de trenger det. Staten kan ikke bruke penger uten å ta disse pengene fra noen. Og når staten tar til seg mer penger, så erstatter de markedets dømmekraft, med politikeres dømmekraft. Og markedets dømmekraft gjennom de milliarder av valgene hvert enkelt menneske foretar seg hver eneste dag; den samlede effekten av de selvstendige valgene vi tar av egen fri vilje fordi vi mener det vil tjene våre egeninteresser, er totalt overlegen enhver liten gruppe med politikere.

 

Når staten bruker mer penger underminerer den de dynamiske og verdiskapende effektene i markedet, fordi staten er nødt til å ta penger fra de produktive sektorene i økonomien, og overføre dem til de statlige budsjettene, og dermed også i hendene på politikere, som bruker pengene på en langt mindre effektiv måte (ofte på en direkte destruktiv måte). Når staten i tillegg låner penger for å bruke dem på en ineffektiv måte, og deretter låner mer penger for å gjøre opp for konsekvensene av dette, så er man åpenbart inne i en ond sirkel.

 

Destruktive valg

 

Offentlige utgifter oppfordrer også folk til å ta destruktive valg, fordi de subsidierer uønskede valg. En sterk velferdsstat oppfordrer folk til å velge fritid fremfor arbeid. Høy arbeidsledighetstrygd hindrer incentiver om å skaffe seg en ny jobb. Redningspakker til uansvarlige bedrifter fremmer uansvarlighet, osv… 

 

Subsidieringen av de destruktive valgene, kommer i tillegg på bekostning av konstruktive valg. Høy skatt på arbeid bremser incentivet om å jobbe ekstra. Formueskatt bremser incentivet om å spare. Høy arbeidsgiveravgift gjør det mindre lønnsomt å skape nye arbeidsplasser som genererer nye verdier.

 

Roosevelt – katastrofe eller redningsmann?

 

Likevel innbiller særlig Demokrater, og et tilsynelatende samlet Europa, seg at økonomien kan kureres ved usedvanlig statlig ekspansjon i økonomien. Bush har allerede prøvd det. I løpet av det siste året som president greide han, med mange villige demokrater i kongressen, å øke de totale statlige utgiftene med 11% til nesten $3 TRILLIONER. Bush presset budsjettet til et underskud på $455 MILLIARDER, for å finansiere ulike tiltak for å «stimulere» økonomien. Ingen av disse forsøkene har hatt merkbar effekt. 

 

Men $455 milliarder i feilslått keynesiansk underskuddsbudsjettering er tydeligvis ikke nok. Obama varsler flere stimuleringspakker, og i EU parlamentet virker det som om man har budrunde i pengebruk.

 

De som undrer seg over at oppturen uteblir, burde foreta en liten selvstendig granskning fra tidligere kriser. Det er nemlig ikke første gang statlig ekspansjon ikke har evnet å stimulere til økonomisk vekst. Massivt statlig forbruk på 30-, 60- og 70-tallet feilet, men på 80- og 90-tallet da offentlige utgifter sank med en femtedel av BNP nøt USA sin høyeste økonomiske vekst gjennom tidene.

 

I Norge skriver journalister hyllester til Franklin D. Roosevelt. Ifølge Ivan Kristoffersen, i dagens HA, reddet han visstnok ikke bare USA men hele verden. Kristoffersen har antakelig lest at FDR er et forbilde for Obama, og «Messias» kan jo ikke ha noen dårlige forbilder.

 

Kristoffersen burde imidlertid ta en liten kikk på Franklin D. Roosevelts første år som president. I løpet av dette året økte BNP med 17%. Uansett hvordan man ser på det, så er det umulig å hevde at denne økningen skyldtes Roosevelts politikk. Ett år er ikke nok tid til å påvirke et svært komplekst økonomisk system i slik grad. I motsetning til den allmenne oppfatningen, tyder en ganske enkel analyse på at Franklin D. Roosevelt i stedet forlenget krisen, på et tidspunkt da USA allerede var på god vei ut av den. Økningen i BNP det første året skjedde på tross av og ikke på grunn av FDR. 

 

For hva var det egentlig Roosevelt gjorde i løpet av sine første 100 dager? Han devaluerte dollaren, reduserte jordbruksarealer, etablerte karteller og fikset priser. Folk ble fengslet for å bryte FDRs regler for prisfiksing. Det finnes til og med et eksempel på en renseriansatt som ble fengslet i 3 måneder for å kreve 5 cent mindre for å rense en skjorte enn den prisen Roosevelts administrasjonen hadde fastsatt. Er det virkelig noen med et snev av økonomisk innsikt som faktisk tror at dette var med på å løfte USA ut av en økonomisk krise? ( FDR etablerte forresten også Fannie Mae, noe som ikke akkurat kan sies å ha vært en suksesshistorie)

 

Roosevelt innførte et voldsomt byråkrati. Hans administrasjon forsøkte å kontrollstyre alle deler av økonomien til hver minste lille detalj. Innen 1935 hadde FDRs administrasjon skapt et regelverk for  næringslivet på 13.000 sider!!! Det aller verste var hvor vanskelig det ble å skape nye bedrifter. Enkelte økonomer har estimert at kostnaden av å drive næringsvirksomhet gikk OPP 40% – det verst tenkelige scenarioet midt i en depresjon.

 

Franklin D. Roosevelt var en katastrofe for den amerikanske økonomien, men i likhet med Obama var han intelligent og karismatisk, og folk elsket han for det. Politikken hans kunne vi imidlertid vært foruten, men historien har en tendens til å gjenta seg. Forhåpentligvis stilner Obama-feberen litt tidligere enn Roosevelt-feberen. USA har ikke råd til 2 perioder med Obama.

 

 

Konklusjon

 

 Både høye skatter og underskuddsbudsjettering er destruktivt, men hovedproblemet er alltid statens størrelse, uavhengig av hvordan den er finansiert. Det største problemet er at en stadig større stat tar mer og mer penger ut av privat sektor, og bruker dem på måter som ikke er produktive.

 

Statens har en usedvanlig dårlig historie når det kommer til å stimulere økonomien. Heller enn å redistribuere penger, som i en slik krisetid er like dumt som å maksimere Visa-kreditten for å betale Mastercard regningen, burde politikere fokusere på å forbedre produktiviteten på lang sikt.

 

Dvs: redusere skatter på inntekt og stimulere til sparing og investeringer, promotere fri handel, fjerne unødvendig byråkrati og redusere offentlige utgifter som svekker privat sektors muligheter til å generere inntekter og skape velstand, og kanskje viktigst av alt; forbedre skole og utdanningssektoren (ikke bare kaste penger på den).

 

Økonomisk vekst er drevet av individer og entreprenører i et fritt market, ikke av offentlige utgifter og reguleringer. Det er en gjennomgående utdatert idé at økonomien vokser ved å overføre penger fra privat sektor til staten.

Read Full Post »

Older Posts »