Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Forskning’ Category

Å stenge byen klokka 2 er et håpløst dårlig forslag. Argumentene som brukes er enda verre.

– Ved å stenge kranene klokken 02.00 vil vi kunne frigjøre politi til andre oppgaver, sier Jan Bøhler (Ap), fungerende leder i Stortingets justiskomité.

Hvilke andre oppgaver er det Bøhler snakker om? Er det noe vi trenger i Oslo akkurat nå så er det jo nettopp flere politifolk som er ute i gatene og gjør bybildet tryggere om kvelden, ikke færre.

De rødgrønne lener seg på en Sirus-rapport som viser en nedgang i antall anmeldte voldstilfeller i norske byer der man har begrenset skjenketiden. Dette er et dårlig og svært misvisende utgangspunkt, som kan gi helt håpløse utslag, særlig i disse tider med den forferdelige voldtekstbølgen i bl.a. Oslo.

Antall anmeldte voldstilfeller sier lite om utelivsvolden. Det kan også gi et misvisende bilde av antall faktiske voldstilfeller.

Hvis man ser på en oversikt over overfallsvoldteker i Oslo, så vil man se at de fleste av disse skjer i tidsrommet der folk går hjem fra byen. Det betyr altså ikke at tilfellene ikke ville skjedd dersom utestedene stengte tidligere. Likevel vil tallene kunne brukes til inntekt for en statistikk som skal vise oss at byen blir så mye tryggere dersom den stengte en time tidligere. Jeg tror imidlertid ikke at det er den ekstra timen med øl fra kl 02.00 til 03.00 som gjør folk til voldsmenn eller voldtekstmenn.

Et annet vesentlig poeng som bør tas med i begrunnelsen for hvorfor det er flere anmeldte voldstilfeller innenfor skjenkeperioden er at det naturligvis er svært mye enklere å anmelde et voldstilfelle som har skjedd inne på, eller rett utenfor, et utested, enn det er å anmelde et tilfelle som har skjedd på en privat fest.

På et utested er det mange vitner, inklusivt voksent edru personell som kan fortelle hva som har skjedd. Da er det langt enklere for politiet å lage en sak, enn om det skjer et slagsmål på en privat fest, eller om noen blir overfalt alene på vei hjem fra byen. Dette gjør det selvfølgelig også langt tryggere for den enkelte å anmelde saken.

Et annet problem med rapporten er at man får inntrykk av at det er et mål å redusere antall anmeldte voldstilfeller. Det er det slettes ikke, med mindre antall faktiske kriminelle handlinger har gått ned.Vi bør jo nettopp oppfordre flere til å anmelde voldstilfeller.

Vi vet f.eks. at mange voldtekter foregår på private nachspiel der offeret kjenner gjerningsmannen. Slike tilfeller er ekstra vanskelig for den enkelte å anmelde, og her er det viktig å skape trygge rammer og godt informasjonsarbeid som gjør det lettere for folk å anmelde.

Skal man bruke Sirus-rapportens konklusjoner som målefaktor ville det imidlertid bety at utelivsvolden øker dersom man lykkes med å få flere til å anmelde slike voldstilfeller.

Dette bringer meg igjen over på et praktisk problem med forslaget. Dersom byen stenger tidligere vil mer av festingen flytte seg til nettopp private arenaer med betraktelig mindre muligheter for offentlig kontroll. Her finnes det store mørketall av tilfeller som aldri blir anmeldt. Det kan gjøre det mer behagelig for politikere som kan gjemme seg bak en litt hyggeligere statistikk, men det betyr altså ikke at antall voldstilfeller har gått ned.

Dersom de rødgrønne virkelig ønsker å gjøre byen tryggere, så får de de ta ansvar, sørge for mer ressurser til politiet, og lette politiet for byråkratiske oppgaver som nettopp holder dem foran skrivebordet fremfor ute på gata der de burde være.

Å tvinge det overveldende flertallet som aldri gjør noe galt til å gå hjem tidlig, fordi Jan Bøhler og de rødgrønne vil «lette politiet for oppgaven med å skape trygghet i bybildet» er rimelig respektløst ovenfor alle oss som aldri lager bråk, men som kun ønsker å kunne hygge oss på byen litt senere enn det Jens Stoltenberg synes er passende.

Trygge lokalsamfunn er også litt viktigere enn at det skal være gjenstand for kreativ bruk av statistikk.

Advertisements

Read Full Post »

Det må være flaut å være liberalist i Frp om dagen. I dagens VG har Siv Jensen den perfekte oppskriften på massivt økende velferdskostnader i det uendelige.

Siv Jensen raser mot helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, fordi nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren nylig sa nei til en ny behandling av tykktarmskreft som kan gi pasienter et halvt års forlenget levetid, fordi den koster mellom 300.000 og 500.000 kroner per pasient.

«Det er forkastelig å sette en prislapp på menneskeliv» argumenterer Jensen, men dette handler jo ikke om prisen på menneskeliv. Vi mennesker er ikke usårbare vesener. Sykdom og død er en naturlig del av livets gang, men takket være innovative mennesker og teknologiske fremskritt har vi klart å gjøre livet langt lettere og betydelig lengre enn for få år siden. Denne utviklingen fortsetter, men det er en gradvis prosess. Det er nemlig slik at ting koster. Enkelt og greit.

Dette handler altså ikke om en prislapp på menneskeliv. Det handler om en prislapp på behandling. Det Jensen egentlig sier er at det ikke bør finnes noen grense overhodet for pengebruk i forbindelse med legebehandling. Jeg undres sterkt på hva slags verden Siv Jensen lever i. Det er jo ingen som har sagt at de er mot behandling av tykktarmskreft. Dette handler om prioriteringer av ressurser i det offentlig finansierte helsevesenet. Det er nemlig slik at behandling koster penger, og penger er et knapphetsgode. Da må man hele tiden prioritere hva man skal bruke pengene på. Det er nesten utrolig at det skal være nødvendig å forklare slikt til et selverklært liberalistisk parti.

Men fadesen stopper ikke her. «Veldig ofte er medisin dyrt i starten, når det er få brukere. Men at man forsker på dette, er et tegn på at det er etterspørsel. Hvis etterspørselen er der, vil prisene etter hvert falle», fortsetter Jensen. Hvis ikke dette er en meget dårlig omformulering fra journalisten, skulle jeg likt å vite hvordan Jensen klarte å koke sammen denne tankerekken.

I hvilken verden går prisene ned fordi etterspørselen øker? Priser går ned fordi produksjonen øker, fordi den blir mer effektiv, fordi man finner billigere produksjonsmetoder, eller fordi etterspørselen går ned. Den direkte effekten av økt etterspørsel er i første omgang høyere priser.

Det Siv Jensen antakelig mente å si er at etterspørselen vil føre til mer forskning, som igjen vil føre til billigere produksjon, og dermed også billigere priser. Det er selvfølgelig logisk, men ikke i en verden der man ikke trenger å prioritere. Hvorfor engang tenke på priser i forbindelse med legebehandling hvis vi skal legge Siv Jensens «penga finns»-retorikk til grunn? Siv Jensen sier jo egentlig at all kritisk behandling skal finansieres uansett kostnad, også får vi bare håpe at noen finner på en billigere løsning, mens statens helseutgifter stiger med rakettfart.

Det er i grunn ikke bare Frps liberalister som bør være flaue over dette utspillet. Dette vitner jo om en forståelse for prioriteringsbehov langt under i hvert fall den mer pragmatiske delen av SV. Alle Frp’ere som har begreper om hva ‘en mindre stat’ innebærer burde rive seg i håret i frustrasjon over sin partileder akkurat nå.

Read Full Post »

VG Nett i dag, kan vi lese resultatene av et forskningsrapport om kvinnerepresentasjonen i landets kommunestyret (EDIT: andre relevante artikler: Velstående gubbevelde styrer Kommune-Norge, Blir feil å ty til kjønnskvotering)

Ingrid Guldvik har sammen med sine kollegaer Janneke van der Ros og Vegard Johansen sett på sammenhengen mellom kvinneandelen -og maktposisjoner i kommunestyrene i Norge. Resultatene viser at menn sitter på maktposisjoner langt utover den andelen de utgjør. F.eks: Selv om det er mange kvinnelige varaordførere, er det likevel ofte en ny mann som tar over ordførervervet ved neste valg igjen.

«Hvor stor kvinneandelen i lokalpolitikken er spiller ingen rolle – de taper uansett i kampen om de viktige vervene», mener forsker Ingrid Guldvik.

Forskningen deres fra 2003 – 2007 viser bl.a. at:

– andelen mannlige ordførere var hele 77 prosent, mens 41 prosent av varaordførerne var kvinner
– i andre posisjoner som ledere av hovedutvalget i kommunene, var det omtrent 30 prosent kvinner og 70 prosent menn
– bare 37,5 prosent av de folkevalgte lokalt er kvinner.
– den typiske kommunepolitikeren i Norge er en passelig velstående mann på rundt 50 år

Kvinnerepresentasjonen er altså større enn andelen kvinner i betydelige posisjoner. Selv om det er 40% kvinner på lista, er det altså som oftest menn som kaprer topp-plasseringene, og de tyngste vervene.

Hva kommer dette av?

Gulvik og Anne Hilde Rese (ordfører i Hurum i Buskerud) roper nå på MER kvotering.

«Det ville sikkert bli ramaskrik hvis man innførte kvotering. Men stortinget innførte en lov for ASA-styrene, og det har ført til endringer. Kvotering er det eneste virkemiddelet vi vet fører til endringer. Det er interessant at politikere vil innføre pålegg på andre organer, men ikke sine egne», sier Guldvik til VG Nett.

Anne Hilde Rese er heller ikke negativ til kvotering i folkevalgte organer.

Er kvotering løsningen?

NEI – kvotering er absolutt ikke løsningen!

For det første er det jo rimelig åpenbart at det ville være et betydelig demokratisk overgrep om man ved lov påla partiene å nominere 50% kvinner og menn på listene. Partiene skal nominere de kandidatene de selv vil nominere uavhengig av kjønn, og hvis velgere flest er uenige i nominasjonen så kan de f.eks. kumulere de kvinnelige kandidatene slik at de havner høyere opp på listen. Hvis listen forblir slik den forelå etter valgresultatene, må jo det tyde på at velgere flest var enig i listen.

Men det største problemet med dette forslaget, er jo at kjønnskvotering er nettopp diskriminerende. Ikke bare ovenfor menn, men også ovenfor kvinner. Jeg er PÅ INGEN MÅTE overrasket over forskningsresultatene til Gulvik & co. Det er ikke noe rart at folk ikke velger kvinner til topp-posisjoner, når kvinner behandles som mindreverdige!

For det er nettopp det kvotering gjør. I et samfunn der kvinner og menn har alle de samme formelle rettighetene, forteller man indirekte samfunnet at kvinner ikke er i stand til å gjøre en like god jobb som menn, og at de derfor må få spesialbehandling.

I stede for å gi kvinner enda mer spesialbehandling og fortelle dem at de er SÅ mye dårligere enn menn at det må ytterligere kvotering til, burde man gå stikk motsatt vei, og fullstendig droppe enhver form for kvotering.

Ja, det finnes sikkert en rekke gammeldagse, reaksjonære gubber som ikke mener at kvinner er skikket for tunge verv og posisjoner, men disse holdningene endrer vi kun ved å la samfunnet utvikle seg gradvis, og bevise at de tar feil. Hvis man virkelig mener at kvinner er like gode ordførere og ledere som menn, så bør man jo la kvinner fylle disse stillingene på vanlig vis, og la disse gamle reaksjonære idiotene se at kvinner gjør en akkurat like god jobb som menn.

Ved å fortsette denne kvinnediskriminerende kvoteringen av kvinner, fortsetter man også å fortelle samfunnet at kvinner ikke er like skikket til å lede som menn. Da er det ikke noe rart at folk i neste omgang går å stemmer på menn!

Read Full Post »

Unge Høyre har nylig behandlet en resolusjon om stamcelleforskning fra Hedmark Unge Høyre og Akershus Unge Høyre. Etter en god debatt har Unge Høyres landsstyre endt opp med et, etter mitt syn, meget positivt vedtak der vi mener at Høyre til nå har inntatt en for restriktiv holdning til stamcelleforskning, og at vi er positive til den konkrete endringen i bioteknologiloven som trådte i kraft 1. januar 2008, som legaliserer forskning på overtallige befruktede egg/blastocyster.

Resolusjonen lyder som følger (redaksjonelle endringer vil bli gjort):

Høyre som etisk grensevakt

Vi har mye å takke den den moderne legevitenskapen for. Takket være den moderne legevitenskapen er forventet levealder fordoblet og livskvaliteten drastisk forbedret. Legevitenskapen kan nå kurere mange sykdommer som tidligere ville ha vært dødelige, og den har maktet å utrydde sykdommer som har tatt millioner av liv.

Legevitenskapens utrolige fremskritt sammen med stadig nyere, mer moderne og mer avansert teknologi gir enorme muligheter som de færreste ville forestilt seg for få år siden. Stamcellebehandling kan bli den neste store revolusjonen innen medisin.

Hvis medisinske forskere lærer seg å bruke stamceller kan de i prinsippet produsere hvilken som helst celletype de måtte ønske. Etter at cellene er produsert kan de deretter føres inn i pasienten. Et eksempel vil være en pasient med leverskade som får laget nye leverceller. I teorien vil samme metode kunne brukes på muskelceller, hudceller, og alle slags celler i menneskekroppen. Noen av våre aller alvorligste sykdommer, f.eks. kreft, er forårsaket av unormal celleregulering. Stamcelleforskning gir forhåpninger om at vi i fremtiden vil kunne finne en kur på til og med de alvorligste kreftsykdommer, og andre sykdommer som i dag er uhelbredelige. I tillegg til kreft inkluderer dette sykdommer som multippel sklerose, Parkinsons sykdom, Alzheimer, diabetes-1 og hjerteinfarkt.. Dette krever imidlertid mye forskning, og veien fra forskningslaboratoriene til ferdige behandlingsmetoder er et resultat av en lang prosess.

Mens mange land, deriblant Storbritannia, USA og Sverige, har liberale lover som gir deres vitenskapsmenn muligheten til å bidra til denne utviklingen, har vi i Norge hatt mye strengere lover. Det er viktig at Norge ikke faller bak resten av den vestlige verden på dette forskiningsområdet, hvilket vil kunne føre til at nordmenn på sikt får et dårligere helsetilbud enn hva som ville vært mulig.

Unge Høyre mener det er viktig å tilnærme seg disse problemstillingene med forsiktighet. I tillegg til alle de positive konsekvensene stamcelleforskning kan gi, skaper det også en rekke etiske dilemmaer hvis vi ikke setter noen grenser. Unge Høyre mener det er viktig å verne om menneskets egenverdi. Prinsippet om at man aldri skal bruke et menneske utelukkende som et middel for forskningen, bør fortsatt stå helt sentralt.

1. januar, 2008 trådte en ny bioteknologilov i kraft. Med den nye loven er det i dag bl.a. åpnet for forskning på overtallige befruktede egg etter kunstig befruktning. Unge Høyre mener dette er en positive endring, som også Høyre bør stille seg bak.

Unge Høyre mener med dette at Høyre har inntatt en for restriktiv rolle til stamcelleforskning. Som et velstående vestlig land har Norge en plikt til å bidra til forskning og utvikling for å hindre menneskelig lidelse. Vi tror også det er viktig at Høyre ikke stiller seg utenfor utviklingen av politikken på dette feltet, men at vi heller deltar i den videre utformingen av den som et forskningsvennlig parti, men også som etisk grensevakt.

Unge Høyre mener derfor:
– at forskning på stamceller gjennom forskning på overtallige befruktede egg/blastocyster etter kunstig befruktning skal være tillat
– at dersom adulte stamceller kan benyttes, skal disse foretrekkes
– at det genetiske opphavet til de befruktede eggene selv må bestemme om de ønsker at disse skal benyttes til forskning

Read Full Post »