Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Globalisering og fri handel’ Category


Det kan vel knapt være en mer både konservativ og kapitalistisk tradisjon enn julen. Det gjør den ekstra hyggelig.

For det første handler julen om tradisjoner og historie – viktige konservative verdier. Der andre ideologier søker revolusjon eller drastisk samfunnsomveltning, har konservatismen ett historisk evolusjonært perspektiv. Edmund Burke var jo nettopp en sterk kritiker av ideen om sosiale kontrakter, og så isteden på samfunnet som et resultat av en ikke-planlagt historisk evolusjon. Det er jo få ting som kan sies å representerer julen mer enn kontinuitet, kultur og historie som har utviklet seg over tid.

For det andre handler julen om familie. En annen viktig konservativ verdi. Konservative tror ikke på staten som det eneste viktige fellesskapet. Vi erkjenner tvert imot at mennesket helt siden dets opprinnelsen har innordnet seg i fellesskaper. Lenge før det en gang fantes ideer om politiske systemer. Julen handler altså om å feire med de private fellesskapene som er viktig for folk.

For det tredje handler julen om å gi. Noen klager på kjøpegalskapen i julen, og mener dette representerer en unødvendig materialisme. Kunne vi ikke spart pengene til noe viktigere? Eller gitt det til noen som trenger det? Noen går andre veien og sier at kunne vi ikke bare gitt penger i stedet for å gi folk masse ting de ikke har bruk for? Alle disse argumentene er dårlige.

Vi mennesker har alltid hatt behov for tradisjoner, og disse har til alle tider inneholdt elementer av at man unner seg litt ekstra i ulike høytider. Det er en måte å få en pause fra hverdagens kjas og mas og kose seg litt ekstra. Kjøpegalskapen representerer nettopp det at vi liker å bruke de hundrelappene på å gi bort en morsom DVD-serie noen kan kose seg med, fremfor at pengene bare forsvinner i strømregningen slik den ellers ville gjort.

Det fjerde elementet som gir oss konservative og markedsvennlige ekstra god samvittighet er jo nettopp at julen også er med på å løfte folk ut av fattigdom. Ikke bare fordi tusenvis av mennesker hver jul gir litt ekstra til gode tiltak for å hjelpe de fattige, men også fordi handelen i seg selv gjør nettopp det. For oss som er kjent med Adam Smith kommer ikke dette som noen overraskelse. Smith forstod at enkeltmennesket gjennom sin individuelle søken etter lykke skaper ringvirkninger som gavner hele samfunnet, selv om han ikke har til hensikt å promotere samfunnets samlede interesser. Denne gjensidige verdien i å handle med hverandre kommer spesielt til uttrykk i julen.

Kjetil Wiedswang skriver ypperlig om dette i DN. I et frontalangrep på Fremtidens i våre henders kampanje mot julehandelen skriver Wiedswang følgende for en knapp måned siden:

«Det virker som om organisasjonen ikke har forstått at verden henger sammen. Julenissens verksted ligger i Kina, ikke på Nordpolen. Syv av ti kunstige juletrær i verden blir laget i Kina, og landet topper som produsent av leker. Bare i byen Shenzhen jobber rundt en million mennesker med leketøysproduksjon. I høysesongen opp mot jul går det 250.000 containere med leketøy fra havnen i Yantian, med kurs for Rotterdam, Southampton og New York. Juleshoppingen i Vesten har bidratt til at rundt 400 millioner kinesere er løftet ut av lutfattigdom (og barnedødeligheten falt, mens levealderen er gått opp) i de 18 årene siden Buy Nothing Day ble etablert i Canada i 1992.»

Så denne etterhvert ganske så kapitalistiske feiringer representerer altså både:

– Tradisjoner og historie

– Familie og private fellesskap

– Ekstra luksus

– OG fattigdomsbekjempelse

Et bedre eksempel på høyrepolitikk i praksis kunne man knapt fått.

Avslutningsvis synes jeg det er ekstra morro at alle sosialistiske familier som samler seg rundt TVen eller en bok i dette øyeblikk og får fortalt historien om Julenissen og reinsdyret Rudolf, i realiteten kan takke en amerikansk butikkjede for en vellykket promoteringsgimmick i 1939. Et herlig eksempel på markedets fortreffelighet.

Men enten man motvillig eller helhjertet omfavner denne konservative og kapitalistiske høytiden, ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nyttår.

Advertisements

Read Full Post »

Det er godt å ha gode venner (takk til Kjartan) som gjør en oppmerksom på alskens morsomheter som finnes der ute på det store internett, men man trenger altså ikke lete lenger enn til Rød Ungdoms nettsider før man finner noen av de mest hysteriske gullkornene. Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på en del sitater som var så dumme at jeg ikke kunne unnlate å formidle dem videre. Det er såpass mange, at dette fort kan bli en serie, men jeg skal først og fremst ta for meg feminisme i denne posten.

Harald Eias ‘Hjernevask’ har åpnet øynene våre for at det faktisk finnes en del biologiske forskjeller mellom mennesker, og da særlig mellom kjønn. Programmet har tidvis vært kontroversielt, men jeg har i hvert fall trodd at det var rimelig opplagt for de fleste at det fantes biologiske mekanismer som gjør at vi tiltrekkes hverandre. Men neida, ikke hvis vi skal tro Rød Ungdoms nettsider.

Under tema: feminisme, kan vi lese følgende:

«Rød Ungdom er en feministisk organisasjon (…) vi ikke vil at kjønn skal være viktig. Eller sagt med Nina Bjørks ord: ”Det skal ikke være noe fint å være kvinne – det skal være noe uinteressant.”

Vel, hvis det å synes at kvinner er uinteressante er å være feminist, så kan jeg bekrefte at det ikke finnes mye feminisme i meg. Som heterofil synes jeg at kvinner er svært interessante, de er faktisk så interessante at jeg til og med forsøker så godt jeg kan å utnytte det begrensede utgangspunktet jeg har fra naturens side (samt kunnskap som klesbransjen har gitt oss) for å oppnå interesse fra dette estetisk fortreffelige vesenet, kalt kvinne, iblant. Det er faktisk helt naturlig, men ja, det er jo sant, både moter, parfyme, dusjing, barbering, osv… er vel besteborgerlige ting som kapitalismen har prakket på oss ifølge Rød Ungdom.

(Jeg vet ikke om nåværende leder, Iver, har kjæreste, men jeg kjenner da flere RUere – deriblant tidligere leder Mimir Kristjansson – med kjæreste. Jeg får jo håpe, for deres egen del, at han ikke synes kjæresten sin er helt uinteressant.)

Hverken kvinner eller menn er fra naturens side designet for å være uniteressante. Uansett om man finner det samme, eller motsatte kjønn, tiltrekkende så er vi mennesker utstyrt med hormoner og biokjemiske prosesser som tolkes i hjernen vår og skaper interesse for andre mennesker. For de fleste er dette ganske banalt enkelt, men altså ikke for Rød Ungdom.

Er det da altså slik at Rød Ungdom helst vil at vi skal vandre rundt å være uinteressante i hverandre? Er Rød Ungdom mot seksuell tenning? Jeg ser at de reklamerer med sommerflørt på nettsidene sine, i forbindelse med sommerleiren sin, så da lurer jeg i hvert fall på hvordan slik uinteressert flørting skal utarte seg.

Rød Ungdom lykkes nok aldri i å gjøre kjønn uinteressant, men med innholdet på nettsidene deres, lykkes de i hvert fall svært godt med å gjøre seg uinteressante som seriøse politiske aktører. Nok en gang: vi ler av dere!

Som en hyllest til kvinnen, skal jeg derfor poste mitt første motebilde her på bloggen (samtidig som jeg reklamerer for et kapitalistisk produkt). Ja, dere kan takke Rød Ungdom:

Read Full Post »

I dag sto jeg opp litt tidligere enn vanlig, slik jeg alltid gjør når Civita har frokostmøter, for å få med meg møtet om «Marked og Moral». Civita har nettopp lansert en ny pamflett med denne tittelen, og jeg anbefaler alle å lese den. Pamfletten er en idéhistorisk gjennomgang av ulike syn på marked og moral, med særlig vekt på opplysningstiden, og linjer herfra til i dag.

SV og ideologi

Temaet for debatten var spennende, men det var dessverre lite nytt som kom frem. Dette må særlig SV ta skylden for. Det er tydelig at regjeringssamarbeidet sliter på den ideologiske utviklingen i SV. Heikki Holmås – som møtte i Kristin Halvorsens sted – gadd ikke engang å prøve å besvare de mer ideologiske og filosofiske betraktningene som ble presentert, hverken fra det øvrige panelet, eller på spørsmål fra salen. Holmås benyttet stort sett anledningen til å snakke om fordelingens fortreffeligheter, argumentere for SVs skattepolitikk, og anbefale lesestoff med venstreradikalt tankegods til en ellers belest borgerlig forsamling. Jeg tror ikke mange løp til bokhandelen etterpå for å si det slik.

Holmås reddes litt av at han ellers er en artigkar med god stemmebruk. Innholdet i det han sa var derimot heller labert. Jeg hadde gledet meg til å se om SV evnet å utfordre høyresiden noe særlig i en debatt som – ulikt vanlig norsk debatt – foregikk mer på høyresidens premisser. Jeg fikk bekreftet mine fordommer: dette er ikke en øvelse SV behersker særlig godt.

Adam Smith

Moralske betraktninger knyttet til kapitalisme, markedsøkonomi og egeninteresse er temaer som opptar meg, men Lars Kolbeinstveit, som hadde fått lov til å tre ut av sitt filosofiske hjørne og styre debatten i dag, overså hånden min (som riktignok ble strukket opp litt sent) da jeg ønsket å stille panelet et spørsmål, så da jeg skriver derfor mine betraktninger her i stedet:

Adam Smith ble trukket frem innledningsvis av både Sofie Mathiassen og Torbjørn Røe Isaksen. Dessverre ble presentasjonen av Smiths argumentasjon, særlig i Wealth of Nations, noe ufullstendig. Holmås sa ikke stort mer om Smith enn at han betvilte om Smith ville ment det samme om han levde i dag – et argument han ikke forsøkte å underbygge. Røe Isaksen og Mathiesens var mer opptatt av Smiths vektleggelse av dyder som medmenneskelighet, selvkontroll, osv… som essensielle for et fungerende marked, men det var ingen som nevnte at egeninteresse også var en dyd for Smith.

Dyder

Et fungerende marked må basere seg på tillit, men det er ikke først og fremst lover og regler som skaper denne tilliten. Det er nettopp disse menneskelige dydene som nestekjærlighet, omtanke, selvkontroll, osv… som gjør det. Og desto viktigere: det er først i samhandling med egeninteressen at de genererer verdier og økonomisk vekst. Når det er sagt kan vi kan naturligvis ikke kan ha et økonomisk system som forutsetter at markedsaktørene alltid opptrer moralsk – men vi kan like lite tro at lover og reguleringer skal være moralens stedfortreder.

Holmås brukte mye tid på å snakke om det flotte ved dugnadsånden, og satte likhetstegn mellom dugnad og skatt. Ingen skulle tro at dugnad var frivillig mente han. Men kjære Holmås: hvis det ikke er frivillig så er det vel pr. definisjon ikke en dugnad, og dugnadsånd gir vel lite mening hvis den er tvungen?

Det var nettopp denne balansegangen mellom dyder, spontan orden, nødvendige rammeverk og moralens betydning opp i det hele som panelet kunne brukt mer tid på. Det er få som vil betvile at et fungerende marked avhenger av bestemte dyder – men det er ikke noen automatikk i sammenhengen mellom nødvendige dyder og innføringen av reguleringer. Dyder som ansvarlighet og medmenneskelighet kan også utfordres og undermineres av for mye reguleringer.

Egeninteresse

Det er derfor synd at kritikk av markedsliberalisme ofte begrenser seg til kritikk av ‘homo economicus’. Det finnes knapt noen seriøse tenkere, økonomer eller politikere som vil forsøke å argumentere for denne ideen om det 100% rasjonelle økonomiske mennesket som alltid maksimerer sin egen og samfunnets totale nytte. Smiths poeng er jo nettopp at mennesket tross sine mangler, tross sine utilstrekkeligheter, tross sine tidvis irrasjonelle valg – likevel fremmer samfunnets totale nytte bedre når de søker å oppfylle sin egeninteresse, heller enn hvis det var samfunnets totale nytte som var deres opprinnelige mål.

«It is not from the benevolence of the butcher, the brewer, or the baker, that we expect our dinner, but from their regard to their own self-interest. We address ourselves, not to their humanity but to their self-love, and never talk to them of our own neccessities but of their advantages.»

Holmås kan ikke ha lest Adam Smith spesielt godt, og ei heller brukt normale briller når han ser seg rundt i dagens verden. (Så er det jo også en kjent sak da at radikale briller ofte oppfatter virkeligheten på en noe spesiell måte).

Dagens globaliserte verden er jo nettopp det best tenkelige eksempelet på at ulike mennesker på vidt forskjellige steder i verden sammen fremmer samfunnets felles beste både utilsiktet og uten å vite om det på en så effektiv og innbringende måte at selv Adam Smith antakelig ikke ville kunne forestilt seg noe lignende.

«I have never known much good done by those who affected to trade for the public good.»


Read Full Post »

Ja, da er også jeg rammet av vulkanutbruddet. Mine problemer er nok litt mer trivielle enn mange som går glipp av jobb, ikke kommer seg på ferie, ikke får reist hjem til familien, osv… så jeg skal ikke sutre for mye, men det er jo fortsatt kjipt, selv om det helt klart er andre som har det kjipere.

I det jeg poster dette innlegget skulle jeg egentlig vært på debatt om ressursfordeling på Bømlo Folkehøgskole, ytterst mot havgapet i Sunnhordland.  Der hadde jeg blitt forespeilet et panel som foruten meg besto av Rødt, Sosialistisk Ungdom, Fair Trade og Natur og Ungdom. Tema for debatten var: Norges rolle i fordeling av ressurser i verden. « Kva Noreg kan gjere for å bidra til ei jamnare fordeling av ressursar i verda?». Noe sier meg at jeg hadde vært ganske alene om mitt fokus på resultatorientert bistand og fri handel i denne debatten, men dessverre fikk jeg ikke sjekket det i dag.

Flykaos
Jeg var på Gardermoen ca kl 06.15 i dag tidlig, og hadde siktet meg inn på et fly som gikk 07.50 til Haugesund. Vanligvis legger jeg ikke inn stort mer enn en halvtime på innenlandsflygninger, men jeg tenkte det var lurt å være ute i god tid i dag. Det var tydeligvis ikke godt nok. Jeg ankommer Gardermoen, og det er ganske mye folk til så tidlig på morgenen å være. De fleste menneskene er sentrert rundt service-bordene til SAS og Norwegian, men på tavlen over flyavganger innenlands ser det ut til å være ganske greit. Jeg begynner å glede meg til en livlig diskusjon.

Jeg har ikke kjøpt billett på forhånd, det burde jeg kanskje gjort, men det ville jo vært litt bingo. Derfor har jeg med laptop, og tenker at det skal være en enkel sak å få ordnet en billett på nettet når jeg ser hvilke flyavganger som er satt opp. Jeg går inn på norwegian.no og forsøker å kjøpe billetten jeg vil ha, men det eneste flyet jeg visstnok får kjøpt biletter til går etter kl 4. Det hjelper ikke stort når debatten begynner kl 01.00. Jeg vandrer bort til køen ved service-bordet, men skjønner at det tar altfor lang tid. Hos SAS er det samme problem, men der er det mer betjening og mindre kø, så jeg trekker en kølapp. Det skulle imidlertid vise seg at køen var overfylt med utenlandske turister som brukte 10 minutter hver i skranken.

Til slutt sjekket jeg ut siste mulighet: Skolen er bare 2 timer unna Bergen. Jeg kommer raskt inn på bestillingssiden til et fly som er framme der kl. 10.05, men da blir jeg opplyst om at jeg må rekke en buss som går 09.30, hvis det skal være noe poeng i å lande i Bergen. Etter en stund innser jeg at slaget er tapt, og tar flytoget tilbake til Oslo.

TIL SAKEN:

Debatten jeg skulle vært på blir altså erstattet med en fattig bloggpost i stedet, men hvis det gleder leserne og gir engasjement til noen kommentarer på forumet, så er det en liten trøst.

Jeg hadde bestemt meg for to hovedområder i denne debatten; bistand og fri handel. I denne posten skal jeg fokusere på fri handel.

Utjevning eller vekst

Allerede i debattens problemstilling er det mye man kan stille spørsmål ved. I debatten ønsket man å ta opp hvordan vi kan arbeide for en jevnere fordeling av verdens ressurser. Det er på mange måter et sidespor. Målet bør være å løfte verdens fattige ut av fattigdom, ikke å fordele ressursene så likt som mulig. Det er ikke forskjellene som gjør samfunnet mindre godt å leve i. Fordelingspolitikk skaper ingen nye verdier i seg selv. De fellesgodene vi har i vårt samfunn er ikke et resultat av fordeling, men det er den økonomiske veksten som har gjort fordeling mulig.

Hvis vi fordelte alle verdens ressurser likt for ca 100 år siden, så ville hele verdens befolkning hatt en levestandard på omtrent samme nivå som dagens Angola; et av verdens aller fattigste land. Hvis vi fordelte alle verdens ressurser likt i dag ville alle hatt en lik levestandard med dagens Syria.

Det forteller oss 2 ting. For det første forteller det oss at verden ikke er en eneste stor konstant sum som må fordeles likt. For det andre at verdens rikdom har mangedoblet. Det er altså vekst som muliggjør fordeling, og ikke fordeling som muliggjør vekst. Fordelingen blir direkte hemmende for veksten hvis dette fokuset er for stort.

I diskusjonen om de store forskjellene mellom fattig og rik, glemmer vi ofte å snakke om det viktigste; rekordmange mennesker har blitt løftet ut av fattigdom. Færre lever i absolutt fattigdom i dag enn før. Hvis hovedfokuset er på fordeling, så hindrer det ny vekst. Det er betimelig å spørre SU og Rød Ungdom om deres store løfte til menneskeheten er å gi oss alle samme levestandard som Syria?

Face the facts
Historien er nådeløs. Forskjellen på land som har omfavnet mer kapitalisme og åpnet markedene sine, og land som har gått inn for mer regulering og proteksjonisme er mangfoldige og soleklare.

Se på forskjellen mellom Sør Korea og Nord-Korea. I 1960 var Sør-Korea fattigere enn Angola er i dag. Ettersom Sør-Korea har blitt kapitalistisk har de fått en tilnærmet vestlig standard. Nord-Korea sliter på sin side med hungersnød. Se på forskjellen mellom liberalisering i Vietnam- og restriksjoner i Burma. Vietnam er riktignok fortsatt et totalitært regime hvis brudd på menneskerettigheter bør fordømmes på det aller kraftigste, men man så en klar forskjell på de økonomiske resultatene av Vietnams skritt i retning kapitalisme ved slutten av 80-tallet, og Burmas ultra-proteksjonistiske linje. Se på Cuba før og etter 1958 som et eksempel på hvor galt det kan gå, eller Zimbabwe for den saks skyld.

Se på forskjellen mellom Bangladesh og Pakistan, mellom Costa Rica og Honduras, mellom Uganda og Kenya, eller mellom Chile og sine naboer i Latin Amerika. Se på Taiwan, på Estland, eller se på utviklingen i Bangalore, i den indiske delstaten Karnataka, som nå omtales som Indias Silicon Valley. Se på hva som har skjedd i Kina etter at de åpnet økonomien sin mer, og enda viktigere: se på forskjellen mellom Kina og deres nabo Hong Kong. Hong Kong er antakelig verdens aller frieste økonomi. Hong Kong hadde pr. 2005 (ifølge wikipedia) hele 107 konsulater og generalkonsulater, mer enn noen annen by i verden. Selv New York har færre med sine 93 konsulater, Hongkong er også verdens 10. største handelsenhet og 11. største banksentrum.

Dette blir ikke mindre imponerende hvis vi ser på de topografiske forholdene i Hong Kong. Denne administrative (men i praksis uavhengige) regionen i Kina er et område helt uten olje eller andre naturressurser. Befolkningstallet er på ca 7 millioner, fordelt på et areale på 1092 km2. Befolkningstettheten er på hele 6460 personer per kvadratkilometer (til sammenlinging er tallet 15 i Norge), og på tross av dette – og i motsetning til Kina – oppfordres man i Hong Kong til store barnerike familier. Helt uten naturressurser eller noen andre naturlige forutsetninger som skulle tilsi at Hong Kong skulle få så stor betydning har de skapt et av verdens viktigste handelssentrum av så og si utelukkende menneskelig skaperkraft og dets innovative evner.

Fri handel – også miljøvennlig
Natur og Ungdom er mot fri handel og mener at «målet om frihandel truer den lokale, miljøvennlige matproduksjonen», men disse lokale matprodusentene vil jo nettopp selge sine varer til oss. Det er nettopp tollmurene som truer denne lokale produksjonen, fordi den ikke får mulighet til å utvikle seg. For meg er det uansett viktigere å løfte verdens fattigste ut av fattigdom, og gi dem håp og muligheter for fremtiden, enn å trekke fra noen desimaler på det norske CO2 regnskapet. Men det ironiske her er jo at det i mange tilfeller også vil være mest miljøvennlig for Norge å importere mat fra disse landene – nettopp fordi produksjonen her i Norge er såpass forurensende at den overgår utslippene knyttet til transport.

Beskytte vår ineffektivitet
Det aller latterligste med venstresiden og proteksjonistenes argumenter, er at ingen andre tjener på dette annet enn de ineffektive aktørene i norsk landbruk. Hverken norsk økonomi, norske forbrukere eller verdens fattige er tjent med proteksjonisme.

Begrepet ‘beskytte eget marked’ er egentlig ganske komisk, for det er ikke vårt eget marked vi beskytter. Vi gjør egentlig det stikk motsatte. Vi subsidierer ineffektive markedsaktører, og sørger at ressurser og arbeidskraft allokeres til områder som ikke er konkurransedyktige. Hvem betaler prisen? Jo, norske forbrukere. Belønningen for denne «beskyttelsen» er altså færre varer, dårligere varer, dyrere varer, og et mindre konkurransedyktig næringsliv i Norge enn det vi kunne hatt.

De som argumenterer mot fri handel burde i realiteten argumentere for hvorfor de synes at norske marginale interessegruppers særinteresser er verdt skattebetalernes unødvendige penger, mindre verdiskaping til samfunnets beste, i tillegg til livet til mange tusen fattige i Afrika.

Jeg vil gjerne høre venstresiden, som er så opptatt av solidaritet, forklare meg hva det er som er så solidarisk med dette – og her på nettet er ikke vulkanutbrudd noen unnskyldning.

(KOMMER TILBAKE MED MER OM BISTAND)

Read Full Post »

Aftenposten melder at norske forbrukere ikke liker smaken av Fairtrade. Ingen fairtrade-sertifiserte sjokolademerker produseres i Norge.

Ifølge leder i Norges Sjokoladefabrikkers Forening, Dag Kjetil Øyna, har dette sammenheng med smak: Fairtrade-kakao kommer stort sett fra Sør-Amerika og Indonesia, mens norske forbrukere ikke liker smaken av denne kakaoen. Sjokoladen i Norge kommer stort sett fra kakaobønner fra Elfenbenskysten og Ghana, og sjokolader av søramerikansk kakao som har blitt prøvd ut på markedet har ikke solgt bra i Norge.

Jeg liker heller ikke smaken av Fairtrade, men det henger mer sammen med den bitre smaken av mer proteksjonisme.

Barnearbeid er selvfølgelig et kjempeproblem i disse landene, og må bekjempes, men Fairtrade er ikke rette løsningen. Selv om merkevaren Fairtrade har til hensikt å hjelpe verdens fattigste gjør den i virkeligheten det stikk motsatte.

Fairtrade bidrar i svært liten grad til økonomisk utvikling, fordi fokuset er å forsørge fattige på deres nåværende sted. Bønder som ikke er konkurransedyktige der de er holdes slik sett tilbake, og på lang sikt forhindrer dette mekanisering, effektivisering og muligheten for vekst. Fairtrade vil dermed i verste fall kunne være et hinder for kommende generasjoners mulighet til et bedre liv.

Den mest rettferdige handelen er fri handel – fairtrade er det stikk motsatte av dette. Det er mer proteksjonisme – mer av det som ikke fungerer, og gjør ting verre på lang sikt.

Les mer om dette i et tidligere innlegg om Fairtrade-kaffe

Les også denne grundige rapporten fra Adam Smith Institute om (Un)fairtrade:

unfair_trade-1

Read Full Post »

(Innlegget er på trykk i minerva.as 23.12.2009)

Det er snart jul, og gatene er for lengst fylt med rød julepynt, glitter, bjeller og nisser. Julen er en hyggelig tid for ro, samhold og familie, men det er også en tid hvor vi burde se oss rundt og glede oss over kapitalismen.

I disse dager ser de fleste frem til å nyte juleferien i fred og fordragelighet med familie og venner, og få et avbrekk fra livets vante, og kanskje noe mekaniske, gang. Men i disse forjulstider er mange, særlig sosialister, forbannet. De irriterer seg over det enorme kjøpepresset, vrir seg forarget i stolen hver gang nissereklamene til Coca Cola dukker opp på skjermen, og rister oppgitt på hodet i forargelse over alle reklameplakatene som omgir dem. De mener kapitalismen har «stjålet» julen, men egentlig burde de takke markedskreftene som har gjort levestandarden deres mulig. Uten kapitalismen ville ikke disse menneskene hatt mulighet til å vandre forbi butikkvinduene, i sine varme vinterfrakker, mens de drar opp iPhonen og sender sinte tekstmeldinger til meningsfeller om hvor materialistisk og umoralsk verden har blitt.

Sosialismen og nisseland
I sosialistiske hjem over hele verden kommer familier til å samles rundt juletreet, og åpne pakker i ulike størrelser. Mange vil få besøk av julenissen selv. Til tross for at profitt er som synd å regne i mange av disse hjemmene – der man fylles av samvittighetskvaler over vestlig forbruk mens juleinnkjøpene skal gjøres – omfavner sosialister gladelig den utopiske forestillingen om en hyggelig tjukk mann med hvitt skjegg og rød drakt som kommer ned pipen for å dele ut gaver til barna.

Den gjennomsnittlige inntekten til verdens befolkning har mangedoblet seg de siste tiårene, og verdens fattigdom har blitt redusert mer i løpet av de siste 50 årene enn de foregående 500. Likevel spinner teorien om verdens nullsumspill tilsynelatende videre som et slags underliggende premiss for verdenssynet til mange på venstresiden. Nisseland er imidlertid en perfekt sosialistisk utopi. Det er overflodssamfunnet der ingenting mangler, og alt selvfølgelig er gratis. I et slikt samfunn er det jo også, naturlig nok, bare rett og rimelig at alle skal få akkurat hva de ønsker seg (sett at man har vært snill da). Julenissen lar egentlig disse foreldrene slippe å forklare sine barn hva som er den egentlige grunnen til at det ligger gaver under juletreet som de selv bare kunne forestilt seg i sine fjerneste drømmer da de var barn. Forklaringen er nemlig ikke noe hemmelig verksted på Nordpolen, men et resultat av de skapende evnene til menneskene rundt oss.

Kapitalismen – et eventyr fra virkeligheten
Noen av Minervas lesere er kanskje så gamle at de husker tiden da det kun eksisterte manuell oppsetting av telefonsamtaler. Tiden da samtalene gikk på åpent radiosamband og mobiltelefonabonnenter måtte kalle opp telefonsentralen, som så satte opp telefonsamtalen, for å få ringt ut. For meg som har vokst opp mitt i dagens teknologiske revolusjonen, og ser det som en selvfølge at jeg daglig kan kommunisere med mennesker på den andre siden av kloden, bestille hva jeg måtte ha bruk for på internett, og finne spesifikk detaljert informasjon om nesten hvilket som helst tema i løpet av et par tasteklikk, er det vanskelig å forstå hvor store omveltningene faktisk har vært.

I dag har en ganske simpel mobiltelefon – ikke særlig større eller tyngre enn et par fyrstikkesker – mer lagringsplass og mer avanserte programmer enn de aller største og mest kompliserte datamaskiner på åttitallet. I dag løper småbarn rundt med slike teknologiske vidundre i skolegården, og en rimelig mobiltelefon koster ikke mer enn at barn over hele Norge fra ganske alminnelige familier kommer til å åpne julegaver med telefoner de mest velstående forretningsmenn bare kunne drømt om for få år siden. Årsaken til dette er simpelthen den enorme utviklingen som skjer når mennesker over hele verden får tenke fritt, bruke sine talenter, og forfølge sine egne interesser til det beste for seg selv og sin familie.

«Theres no such thing as a free lunch» sa Milton Friedman, og det er heller ikke en gratis gave under juletreet. Fortellingene om Nisseland, Julenissen, Rudolf og reinsdyrene er riktignok hyggelige eventyr som jeg sikkert kommer til å fortelle mine eventuelle barn en gang i fremtiden, men hvis de lurer på hva som gjør alle gavene under treet mulig, så skal jeg ikke fortelle noe eventyr om et hemmelig verksted på Nordpolen. Da skal jeg heller fortelle en sann historie om de miraklene som skjedde når ulike mennesker over hele kloden for alvor begynte å samarbeide og handle med hverandre. Jeg skal fortelle om gleden ved å gi, men også at verdier må skapes før de kan fordeles. Jeg skal fortelle det sanne eventyret om den ekte julenissen: kapitalismen!

Read Full Post »

Sosialismen har blitt fullstendig avkreftet økonomisk. Både av økonomer og av historien. Sosialismen er kapitalismen totalt underlegen hva gjelder å skape verdier, og de aller fleste anerkjenner dette. Sosialismen har imidlertid ikke blitt avkreftet moralsk, hvilket er mye grunnen til at den fortsatt blir anerkjent som et godt system av mange.

Jeg overhører til og med folk på høyresiden som av og til presterer å uttale følgende argument:

«Kommunisme/sosialisme er en god idé, den bare fungerer ikke i praksis».

Aller først er det rart at disse ikke reagerer på den åpenbare selvmotsigelsen i dette utsagnet. Hvordan i all verden kan sosialismen være en god idé hvis den ikke fungerer i praksis. En skulle jo tro at en idé som ikke fungerer i praksis, nettopp er en dårlig idé.

Hvis jeg talte til en forsamling, ba hele salen vandre opp på taket av den 100 meter høye bygningen, hoppe ned, og lære seg å fly, så ville nok de fleste trodd jeg var gal. Hvorfor? Antakelig ikke fordi de synes det ville vært dumt å kunne å fly. Mennesker har til alle tider drømt om å kunne fly, og i en verden hvor mennesker kunne utvikle vinger, og lære seg å fly ved å hoppe ned fra et tak, ville jo mitt forslag vært ypperlig. Så hvorfor ville alle med vettet i behold synes at min idé er det glade vannvidd? Jo fordi ideen ikke fungerer i praksis. Ideen er rett og slett elendig, fordi den ikke tar hensyn til menneskets natur.

Sosialismen tar heller ikke hensyn til menneskets natur. Den ønsker å skape et samfunn uten forskjeller på folk. Et samfunn uten materielle ulikheter. Men nå er det en gang slik at vi mennesker er forskjellige, med forskjellige utgangspunkt, talenter, og evner, med ulike ambisjoner, arbeidslyst, arbeidsmoral og arbeidsvilje. Det ligger altså i menneskets natur at det alltid vil herske ulikheter.

I det ideelle sosialistiske samfunn skal også den såkalte «utbyttingen» være avskaffet. Begrepet utbytting betegner forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Siden arbeiderne produserer i flere timer enn det som kreves for å produsere det som i verdi svarer til arbeidslønnen, og overskuddet deretter går til arbeidsgiver som profitt, mener sosialister at kapitalismen egentlig beslaglegger en verdi som i realiteten tilhører arbeiderne. De ser imidlertid fullstendig bort i fra at arbeiderne ikke har noen som helst eierskap til det ferdige produktet. De er ikke betalt for det ferdige produktet, men for sin arbeidskraft, hvilket arbeidsgiveren har gjort det mulig at de kan leve av.

Eksempel:
En salgsmann ser at det er et økende marked for stoler, og ønsker å selge stoler, så han hyrer inn noen til å lage stoler for seg. En av dem er spesielt god til å lage delene som stolen skal bestå av, mens en annen er flinkere til å sette sammen stolene. Dersom begge to skulle forsøkt å lage den ferdige stolen alene ville resultatet antakelig blitt ganske dårlig, men nettopp fordi salgsmannen gjør det mulig for hver av dem å leve av det de gjør best, kan både salgsmannen, stolmakerne og samfunnet forøvrig nyter godt av dette samarbeidet. Arbeiderne her er ikke utnyttet på noen måte – de er tvert imot gitt en mulighet de ikke hadde tidligere.

Dette eksempelet gjør seg enda mer gjeldende når det er snakk om mer komplekse størrelser som f.eks. en bru, en båt, en høyblokk, en avansert datamaskin, osv… Muligheten til å fokusere på og leve av våre fortrinn, våre talenter, på det vi gjør best, og deretter handle med hverandre, er grunnen til at mennesket er totalt overlegent alle andre vesener på jorden. I motsetning til alle andre dyr, lever mennesket langt fra sitt naturlige element. Muligheten til å fordele arbeidskraft, spesialiere oss, og handle med hverandre har gjort mennesket i stand til avansere hinsides alle andre skapninger i verdenshistorien.

Dette kan illustreres med et berømt eksempel fra Milton Friedmans «Free to Choose»:

«Ingen vet hvordan man lager en blyant» sier han. «Det finnes ikke et eneste menneske i verden som faktisk vet hvordan man lager en blyant». For å lage en blyant, trenger du tømmer for å lage løpet. For å skaffe tømmeret, er det nødvendig med tømring, og ikke minst noen som kan produsere en sag, for ikke å si alle de ulike delene som en moderne sag består av. Allerede nå er man kommet langt forbi kunnskapen til noe enkelt menneske.

Videre er blyet i blyanten ikke bly. Det er grafitt, og kommer fra miner i Sør-Amerika. Viskelæret på enden av blyanten er et gummiliknende produkt som lages ved at frøolje reagerer med svovelklorid, hvorpå gummi binder det sammen. Jeg skal ikke engang begynne å gjengi hvordan disse komponentene fremstilles. Men for spesielt interesserte kan de lese denne: www.civita.no/publikasjoner/dl/16/

De tusener av menneskene som har gjort blyanten mulig, kjenner ikke hverandre. De snakker forskjellige språk, har ulik religion, og mange av dem ville sikkert hatet hverandre hvis faktisk møttes. Så hva er det som gjør dem i stand til å samarbeide? Markedets eksistens!

Gruvearbeiderne i Sør-Amerika graver ut grafitten fordi noen er villig til å betale dem. De trenger ikke å vite hvem som betaler dem, eller hva det skal brukes til. Alt de trenger å vite er at de vil få betalt. Hvorfor er noen villig til å betale dem? Fordi vedkommende i neste omgang vil tjene på det. Alle disse menneskene ble brakt sammen av vanvittig komplekse pris-strukturer. Prisen på grafitt, prisen for tømmer, lønningene til arbeiderne, osv… osv…

Det er ingen som har oversikt over alt dette. Det er ingen som sitter på et offentlig kontor i statens blyantavdeling, og sender ut ordre til gruvearbeiderne i Sør-Amerika: «produser mer grafitt». Markedet koordinerer dette selv, uten at noe menneske engang kjenner til alle de ulike produksjonsrekkene som til slutt ender opp i en simpel blyant. Skulle en stat kontrollert denne produksjonsrekken ville vi antakelig hatt en meget akutt mangel på blyanter.

Skal vi realisere et samfunn der det sosialistene kaller «utbytting» avskaffes, betyr det at det ikke vil være mulig å hyre noen og betale dem en gitt pris for å produsere en gitt vare eller en tjeneste. I realiteten er det ikke bare en fasit på økonomisk fallitt – det er en falliterklæring for hele menneskeheten, og en underkjennelse av det som gjør oss overlegne alle andre skapninger.

Hva er det som likevel får folk til å fortsette å insistere på at sosialismen nettopp er en god idé, selv om den ikke fungerer i praksis. Antakelig må det være fordi de skulle ønske at den hadde fungert; at mennesket var annerledes. De unnskylder rett og slett hele den menneskelige natur og nærmest beklager sin eksistens. For i et paralellt univers hvor menneskets natur er noe helt annet, måtte jo sosialismen være en flott idé? (I realiteten er det jo dette kommunismen ville skape; et nytt sovjet-menneske skulle vokse frem av kommunismens elendighet. Man må jo knuse noen plommer for å lage omelett).

Nei, jeg vil hevde at sosialismen er en dårlig idé selv om den hadde fungert i praksis. Selv i et utopisk univers høres sosialismen, etter mitt syn, helt grusom ut. Ideen om at du, uansett hvor mye du jobber, ikke skal få noe mer igjen for det, og ideen om at mennesket ikke skal ha noen egeninteresser annet enn å tjente kollektivet, fremstår for meg som avskyelig. Ja, jeg vil kalle den direkte ond!

Hvordan noen kan mene at denne ideen er god, eller i det hele tatt ønske at den hadde fungert, er og blir et mysterium for meg.

Read Full Post »

Older Posts »