Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Idioti’ Category

Jeg, en høyreekstremist!

Programmet ”Supernytt” er NRKs nyhetssatsing for barn. Målgruppen er barn mellom 8 og 12 år, og gjennom dette programmet skal altså barn få tilpassede nyheter om det som skjer i ”voksenverdenen”.

I den anledning har NRK Super laget en episode om høyreekstremisme, og etter å ha lest kriteriene, kan jeg bare konkludere med at jeg må være fasiten på en skikkelig høyreekstremist.

Så her kommer altså, ”en høyreekstremists bekjennelser”:

”De som har en slik måte å tenke på, en ideologi, mener at noen mennesker i samfunnet har en bedre kultur enn andre”, begynner ”Kirsti” i NRK Super sin beskrivelse.

Ja, her er det jo bare å innrømme det med en gang:

– Jeg har definitivt en måte å tenke på som er tuftet på ideologi. Jeg har mange idealer som jeg setter foran andre, og mener også at mange andre idealer er dårligere enn mine. Jeg setter f.eks. valgfrihet mye høyere enn enhetsstyring. En typisk høyreekstremist med andre ord.

– Videre synes jeg definitivt at noen kulturer er langt bedre enn andre. Ikke bare det, jeg mener at kulturen i vårt vestlige liberale demokrati, der styresmaktene er underlagt lover og regler, og må følge menneskerettighetene, er langt overlegent noe annet i verden.

I noen kulturer har man f.eks. lange tradisjoner med å omskjære jenter, arrangere tvangsekteskap, og steine kvinner som har gjort skam på familien ved f.eks. å bli voldtatt uten å gå med på å gifte seg med voldtektsmannen etterpå (uhørt, altså).  Jeg må bare innrømme ovenfor NRK Super at jeg mener at slike kulturer er underlegne og mindreverdige.

Videre forklarer NRK om høyreekstremisme at:

”De kan også mene at noen mennesker er klokere eller mer verdt enn andre, og at noen religioner er mer riktig og viktigere”.

Dette forklarer de med følgende eksempel:

” I dag vet vi at Anders Behring Breivik mener at Islam ikke er noen bra religion, og at han ikke vil at muslimer skal bo og være i Norge og Europa. Derfor sier vi at han er høyreekstrem”.

Også her må jeg innrømme at jeg faller fint innunder nesten alle parametre:

– Folk som mener at 2 + 2 = 5, er i følge meg, definitivt dummere enn de som mener at svaret er 4. Likeledes vil jeg også hevde at folk som synes diktatur er en god idé er dummere enn de som foretrekker demokrati.

– I valget mellom en drapsmann og livet til et uskyldig offer, så ville jeg også kommet frem til at livet til det uskyldige offeret er verdt mer. Så da oppfyller jeg visst det kriteriet også.

– Når det gjelder religion så mener jeg egentlig at alle religioner er ganske tullete. Men synes absolutt at noen religioner er ekstra dumme. F.eks. har jeg svært liten sans for religioner som forfekter underkastelse, og/eller gir føringer for hvordan mennesker skal leve livene sine basert på gammeldagse og dårlige skikker som stammer fra mange hundre år tilbake i tid. Derfor har jeg spesielt liten sans for bl.a. religionen Islam.

Derimot mener jeg riktignok at muslimer mer enn gjerne må få bo og leve i Norge og Europa på lik linje med alle andre. Forutsatt at de aksepterer vår kultur om menneskerettigheter og sånn da, og da er vi jo tilbake til denne ”høyreekstremismen” min, der noen kulturer er bedre enn andre.

Nå har jeg telt 7 kriterier for å være høyreekstremist:

  1.  Ha en ideologi
  2.  Mene at noen kulturer er bedre enn andre
  3.  Mene at noen mennesker er klokere enn andre
  4.  Mene at noen mennesker er mer verdt enn andre
  5.  Mene at noen religioner er bedre enn andre
  6.  Eksempelvis ha spesielt lite sans for religionen Islam
  7.  Mene at muslimer ikke skal bo og leve i Europa

Her oppfyller jeg altså 6 av 7 kriterier, og det burde jo kvalifisere til å kalle meg ”høyreekstremist” ifølge NRK Super. Vi er egentlig høyreekstremister de fleste av oss, med mindre vi er helt likegyldige til om en kultur har steining som straffemetode eller ikke da.

”Høyreekstreme holdninger er en måte å tenke på”, skriver NRK Super.

”Jeg tenker derfor er jeg”, sa Descartes. I NRK Super må de ha lest: ”Jeg tenker, derfor er jeg høyreekstremist”.

Reklamer

Read Full Post »

KrFs nåværende strategi, for å skille seg ut på borgerlig side, er tilsynelatende å gå inn for illiberal rødgrønn politikk som er uspiselig for alle de andre borgerlige partiene. Da burde konklusjonen andre veien være ganske grei.

Jeg er en varm tilhenger av borgerlig samarbeid, gjerne også med KrF, men det er fordi jeg ønsker meg mer borgerlig politikk. En politikk som gir mer frihet til hvert enkelt individ, en politikk som moraliserer mindre over enkeltmennesker og familiers valg, en politikk der staten griper mindre inn i folks hverdag, en politikk som anerkjenner at folk er forskjellige. Jeg er i det hele tatt tilhenger av en regjering som ser at det må være grenser for politikk.

Dessverre ser det, på nåværende tidspunkt, ikke ut som KrF vil spille noe annet enn en svært negativ rolle for et slikt prosjekt.

Det er mange saker der jeg mener at KrF kunne spilt en viktig rolle i en borgerlig regjering:

  •  En tydeligere familiepolitikk, som gir mer valgfrihet til familiene
  •  En styrking av stillingen til frivillige lag og foreninger
  •  De kunne også, selv om jeg ville vært uenig på en del punkter her, styrket Venstres stilling i miljøpolitikken og asylpolitikken.

I stedet bruker nå partiet all sin tid på å fronte rødgrønn regulerings og skattepolitikk. Det toppet seg i dag med forsiden på Klassekampen, der KrF går inn for mer skatt enn de rødgrønne. Det burde blinke kraftig i en del varsellamper i borgerlige kontorer på Stortinget, når en potensiell borgerlig regjeringsfelle fronter en skattepolitikk som ville plassert dem til venstre i en rødgrønn regjering.

KrFs gjennomgående profil synes å være at de vil kaste penger på alle gode tiltak. KrF har riktignok aldri vært noen stor tilhenger av skattekutt, men sammen med bl.a. Høyre har man tidligere jobbet seg frem til et kompromiss. Forskjellen nå er at KrF har blitt en forkjemper for netto skatteøkning. Dette kommer på toppen av en rekke andre illiberale forslag de har kommet med den siste tiden.

KrF har fra før av frontet en enda mer rigid skjenkepolitikk som en viktig gjennomslagssak. Det er heller ikke lenger siden de manet til ny omkamp om homofiles rett til å adoptere. At foreldreløse barn nå kan få to kjærlige foreldre av samme kjønn er visst så avskrekkende for KrF at de foretrekker at barna blir på barnehjemmet, eller sulter. Dette er visst KrFs måte å definere nestekjærlighet. Håbrekke argumenterte for at det var viktig å sette ”ungene i sentrum”. Ja, det skal han i det minste ha. Ungene er i sentrum for denne kyniske og usosiale kristendogmatiske politikken.

I tillegg avviste KrF nylig forslaget fra bl.a. Høyre og Frp om å fjerne begrensningene på søndagsåpne butikker. Det var visst viktig for KrF å bevare den utskjelte Brustad-bua. Det står vel noe i bibelen om at man skal holde hviledagen hellig, og dette er åpenbart viktigere for KrF enn å la f.eks. unge mennesker som kunne tenke seg å bruke helgen på å tjene noen ekstra kroner få muligheten til å jobbe i butikk på en søndag. Nei, tenke seg til, vi kunne jo fått et mer fleksibelt og åpent samfunn, både for forbrukerne og arbeidstakere, men åpenhet og fleksibilitet har aldri vært godord i KrF.

Forhandlingskortene KrF bringer med seg inn i en borgerlig regjering er nå:

  •  Strengere skjenkepolitikk
  •  Diskriminering av homofile
  •  Være en brems for utviklingen av et mer åpent og fleksibelt samfunn
  •  Mer skatt som skal brukes til mer offentlige utgifter

Hva er poenget med å delta i en borgerlig regjering dersom man har det samme synet på fellesskap som AP og SV, og de samme grepene for samfunnsutviklingen, med mer regulering, skattlegging og offentlig bruk av penger som de eneste virkemidlene? Hva er poenget med å delta i en borgerlig regjering, hvis man egentlig bare ønsker å kjempe for mer sosialisme?

KrFs tidligere nestleder, Inger-Lise Hansen, foreslo å omdøpe partiet til Kristendemokratene. Kristensosialistene ville antakelig vært et bedre navn.

Read Full Post »

(Bildet er stjålet fra denne bloggen)

Akkurat da man trodde at alle tenkelige skandaler, og mer til, som kunne ramme Frp har kommet, så kom det altså én til da det ble avslørt i går at Frps Bård Hoksrud har kjøpt sex på ferietur i Riga.

Det er mange ting man kan si om denne saken, og mye kommer til å bli sagt, men jeg sitter i grunn igjen med to helhetsinntrykk:

1) For det første tenker jeg: hvordan er det mulig å være så utrolig korttenkt?

2) For det andre synes jeg utrolig synd på Bård Hoksrud og den heksejakten han nå blir utsatt for

Flere kommentatorer vil forsøke å sammenligne denne saken med Søviknes de neste dagene. Disse sakene er, etter mitt syn, lite sammenlignbare. Terje Søviknes utnyttet sin rolle som sentral Frp’er, og mulig partilederemne, på et landsmøte i Fpu – en offisiell partisetting. Bård Hoksrud var på en helt privat egenfinansiert tur med voksne medlemmer av Fpu.

Det som likevel overrasker meg er at en profilert stortingspolitiker ikke har mer dømmekraft enn at han gjør noe slikt på en tur med tre medlemmer av sitt eget ungdomsparti. Særlig etter det året Frp har vært gjennom burde det være en liten antenne i bakhodet som advarer mot at dette er en tur som enkelte medier kanskje kunne være interessert i.

Og det er åpenbart nettopp det som har skjedd. TV2 har selv opplyst om at noen på forhånd har tipset dem om at ulovligheter kunne komme til å skje på turen. Man kan selvsagt forsøke å trekke opp en etisk debatt omkring TV2s praksis (slik bl.a. Carl I. Hagen har forsøkt å gjøre), og om de ville snudd seg rundt på samme måte hvis det var Trond Giske som var på tur med tre AUFere til Riga, men det er for så vidt ikke så vesentlig. Når man er stortingspolitiker må man finne seg i å leve i medienes søkelys. Det er dessverre prisen man betaler for å heve 654.000 kr i året som folkevalgt representant i nasjonalforsamlingen, selv om jeg mener forfølgingen av Hoksrud på en privat ferietur er langt over grensen.

At Hoksrud har kjøpt sex i utlandet reagerer jeg egentlig ganske lite på i seg selv. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor Hoksrud ikke hadde mer vett enn at han gjorde det på en diskrét tur til Thailand med jevnaldrende kompiser, fremfor på en tur med tre unge partimedlemmer kort tid etter den mest turbulente valgkampen Frp har vært igjennom.

Sexkjøpsloven

Dere som har lest denne bloggen tidligere vet at jeg synes sexkjøpsloven er noe sprøyt, og at loven mot sexkjøp i utlandet er enda mer absurd.

Det er i det hele tatt et demokratiproblem at Norge kan vedta lover som forbyr norske statsborgere på ferie å begå frivillige handlinger mellom to parter som er lovlige i det landet de besøker. Dernest er det et større moralsk problem ved forbud mot sexkjøp i seg selv. Det er et ganske stort paradoks at politikere kan sitte på Stortinget og bestemme hva som er den moralsk akseptable årsaken til å ha sex. For det er faktisk det man gjør.

Jeg vil presisere at jeg her snakker om den frivillige sexhandelen, for det er den sexkjøpsloven har betydning for. Menneskehandel var naturligvis ikke tillatt før sexkjøpsloven kom.

Nå forventer jeg ikke akkurat at denne saken skal skape noen ny bred debatt om sexkjøpsloven, men det er nettopp det den burde gjøre.

For jeg har faktisk store problemer med å se at det skulle være noen viktig moralsk forskjell mellom det å kjøpe sex av en som selger frivillig, og det å plukke opp tilfeldige berusede jenter hjem fra byen om kvelden. Ganske ofte vil det siste kunne være vesentlig mer problematisk – både juridisk og etisk – ettersom man gjerne befinner seg i en mindre bevisst tilstand.

Ja, Bård Hoksrud har gjort noe utrolig korttenkt og dumt, og norske lover og regler eksisterer samme hvor tullete man mener de er. Det burde imidlertid komme en debatt rundt hvorvidt vi mener at det er politikere som skal bestemme de ”korrekte” årsakene til at to voksne mennesker velger å ha sex.

Read Full Post »

Det er ikke ens bidrag til kultur-Norge som definerer hvor mye skatt du må betale. Lik det eller ei.

Odd Nerdrum er dømt til 2 års fengsel for å ha solgt bilder for 14 millioner kroner uten å betale skatt. Motargumentene som kommer fra Nerdrum er ikke veldig overbevisende.

Her er noen av sitatene som har kommet frem:

«Jeg og min familie har vært gjennom to verdenskriger. Jeg har aldri ytret noe galt om Norge i utlandet, så jeg har aldri forstått den fiendtligheten som har vært så sterk. Jeg føler litt at denne saken er mer kulturpolitisk enn realistisk» – Odd Nerdrum

Vel, Nerdrum, du er ikke anklaget for landsforrederi, men for å ha unnlatt å betale skatt. Også folk som bare snakker fint om Norge må faktisk gjøre det.

«Jeg har problemer med tall, det er ikke min sterke side» – Odd Nerdrum

Hans venner argumenterer ikke stort bedre:

«Det er et åndsmenneske som står for retten. Det er ikke en børshai eller en grådig spekulant. Glem aldri det» – sier Per Lundgren

«Om et samfunn vil kalle seg sivilisert, jakter man ikke på, dreper ikke og spiser ikke en påfugl» – Per Lundgren

Også Nerdrums elever er fortvilet:

Dette er en forferdelig katastrofe. Jeg sammenligner det med hans berømte maleri «Mordet på Andreas Baader» – dette er mordet på Nerdrum, – sier Helene Knoop

Eh, nei, det er altså hverken mordet på Nerdrum, eller noen tragedie. Det er en ganske så rettferdig dom på to år for å ha unndratt skatt.

Det mest komiske innlegget hittil står likevel Bjørn Li, leder av The Nerdrum Institute, for. I en kronikk i Aftenposten legger han ut om hvordan Nerdrum burde frifinnes pga av hans geni og estetiske bidrag til fellesskapet

”Odd Nerdrum er seg sin livsoppgave bevisst: Den store beretning om menneskets liv på jorden – mellom fødsel til død, betraktet fra melankolikerens poetiske univers. Hvor tungt kan et slikt bidrag til fellesskapet veie?”

– skriver Bjørn Li

Etter en rekke kunstfaglige referanser, fortsetter han med å sammenligne Nerdrum med Pavarotti

”Den store operasanger Luciano Pavarotti ble anklaget for skatteunndragelse. Men alle var enige om at hans skjønne stemme var en gave til menneskene. Innen billedkunsten forholder det seg annerledes (…)”

– fortsetter Li

Svaret er NEI, det forholder seg ikke annerledes innen billedkunsten. Det er klinkende likegyldig om Nerdrum er malerkunstens svar på Pavarotti. Han må fortsatt betale skatt. Det var heller ikke Pavarottis sangstemme som fikk han frikjent, men det faktum at han var innbygger i skatteparadiset Monte Carlo, og ikke bodde i Modena som aktor baserte sin sak på.

Vi betaler altså skatt med kroner og øre her i Norge. Det er nemlig ikke mulig å finansiere skoler og sykehus med Nerdrums fine tanker og kunstneriske evner. Slik er det også i de fleste land utenfor eventyrbøkene.

Idioti

Idiotiet når sitt absolutte klimaks når Li sammenligner Nerdrums sak med arrestasjonen av den kinesiske kunstneren Ai Wei Wei. Li viser til at vår egen utenriksminister, Jonas Gahr Støre, protesterte på denne arrestasjonen, og forsøker å gjøre et nummer ut av at Nerdrum står ubeskyttet uten en gang et medlemskap i Arbeiderpartiet å vise til.

Det er så melodramatisk og patetisk at jeg får lyst til å kaste opp, og samtidig så kunnskapsløst at jeg blir forbløffet.

Bjørn Li kunne jo for det første søkt opp det politiske systemet i Kina, så ville han funnet ut at det ikke akkurat er demokrati denne ettpartistaten. Han kunne kanskje også opplyst at Wei Wei ikke ble arrestert for skatteunndragelse, men fordi han er en ivrig menneskerettighetsforkjemper i ett av verdens grusomste regimer, og dermed en trussel mot kommunistdiktaturet i Kina.

Fra sympati til skadefryd

Da saken først dukket opp hadde jeg faktisk litt sympati for Nerdrum, ettersom jeg synes han er en helt fantastisk kunstner. Etter hans egen argumentasjon og mest av alt hans meningsfrenders argumenter har denne sympatien imidlertid snudd til skadefryd over dommen som er avsagt.

Jeg lurer også på hvordan denne saken ville fortonet seg hvis det var en politiker som nå var dømt. Kanskje jeg også skal gi blaffen i å betale skatt. Jeg er jo ikke så flink med tall, også har jeg jo vært så altfor opptatt med valgkamp til å føre regnskap. Lurer på hva Bjørn Li hadde skrevet om det…

Hvis du ikke er flink med tall og driver et virke med millioner i omløp så får du skaffe deg en regnskapsfører. Det er slik andre folk gjør det. Nerdrum får gjøre opp for seg, og belage seg på å male fra fengselet de neste to årene!

Read Full Post »

Heia Petter!

At næringsminister Trond Giske har et høyt selvbilde var ingen nyhet. Det er et normalt karaktertrekk hos sosialdemokmrater. De tror jo at det er politikere som har bygget landet med stemmeskiltene sine inne i landsmøtesalen, og ser seg således i stand til å ta avgjørelser på vegne av hele befolkningen. Sist ute i rekken av mennesker som skal bestemmes over er Norges skikonge Petter Northug. Og logikken er er ganske underholdende…

Staten Norge har først innført et monopol på all betting i Norge, slik at ingen andre enn Norsk Tipping får drive spilltjenester i Norge. Ettersom Norsk Tipping bidrar med betydelige midler til idretten hvert år, og andre spillselskaper naturlig nok ikke kan gjøre dette (ettersom de ikke får lov til å operere), mener næringsministeren åpenbart at han da samtidig eier norske idrettsutøvere – ikke bare i Norge, men også i utlandet.

– Ikke noe provoserer meg mer enn idrettsutøvere som reiser til Latvia for å spille poker, sa Giske under et seminar i Stavanger i går

klart myntet på Petter Northug som er i Latvia og spiller poker-NM for sine sponsorer.

Det er før det første litt rart at dette er den saken Giske blir mest provosert over. Hva med sykehuskøene, fattigdom, kriminalitet? Nei, idrettsutøvere som spiller poker i utlandet er visst det mest provoserende Giske kan komme på.

Og han stoppet ikke der.

– Når toppidrettsutøvere gjør det, spytter de titusenvis av frivillige i ansiktet, fortsatte ministeren

Det er forsåvidt betryggende å se at Giske ikke akkurat er på linje med folket i denne saken, men likevel…

…det ville vært interessant å høre hvordan næringsministeren har resonnert seg frem til denne konklusjonen. Mener han at idrettsutøvere ikke skal få delta i noen aktiviteter, eller reklamere for noe produkt, som ikke er underlagt Norsk Tipping? Jeg ser nemlig stadig vekk andre idrettsutøvere reklamere for diverse andre produkter, uten at de skal kjeftes på av politikere.

Eller er det slik at man spytter på norske leverandører hvis man benytter seg av tilbud i utlandet som er forbudt i Norge. Isåfall burde jo næringsministeren rase mot alle som spiser matvarer i utlandet som ikke er tilgjengelig i Norge grunnet norske tollbarrierer. Er dette også å spytte på norske matvareprodusenter?

Regjeringen får selv ta ansvar for at de har laget et så tullete regelverk at norske poker-spillere, må dra til Latvia for å spille Norgesmesterskap i poker. Petter Northug velger selv hva han skal bruke fritiden sin på, sammen med Norges skiforbund. Hvis Giske vil at Northug skal bruke tiden sin på spillaktiviteter i Norge så er det først og fremst noe han ikke har noe som helst med, men det ville antakelig hjulpet om han tok en prat med sin regjeringskollega Anniken Huitfeldt og fikk henne til å fjerne det tåpelige forbudet han selv innførte da han var kulturminister.

Jeg synes det er forfriskende at vi har noen litt atypiske norske idrettsutøvere som åpent har andre fritidsinteresser enn tur i marka med påsmurt matpakke. Jeg synes det er flott at vi har idrettsutøvere i Norge som innrømmer at det er morsommere å vinne enn å tape, som tør å vise at de er skuffet når de gjør det dårligere enn forventet, og som gjerne gjør noen ydmykende sprell mot motstanderen når de vinner.

Jeg synes også det er supert at vi har noen idrettsutøvere som lar seg sponse av noe annet enn grovbrød og frukt, er seg selv, og ikke prøver å være en kopi av den trauste karikaturen av Ola Nordmann. Jeg kan egentlig bare konkludere med følgende budskap i denne posten: Heia Petter!

Oppfordrer alle til å dra til nærmeste kiosk og kjøpe Vi Menn og en boks RedBull til støtte for Petter Northug og hans sponsorer. Den smaker ekstra godt når man vet at Trond Giske ikke liker det.

Read Full Post »

…en enda sykere sak

Kort tid etter jeg skrev forrige bloggpost om at NAV krever penger fra foreldre til egne barns husleie, fikk jeg en interessant telefon fra en forelder som har et enda mer graverende eksempel. Årets sykeste sak ble altså passert ganske fort.

For her er det ikke bare snakk om barnebidrag til ungdom over 18 på vgs som har flyttet ut, men utvidet barnebidrag til en ungdom som bor hjemme hos en av foreldrene. Her krever altså NAV penger fra en forelder til egne barns husleie, selv om de ikke har boutgifter. Dette eksempelet viser at vi har et hull i lovverket som ikke kan være tilsiktet.

Slik fungerer saken:

Ved skilsmisse, der en av foreldrene har forelderansvar, plikter den andre å betale barnebidrag. Dette barnebidraget går til den andre av foreldrene. Normalt opphører dette barnebidraget når vedkommende fyller 18 år, men det er mulig å søke om videre barnebidrag så lenge vedkommende går på videregående skole.

Forskjellen er da at barnebidraget ikke lenger går til den andre av foreldrene, men direkte til ungdommen det gjelder. På samme tid øker bidraget fordi det skal tilpasses de levekår man regner med å ha når man fyller 18 år. Og det er her det absurde virkelig kommer inn.

Man skiller nemlig ikke på om ungdommen bor hjemme hos en av foreldrene eller ikke. Faren som ringte meg har betalt barnebidrag i alle år til barnets mor, men nå må han altså betale et mye høyere beløp direkte til en ungdom som bor hjemme og mottar over 8000 kr direkte i lommepenger hver eneste måned.

Hvis vi begynner å liste opp hva slags negative konsekvenser dette får, så er det ganske mange:

– For det første oppfordres ungdommer til å bare kreve penger fra foreldre, fremfor å ta seg en jobb ved siden av, slik de fleste 18 åringer som vil ha ekstra lommepenger gjør.

– Reglene stiller heller ingen krav til hvorvidt man fullfører vgs eller ikke, så i praksis kan man stryke og ta et år om igjen for å motta penger ett år til.

– I tillegg oppfordrer reglene til mindre samvær med en av foreldrene ved skilsmisse, da man naturlig nok ikke mottar penger for å bo hjemme hos foreldre hvis foreldrene har delt forelderansvar.

Vi har altså et lovverk som passiviserer ungdommer og indirekte oppfordrer dem til å drive dank fremfor å ta seg en jobb, samtidig som det kan skape mindre samvær med foreldre.

Det er også grunn til å tro at ungdommer som ikke har vært helt klar over disse reglene nå vil kunne la seg inspirere av oppmerksomheten den nå får.

Jeg har allerede fått flere kommentarer på forrige bloggpost fra folk som er i lignende situasjoner Derfor bør man snarest gjøre noe for å endre denne praksisen.

UPDATE: Se også denne saken: fornuftige ungdommer synes også dette er et tåpelig regelverk.

Read Full Post »

Årets sykeste sak!

I dag er det en fullstendig sprøyte gal sak i VG.

Et par fra Vestlandet har fått krav fra NAV på omtrent 150000 kroner for å dekke datterens husleie frem til hun er ferdig på videregående. I følge NAV er det altså slik at ungdommer – selv over 18 – som selv velger å flytte ut kan kreve penger fra sine foreldre, selv om de kunne bodd hjemme. For det første er myndighetsalderen 18. At du da kan kreve penger av dine foreldre er helt absurd. Det hadde heller ikke vært stort bedre om de var under 18. Vi har borteboerstipend for de som går på skole langt unna. Kan man bo hjemme, men ikke vil, så får  man skaffe seg en jobb, slik som andre folk.

«Nå flytter jeg» – en klassisk trussel fra sinte umodne ungdommer. En trussel jeg antakelig har kommet med selv da jeg var ung og dum. Lite visste jeg da at om du er litt sint på mor og far, så kan du altså med staten som pengeinnkrever forlange 8000 kr i måneden av dine egne foreldre – i stede for å skaffe deg en jobb.

Høyres Arve Kambe har heldigvis ryggmargsrefleksen i behold og tar nå denne saken videre. Det skulle jo egentlig bare mangle. Vi har virkelig fått et perverst system hvis dette faktisk er lovgivers intensjon (noe jeg tviler på).  Jeg venter spent på svaret fra Hanne Bjurstrøm, for dette er virkelig noe av det villeste jeg har hørt. En skulle nesten tro at VG har lekket årets 1. april spøk noen måneder for tidlig.

Det er uansett et tegn på en skummel utvikling i samfunnet vårt når man i det hele tatt har klart å formulere slike regler, eller tolke dem slik. Her gjør man altså mindreårige ungdommer til makthavere via staten ovenfor sine egne foreldre – der de med loven i hånd kan kreve at foreldrene betaler for deres egen latskap.

Det skal være en meget høy terskel for når staten kan gripe inn og overstyre familien i oppdragelsen av sine egne barn.

Hvis en 18 åring som bor hjemme bare kan flytte ut og kreve penger fra sine foreldre, har vi altså fått et statlig påtvunget ungdomsanarki. Jeg har ikke ord for hvor idiotisk dette er. Det er virkelig det totale vannvidd.

Forventer en snarlig oppklaring!

UPDATE: Se også denne saken: fornuftige ungdommer synes også dette er et tåpelig regelverk.

Read Full Post »

Older Posts »