Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Justis’ Category

Å stenge byen klokka 2 er et håpløst dårlig forslag. Argumentene som brukes er enda verre.

– Ved å stenge kranene klokken 02.00 vil vi kunne frigjøre politi til andre oppgaver, sier Jan Bøhler (Ap), fungerende leder i Stortingets justiskomité.

Hvilke andre oppgaver er det Bøhler snakker om? Er det noe vi trenger i Oslo akkurat nå så er det jo nettopp flere politifolk som er ute i gatene og gjør bybildet tryggere om kvelden, ikke færre.

De rødgrønne lener seg på en Sirus-rapport som viser en nedgang i antall anmeldte voldstilfeller i norske byer der man har begrenset skjenketiden. Dette er et dårlig og svært misvisende utgangspunkt, som kan gi helt håpløse utslag, særlig i disse tider med den forferdelige voldtekstbølgen i bl.a. Oslo.

Antall anmeldte voldstilfeller sier lite om utelivsvolden. Det kan også gi et misvisende bilde av antall faktiske voldstilfeller.

Hvis man ser på en oversikt over overfallsvoldteker i Oslo, så vil man se at de fleste av disse skjer i tidsrommet der folk går hjem fra byen. Det betyr altså ikke at tilfellene ikke ville skjedd dersom utestedene stengte tidligere. Likevel vil tallene kunne brukes til inntekt for en statistikk som skal vise oss at byen blir så mye tryggere dersom den stengte en time tidligere. Jeg tror imidlertid ikke at det er den ekstra timen med øl fra kl 02.00 til 03.00 som gjør folk til voldsmenn eller voldtekstmenn.

Et annet vesentlig poeng som bør tas med i begrunnelsen for hvorfor det er flere anmeldte voldstilfeller innenfor skjenkeperioden er at det naturligvis er svært mye enklere å anmelde et voldstilfelle som har skjedd inne på, eller rett utenfor, et utested, enn det er å anmelde et tilfelle som har skjedd på en privat fest.

På et utested er det mange vitner, inklusivt voksent edru personell som kan fortelle hva som har skjedd. Da er det langt enklere for politiet å lage en sak, enn om det skjer et slagsmål på en privat fest, eller om noen blir overfalt alene på vei hjem fra byen. Dette gjør det selvfølgelig også langt tryggere for den enkelte å anmelde saken.

Et annet problem med rapporten er at man får inntrykk av at det er et mål å redusere antall anmeldte voldstilfeller. Det er det slettes ikke, med mindre antall faktiske kriminelle handlinger har gått ned.Vi bør jo nettopp oppfordre flere til å anmelde voldstilfeller.

Vi vet f.eks. at mange voldtekter foregår på private nachspiel der offeret kjenner gjerningsmannen. Slike tilfeller er ekstra vanskelig for den enkelte å anmelde, og her er det viktig å skape trygge rammer og godt informasjonsarbeid som gjør det lettere for folk å anmelde.

Skal man bruke Sirus-rapportens konklusjoner som målefaktor ville det imidlertid bety at utelivsvolden øker dersom man lykkes med å få flere til å anmelde slike voldstilfeller.

Dette bringer meg igjen over på et praktisk problem med forslaget. Dersom byen stenger tidligere vil mer av festingen flytte seg til nettopp private arenaer med betraktelig mindre muligheter for offentlig kontroll. Her finnes det store mørketall av tilfeller som aldri blir anmeldt. Det kan gjøre det mer behagelig for politikere som kan gjemme seg bak en litt hyggeligere statistikk, men det betyr altså ikke at antall voldstilfeller har gått ned.

Dersom de rødgrønne virkelig ønsker å gjøre byen tryggere, så får de de ta ansvar, sørge for mer ressurser til politiet, og lette politiet for byråkratiske oppgaver som nettopp holder dem foran skrivebordet fremfor ute på gata der de burde være.

Å tvinge det overveldende flertallet som aldri gjør noe galt til å gå hjem tidlig, fordi Jan Bøhler og de rødgrønne vil «lette politiet for oppgaven med å skape trygghet i bybildet» er rimelig respektløst ovenfor alle oss som aldri lager bråk, men som kun ønsker å kunne hygge oss på byen litt senere enn det Jens Stoltenberg synes er passende.

Trygge lokalsamfunn er også litt viktigere enn at det skal være gjenstand for kreativ bruk av statistikk.

Read Full Post »

Dere som leser denne bloggen vet at jeg ofte raljerer over rigide dustereguleringer i samfunnet som får negative konsekvenser for folk. Veldig ofte er dette saker som det er litt støy rundt en periode, men så turer politikerne frem som de vil etter litt bråk likevel. Derfor er det gledelig å oppleve at enkeltindivider også vinner over systemet, særlig i saker der man har engasjert seg selv.

I januar i år hisset jeg meg kraftig opp over politiet i Rogaland, både her på bloggen, og i en facebook-gruppe som jeg opprettet. (Også leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, uttalte seg om saken.) Bakgrunnen var at politiet i Rogaland hadde fratatt 15 personer lappen, ikke fordi de hadde kjørt i beruset tilstand eller gjort som i seg selv skulle medført inndragelse av førerkortet, men kun fordi politiet mente de festet for mye. En av disse som ble fratatt førerkortet var Thomas Nodland (20, nå 21) fra Egersund. For Nodland var dette ekstra ille, da han jobber som sjåfør i anleggsbransjen, og med dette risikerte å miste jobben.

Nodland hadde ikke utvist noen form for uansvarliglighet bak rattet, men han ble simpelthen fratatt førerkortet pga noen naboklager om støy, og fordi han hadde blitt observert i beruset tilstand om kvelden. Begrunnelsen for vedtaket var rett og slett «manglende edruelighet». Nodland valgte imidlertid å anke dommen til lagmannsretten som nå har konkludert med at Nodland får beholde lappen. Det er en viktig seier som også vil ha betydning for liknende tilfeller i fremtiden.

(Hvis «manglende edruelighet» var en grunn for å ta fra folk førerkortet så kan jeg forøvrig bekrefte at det ikke er mange politikere eller organisasjonsmennesker som burde hatt lov til å kjøre bil.)

Neste skritt burde være å fjerne 5. ledd i Vegtrafikklovens §34, 5, som åpner for at politiet kan moralisere over ungdommers festvaner og bruke inndragelse av førerkortet som maktmiddel. I Vegtrafikklovens §34, 5. ledd, der det står følgende:

«Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.»

Nodlands seier i lagmannsretten er et viktig skritt på veien mot å fjerne denne bestemmelsen som bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Det skal ikke være sånn at politiet, basert på intet annet sin egen subjektive mening, kan tilbakekalle en sjåførs rett til å føre motorvogn, uten at det på noen måte er bevis for at vedkommende har gjort noen handling som tilsier at han/hun er uegnet til å kjøre bil, bare fordi de mener at vedkommende fester for mye i helgene.

Politiet burde ikke kunne true med inndragelse av folks førerkort, slik foreldre truer barn husarrest eller å frata dem lommepenger. Når folk har tatt lappen så er det sterk uansvarlighet i trafikken, og ikke noe annet, som skal danne grunnlag for miste den.

Jeg gratulerer Thomas Nodland med seieren i lagmannsretten. Jeg kjenner ikke fyren, og det kan godt være at naboklagene har vært berettiget, men det burde uansett ikke ha noenting å si for hans rett til å kjøre bil. Hvis politiet mener han bråker for mye så får de heller dra å sjekke forholdene selv neste gang Nodland har fest, og hvis de mistenker at noen er uegnet til å kjøre bil, så får de gjennomføre flere kontroller.

 

Read Full Post »

I går truet Mullah Krekar indirekte Erna Solberg og norske politikere på livet:

«Min død vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er årsak til at jeg dør, så vil hun lide samme skjebne»
– sa Krekar på en pressekonferanse

En burde kunne forvente at en person som er ansett av norsk høyesterett for å være en trussel mot rikets sikkerhet i hvert fall ble behandlet like strengt som tilfeldige bloggere og twitrere.

Etter Krekars uttalelser vurderer nå altså PST om de skal pågripe vedkommende, men under valgkampen fikk flere PST sporenstreks på døren etter å ha postet twitter-meldinger eller facebook-statuser som var truende eller kunne oppfattes truende mot norske politikere.

Jeg synes selvfølgelig det er helt riktig at politiet tar tak i mennesker, uansett alder, og som i uansett form fremstiller drapstrusler mot norske politikere, men en burde altså forvente at Mullah Krekar – en mann med terrorforbindelser, som er ansett som en fare for rikets sikkerhet – i det minste fikk samme behandling.

Det handler ikke minst om folks respekt for rettsvesenet.

Read Full Post »

(INNLEGGET ER PÅ TRYKK PÅ MINERVA.AS 11. JUNI 2010

legg gjerne igjen kommentar på kommentarfeltet der)

I dag har jeg et nytt innlegg på trykk i minerva. Denne gangen om tigging og prostitusjon. Jeg gjengir også innlegget her på bloggen, men anbefaler alle å klikke på linken, og legge igjen en kommentar også på minervas nettsider. Anbefaler også å følge de øvrige debattene på Minerva, som av flere regnet som det mest spennende tidsskriftet i Norge for tiden.

De uønskede og samfunnet

Nå som sommermånedene er her, og været i det ellers kalde Norge blir varmere, trekker stadig flere tiggere og prostituerte til gatene igjen. Men løsningen er uansett ikke nye nasjonale forbud.

Jeg skal ta for meg tre hensyn vi må ta stilling i begge tilfeller. Det er 1) hensynet til turisme og trygge og trivelige omgivelser for befolkningen, 2) muligheten for kriminalitetsbekjempelse, og 3) tiltak for å hjelpe de svakeste i samfunnet.

Unødvendig med forbud mot tigging
Knut Storberget er blant dem som nå vurderer et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg mener det er unødvendig. Der det kan bevises at tiggere finansierer kriminell virksomhet er den allerede ulovlig, men ellers synes jeg ikke at det isolert sett er noen grunn til å behandle tigging lovmessig, på annen måte enn andre former for inntektservervelse. Det er mange grunner til at folk ikke burde gi penger til tiggere, men det er en annen debatt. Dette handler først og fremst om regler for oppførsel i det offentlige rom, og det er ingen enten det er tiggere, selgere, prostituerte eller forbipasserende på shoppingtur som har lov til å ta seg til rette akkurat som de vil i det offentlige rom.

I mange tilfeller kan selgere som nærmest overrumpler deg med all verdens tilbud på kosttilskudd i hvert gatehjørne være minst like plagsomme som de mest pågående tiggerne, men det er noen viktige forskjeller. For det første gjør selgerne noe samfunnsnyttig. De selger et produkt til folk som ønsker å benytte seg av det. Nå er riktignok produktene av varierende kvalitet, og noe må kunne regnes som ren og skjer gimmick, men så lenge selgerne oppgir korrekt produktinformasjon, og det finnes folk som ønsker å betale, er det ikke opp til politikere å vurdere hvor samfunnsnyttig produktet er. Den viktigste forskjellen er at selgerne har søkt om tillatelse til å stå der de står, og hvis de blir for pågående kan forbipasserende klage til kommunen eller grunneier, som deretter vil vurdere om personen eller foretaket skal få fortsette å stå der. Slik er det ikke med tiggere. Tiggere i Norge er i hovedsak østeuropeiske turister som er her gjennom Schengen-avtalen, eller ulovlige innvandrere som er smuglet inn. De har ikke arbeidstillatelse og mange er her langt utover den lovlige tidsperioden som Schengen-avtalen åpner for.

Storberget trenger heller ingen ny lov for å kaste ut tiggere som oppholder seg ulovlig eller bedriver kriminell virksomhet. Og med dagens lovverk har også kommunepolitikere mer enn nok hjemmel til å regulere strengere eller innføre forbud mot tigging. Ei heller er det usosialt. Det er helt legitimt å ville gjøre bybildet mindre sjenerende for befolkningen, og når Norge samtidig har sosiale tiltak som gjør det helt unødvendig å tigge, kan jeg ikke se at lokale forbud eller strengere regulering burde være spesielt kontroversielt.

Prostitusjonsproblemene større ved forbud
I tilfellet med prostitusjon er det derimot innføringen av en lov som er problemet. 80 prosent av de nigerianske prostituerte har lovlig opphold i Italia eller Spania, og er i Norge som turister. De har ikke arbeidstillatelse. Så helt uavhengig av sexkjøpsloven, ville virksomheten vært ulovlig.  Sexkjøpsloven var derfor helt unødvendig, og gjorde bare problemet verre. Det eneste sexkjøpsloven i realiteten rammer er den frivillige prostitusjonen. Det er snakk om f.eks. norske og danske prostituerte som prostituerer seg frivillig og selger tjenestene sine fra hotellrom eller leiligheter i Oslo. Sexkjøpsloven var først og fremst en reaksjon på den synlige prostitusjonen vi ser i hovedsak langs Karl Johan. Dette er stort sett nigerianske prostituerte, der utnyttelsen av mennesker i en kynisk og brutal menneskehandel er åpenbar for alle med åpne øyne. Tvangsarbeid og menneskehandel har aldri vært tillat i Norge.

Det ironiske er jo dermed at problemene med de nigerianske prostituerte kunne vært løst dersom sexsalg var lovlig, og dersom man behandlet yrkesgruppen slik man behandler alle andre. Dersom vi fjerner våre moralske briller et øyeblikk, anerkjenner at vi mennesker har ulike oppfatninger om hva som er moralsk akseptabelt for oss selv og ulike grenser for vår egen kropp, og retter blikket mot dem som prostituerer seg frivillig, er løsningen ganske enkel. Vi trenger ingen egne lover for prostituerte. De må som alle andre forholde seg til kommunale vedtekter om salg på offentlig sted, ro og orden, skremmende eller sjenerende atferd, også videre.

Dersom vi tillot prostituerte å selge sine tjenester fra egen leilighet, eller fra offentlig godkjente bordeller, regulert med hensyn til nærmiljø, boligområder, slik som med all annen virksomhet, kunne vi økt politiets handlingsrom betydelig. Da kunne vi vist prostituerte – enten de oppholder seg lovlig eller ulovlig – bort fra gatene og kastet dem som oppholder seg her ulovlig ut av landet.

Samtidig ville vi hatt muligheten til å gi mange prostituerte en mer verdig livssituasjon, bekjempe smittespredning, men også å skape mer åpenhet og dialog mellom myndigheter og de prostituerte, slik at politiet fikk et bedre grunnlag for en effektiv jakt på menneskehandlere.

Nye lover er altså ikke alltid løsningen, men det krever litt mer ressurser å etterfølge dem man allerede har.

Read Full Post »

Det er virkelig noe riv ruskende galt som er i ferd med å skje i et samfunn, når eiendomsretten; en våre mest grunnleggende rettigheter, kan utsettes for helt vanvittige overgrep nesten uten debatt.

Fra og med 1. juli kommer det nye krav til universell utforming ved bygg av nye boliger. Universell utforming er ikke noe nytt. Det burde være en selvfølge at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Et samfunn med muligheter for alle må legge opp til at også folk med nedsatt bevegelsesevne, i størst mulig grad, skal kunne fungere i samfunnet av egen hjelp. Universell utforming i det offentlige rom er derfor ingen problematisk sak.

De nye kravene i Plan- og bygningsloven krever imidlertid ikke bare universell utforming i det offentlige rom, men omfatter alle nye boliger som skal bygges. Ett av kravene er at alle nye boliger skal ha minst ett bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Det vil altså fra 1. juli være forbudt å bygge et nytt hus uten handicap toalett. Hvordan det er mulig å fatte et slikt vedtak, nesten uten debatt, er meg fullstendig ubegripelig.

Skremmende
Det mest skremmende er også at det kun er de økonomiske hensynene som er vurdert. Disse nye kravene vil selvsagt gjøre det mye dyrere å bygge ny bolig. Boligentreprenør Selvaags beregninger viser at byggekostnadene på en toroms på 46 kvadratmeter vil øke med nærmere 430.000 kroner, som følge av de nye kravene til bad. Dette er et stort problem da det vil gjøre et allerede dyrt boligmarked enda dyrere, noe som særlig vil ramme førstegangsetablerere. Det er likevel det prinsipielle her som er det viktigste, og det er skremmende at dette knapt har vært diskutert.

Hensikten med de nye kravene er at det skal «sikre likestilt deltakelse for alle», men når i all verden ble deltakelse i folks private hjem en rettighet for alle? De nye boligreguleringene legger altså det grunnleggende premisset for samfunnet, at alle skal ha mulighet til å ferdes fritt i et hvilket som helst hjem i Norge.

Flere påbud
Og handicaptolaett er ikke det eneste påbudet. Fra om med 1. juli er bl.a. følgende påbudt ved bygging av nytt bad:

– Rommet skal ha plass til en hinderfri snusirkel, som har en diameter på 1,5 meter utenfor møbleringssonen

– Dusjhodet skal kunne høydereguleres mellom ca 900 millimeter og 2,1 meter over gulvnivå.

– Gulvet skal være sklisikkert

Til og med fargene og belysningen på badet er regulert:

– Dersom det leveres belysning, skal den være avblendet

– Kontrastfarger mellom flater og inventar skal forenkle orienteringen

Vil dette altså bety at det nå er forbudt å ha samme farge på badekaret og gulvet?

Det er så dumt at jeg ikke kunne ha funnet på det i min villeste fantasi.

Farlig vei
Her begir man seg ut på en svært farlig vei:
– Skal ikke også hundeallergikere ha lik rett til deltakelse overalt? Burde ikke da hundehold forbys? Eller man burde i hvert fall påby alle hundekjære mennesker å ha hunder som ikke røyter, slik at hundeallergikere skal ha mulighet til å ferdes fritt i folks hjem.
– Likeledes burde vel sentralstøvsuger være påbudt, for å sikre astmatikeres rett til lik deltakelse overalt.
– Kjøkkenutstyr, bad, osv… bør jo også være tilpasset veldig kortvokste mennesker, slik at vi ikke hindrer deres rett til deltakelse overalt.
– Eller hva med rullestolbrukerne som ikke har noen til å hjelpe seg i hjemmet? Burde vi ikke for deres skyld forby hus med flere etasjer, eller i det minste innføre et påbud om heis i alle nye bygg?

Det åpenbare her er selvsagt at det er den enkelte som best vet hvordan den ønsker å tilpasse sitt hjem etter eget behov. Det er ingen andre enn den enkelte som har noen rett til å ferdes i noens eget private hjem, og det er ingen andre enn den enkelte som burde ha noe å si for hvordan noen skal innrette hjemmet sitt, annet enn helt grunnleggende sikkerhetshensyn.

Min eiendom er min eiendom. Jeg er veldig for universell tilrettelegging i det offentlige rom, men en det bryter jo ikke med noens bevegelsesfrihet, eller muligheter, at jeg ikke har handicap-toalett på badet mitt. Det er ingen som har rett til å få ting tilrettelagt for seg i mitt private hjem. Om jeg vil ha et trangt, glatt, upraktisk bad, med helt ensidige farger og blendende belysning, så bør det være mitt valg og ingen annens.

Read Full Post »

Dagbladet forteller i dag at 15 personer, det siste året, i Rogaland har mistet lappen fordi politiet mener de ruser seg for mye.

De har ikke kjørt bil i beruset tilstand. Det er ingenting ved deres oppførsel som sjåfør som er grunnen til inndragelsen av sertifikatet. Politiet mener simpelthen at ungdommene fester for mye i helgene, og at de derfor er uegnet til å kjøre bil.

Dette er simpel maktmisbruk fra politiet, men politiet har dessverre loven på sin side:

I vegtrafiklovens § 34, 5. ledd, står det følgende:

«Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det»

Dette åpner altså for at politiet basert på ikke annet enn sin egen subjektive mening, kan tilbakekalle en sjåførs rett til å føre motorvogn, uten at det på noen måte er bevis for at vedkommende har gjort noen handling som tilsier at han/hun er uegnet til å kjøre bil.

En av dem som er rammet av vedtaket, Thomas Nodland (20) fra Egersund, jobber som sjåfør i anleggsbransjen. Han er simpelthen fratatt førerkortet fordi politiet mener han drikker og fester for mye i helgene.

Dette må det ganske enkelt bli en slutt på. Vegtrafikklovens § 34, 5. ledd, må fjernes. Politifolk skal ikke kunne bruke sin makt og autoritet til å moralisere over ungdommers festvaner. Hvis politiet mistenker at mange er uegnet til å kjøre bil, så får de gjennomføre flere kontroller.

Jeg har startet en gruppe på facebook. Støtt oppropet her:

Nei til politimoralisme!

Read Full Post »

Det er ikke lenge siden forbudet mot sexkjøp trådte i kraft (1. januar 2009) Og allerede nå såes det sterk tvil om effekten av vedtaket. Jeg har også tidligere skrevet om denne saken. Siste gang var i mai, etter SUs tåpelige og naive aksjon, der de stilte seg seg opp i Oslos prostitusjonsstrøk for å sjekke om horekundene fortsatt sirkulerte. Den gangen var de sjokkert over at det fortsatt var trafikk i sexmarkedet – verdens eldste yrke.

 

Nå ser det ut til at politiet også har inntatt en ganke naiv holdning. Jeg tviler ikke på at politiet har merket mindre til prostitusjonen. Når de skriver at politiet ikke har tatt en eneste sexkjøper den siste måneden, så er det åpenbart en klar indikator på at prostitusjonen har blitt mindre synlig. 

 

Men dersom noen tror at det har blitt mindre prostitusjon av den grunn så må de tro om igjen. Pro-senteret kjenner seg f.eks. ikke igjen i politiets tall. Kompetansesenterets medarbeidere teller langt flere prostituerte hver kveld enn det antallet politiet oppgir. 

 

Å tro at forbudet har bedret forholdene på noen måte, er også toppen av naivitet. Hvis noen på NOEN SOM HELST måte tror at forbudet har bedret forholdene for de prostituerte, og/eller intensivert kunnskapen om- og kampen mot menneskehandel, så må de tenke seg om to ganger. All erfaring fra andre land viser nemlig det stikk motsatte. Den organiserte kriminaliteten rundt menneskehandel er antakelig (dessverre) blant verdens aller «best» organiserte og tilpasningsdyktige kriminelle miljøer. 

 

Det vi ser tendenser til nå er akkurat det som kritikerne av forbudet, deriblant meg selv, har spådd i LANG tid – nemlig at miljøet vil begynne å gå under jorden, og at politiet og myndigheter i økende grad vil miste enda mer kontroll.

 

Vi trenger bare å se til vårt naboland. Også i Sverige var politiet fornøyd med loven. Men loven som ble vedtatt for å beskytte de prostituerte, møter sterkest motstand NETTOPP fra den gruppen man ønsker å beskytte.

 

De prostituerte i Sverige mener at sexkjøpsloven har virket mot sin hensikt. Isabella har vært prostituert i flere år ved siden av jobben som sykepleier. Hun mener at politiet ikke snakker sant når de hevder at sexkjøpsloven har fått positive konsekvenser.

 

Isabella sier hun gråt da Norge ville innføre forbud mot sexkjøp. Hun beskriver et slikt forbud som idiotisk. Isabella prostituerte seg av økonomiske årsaker. Hun viser til erfaringene fra Sverige, og sier at forbudet kun vil føre til at «det blir farligere kriminelle miljøer» og at de prostituerte blir «kastet i hendene på hallikene».  

 

Den eneste «positive» fordelen ved et forbud, er naturligvis at flere prostituerte forsvinner fra gatene, og at det slik sett blir hyggeligere for allmennbefolkningen som ikke ønsker noen kontakt med dette miljøet. Til gjengjeld er det brutalt, hensynsløst og inhumant ovenfor de prostituerte, som får levestandarden sin forverret betraktelig. MEN – begge disse hensynene kunne blitt tatt, slik jeg har foreslått tidligere, hvis man forbød gateprostitusjon, og SAMTIDIG åpnet for en arena der dette kan foregå i forsvarlige rammer. Mitt forslag er offentlig godkjente bordeller – fordi jeg ikke ser noen bedre måte å regulere dette på. Hvis noen har et bedre forslag må de gjerne komme med det, jeg er åpen for alle alternativer til et forbud. Det viktigste for meg er:

 

1) Å gjøre forholdene mer verdige for de prostituerte

2) Å bekjempe menneskehandel

3) Å forsvare folks rett til å bestemme over sin egen kropp

 

Punkt 3 er også svært viktig. For forbudet mot sexkjøp bryter med grunnleggende menneskerettigheter – nemlig retten til å bestemme over sin egen kropp.

 

Det finnes mennesker som ønsker å selge kroppen sin. Blant dem er to danske prostituert som kaller seg Lilje og Susanne

 

Vi er lei av å bli sett på som ofre, sier de

 

– Jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg er stolt av hva jeg gjør og er lei av å gjemme meg, sier Lilje

Et forbud vil ramme mine rettigheter som kvinne, sier hun

 

Er det virkelig disse menneskene vi ønsker å bekjempe? De som frivillig selger kroppen sin? Eller er det de virkelige kriminelle – de som misbruker sårbare individer, og tvinger dem til å selge kroppen sin – som vi ønsker å rette jakten mot?

 

Det er fullstendig meningsløst å bruke politiets ressurser på å patruljere gatene, og forsøke å finne sexkunder. Disse ressursene burde brukes på å intensivere jakten mot menneskehandel og internasjonal kriminalitet. Da kunne man jo nettopp trengt å spille på lag med sånne som Isabella, Lilje og Susanne. Mennesker som har kjennskap til miljøet, og som kan være bindeledd mellom politiet og andre prostituerte. 

 

Jeg ønsker ikke på noen måte, å være nådig i min kritikk ovenfor dem som er tilhengere av et forbud mot sexkjøp. I beste fall er de naive, og kan unnskyldes pga sin dumhet. I verste fall er de hensynsløse moralister, som ikke bryr seg om at kvinner behandles som rotter, så lenge de får tilfredsstilt sitt eget sneversynte moralsyn, eller sørget for at Ola Nordmann får gå i fred i Karl Johan om kvelden.

 

Jeg er overrasket over at politikerne som vedtok dette forbudet, i det hele tatt klarer å sove godt om kvelden. For de har lukket øynene for den verste formen for misbruk av mennesker, til fordel for pen statistikk!

Read Full Post »

Older Posts »