Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Lokalpolitikk’ Category

Rigide reguleringer gir alltid uønskede ringvirkninger. Blant partene som opponerer sterkest mot Knut Storbergets ønske om å kontrollere folks drikkevander, og innskrenke skjenketiden enda mer, er reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. NHO Reiseliv Innlandet v/ Roar Øien, hadde i en av mine lokalaviser: Østlendingen, ett innlegg med tilhørende overskrift: «Reduserte skjenketider kritisk for reiselivet»

Jeg gir NHO Reiseliv min fulle støtte. Dette handler både om den helt grunnleggende verdien av individuelt ansvar, og om muligheten for lokale løsninger og sunn fornuft. Her er mitt innlegg i dagens Østlendingen:

Sunn fornuft og lokale løsninger

Regjeringens forslag om å redusere skjenketiden fra 03 til 02 viser at AP og deres regjeringsfeller lever i en skremmende enkel verden. Det er en verden der alt kan løses innenfor det politiske systemet. En verden der det ikke finnes grenser for politikk.

Karita Bekkemellom ga en antakelig ufrivillig, men likevel treffende, beskrivelse på Arbeiderpartiets politiske utgangspunkt for noen år siden, da en litt pågående journalist spurte den daværende statsråden om det ikke fantes grenser for politikk. Svaret fra statsråden var som følger: «i politikken finnes det ingen grenser, bare muligheter». Jeg tviler på at Karita Bekkemellom helt forsto konsekvensene av denne uttalelsen, men det er likevel avslørende for den politiske tenkningen i Arbeiderpariet.

«Samfunnet har skylda»

Arbeiderpartiet har alltid hatt forsvinnende lite respekt for det sivile samfunnet, og en nesten fraværende tillit til det enkelte mennesket. Dette er ingen overdrivelse. Det er en ganske markant forskjell på høyre og venstresiden i Norge. På høyresiden er det en utbredt forståelse av at enkeltmenneskets ansvarsfølelse begrenser politikkens omfang – at dette er forhold som hele tiden må veies mot hverandre. På venstresiden er det få slike ideologiske begrensninger. Det ser ikke ut til å være stort annet enn praktiske hensyn som setter grenser for AP-hoders tro på politikkens fortreffeligheter. Det meste som er galt i samfunnet kan løses med en politisk lov eller regulering, og fungerer ikke reguleringen så betyr det bare at reguleringen ikke var omfattende nok.

Denne tankegangen har en skremmende bieffekt. Den forteller mennesker at det alltid er «samfunnet som har skylda». Knut Storberget har lenge kjempet hardt for sin personlige vendetta mot utelivsnæringen. Som avholdsmann skulle han nok helst sett at alle «tok til fornuft» og ble like ansvarlige og ordentlige som ham selv. Det faktum at de fleste mennesker faktisk liker å nyte større mengder alkohol iblant, og takler det helt fint, er det ikke mye respekt for. Helt uten å vurdere en konsekvensutredning engang, har Storberget i lang tid varslet at regjeringen vil komme med et nasjonalt forbud mot skjenking etter kl 02, og slik presset kommune etter kommune til å redusere skjenketiden. Nå begynner flere å merke konsekvensene. Særlig hardt går det utover reiselivsnæringen.

Smaksdommer Storberget

I Østlendingen, torsdag 3. juni, kommenterer Roar Øien, styreleder i NHO Reiseliv Innlandet, saken, der han beskriver den som kritisk for reiselivet. Store tap av omsetning gjør at tidligere suksessbedrifter nå sliter med underskudd, samtidig som det registreres en økning i illegal nattklubbvirksomhet. De aller fleste undersøkelser tyder på at vi bare drikker mer og mer. Et raskt google-søk leder til en rekke undersøkelser som bekrefter dette. På starten av 90-tallet hadde flere utesteder åpent til 06.00. Etter at det ble påbudt å stenge utesteder over hele landet i 1993, har både konsum, fyll og vold økt. Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant studenter og unge.

Det er her virkelighetsforståelsen til Storberget og hans partifeller svikter helt. Reguleringene endrer ikke folks alkoholvaner, de bare kanaliserer dem til andre plasser, der omgivelsene er mindre trygge og politiet har mindre kontroll. Utgangspunktet er egentlig veldig enkelt: folk drikker alkohol, og det kommer de til å fortsette å gjøre uansett hva slags lov Storberget får vedtatt. Det ironiske er at det er reiselivsnæringen som betaler prisen. Reiselivsnæringen, som skaper trygge arenaer for sosial hygge og morro, må altså betale prisen for Storbergets ønske om å være smaksdommer på vegne av hele befolkningen.

Arrogant og respektløst

Vi ønsker alle å begrense vold og bråk. Problemet med Storberget og regjeringens tankegang er at de lar bråkmakerne definere lovverket. I stedet for å ta tak i dem som lager bråk, ønsker regjeringen å begrense alles frihet. Det er samfunnet som har skylda ikke enkeltmennesket, sier de.

I disse sommermåneder strømmer turister til festivaler over hele Norge. Frivillige lag og foreninger over hele landet står på for å levere kvalitetsopplevelser som skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn fra nord til sør. Det er ganske spesielt at regjeringen uten videre arrogant avviser NHO Reiselivs ønske om en utredning.

Det er også ganske respektløst at regjeringen er mer opptatt av å legge forholdene til rette for bråkmakerne, enn for vanlige ungdommer- og voksne som ikke har gjort noe galt, og samtidig stikke kjepper i hjulene for festivaler og arrangementer over hele landet som tilfører mange lokalsamfunn helt vitale inntekter. Jeg håper og tror at de rødgrønne vil merke at folk er lei denne typen kontrollstyring ved valget i 2011. Det er på tide at vi får en opposisjon til dette tankesettet i flere kommuner og fylker. Vi trenger flere politikere som setter sunn fornuft lokalt over styringsglade pamper i regjeringskvartalet.

Reklamer

Read Full Post »

«Det skal være sånn som det alltid har vært» ser ut til å være Jørn Holmes nye slagord og veileder i sitt virke.

På lokalnivå er jeg først og fremst engasjert i Hedmarks-politikken, og jeg skal på ingen måte forsøke å hevde noen inngående kjennskap til vedtak og beslutninger i Oslo bystyre, men siden jeg er bosatt i Oslo, i starten av mitt studieløp, og derfor antar at jeg kommer til å bli værende i hovedstaden noen år til, vekker bystyrets planer for byutvikling stor interesse.

I den anledning har jeg latt meg hisse kraftig opp av den nye riksantikvaren, Jørn Holme, som nå har gjort seg til byens fremste talsmann for en bakstreversk gammel-konservatisme som ingen ekte konservative vil være seg bekjent ved. «Det skal være sånn som det alltid har vært» ser ut til å være Jørn Holmes nye slagord og veileder i sitt virke.

Å ta vare på gamle kulturminner er viktig. Jeg er en stor tilhenger av å verne fortidsminnene slik at vi ikke glemmer vår historie, men det er et viktig perspektiv å ha med seg at også fortidsminner er et resultat av gamle visjoner. Hvis vern av det gamle blir et argument for å hindre det nye, har man misforstått kraftig. Hva om våre forfedre hadde tenkt slik, at «det skal være slik som det alltid har vært», da hadde det ikke vært mange festninger eller prektige kulturbygg å verne i dag. Det er et paradoks at mange forkjempere for gamle kulturminner, med stor iver ser tilbake på gamle ærverdige visjoner, og gleder seg over vår rike historiske arv, samtidig som de bruker dette som argument for å sette nåtiden i stillstand. Våre etterkommere skal tydeligvis ikke kunne se tilbake på visjoner som vår generasjon frembrakte.

Det er dermed gledelig å se at det er nettopp Høyre, et konservativt parti, som nå står i bresjen for de store visjonene for Oslo by. Vi skal ha fortiden i minne, ikke fordi vi skal stå stille, men nettopp fordi det er nødvendig for å bevege seg fremover.

Landets verste trafikk- og lagerområde skal nå bli hovedstadens viktigste område, der nye estetiske kulturbygg skal prege oslofjorden. I starten av året skrev byrådsleder, Stian Berger Røsland, om denne visjonen om en levende by. Jeg siterer:

«For over ti år siden gikk Oslo Høyre til valg på visjonen om Fjordbyen. Fjordbyen vant tilslutning og ble etter hvert vedtatt av Oslo bystyre som styrende for utviklingen. Fjordbyvisjonen utgjør fortsatt et kraftfullt grunnlag for arbeidet med å kunne gi byens innbyggere og besøkende tilgang til fjorden. Store motorveianlegg, containere og havnefunksjoner blokkerte omtrent hele kystlinjen fra Bygdøy til Ormsund. Fremover vil hver enkelt av oss i stadig større grad, på samme måte som på Aker Brygge og Tjuvholmen, kunne vandre og oppholde oss sammen med barn, barnebarn eller venner langs fjorden.».

For en flott visjon. Containere skal nå erstattes med et yrende kulturliv, og utsikten fra fjorden skal endelig bli en hovedstad i et av verdens rikeste land verdig. Dette skal imidlertid riksantikvaren ha seg frabedt.

Etter forhandligner mellom byrådslederen, som ønsket å komme riksantikvaren i møte, rykket Holme på nytt ut i Dagbladet i dag, med kraftig kritikkav planene. Han er redd for at Oslo skal bli en «bygd utenpå byen», at det skal bli for klart skille mellom gammelt og nytt. Jeg skulle jo tro at det å skape noe nytt nettopp var poenget når man omgjør et tidligere containerområde til et nytt bysenter. Jeg har selv hatt glede av nettopp slike visjoner de gangene jeg har vært i London, og kan nyte utsikten av et topp moderne finans-senter, blandet med gammel ærverdig kulturhistorie, fra broene over Themsen, der det tidligere bare var containere, anleggsmaskiner skitt og eksos.

Gammel storhet er blitt til ny storhet. Det som en gang var verdens desidert største havneby, men lenge lå brakk, er nå blitt erstattet av et av verdens viktigste finanssentre der imponerende moderne arkitektur forteller om et nytt ruvende og mektig verdenssenter.

Dette…

…er erstattet med dette:

Jeg er glad London ikke hadde en Jørn Holme da denne transformasjonen tok fart mot slutten av 1900-tallet.

For å sitere Erling Lae:
«Skulle riksantikvar Jørn Holme stanse utviklingen rundt Bjørvika, ville det være den mest uvennlige handlingen mot Oslo i nyere tid.»

Read Full Post »

« Newer Posts