Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Morsomt’ Category

I går skrev jeg, i Dagbladet, om denne nye krenkelsesbølgen som herjer for tiden, der en gruppe samfunnsdebattanter, kommentatorer, kjendiser, osv… går rundt med lupe og leter etter ting å bli krenket av, helst på vegne av noen andre.

I den forbindelse siterte jeg et forbilledlig sitat fra Atle Antonsen, en av de hederlige eksemplene i norsk offentlighet som ikke enda har latt seg rive med av den emosjonelle pornoen som hersker for tiden. Sitatet var imidlertid bare et utdrag fra et lengre sitat som jeg synes var så bra at det må gjengis i sin helhet her på bloggen.

Atle Antonsen er, med dette sitatet, ukens hedermsann:

– Vi har falt i tant og fjas-fella alle som en. Vi har åpenbart latt alle mulige grupperinger av forskjellige religioner og minoriter slippe altfor billig unna altfor lenge. Så lenge at noen stakkarer altså forsøker å analyserer en slags nedlatende og sjikanerende holdning ut av selv den platteste vits eller den tynneste suppe av et harmløst poeng tatt fra toppen av hodet og servert av oss og meg i «Brille». Jeg er flau over at når jeg først skal beskyldes for å sjikanere noen, ikke hadde et mye drøyere, friskere og mer raffinert poeng slå i bordet med, enn det jeg fikk ut av meg i «Brille». Jeg er ikke for jødehets spesielt, men hets generelt. Alle må få litt hver»

AMEN

Advertisements

Read Full Post »

For oss som er allergiske mot den nye folkesykdommen «i forhold til» kan det være et sant mareritt å møte i folkevalgte forsamlinger.

Etter et par dager på fylkestinget, vurderer jeg om språkspasmer er en gyldig forfallsgrunn.

«Fylkesordfører, jeg synes du hadde et godt poeng i forhold til det du sa om…»

– begynner én innlegget sitt med.

Ifølge taleren hadde altså fylkesordføreren klart den bragden å ha et godt poeng sammenlignet med det fylkesordføreren selv sa. Hva nå enn det betyr.

«Vi har en viktig rolle i forhold til samferdsel»

– innleder fylkesråden med ansvar for samferdsel sitt innlegg med.

Hedmark har altså en viktig rolle sammenlignet med samferdsel? Jeg vet ikke helt om jeg skal mene at dette er positivt eller negativt. Jeg antar at fylkesråden kanskje mente at vi har en viktig rolle i forbindelse med samferdsel.

«Dette går det an å vurdere i forhold til hvor lenge fylkestinget skal vare»

– sier fylkesordføreren i forbindelse med en diskusjon om møteplanen.

Betyr det at det går an å vurdere dette eller ikke? Jeg er litt usikker. Først må jeg sammenligne med hvor lenge fylkestinget skal vare, uten at sammenligningsgrunnlaget her er helt klart.

«Man har i forhold til kommunen gitt uttrykk for»

– hører jeg en begynne innlegget sitt med.

Mente hun «med tanke på kommunen?». Hvis ikke var det i hvert fall enda godt at dette kom frem, ettersom kommunen sammenlignet med fylke altså ikke hadde gitt uttrykk for dette.

«Jeg skal kommentere det som representanten sa i forhold til utdanning»

– starter fylkesråden sitt svar med i spørretimen.

Ja, det ville jo vært rart om denne «utdanning» hadde sagt noe. Såvidt meg bekjent sitter ikke han/hun i salen.

«Jeg vil ikke gå inn å evaluere hva enkeltlærere har sagt i forhold til prosjektet»

– sier fylkesråden senere.

Sammenlignet med enkeltlærerne skulle hun altså evaluere prosjektet. Jeg ventet på denne evalueringen men den kom aldri. Hadde fylkesråden byttet ut ordene «i forhold til» med det litt enklere ordet «om» så hadde jeg sluppet å vente forgjeves.

«Det er viktig å få utfordringer i forhold til det ståsted en har»

– sier fylkesrådslederen.

Jeg får ikke helt frem hva som er forskjellen på utfordringer og ståsteder i denne sammenhengen, men det er i hvert fall ett eller annet med utfordringer som er viktig sammenlignet med ståsteder.

Jeg antar at enkelte kanskje egentlig skulle brukt ord som «med tanke på», «med henvisning til», «i sammenheng med», «i forbindelse med», osv… I mellomtiden får jeg bare sitte her og lure på om alt mine kolleger uttrykker er «i forhold til» – sammenlignet med – noe annet…

Read Full Post »

Rød Ungdom imponerer stadig med sin evne til å markere seg med morsomme uttalelser til meningsløse kampsaker. Jeg skjønner jo at det er vanskelig å komme på i media hver uke med marxistisk teori, men de burde jo kanskje snart spørre seg om de er i ferd med å redusere den radikale klassekampen til en bedehuslignende interesseorganisasjon for påkledde kvinner.

Nylig har Rød Ungdom hisset seg kraftig opp over Jack & Jones nye reklame. Klesgiganten har laget en morsom reklame som indikerer at man blir så attraktiv av Jack & Jones klær at det er helsefarlig. En lettkledd dame inviterer derfor mennene med på et treningsprogram så de blir klare for ”all the action” de kan vente seg denne sommeren.

For oss som er vokst opp med Axe reklamene er jo ikke denne typen markedsføring noe nytt, men RU har tydeligvis en egen evne til å irritere seg over sånt.

–          Dette er en reklame som skal selge klær til menn, og så bruker de en nesten naken kvinne, fortviler RUs Rolland.

Ja, tenk det. Hvordan kan det ha seg at man bruker lettkledde kvinner for å selge klær til menn? Kan det kanskje være at del menn er opptatt av at kvinner skal synes de er attraktive…

Det er jo også ganske ironisk at det skulle være stigmatiserende ovenfor kvinner å insinuere at menn blir kjekkere og mer attraktive hvis de kler seg pent. Om noen skal føle seg fornærmet over denne reklamen så må det være menn med en shabby klesstil.

Jeg lurer også på når reaksjonene mot lettkledde menn i reklamer kommer. Jeg blir jo fortalt på TV hver eneste dag at jeg helst burde være noen cm høyere, være en halvmeter bredere over skuldrene, litt brunere hud, og ikke minst en metallkasse av en vaskebrettmage. Skal vi tro RU burde jeg jo ha fått psykiske problemer for lenge siden.

Men Jack & Jones er jo ikke den eneste reklamen RU har blitt provosert over den siste tiden.

Leder i Rød Ungdom, Iver Aastebøl, klarte også å hisse seg kraftig opp over Reeboks reklameplakat med en naken Triana Iglesias. ”Det er veldig få mennesker som jogger nakne, og jeg tviler på at Triana er en av dem” var Aastebøls reaksjon. De fleste som har vært borti litt markedsføring skjønte vel at det ikke var nakenjogging Reebok promoterte, men simpelthen en utfordrende måte å sette skoene i fokus.

Det som også var interessant i den saken, var at det viste seg at Triana-reklamen var uretusjert. Reebok hadde forkastet den retusjerte versjonen av reklamen.

RU har som kjent vært en profilert motstander av retusjert reklame, så en skulle jo tro at RU ville hyllet Reebok som stilte ut en gigantisk uretusjert reklameplakat. Et ypperlig eksempel på at den naturlige kvinnekroppen er det beste. Men nei, også dette var kvinnefiendtlig og kynisk…

Jeg begynner å lure på om det er retusjert reklame RU egentlig er mot.

Det virker som RU rett og slett bare er motstander av uavhengige vakre kvinnfolk som er stolte av kroppen sin.

Read Full Post »

Det er fristende å starte denne bloggposten med en blondinevits. Det ville imidlertid vært en slem generalisering av landets blondiner.

Fra Stortingets talerstol på torsdag i forrige uke skulle SVs Inga Marte Torkildsen avkrefte det hun kalte ”en myte som Høyre springer rundt og forteller». Denne Høyre-myten var visstnok at det har vært en kraftig økning i unge uføre. Det har bare blitt 94 flere unge uføre kunne Inga Marte fortelle.

Det viste seg imidlertid at det var regjeringens egne tall Inga Marte reagerte på. Hennes egen arbeidsminister Hanne Bjurstrøm var i likhet med Høyre bekymret for antallet unge uføre som ikke har økt med 94, men 3609. Denne Høyre-myten var altså de samme tallene som hennes egen regjering opererer med. Heller ikke på NRK-intervjuet hadde Torkildsen fått med seg feilen. Svaret til journalisten kan egentlig oppsummeres med «ja, men (sett inn: flaut blikk og babystemme)»

Neste gang noen kritiserer høyresiden for uansvarlig økonomisk politikk, foreslår jeg altså at man ser dette klippet av SVs – wait for it – finanspolitiske talskvinne.

Jeg vet ikke hvem som dummet seg ut mest her jeg: SV som sendte Inga Marte ut i denne debatten, rådgiveren som ga Inga Marte dette debattnotatet, eller Inga Marte selv som muligens tenkte ”dette kan jeg”.

Ja, mer er det ikke å si. Det er egentlig bare å se videoen. Den taler for seg.

Read Full Post »

Det er godt å ha gode venner (takk til Kjartan) som gjør en oppmerksom på alskens morsomheter som finnes der ute på det store internett, men man trenger altså ikke lete lenger enn til Rød Ungdoms nettsider før man finner noen av de mest hysteriske gullkornene. Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på en del sitater som var så dumme at jeg ikke kunne unnlate å formidle dem videre. Det er såpass mange, at dette fort kan bli en serie, men jeg skal først og fremst ta for meg feminisme i denne posten.

Harald Eias ‘Hjernevask’ har åpnet øynene våre for at det faktisk finnes en del biologiske forskjeller mellom mennesker, og da særlig mellom kjønn. Programmet har tidvis vært kontroversielt, men jeg har i hvert fall trodd at det var rimelig opplagt for de fleste at det fantes biologiske mekanismer som gjør at vi tiltrekkes hverandre. Men neida, ikke hvis vi skal tro Rød Ungdoms nettsider.

Under tema: feminisme, kan vi lese følgende:

«Rød Ungdom er en feministisk organisasjon (…) vi ikke vil at kjønn skal være viktig. Eller sagt med Nina Bjørks ord: ”Det skal ikke være noe fint å være kvinne – det skal være noe uinteressant.”

Vel, hvis det å synes at kvinner er uinteressante er å være feminist, så kan jeg bekrefte at det ikke finnes mye feminisme i meg. Som heterofil synes jeg at kvinner er svært interessante, de er faktisk så interessante at jeg til og med forsøker så godt jeg kan å utnytte det begrensede utgangspunktet jeg har fra naturens side (samt kunnskap som klesbransjen har gitt oss) for å oppnå interesse fra dette estetisk fortreffelige vesenet, kalt kvinne, iblant. Det er faktisk helt naturlig, men ja, det er jo sant, både moter, parfyme, dusjing, barbering, osv… er vel besteborgerlige ting som kapitalismen har prakket på oss ifølge Rød Ungdom.

(Jeg vet ikke om nåværende leder, Iver, har kjæreste, men jeg kjenner da flere RUere – deriblant tidligere leder Mimir Kristjansson – med kjæreste. Jeg får jo håpe, for deres egen del, at han ikke synes kjæresten sin er helt uinteressant.)

Hverken kvinner eller menn er fra naturens side designet for å være uniteressante. Uansett om man finner det samme, eller motsatte kjønn, tiltrekkende så er vi mennesker utstyrt med hormoner og biokjemiske prosesser som tolkes i hjernen vår og skaper interesse for andre mennesker. For de fleste er dette ganske banalt enkelt, men altså ikke for Rød Ungdom.

Er det da altså slik at Rød Ungdom helst vil at vi skal vandre rundt å være uinteressante i hverandre? Er Rød Ungdom mot seksuell tenning? Jeg ser at de reklamerer med sommerflørt på nettsidene sine, i forbindelse med sommerleiren sin, så da lurer jeg i hvert fall på hvordan slik uinteressert flørting skal utarte seg.

Rød Ungdom lykkes nok aldri i å gjøre kjønn uinteressant, men med innholdet på nettsidene deres, lykkes de i hvert fall svært godt med å gjøre seg uinteressante som seriøse politiske aktører. Nok en gang: vi ler av dere!

Som en hyllest til kvinnen, skal jeg derfor poste mitt første motebilde her på bloggen (samtidig som jeg reklamerer for et kapitalistisk produkt). Ja, dere kan takke Rød Ungdom:

Read Full Post »

Jeg var på vei til medlemsmøte i Hamar & omegn Unge Høyre, der diskutere begge programmene som Unge Høyre skal vedta på sitt landsmøte i juni. Jeg hadde imidlertid glemt at det var søndag, og at Lillehammer-toget ikke gikk hver time. Dermed fikk jeg litt døtid på Oslo S. Heldigvis hadde jeg med meg mac’en og der kom jeg tilfeldigvis over en debatt som Natt & Dag arrangerte mellom alle ungdomspartiene under temaet konformitet, med undertittelen: hva slags mennesker skaper sosialdemokratiet? Det resulterte i en bloggpost.

Debatten inneholdt mye svada, men det var samtidig en avslørende debatt for hvordan enkelte ungdomspartier i Norge tenker. Individet var ikke så viktig for enkelte partier i en debatt om konformitet. Vår egen Henrik gjorde forøvrig en veldig bra figur, og var egentlig den eneste (i tillegg til Ove) som virkelig tok undertittelen om hva slags mennesker sosialdemokratiet skaper på alvor. Henrik snakket om janteloven, om lov å lykkes, og den middelmådige mentaliteten sosialdemokratiet skaper, men det var ikke først og fremst Henriks innlegg jeg skulle skrive om her.

Jeg hang meg nemlig opp i en lengre monolog fra Rød Ungdoms leder Iver Aastebøl, og jeg skal ta for meg noen bruddstykker her, og kommentere dem så banalt enkelt at selv Rød Ungdom forstår det:

Iver: «Det er viktig at vi ikke må oppfatte politikk som sirkus (…) Politikk handler jo om ulike interesser som prøver å dytte et samfunn i sin retning da, og da er det ikke nødvendigvis plass til de artigste apekattene bare fordi man mener noe morsomt. «

– Ja, det er sant, og da kan man jo spørre seg hvorfor Rød Ungdom slapp til i debatten i det hele tatt (men Ungkommunistene var jo også der, så seriøsitetsnivået var jo forsåvidt lagt ganske lavt.)

«Vi ønsker jo ikke noe sosialistisk revolusjon i Norge bare fordi det er veldig artig å være uenig med alle de andre partiene. Det er fordi vi helt ærlig mener at det kommer til å bli et veldig mye bedre samfunn (…) altfor fort så opplever jeg at Rød Ungdom bare blir en sånn sirkusartist i den politiske debatten. At det er bare artig å ha oss med, men det er ingen som tar ordentlig det vi mener på alvor. «

– Ja, der har du helt rett, og hva kan være grunnen til det? Kan det være at nesten ingen tar det dere mener på alvor simpelthen fordi dere mener teite ting? De fleste synes ikke at en sosialistisk revolusjon høres veldig fint ut. Det kan kanskje ha en sammenheng med at det aldri har lykkes noe sted, og at kapitalisme og markedsøkonomi derimot har skapt en velstandsøkning totalt overlegent noe annet system.

«Vi ønsker jo en helt sånn grunnleggende endring av samfunnet, og det er jo å være i opposisjon.»

– Ja, dere er i opposisjon, og det betyr ikke stort mer enn at… ja, dere er i opposisjon. Vigrid er også i opposisjon, men det er nesten ingen som gidder å bruke noe tid på dem fordi folk ikke tar ideene deres seriøst. Jeg regner altså med at RU nå ønsker at partier som Demokratene eller Vigrid skal få mer mediedekning? Eller er det kanskje forståelig at en del medier synes det er greit at partier faktisk har noe vettugt å si, og at det i hvert fall er en brøkdel av befolkningen som er enig, før de slipper dem til i beste sendetid?

«Vi ønsker for eksempel mye bedre arbeiderdemokrati. At man går vekk fra å ha en økonomi med eiere, med et knippe sånne Røkke-personer da som sitter å eier og som har en enorm makt over folks arbeidsplasser, til å faktisk gi den makta til de som jobber der nede på fabrikkene, og de som skaper de verdiene.»

Jada, Iver, dette er nettopp en av grunnene til at tilnærmet ingen tar dere seriøst. Arbeidsplasser krever nemlig at noen skaper dem først – det skjønner de fleste. Og folk med gode ideer liker nemlig å eie de bedriftene de selv har brukt sin egen tid og sine egne penger på å skape.

De fleste med gode ideer synes nemlig ikke det er like kult å realisere dem, hvis det er staten som bestemmer akkurat hvordan de skal gjøre det, hvem de skal ansette, hvem som skal lede prosjektet, og ja egentlig ta bokstavelig talt eierskap til hele greia. Dette har jo til og med Audun Lysbakken begynt å forstå etter at han fikk av seg bleiene og ble statsråd. Vi hører ikke SÅ mye revolusjonært fra den gården lenger, selv om han glimter til med noen bakstreverske tanker iblant.

Dette er egentlig ganske enkelt: Røkke har en idé, han bruker sine egne penger til å investere i en bedrift, så vil han ansette noen til å jobbe i den bedriften, og tilbyr dem en bestemt lønn. Hvis arbeidstakeren er fornøyd med tilbudet kan han takke ja til jobben, hvis ikke kan han be om en annen lønn, og takke nei til jobben hvis tilbudet ikke er godt nok. Jeg skjønner at kommunister har vanskelig for å forstå dette. I kommunistiske samfunn har det jo ikke vært så mye valgfrihet hva gjelder arbeidsplass. Men i dag, skjønner du Iver, så kan folk nemlig velge å søke jobb hvor de vil. I dag er det nemlig mulig å slutte i jobben hvis daglig leder er en dust. I sovjetunionen derimot var det jobb til du stryker med, eller sult ihjel.

Så er det også slik at det ikke er noe som hindrer en gjeng med kommunister å gå sammen om å starte en arbeidsplass og organisere den slik de ønsker. Det er fullt mulig i dag. Forskjellen på vårt system og deres, er altså at vårt system tillater også dere å gjøre som dere vil. Deres system nekter alle andre å gjøre noe annet enn det dere vil.

«Og det er jo noe helt annet enn alle de partiene som i dag sitter på Stortinget ønsker, og det burde jo være mer plass til et parti som har en sånn mening. Vi slipper jo ofte ikke til i media, fordi vi får høre at vi ikke er interessante meningsytrere»

Okay, Iver, skjønner du det virkelig ikke? De fleste medier synes ikke Rød Ungdom er en interessant meningsbærer nettopp fordi dere er denne sirkusartisten du mener at politikk ikke skal være. De ideene du står for er så tåpelige at de fleste ikke gidder å bruke tid på dem i en politisk debatt. Folk i Norge har det ganske bra. De ønsker ikke revolusjon. De ler av dere!

Read Full Post »

Hva skal man egentlig med vitsebøker når man har SUs nettsider, og hvorfor bruke 500 kr på Latter scene når man kan overvære barnslige ungdommer fra SU gjør seg til latter på Civitas frokostmøter helt gratis.

Civita arrangerte i dag frokostmøte om menneskerettigheter, og hvordan vi fremmer dem best mulig. Frokostmøtet er ett av de beste, om ikke det beste frokostmøte jeg noensinne har vært på. I panelet satt direktør for norsk senter for menneskerettigheter ved UiO, Nils Butenschøn, lektor i menneskerettigheter ved Københavns Universitet og tilknyttet den danske tankesmien Cepos, Jacob Mchangama, Leopoldo Eduardo López, som har vært ordfører og er en av de fremste opposisjonslederne i Venezuela, og tidligere visestatsminister i Malaysia og nåværende partileder for opposisjonspartiet Keadilan, Anwar Ibrahim.

Diskusjonen var meget interessant, og det er sjelden Civita har hatt et panel med slike retoriske kapasiteter. Særlig Lopez og Ibrahim beveget og engasjerte salen, og fikk stående applaus. I anledning Lópes’ deltakelse hadde noen representanter fra SU møtt opp for å demonstrere. Da Lópes’ snakket snudde SUerne ryggen til, og holdt opp plakater med overskriften: «Norge er ikke en frihavn for kuppmakere». De flagrende papirlappene så forøvrig ut til å bli ganske tunge for de oppmøtte Suerne etterhvert. Det gamle staute proletariatet er tydeligvis ikke helt hva det engang var…

Kunsten å drøfte
Det er forsåvidt greit at SU er kritisk til opposisjonen i Venezuela. Styringsskifter i Latin-Amerika har jo ikke vært noen solskinnshistorier tidligere. Så det er absolutt verdt å stille spørsmål ved om opposisjonsledere i Latin-Amerikanske land er oppriktige når de tar til orde for menneskerettigheter og frihet. Jeg synes Lópes svarte meget godt for seg, og Thor Halvorsen har svart meget godt i Dagbladet tidligere i forb. med anklagene. Jeg tror heller ikke at prominente menneskerettighetsforkjempere som Lech Walesa, Anwar Ibrahim, Rebiya Kadeer, Lidia Yusupova, eller Garry Kasparov hadde brukt 4 dager på en menneskerettighetskonferanse i Oslo dersom den ga kuppmakere en talerstol. Informasjonen jeg har fått fremlagt gjør at jeg synes Lópes historie virker troverdig, men jeg skal ikke være ukritisk, og er ingen ekspert på Venezuela.

SUs leder, Mali Steiro Tronsmoen, skal forsåvidt ha kreditt for å være såpass moden at hun – i motsetning til sine øvrige medlemmer – satt seg ned rundt bordene som alle andre, og stilte sine kritiske spørsmål til panelet. Slikt kan man jo ikke ta forgitt når det gjelder SUere. Hennes spørsmål avslørte imidlertid at de drøftende evnene i SU nok er heller manglende. Hele møtet foregikk riktignok på engelsk, så det er mulig Mali simpelthen ikke forsto det som ble sagt, men hennes spørsmål avslørte i hvert fall at det ikke var noe i veien med engelsk-uttalen, så jeg tillater meg å gjøre en ukvalifisert antydning i retning av at det ikke er språkforståelsen, men heller de reflekterende evnene som ikke er helt slik de burde være.

Hugo Chevez
Jeg er interessert i kunnskap, og interessert i å fremme menneskerettigheter uansett tid og sted. Det samme kan ikke akkurat sies om SU. Et raskt søk på Venezuela på deres nettsider, leder meg til en artikkel med overskriften «Hvorfor så mye hat rettet mot Hugo Chavez?»

Ja, hvorfor det mon tro?

Kan det kanskje være fordi han dikterer medier, nekter folk ytringsfrihihet, bruker landets oljeformue til å berike seg selv, bedriver valgfusk, truer politiske motstandere og medier som ikke annonserer det budskapet han vil ha og får dem banket opp, torturert eller drept hvis de ikke lar seg kue? Kan det være fordi han støtter FARC – terrororganisasjonen som står for en rekke kidnappinger i Venezuela? Listen er lang, men ingen av disse problemstillingene ser ut til å engasjere SU noe særlig.

Men hva kan man egentlig forvente av en organisasjon som markerte datoen for Ches bortgang, med et allmøte med følgende undertekst: «Che kan være død men hans mot og tro på forandring er forsatt levende. La oss markere denne dagen sammen!». Joda, SU er inne på noe. Che Guevaras tro på forandring lever absolutt videre. Nå 43 år etter hans død kan jo ingen benekte at tradisjonen med fengsling av politiske motstandere, henrettelser av uskyldige mennesker og undertrykking av befolkningen fra et brutalt totalitært regime, lever videre i Ches ånd hos Castro-regimet. Om det er noe jeg ville feiret er mildt sagt heller tvilende til.

Rettigheter
Jacob Mchangama fra Cepos hadde også en veldig interessant innledning, der han trakk opp viktige skillelinjer mellom frihetsrettigheter og sosiale og økonomiske rettigheter. Hans poeng var at ytringsfrihet er et nødvendig rammeverk for ethvert samfunn som fremmer menneskerettigheter. Mali Tronsmoen klarte å tolke dette dithen at Mchangama mente at sosiale og økonomiske rettigheter var uviktig og noe man ikke trengte å jobbe for. Av de oppmøtte i salen er det nok bare SU som presterte å trekke en slik konklusjon, men SU har aldri helt forstått dette med rettigheter. Senest i valgkampen ville de jo løse lærlingeproblematikken, med en rett til lærlingeplass. Mchangamas poeng var selvsagt at ytringsfrihet er et middel og et mål i seg selv. Ytringsfrihet ivaretas av en rett til å ytre sine meninger, og krever bare at andre ikke hindrer dem i å gjøre dette. Så retten er altså selve målet. Rett til mat derimot metter ikke de fattige – det krever ressurser, kompetanse, osv… Men denne distinksjonen var altså litt vanskelig for lederen av Sosialistisk Ungdom.

Blinkskudd
Kristin Clemet oppsummerte egentlig SUs opptreden mest treffende: «Det er jo ganske komisk å se en gjeng 20 åringer slite med å holde opp en plakat i 10 minutter, i nærver av slike mennesker som har sittet i fengsel, blitt banket opp og torturert»

Det kan egentlig ikke sies stort mer treffende. SU er definitivt dagens vits!

Update: Mali innrømmet også at ikke alt i Venezuela hadde gått helt som hun ønsket – selvinnsikten i SU når nye høyder (les: sarkasme)

Read Full Post »

Older Posts »