Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Personlig’ Category

Vi unge er ofte litt utålmodige. Vi blir fort rastløse, og liker å se effektene av ting så fort som mulig. I hvert fall er det slik for meg. Derfor spør jeg ofte meg selv hvorfor jeg ble så engasjert i politikk. Det er vel lite her i verden som går så tregt iblant som politikk, og når man får endret på noe, så må man ofte være fornøyd med å flytte noen kommaer.

Likevel fortsetter vi dag ut og dag inn. Det er flere år siden jeg mistet tellingen på hvor mange leserinnlegg jeg har skrevet i mine lokalaviser i Hedmark, og hyppige møter har allerede gjort meg så avhengig av kaffe at jeg får hodepine hvis jeg ikke har drukket minst to store kopper før kl er 2-3 om formiddagen, og jeg har ikke fylt 22 enda.

Nytter det?

Likevel er det vanskelig å miste engasjementet, og man spør seg av og til: Nytter det egentlig? Svaret på det er utvilsomt ja. Senest i går fikk jeg en mail fra en dame ved et kommunalt foreldreutvalg, hun hadde lest en bloggpost jeg skrev i februar om eliteklasser og tilpasset opplæring. Hun ønsket nå å sette igang et prosjekt på barne og ungdomskoler i sin kommune, med tilpasset opplæring for de sterkeste elevene for å sitat «øke læringsutbytte
for de beste, heve bevisstheten rundt flinke elever og dyrke kunnskap», og ønsket å komme i kontakt med flere som hadde erfaringer med dette. Slike eksempler er verdt alle bloggpostene jeg har skrevet om skolepolitikk.

For ikke så lenge siden fikk jeg også høre den kanskje gledeligste nyheten en Høyre-politiker kan få, og muligens det største komplimentet jeg har fått som politiker. Jeg fikk høre fra en lærer at hennes mor, som hele sitt liv hadde stemt Arbeiderpartiet, nå hadde ombestemt seg, delvis grunnet mine mange innlegg om særlig skolepolitikk i mine lokalaviser. Dette budskapet alene er jo nok til å gi energi til å fortsette med politikk på høygir. Når en eldre dame i blodrøde Hedmark, som har stemt Arbeiderpartiet hele sitt liv, kan endre syn og se til Høyre. Da gir det mening å holde på med politikk. Da vet du at det nytter.

Tilpasset opplæring

Når det er sagt skjønner jeg jo hvorfor stadig flere ser til Høyres politikk om dagen. De ser at dagens politikk ikke fungerer, og særlig skolen er et eksempel på det. Vi ser en regjering blindet av feilslått ideologi, blottet for handlekraft i skole-Norge.

Det voldsomme frafallet i videregående skole er et levende eksempel på det. Alle de politiske partiene fremmer nå løsningen på frafallet i videregående skole som en prioritert sak, men vi glemmer altfor ofte at det frafallet begynner i barne og ungdomskolen. Skal vi løse frafallsproblematikken er det én ting som blir helt vitalt; nemlig tilpasset opplæring. Og da snakker jeg ikke om den omfattende floskelen som også rødgrønne politikere konkurrerer om å slenge rundt seg ved enhver anledning. Jeg snakker om reell tilpasset opplæring.

Den rødgrønne regjeringen er nemlig mot tilpasset opplæring. De sier de er for, men det stemmer ikke fordi tilpasset opplæring per definisjon er én ting; nemlig nivådelt undervisning. Det er egentlig ganske enkelt. Du har et bestemt antall elever, og et bestemt antall lærere. Det er betraktelig mindre lærere enn det er elever. Likevel skal hver elev få en undervisning som er mest mulig tilpasset elevens behov. Den rødgrønne løsningen er å putte folk i et klasserom uten hensyn til faglig nivå, plassere en lærer der, og så forvente at alle elevene skal få maksimalt ut av timen. Resultatet er at flinke elever kjeder seg og ikke får realisert sine potensialer, samtidig som de svakeste blir mer og mer frustrerte fordi de henger konstant etter.

Høyres løsning er da å dele inn flere klasser i ulike fag etter nivå, slik at læreren på best mulig måte kan tilrettelegge undervisningen til det nivået som best treffer det faglige nivået i klassen. Det vil aldri bli perfekt – også nivådelte klasser er forskjellige. Ingen elever er, heldigvis, helt like, men én ting er helt sikkert; med nivådelt undervisning vil flere elever få maksimalt utbytte av skoletimene, få flere utfordringer de kan mestre, og læreren vil lettere kunne hjelpe de som sliter.

De rødgrønne innrømmer at deres økonomiske politikk handler om å utjevne forskjeller.
De kan like så godt innrømme at dette er målet med skolepolitikken deres også. Det er ikke å løfte de svake, det er ikke å gi de skolesterke nye utfordringer å strekke seg etter. Det er simpelthen å utjevne kunnskap.

Det sies at «tro kan flytte fjell», det har jeg liten tro på, men ord kan tydeligvis flytte selv de mest ihuga AP-velgere. Jeg tror ofte sistnevnte er vanskeligere, men ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid. Så alle konservative: stå på! 😀

Read Full Post »