Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Økonomi’

I disse dager reiser jeg rundt fra skoledebatt til skoledebatt, og jeg forundrer meg over hvordan sosialister tenker. 

 

Det er den samme gamle tomme retorikken i hver eneste debatt. Regjeringspartiene, støttet av det revolusjonære partiet Rødt – som ironisk nok stiller til valg, snakker varmt om mer til fellesskapet. De skal ikke prioritere skattelette, men mer til fellesskapet.

 

Aller først er det jo verdt å spørre regjeringspartiene hvorfor det da er ca:

 

6000 flere i kø for å få behandlet asylsøknaden sin

600 flere bostedsløse

600 flere rusmisbrukere som står i kø for å få behandling

50.000 flere i sykehuskø

 

… etter 4 år med såkalt «satsing på fellesskapet», hvis det var slik at 1 krone til skattelette automatisk er en krone mindre til velferd. Regjeringens økte skatter har nemlig åpenbart ikke gitt mer velferd.

 

Kutt

Regjeringspartiene liker å spørre Høyre hvor vi skal kutte. Siden vi vil gi skattelette er det jo åpenbart at vi skal kutte i skole, høyere utdanning, helse og samferdsel ifølge Rødt, SU, AUF og SP. Det er rimelig interessant at disse partiene automatisk tenker at det er det viktigste man skal kutte først, hvis man skal kutte noe sted. Det logiske er jo å kutte det minst viktige først: som f.eks. fylkeskommunen og diverse idiotiske investeringer i næringslivet (f.eks. oppkjøpet i Aker/Kværner). Men neida, sosialistene tenker automatisk at det er det viktigste man skal kutte først.

 

Da burde man jo følge opp med et nytt spørsmål. AP og regjeringen har gitt over 1 milliard kr i skattelette til fagforeningene. Så hvor er det AP har kuttet for å få til dette? Det må jo være skole eller helse da, hvis vi skal følge deres egen retorikk? Var det noen som sa dobbeltmoral?

 

Dynamikk

Så er det naturligvis slik at 1 kr i skattelette ikke er en kr i velferdskutt. Det er selvfølgelig dynamiske effekter av skattepolitikken. Statsbudsjettet er ingen evig konstant sum som fordeles hvert år. Den politikken som til enhver tid føres har naturligvis innvirkning på hvor mye verdier som skapes. Det finnes ikke EN seriøs økonom som vil benekte at det finnes dynamiske effekter av skattelette. Det er kun sosialister i skoledebatt som ikke forstår dette. 

 

Når man skattelegger noe, blir det mindre av det. Det er ganske elementert. Når det blir dyrere å jobbe, blir det også mindre lønnsomt å jobbe. Det blir mindre fristende å ta en time ekstra på jobben. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, blir det mer lønnsomt å jobbe. Når arbeidsgivere betaler mindre skatt blir det mer lønnsomt å skape arbeidsplasser. Dette sørger for flere i arbeid, og mer skatteinntekter til staten. Og da har jeg ikke engang regnet med all verdiskapingen som skjer i privat sektor, utenfor det som måles over statsbudsjettet, når enkeltmennesker får beholde mer av sine egne penger.

 

Skattesystem

Så forundrer jeg meg noe grenseløst over at vi har et skattesystem som gjør det så lite lønnsomt å spare, investere og skape langsiktig verdiskaping. I Norge i dag har vi et skattesystem som oppfordrer til unødvendig forbruk. Hvis jeg får lønnen min, og umiddelbart kaster bort alle pengene jeg har til overs på unødvendig forbruk, så er alle pengene mine, men hvis jeg velger å investere disse pengene eller spare dem – da må jeg plutselig betale toppskatt og formueskatt, og kjøper jeg et hus for pengene, må jeg betale eiendomsskatt stadig flere steder. Dette er direkte hemmende for verdiskapingen. 

 

Verdiskaping

Sosialistenes problem er at de ikke ser en verden utenfor statsbudsjettet. Det som ikke bevilges fra et offentlig organ har tilsynelatende ikke funnet sted. Det er imidlertid slik at det finnes masse privat verdiskaping over hele landet. Penger som forsvinner fra statsbudsjettet, i f.eks. skattelette, blir ikke borte. De bare bidrar til å skape verdier et annet sted; til privat velferd i hjemmene; til private arbeidsplasser, osv… I 99,99999% av tilfellene blir de også brukt på en langt bedre måte enn om politikere skulle brukt pengene til sine kortsiktige prioriteringer.


Read Full Post »

(Se video under)

 

Refererer en svært interessant samtale på Fox News, om problemene med Obamas stimuleringspakker, hvorfor de ikke fungerer og hvorfor de ikke kommer til å fungere. Jeg vil også påpeke at kritikken mot Bush er minst like sterk. Problemet er at Obama kun gjør mer av det Bush gjorde feil.

 

Noen utvalgte favorittpoenger:

 

Michael C. Moynihan

  • «Du kan ikke kurere for høyt forbruk med mer forbruk»

 

Michelle Malkin

  • «Staten trenger aldri å bekymre seg for å måtte betale noe tilbake, fordi det ikke er deres penger.» 

 

Angel Robinson

 

  • «Jeg er redd for at alle etterhvert vil se til staten for å løse alle deres problemer – jeg prøver å lære barna mine noe annet»
  • «Hvis staten subsidierer noe, vil prisen ALDRI gå ned.»

 

Det eneste politikerne nå gjør er å skape en ny boble, og føre kostnadene over på fremtidige generasjoner.

 

Det store problemet er, som Moynihan påpeker, at bussinessmenn ønsker å tjene penger, mens politikeres fremste mål er å bli gjenvalgt. Hvis de kan gjøre det med underskuddsbudsjettering og massive statlige overføringer, så har det liten betydning så lenge de som får penger er fornøyd – selv om kostnadene er enorme for kommende generasjoner.

 

Så her er min stimuleringspakke: LIGG UNNA! 

 

Legg forholdene til rette slik at markedet kan løse problemene politikere ikke evner. Beskytt det frie markedet, sats på utdanning, og invester penger i langsiktige produktive prosjekter, men slutt å sprøyt penger inn i økonomien. La de produktive kreftene i markedet fungere, og slutt med å overføre stadig mer penger til politikere som kun bruker pengene på en ineffektiv og destruktiv måte!

 

 

VIDEO:

WordPress tar dessverre ikke script – så jeg kan foreløpig bare linke til videoen.

 

Read Full Post »

Barack Hussein Obama har nylig besøkt Frankrike. Flere i bl.a. Newsweek og The Economist, oppfordrer nå Obama til å gjøre USA mer lik Frankrike og Europa.


 

De oppfordrer altså Obama til å bli mer lik Frankrike; et land med høye skatter, reguleringer, enorme offentlige utgifter, og, ikke akkurat tilfeldig, meget lav økonomisk vekst sammenlignet med USA.

I denne videoen, produsert av Reason.tv og Center for Freedom & Prosperity, argumenterer Veronique de Rugy, som er født, oppvokst og utdannet i Frankrike, og økonom ved Mercatus senteret ved George Mason University i Arlington, Virginia, for at det vil være katastrofe for Obama å omfavne det franske systemet. Det vil kun føre til færre jobber og færre inntekter.

Vi vil alle få det bedre om Obama gjør det stikk motsatte som Frankrike, sier hun.

 

 

Jeg skal trekke frem, og oversette, noen av de Rugys eksempler:

–   De siste 30 årene har amerikansk økonomi hatt en årlig vekst på 2,9%

–   Den franske økonomien har til sammenligning hatt en årlig vekst på 1, 9%

Resultatet av dette er at:

– Amerikanere er mye mer velstående med en per capita (dvs den inntekten hver person ville fått hvis man fordelte den årlige nasjonale inntekten på befolkningen) inntekt på $45.000

– I Frankrike er tallet bare $33.000

– I tillegg er skattene gjennomsnittlig lavere i USA, hvilket betyr at amerikanere beholder mer av sin egen inntekt.

– Fransk arbeidspolitikk gjør det også mye mer kostbart å både ansette og sparke arbeidere. Hvilket medfører at fransk arbeidsledighet alltid har vært betraktelighøyere enn amerikansk, i tillegg til at det franske arbeidsmarkedet er mindre dynamisk enn det amerikanske.

Hovedårsaken til at USA kommer såpass mye bedre ut enn Frankrike, har ingenting med naturressurser, eller bedre naturgitte forhold, å gjøre. Det er simpelthen et resultat av at Frankrike sløser bort for mye av befolkningens penger (Frankrike har offentlige utgifter på 52,4% av BNP, mens de offentlige utgiftene i USA bare står for 37,4% av BNP), gjør det for dyrt for bedrifter å ansette arbeidere og deretter beskatter de som er så heldige å ha en jobb såpass høyt at franskmenn sitter igjen med en samlet inntekt etter skatt, som er betraktelig lavere enn amerikanere.

– Den gjennomsnittlige amerikaner sitter igjen med $27.000 i inntekt etter skatt

– Franskmenn må nøye seg meg $18.000

Amerikanere lever altså i et rikere land, har tilgang på flere tjenester, tjener mer penger og kan kjøpe mer for pengene sine.


Veronique de Rugys beskjed til Obama er ganske klar:

«President Obama, som en som ble født i Paris, har vokst opp i Normandie, og er utdannet ved universitet i Sorbonne er det lett å forstå appellen til fransk kunst, kultur – eller de franske måtene å gjøre tind på, men vær så snill: forstå at det er en ting å besøke Frankrike, og noe helt annet å faktisk bo der».

Med andre ord: NEI Obama, IKKE se til Frankrike – IKKE se til Europa!

Read Full Post »

Selv om de siste tabloide nyhetssakene her på bloggen har trukket opp lesertallene en del, synes jeg det var på tide med et lengre reflekterende og ideologisk innlegg igjen. Det betyr imidlertid ikke at innholdet er av noen mindre relevans, men det er et faktum at enkelte er mer interessert i kjærlighetslivet til Mikkel Gaup og Kristin Spitznogle, enn politisk idéhistorie. Dette er altså et innlegg til den lille harde kjernen som faktisk leser denne bloggen, og ikke bare klikker seg vilkårlig inn fra en eller annen link på VG.

Dagens tema er finanskrisen. Ikke at det har manglet stoff om finanskrisen i avisene den siste tiden, naturlig nok, men artikler som bidrar til refleksjon og nytenkning har imidlertid vært ganske stor mangelvare. Derfor var det en glede å åpne Aftenposten på Søndag, og finne noe annet enn et stort traust bilde av Roar Flåthen med det samme innholdsløse budskapet om at vi nå trenger mer sosialdemokrati, og statlig kontroll.

Økonomisk evolusjon

Under Innsikt, vier Aftenposten hele 3 fulle sider, til omfattende refleksjoner rundt finanskrisens indre årsaker. De har gått grundig til verks og snakket med både organisasjonspsykolog og BI-lektor Per Espen Stoknes, biolog ved UiO og Darwin ekspert Dag O. Hessen, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Joar Vittersø, og Øyvind Vada og Petter Braathen som begge tar doktorgrad på evolusjon, pragmatisme og kompleksitetsteori anvendt på sosiale systemer. Temaet er intet mindre enn Darwins evolusjonslære og mulige koblinger mellom den og finanskrisen.


Stadig flere mener angivelig at Darwins evolusjonslære kan brukes til å si noe om samfunnsstrukturer og sosiale fenomener, og det er altså dette Aftenposten tilsynelatende vil grave litt dypere i. Evolusjonsteorien går ut på at arter utvikles over tid og at kun de mest tilpasningsdyktige overlever og fører sine gener videre. I dette ligger det at endringene i naturen skjer gradvis, og at arter kan gi opphav til andre arter. Dinosaurene er et eksempel på dette, som igjen danner grunnlag for en del spørsmål. Hva slags endringer i naturen var det som gjorde at dinosaurene ikke evnet å tilpasse seg? Hvorfor klarte plutselig ikke en rase som hadde dominert jordkloden i flere millioner år å tilpasse seg nye endringer? Ville menneskene eksistert dersom dinosaurene hadde evnet å tilpasse seg disse endringene?Det økonomiske systemet er likeledes et resultat av en lang utvikling, der mange ulike systemer har vært utprøvd. Verden blir stadig mer sammensveiset, markedet mer innviklet, og det er med markedet som i biologien at kun de mest tilpasningsdyktige systemene overlever.

Det er ikke akkurat mangel på metaforiske sammenligninger når dette panelet skal analysere disse problemstillingene. Både slengbukser, ipod, påfugler, klassisk og evolusjonær spillteori, kompleksitetsteori og den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter trekkes inn. Jeg har imidlertid ikke tenkt å gå i dybden på hvert enkelt eksempel og vurdere hvorvidt hver enkelts ekspertise er faglig relevant i forhold til den nevnte problemstillingen. Til det er nok min kompetanse fortsatt litt for smal, men jeg ønsker å kommentere noen aspekter jeg synes at manglet i en såpass ambisiøs artikkel, med et såpass kompetent panel.

Husk Adam Smith
Det irriterer meg nemlig at Aftenposten, i en artikkel som omhandler økonomiske ideer, allerede før diskusjonen er i gang, indirekte avkrefter en av våre største samfunnsøkonomiske idémakere; – nemlig Adam Smith – som en tenker det er verdt å bruke særlig mye tid på. Jeg siterer: «Hva mener så de forskjellige profesjonene når de snakker om evolusjon knyttet til økonomi? Hva skal vi bruke teoriene til og hvordan skal de finne veien fra forskerens hode og inn i den daglige forvaltningen av en økonomi som åpenbart trenger en hjelpende hånd – og da fortrinnsvis en hånd som ikke tilhører 1700-tallets Adam Smith»Her har altså Aftenposten samlet en gjeng med intelligente, velutdannede mennesker, med åpenbar sans for åpne refleksjoner rundt komplekse spørsmål, også slår de, på ignorant vis, fast at Smith’s teorier ikke er verdig mer refleksjon, i midten av en økonomisk krise. Det er dessverre ikke spesielt overraskende, men dog intet mindre irriterende at man på denne måten fortsetter å bygge opp under den sosialdemokratiske konsensusen om at markedsliberalismens teorier er motbevist og slått fallitt. Ingenting kunne vært mer feil enn dette. Panelets refleksjoner og konklusjoner forsterker egentlig bare (muligens noe ufrivillig), argumentene og teoriene til Adam Smith.

 

Den usynlige hånd
En evolusjonsteoretisk økonomisk tankegang har svært mange fellestrekk med Adam Smiths usynlige hånd. Stoknes sammenligner økonomien med biologien, og sier at ”de finansielle systemene, som har mange aktører som er tett forbundet med hverandre, får det vi kaller emergente egenskaper; helhetsegenskaper, som ingen har kontroll over”. Dette er ikke veldig ulikt det Adam Smith sier. Smiths teori går ut på at enkeltpersoner som forfølger sine egne mål, til sammen kan skape en effekt de i utgangspunktet ikke har hatt intensjon om. Den samlede effekten som skapes ved at enkeltindivider forfølger sine egne separate interesser, skaper en slags usynlig hånd. Nå skal det riktignok sies at Adam Smith aldri direkte brukte dette begrepet på denne måten. Smith nevnte angivelig bare den usynlige hånd noe sånt som 2 ganger i løpet av sitt forfatterskap, og da ikke i økonomisk sammenheng. Men den usynlige hånd kan likevel trekkes ut som en treffende beskrivelse av Smiths poeng. Nemlig at mennesker gjennom sine avgjørelser, kan forandre samfunnet, driver det fremover, og skape velstand, selv om de ikke hadde en intensjon om det. Samhandling mellom mennesker skaper en slags usynlig hånd.Stoknes mener også at problemet med mange av de økonomiske modellene vi har i dag er at de er statiske, mens mennesker er dynamiske. De økonomiske modellene evner altså ikke å følge menneskers dynamiske utvikling, hevder han. Her er også Smith svært relevant, for den konstante dynamikken er jo nettopp det som er så fantastisk med markedsliberalismen. Grunnen til at markedsliberalismen har skapt, og skaper større rikdommer enn noen annen økonomisk modell, er jo nettopp dens enorme egenskap til å tilpasse seg hvert enkelt menneskes utvikling. Markedsliberalisme går, svært forenklet, ut på at hvert enkelt menneske får handle fritt med hverandre, uten statlig inngripen. Det ligger derfor i markedsliberalismens natur at den må følge hvert enkelt menneskes utvikling –  når det nettopp er hvert enkelt menneske som driver markedet fremover, i kraft av den usynlige hånd, som hvert menneske utgjør.

 

Kritikk av dagens økonomiske modeller
Både Per Espen Stoknes og Joar Vittersø, kritiserer dagens økonomiske teorier og modeller. Vittersø mener at dagens økonomiske teorier er ”basert på mange hundre år gamle dogmer, som blant annet går ut på at individet foretar rasjonelle valg, altså at vi har full oversikt over hvilke alternativer vi har”. Vitterså hevder at mennesker ikke har kapasitet til å bearbeide informasjonen som alle våre valg innebærer, og illustrerer dette med at «det er 3,6 millioner ulike måter, det vil si rekkefølger, å ta på seg 10 klesplagg på». Han mener derfor at økonomiske standardteorier ikke kan være riktige.At mennesker ikke alltid foretar rasjonelle valg, at vi ikke alltid kjenner konsekvensene av valgene våre, vet nytten av valgene våre eller har oversikt over alternativene, er jeg naturligvis ikke uenig i. Vittersø sin konklusjon har jeg imidlertid mindre sans for. Intet menneske er perfekt, og et perfekt 100% forutsigbart økonomisk system, er derfor like umulig. Vittersøs kritikk er et vanlig argument mot markedsliberalisme og fri-handels tankegang, men argumentet Vittersø legger til grunn stemmer enkelt og greit ikke. Den rådende økonomiske tankegangen i dag baserer seg ikke på at mennesket er et ubetinget rasjonelt og rettferdig vesen.

Den usynlige hånds dynamiske krefter

Markedsliberalismen og Adam Smiths filosofi baserer seg på den SAMLEDE effekten som enkeltindivider skaper når de forfølger sine egne mål. Denne modellen tar nettopp hensyn til at mennesket ikke er rasjonelt og allvitende. Det vi må spørre oss er nemlig; hva er alternativet? Hvis markedet ikke hovedsakelig skal styres av den enorme innovative kraften som hver enkelt forbruker utgjør, med sine tilhørende svakheter, hvem skal da styre? Det eneste alternativet er i større grad, å overlate dette til enda færre mennesker med deres svakheter.

Det er fullstendig umulig å putte mennesker inn i en formell eller modell som garanterer sikre samfunnskonsekvenser. Mennesker tar ikke alltid rasjonelle valg, men det gjør ikke politikere eller økonomer heller. Selv om du tar verdens mest intelligente politiker, byråkrat eller økonom, så vil han aldri være smartere, mer fremsynt eller mer innovativ enn den samlede effekten som mange hundre millioner mennesker utgjør. Det er nettopp dette som er det vidunderlige ved markedet. En standardteori må ikke være feil, hvis standardteorien baserer seg på nettopp hvert enkelt menneskes dynamiske utvikling, og det er nettopp det Adam Smiths usynlige hånd gjør.

En ny mentalitet
Jeg har nok mer sans for Stoknes’ kritikk av dagens økonomiske modeller. Stoknes mener vi må bli flinkere til å se endring som noe konstruktivt og interessant, noe som ”gir muligheter snarere enn noe vi snarest må «rette opp» og tvinge tilbake på det gamle sporet”. Stoknes mener det må skapes en mentalitet der folk ikke er så redd for store endringer. En finanskrise kan i likhet med evolusjonen sees som en brå utryddelsesperiode som igjen rydder grunnen for ny mangfoldsvekst. «Faktum er at en katastrofe i ny og ne er helt nødvendig for videre utvikling», sier han.


Dette synes deler jeg, men i motsetning til Stoknes er jeg ikke av den oppfatning at vi må la de gamle økonomiske modellene dø ut, for at en slik mentalitet kan skapes. Ei heller er jeg spesielt interessert i å bruke masse tid på å lage urealistiske scenarioer og fremtidsbilder. Jeg tror ikke vi blir bedre rustet til å møte fremtidige kriser ved å forsøke å spå fremtiden, men ved å la de innovative kreftene, som hvert enkelt menneske i et fritt marked utgjør, definere fremtiden. Det forutsetter at markedet får fungere mest mulig fritt, skjermet fra politisk inngripen som både skaper finanskriser og/eller gjør dem enda verre.

Laissez-faire? Nei takk!

Til slutt vil jeg bare gjøre en ting klinkende klart: Jeg er markedsliberalist, men i likhet med Friedrich Hayek er jeg ikke tilhenger av laissez-faire. Jeg er for en viss statlig velferd, og jeg er for et garantert offentlig sosialt sikkerhetsnett. Jeg er for en minimalistisk stat. Jeg er for en debatt om hva som skal være statens legitime oppgaver, men jeg er på ingen måte interessert i et rendyrket individualistisk samfunn. Et samfunn uten noen form for sikkerhetsnett gir ikke mennesker den tryggheten de trenger for å våge, satse og skape verdier, men et samfunn med en altfor sterk stat som forsikrer alle mot mest mulig usikkerhet er enda verre fordi den passiviserer mennesker og hindrer virksomme individer i å se sine talenter og muligheter.

Å organisere samfunnet etter en opphøyd sosialistisk/sosialdemokratisk plan er intet annet enn den strake veien til et nytt slaveri – spørsmålet er bare hvor fort turen nedover går.

Konservatisme

Som konservativ har jeg ikke noe endelig mål for det ideelle samfunn, men ønsker å legge noen retningslinjer for det dynamiske samfunnets utvikling. Noen retningslinjer basert på hvert enkelt menneskes rett til å forfølge sine egne individuelle interesser. Noen retningslinjer basert på frihet under ansvar. Da er det både historieløst og ignorant å ignorere den visdommen som fortsatt finnes i Adam Smiths ideer.

 

Read Full Post »