Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Arbeidsmarked’

(Innlegget er også tilsendt Hamar Arbeiderblad som svar på Stange APs utfordringer om eldreomsorg)

Argumenter som ”helsetjenester skal ikke være en handelsvare” gjentas til stadighet fra de rødgrønne. Argumentet er ikke bare dårlig, det gir overhodet ingen mening.

På tirsdag svarte jeg på en utfordring fra leder i Stange AP, Øyvind Hartvedt, om hva slags eldreomsorg Stange Høyre så for seg. Hartvedt har i likhet med mange av sine rødgrønne frender fått vann på mølla av Adecco-saken i Oslo, der det ble avslørt grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser ved Adecco Helses drift av Ammerudlunden sykehjem, og krever nå offentlig monopol på eldreomsorg.

For det første: når begynte vi å dømme alle aktører kollektivt på grunn av en aktørs lovbrudd? Det finnes tusenvis av private aktører i dette landet som alle er med på å skape lokal verdiskaping, lokale arbeidsplasser og lokal velferd. Private tilbud er ikke en kollektiv masse, det er individuelle aktører som kan være så forskjellige som natt og dag. De fleste er seriøse, profesjonelle, og forholder seg til de reglene som gjelder, men så er det også dessverre noen som av og til ikke opptrer slik de burde.

Det samme gjelder offentlige tjenester. De fleste er seriøse, profesjonelle aktører, men også i det offentlige finnes det mange sorte får. Ganske umiddelbart etter at Adecco-saken begynte å rulle var leder i Yngre Legers Forening (YLF), Hege Gjessing, ute med en klar beskjed: Det offentlige ikke er det spor bedre. ”Det offentlige helsevesenet er gjennomsyret av ulovlig praksis” sa hun, og kunne bl.a. fortelle om et nylig tilfelle der en lege ble skviset ut fra det offentlige sykehuset hun jobbet ved, fordi hun ikke ville jobbe over 80 timer i uken.

Skal vi følge Hartvedts logikk hva gjelder private omsorgstilbud så burde man dermed også straffe alle offentlige sykehus kollektivt. Konsekvensen av slik tenkning er at ingen egentlig kan holdes ansvarlig for noe som helst.

Vi må selvfølgelig vurdere hvert enkelt tilbud individuelt, og benytte sanksjoner mot dem det gjelder. Det kan også godt være at man trenger bedre kontrollrutiner, både i offentlig og privat sektor, men det er ingen grunn til å skjære alle over én kam. Det kan bare føre til en ting: et dårligere tilbud for alle.

Hva ville Hartvedt sagt om det var en privat barnehage man oppdaget feil hos? Ville han da også ønsket å forby alle private barnehager? Over halvparten av alle barnehagene i Norge er private. Da regjeringen lovet full barnehagedekning skjønte en rekke lokale (særlig kvinnelige) gründere at det ville være en stor etterspørsel etter barnehager fremover, og satte i gang med å skaffe barnehageplasser. Uten alle de private barnehagene ville ikke regjeringen vært i nærheten av full barnehagedekning. Hvorfor skulle det være noe annerledes med eldreomsorg og helsetilbud?

Så til det økonomiske. Eldreomsorg er en handelsvare enten Hartvedt liker det eller ei. Det koster penger å ansette sykepleiere og leger, det koster penger å ha medisinsk utstyr, det koster penger å ha medisiner, osv… I tillegg skal alt dette organiseres på en mest mulig effektiv måte, noe som også koster ansatte og penger. God eldreomsorg kommer ikke dalende ned fra himmelen fordi det offentlige driver det. Det krever, i tillegg til ressurser, kunnskap, organisasjon og ledelse – og det er ikke gitt at det alltid er det offentlige som sitter på denne. Det vil variere fra sted til sted.

Jeg skulle ønske vi kunne satt kvaliteten i fokus. Det er egentlig helt utrolig at vi debatterer hvorvidt vi skal slippe til dyktige aktører som ønsker å bidra med å skape et godt helsetilbud, og som kanskje har funnet en måte å gjøre dette på som er bedre og mer kostnadseffektiv enn det offentlige. Det burde være en selvfølge at de er ønsket. Vi er alle enige om at vi skal ha et offentlig finansiert helsetilbud. Men der Høyre er opptatt av å få mest mulig helse igjen for hver krone, virker det som Arbeiderpartiet kun er opptatt av hvem som drifter tilbudet.

I november i fjor hadde den kvinnelige gründeren Kathrine Evensen en kronikk i VG med tittelen ”Jeg er fienden”. I kronikken spurte hun statsministeren om hun og hennes ansatte er mindre omsorgsfulle enn de som er ansatt i kommunene. Kathrine Evensen hadde skapt 57 arbeidsplasser innenfor pleie og omsorg for eldre. I tillegg kom 90 prosent av dem som jobber for henne fra en attførings-, uføre- og rehabiliteringssituasjon. Hennes spørsmål til de rødgrønne var hvorfor de mener at hun er en trussel for velferden i samfunnet.

Jeg kan egentlig bare gjenta det samme spørsmålet til Øyvind Hartvedt og Stange AP. Hvorfor er det så vanskelig for Arbeiderpartiet å anerkjenne private initiativ med omsorg for samfunnet rundt seg?

Read Full Post »

På onsdag lanserte Unge Høyre en liberaliseringspakke for et åpnere arbeidsliv. Unge Høyre mener vi må få et arbeidsliv som er åpent for alle, og ikke bare de som er innenfor allerede.

Dette er tiltakene Unge Høyre lanserte:

1 ) Begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser fjernes
2 ) En oppmykning av oppsigelsesvernet
3 ) Begrensninger på bruk av frivillig overtid fjernes
4 ) Fjerne arbeidsgiveravgiften for ansettelse av lærlinger
5 ) Halvere arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år
6 ) Oppheve loven om allmenngjøring av tariff
7 ) Fri adgang til privat formidling og utleie av arbeidskraft
8 ) At lønnsforhandlingene avgjøres på bedriftsnivå
9 ) Gjennomgå arbeidsmiljøloven med sikte på liberalisering

Henrik Asheim møtte Olav Magnus Linge, leder i SU, til debatt om Unge Høyres forslag. Fikk du ikke hørt debatten? Da kan du høre den her:

Read Full Post »

Norske politikere ser ut til å være i en slags FN-rus etter kåringene av verdens beste land å bo i. Vi har det absolutt veldig bra i Norge, det er ikke det, men denne velstanden baserer seg også på en økende sykdomstilstand som kan sette velferdssamfunnet vårt i fare hvis den ikke kureres.

Norge er et sykt land, og vi blir stadig sykere. Dagens Næringsliv kunne ikke gjort det tydeligere. Her er klare fakta om Norges tilstand fra en artikkel DN publiserte 11. september i år:

Arbeidsledige: 77.100

På attføring eller rehabilitering: 105.000

AFP: 48.500

Uføre: 341.400

Total arbeidsstyrke i Norge: 2,62 millioner

Andel nordmenn i arbeidsfør alder på trygd: 22 % (inkluderer ikke kontantstøtte, barnebidrag o.l.)

Andel nordmenn som er uføre: 13 %

Andel nordmenn som er arbeidsledige: 3 %

Totale utbetalinger til uføre i 2008: 56,53 milliarder

Offisielt har Norge en arbeidsledighet på tre prosent. I virkeligheten mottar nesten en fjerdedel av nordmenn i arbeidsfør alder en eller annen form for trygd. Norge er verdensmestre i andel syke og uføre. DN slår også fast at «hver eneste skattekrone fra over 681.000 nordmenn må til for betale Norges unormalt mange uføretrygdede.»

Victor Normenn peker i denne artikkelen på et viktig poeng:

«Vi har brukt uføretrygding fremfor ledighetstrygding for å lette omstillinger. Man har ment at det har vært best å bruke uføretrygd fremfor ledighetstrygd ved nedbemanning i bedrifter utenfor de mest sentrale strøkene, istedenfor å få folk til å flytte. Dette har vært en villet politikk (…) Hver gang vi lar et menneske i yrkesaktiv alder gå på uføretrygd, istedenfor å få vedkommende inn i en eller annen form for ordinært tilrettelagt arbeid, er det en fallitterklæring overfor de personene det gjelder. Og det er samfunnøkonomisk sløsing» , sier han.

Dette er et av problemene vi står ovenfor. Vi har altså en velferdsstat som i stor grad passiviserer virksomme mennesker, ved at midlertidige ordninger vever midlertidig trengende inn i en permanent avhengighet til staten.

Men det er annen ting ved vårt velferdssystem som DN ikke peker på i artikkelen, og som det er svært upopulært å sette fokus på; trygdeordningene våre er enkelt og greit for generøse.

Norge har en av de friskeste befolkningene i verden, de mest sjenerøse sykelønnsordningene, og det høyeste sykefraværet. Sammenhengen mellom de sjenerøse sykelønnsordningene og det høye sykefraværet viser helt klart at selve sykelønnsordningen gjør det motsatte av sin opprinnelige hensikt.

Kutt i sykelønnsordningen burde stå øverst på ønskelisten til regjeringspartiene akkurat nå. I det hele tatt burde det være et prinsipp at man ikke mottar 100% lønn (slik man faktisk gjør i dag) når man ikke er på jobb og ikke bidrar til det fellesskapet som betaler sykelønnen. Et forslag kunne være å f.eks. kutte sykelønnen til 80%, innføre 3 karensdager, og fjerne muligheten for sykelønn ved egenmelding. Det burde være helt naturlig at man får lavere eller faktisk ingen kompensasjon når man er borte fra jobb, og ikke bidrar med å skape noen verdier. Men jeg vil faktisk stille spørsmål ved om kutt er nok. Jeg lurer rett og slett på om vi ikke burde vurdere å fjerne hele sykelønnsordningen?

For burde det ikke være opptil arbeidsplassen å bestemme hva slags ordninger man ønsker å tilby sine ansatte ved sykefravær? Bør det virkelig være statens oppgave å kontrollere- og regulere hva slags kompensasjon ulike arbeidsplasser tilbyr sine ansatte? Burde ikke dette være et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker?

Vi er nødt for å ansvarliggjøre både arbeidsgiver og arbeidstaker i større grad hvis vi skal få bukt med det høye sykefraværet og den manglende arbeidsmoralen som brer seg i Norge. Statens oppgave bør egentlig ikke tre inn før arbeidsgiver eventuelt bryter forhold som er nedfestet i arbeidskontrakten.

Unge Høyre ønsker et friere arbeidsmarked. Da burde vi også erkjenne at ulike arbeidsplasser, med ulike forhold, og ulike behov må ha lov til å inordne seg på ulike måter. Jeg synes tiden er kommet for å vurdere å avskaffe hele sykelønnsordningen, og la dette forholdet være opp til arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er riktignok viktig å presisere at et slikt system forutsetter at den enkelte får beholde betraktelig mer av sin egen inntekt, slik at man kan velge å sette av penger til perioder man trenger å være borte fra jobb, men det skal alltid lønne seg å jobbe.

Det er en forutsetning for et rikt velferdssamfunn at mange nok står i jobb og skaper verdier. Det er ikke mulig å bygge et land på trygd. Hvis de som trenger hjelp, skal få hjelp i fremtiden, så burde solide kutt i trygdeordninger som holder folk borte fra jobb, være prioritet nr 1 for Jens Stoltenberg, og det burde i hvert fall være et krav fra Høyre og Unge Høyre.


Read Full Post »