Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Audun Lysbakken’

Gode intensjoner fritar en ikke for plikt til å følge lover og regler. Det er det enkelte som trenger å minnes om i disse dager.

Det er selvsagt helt greit at regjeringen mener at feministisk selvforsvarskurs er et offentlig ansvar. Det mener de jo om stort sett alt annet også. Jeg for min del er uenig. Jeg blir naturligvis glad hvis en kvinne som forsøkes overfalt klarer å banke voldtektsmannen sønder og sammen, men jeg mener ikke at det er et offentlig ansvar å lære verken gutter eller jenter selvforsvar.

Det offentlige ansvaret må være å skape mest mulig trygghet gjennom de naturlige offentlige rammene; politiet og rettsvesenet, og så er det heldigvis mange ulike frivillige organisasjoner som lærer bort ulike former for kampsort og selvforsvar.

Lysbakken-saken handler imidlertid ikke om hvorvidt man mener at Jenteforsvaret er et bra tiltak, eller hvorvidt Lysbakken og hans statssekretærer har hatt gode intensjoner. Intensjonene er helt uvesentlig. Det er og blir sånn at når man forvalter skattebetalernes penger, så medfører det et visst ansvar. F.eks. kan man ikke bare selektivt dele ut penger til enkeltaktører uten videre, slik man kan hvis man forvalter sine egne private midler. Det handler om at man er forpliktet til å forsikre seg om at skattebetalernes penger er forvaltet på en best mulig måte.

I saken om Jenteforsvaret er det ganske tydelig at det ikke er blitt gjort.

Tidligere SU-leder, Mali Steiro Tronsmoen, fatter ikke at ordet korrupsjon blir brukt.

”Når ordet korrupsjon brukes, er det helt vilt. Dessverre er jeg redd en meget god sak og en viktig sak, nemlig kampen mot vold, drukner i støyen fra medier og opposisjon som har bestemt seg for å ta Audun Lysbakken”, sier Steiro Tronsmoen

Tidligere RV-leder, Aslak Sira Myhre, er inne på noe av det samme:

”Det er rimelig å anta at det ikke var grådighet eller maktbegjær, men genuin tro på at slike kurs virker, som drev de involverte.”

Begge poengene er direkte irrelevante. Det er hvordan pengene er tildelt som er årsaken til kritikken, ikke hvorvidt man er enig eller uenig i tiltaket, eller om tiltaket er gjort med gode hensikter. Det er ingen som tror at Lysbakken vil noe annet enn å bekjempe vold mot kvinner.

Opposisjonen er, naturlig nok, uenig i mange ting posisjonen gjør hele tiden, og da argumenterer man politisk. Det kunne man godt gjort i denne saken også. Når argumenter om korrupsjon legges frem er det koblingen mellom SU og Regjeringen det er snakk om, og ikke tiltaket i seg selv. Det burde være unødvendig å minne om det.

Argumentene til både Sira Myhre og Tronsmoen faller også på stein grunn når vi vet at organisasjonen KIK, som bl.a. har gitt kurs til SU, og består av selvforsvarinstruktører med bakgrunn i TaeKwon Do eller Karate, har holdt på med dette i årevis. Dersom det virkelig var kampen mot vold som utelukkende sto i fokus ville det vel vært naturlig å ta med denne organisasjonen i en anbudsprosess?

Når pengene i stedet ble gitt direkte til SU er det ganske naturlig å anta at finansiering av, og verving til, SUs medlemsaktiviteter har vært et sekundærhensyn om ikke annet. Jeg har problemer med å se de faglige vurderingene som skulle tilsi at det var naturlig å gi en gjeng ungdommer med noen timers opplæring disse pengene, fremfor kampsortutøvere med mange års erfaring.

Det er godt mulig SU og Regjeringen bare har hatt gode intensjoner. Men korrupsjon er fortsatt korrupsjon, uansett hvor godhjertet den er.

Advertisements

Read Full Post »

(Innlegget er på trykk i minerva.as 22.01.2010)

Lysbakken etterlyser kunnskap om hvem og hvor dette moralpolitiet er. Han kan begynne med å se seg selv i speilet.

Det er i grunn ganske komisk å se den ene politikeren etter den andre rykke ut i avisene om dagen, og ta et «oppgjør» med det såkalte «moralpolitiet» på Grønland. Dette er riktignok ikke noe forsøk på å bagatallisere problemene på Grønland. Det burde være en selvfølge at man skal kunne bo og ferdes hvor som helst i Norge, uten å være redd for stadig fysisk eller verbal trakkasering. Denne delen av debatten har imidlertid blitt godt belyst av mediene. Det har derimot vært forsvinnende lite diskusjonen om hva dette begrepet «moralpoliti» egentlig innebærer.

Gammelt nytt
Moralpoliti er hverken noe nytt, eller særegent for Grønland, og mange av dem som nå roper høyest er gjerne dem som elsker å figurere som moralens opphøyde dommer i andre tilfeller. Spesielt ironisk fremstår Audun Lysbakkens uttalelser, under tirsdagens paneldebatt på Internasjonalt kultursenter og museum. Lysbakken var plutselig blitt en varm forsvarer av mangfold og frihet.

«Det er ikke Per Sandberg og FrP som har gått til angrep på moralpolitiet. Det er de mange menneskene med helt ulik bakgrunn som har tatt opp dette og krevd sin rett til å leve sitt eget liv», uttalte Lysbakken

Det er betimelig å spørre Lysbakken når han ble så stor tilhenger av ulike menneskers rett til å leve sitt eget liv? Lysbakkens parti og regjering kjennetegnes tvert imot av deres voldsomme trang til å opptre som nettopp moralpoliti i de fleste andre sammenhenger. Der finnes det tilsynelatende ingen grenser for de forbud, lover og reguleringer som kan vedtas for å lede mennesker inn «på den rette vei».

Statlig moralpoliti
I debatten om foreldrepermisjon mener Lysbakken at det er helt greit å opptre som moralpoliti ovenfor alle landets familier. I stedet for å la familien selv bestemme hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles, og tilpasse den etter deres behov slik at de nettopp kan få «leve sine egne liv», vil Lysbakken etter beste evne forfordele dette slik at familien skal opptre slik han mener det er mest moralsk riktig. Plutselig var ikke denne retten så viktig lenger.

APs Arild Stokkan Grande presterte til og med å hevde at det kunne føre til skilsmisser dersom familien fikk fordele foreldrepermisjonen selv. Det er vanskelig å ta dette utspillet seriøst, men dersom det virkelig var slik at foreldrepermisjonen er det eneste som holdt en familie sammen, så ville det antakelig vært til det beste for alle parter om skilsmisseprosessen ble fremskyndet, heller enn at Stokkan Grande skal sitte på sin høye hest og desperat forsøke å holde det sammen. Når det er sagt har jeg mer tro på at valgfrihet innad i familien vil styrke den heller enn å svekke den.

Folks helsevaner skal også bli utsatt for mer inngripen fra moralpolitiet i regjeringskvartalet. Ved det forrige årsskifte innførte Sylvia Brustad et forbud mot synlig tobakk i butikkene. Ved nyttår i år fikk helsefascismen et nytt gjennombrudd, da det også ble forbudt å selge produkter som ligner på tobakksvarer. Etter at vedtaket ble kjent har det pågått mye debatt og usikkerhet blant butikk-næringen om hvilke produkter som treffes av dette vedtaket. Det er nå blitt klart at lakrispiper og sjokoladesigaretter blir forbudt, mens marsipanpølser og hockeypulver fortsatt vil være lovlig. En skulle tro det var en vits, men dengang ei.

Dultes til frihet?
Hvor mange retninger skal enkeltmennesker dultes i, før til og med rød-grønne politikere innser at folk ikke kan dultes til frihet. At de i bunn og grunn faktisk ønsker å gjøre noe annet enn det regjeringen mener de burde gjort. I mange familier ønsker mor å være mest hjemme med barna, kanskje fordi det er mest hensiktsmessig eller fordi far tjener mest. I en annen familie kan det være at mor tjener mest, slik at det beste for familien er at far tar ut mesteparten av av permisjonen. Den eneste måten man kan tilpasse dette best mulig for flest mulig er å la folk bestemme selv.

På et eller annet tidspunkt må politikere bare stoppe opp, og anerkjenne det ubehagelige, men innlysende faktum, at uansett hvor mye man regulerer, så kommer mennesker til å fortsette å ta sine egne avgjørelser, fordi de ganske enkelt vil noe annet. Noen av dem kommer også til å være uansvarlige. Det er mange mennesker i dette landet som ønsker å røyke. De vet hvor farlig det er. De vet at de, for å sitere Otto Jespersen i hans berømte ‘apell til røykerne’, kan få «lunger stappfulle av emfysem og oksygenopptak som en dvergspissmus». De gjør det likevel, og de kommer til å fortsette å gjøre det selv om varene ligger gjemt under disken, og lunger fulle av tjære pryder hele sigarettinnpakningen.

Oppgjør
Jeg ønsker også å ta et oppgjør med moralpolitet, men for min del gjelder dette intolerante idioter på Grønland,- som kaster sten etter homofile, og roper ukvemsord som «hore» til jenter fordi de går i bukse eller uten hijab, like fullt som det gjelder trangsynte mennesker i regjeringskvartalet og på Stortinget som tror at moralpoliti er helt greit, så lenge man er velkledd, velartikulert og formulerer sin intoleranse ved interpellasjoner og lovforslag.

Read Full Post »

Hvordan skal vi ta de rike? Et spørsmål mange er opptatt av. Vi er spesielt opptatt av at ingen skal bli såkalte «nullskatteytere». Dette var et poeng for spesielt SV, men også de andre rødgrønne partiene, i valgkampen.

Høyre gikk til valg bl.a. på å fjerne formueskatten. Et viktig både prinsipielt og økonomisk grep. Prinsipiet fordi det burde være en rett å få spare pengene sine uten å bli straffet for det, og økonomisk fordi det tilfører næringslivet mer investeringer og arbeidsplasser. De rødgrønne argumenterte med at formueskatten ikke er en skatt på bedrifter, men på den enkeltes formue. Høyre viste på sin side til at dette naturligvis går utover næringslivet uansett, da kapitalen som skal til for å dekke formueskatten vil bli tatt fra bedriftens kapital. Både bedriftsledere og økonomer støttet dette rimelig innlysende poenget. Det ble vanskelig å argumentere mot at formueskatten faktisk går utover næringslivet og koster oss arbeidsplasser.

SV fant derfor på en annen måte å argumentere på. De brukte slik retorikk som SV er eksperter på. De spilte på misunnelighet. SV la frem et dokument med tittelen: «Hvem tjener på en regjering med Høyre og Frp». Der kunne de «vise til» at 27 av 34 milliardærer ville bli nullskatteytere dersom Høyre fikk fjernet formueskatten. Dette argumentet hadde Høyre større problemer med å svare på. Til tross for at fjerning av formueskatten var en av Høyres hovedsaker, og noe vi burde vært svært foreberedt på, klarte likevel Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, å svare slik i VG:

Hvis vi fjerner formuesskatten helt, må vi finne andre måter å sikre at også de aller rikeste betaler skatt, sier Sanner til VG.Hvordan?

Det har jeg ikke noe klart svar på nå. Men jeg er helt sikker på at det er mulig å finne løsninger på det, sier Sanner.

Dette viser hvor store retoriske problemer høyresiden har når vi skal parere sosialistenes misunnelighetsretorikk. Løsningen må være å innse at SVs regnestykke er basert på premisser Høyre ikke under NOEN omstendigheter kan akseptere. Vi kan ikke akseptere dette premisset for debatten, fordi det er grunnleggende feil, både reelt og prinsipielt.

Når Audun Lysbakken sier at: «Fjerning av formuesskatten vil gjøre at Olav Thon, Kjell Inge Røkke og Jens Ulltveit-Moe ikke vil betale noen ting til fellesskapet» burde det slå inn noen kraftige ryggmargsreflekser hos Høyre. Her er et lite utvalg av disse millardærene som ikke vil bidra med noenting, dersom formueskatten fjernes ifølge SV og Lysbakken:

KJELL INGE RØKKE
(TGI Holding, Aker ASA)

OLAV THON
Olav Thon Gruppen , Thon Hotels)

ARNE A. WILHELMSEN
(Shipping)

MARGARET BG. KIERULF
(Cruice)

ANNE KRISTI KOPPANG
(Restaurant)

JENS ULLTVEIT-MOE
(investor, gruvedrift)

JOHAN H. ANDRESEN
(Ferd)

TROND MOHN
(CEO)

STEIN ERIK HAGEN
NINA CAMILLA HAGEN
CAROLINE M. HAGEN
CARL ERIK HAGEN
(Rimi, Orkla, Steen & Strøm, Jernia, Komplett)

OLE RASMUS MØGSTER
(LACO AS, DOF ASA, Austevoll Seafood ASA)

JOHAN JOHANNSON
(NorgesGruppen)

SVEIN STØLE
(Pareto Securities)

Dette er mennesker som bidrar med en masse til fellesskapet gjennom de verdiene de skaper, og de arbeidsplassene de skaper. Det er naturligvis masse vi kunne gjort for å gjøre skattesystemet enklere og mer rettferdig, men nullskatteyterproblematikken er først og fremst et retorisk problem og ikke et reelt problem.

Norges rikeste bidrar til enorme skatteinntekter, ja de vil faktisk bidra til enda flere inntekter dersom formueskatten fjernes fordi mer kapital vil gå med til å skape arbeidsplasser som tilfører samfunnet mer verdier. De rikeste 800 personer har uansett ca 85% av sin formue investert i verdiskapende virksomhet. Dette skaper store direkte og indirekte skatteinntekter for det offentlige.

Formueskatten er ikke de rikes hovedbidrag. Deres bidrag til fellesskapet er fremfor noe de verdiene de skaper gjennom sin virksomhet, og formueskatten svekker nettopp denne verdiskapingen. Den svenske forskeren Åsa Hansson ved Universitetet i Lund, i Sverige, understøttet dette argumentet da hun la frem sin studie studie basert på tall helt fra 1980 – 2004 der hun mener å påvise at formueskatten koster Norge mellom 4.000 og 10.000 arbeidsplasser – fordi den tar bort kapital som ellers ville gått til investeringer og flere arbeidsplasser.

Norges rikeste betaler mye skatt

Norges rikeste er uansett ikke nullskatteytere all den tid de betaler skatt gjennom bedriftene sin:

Arbeidsgiveravgift
Bedriften betaler selskapsskatt

I tillegg har man avgifter som:
miljøavgifter
plastavgift
ulike former for luksusavgifter, osv…
som stort sett kommer fra bedriftene.

I tillegg bidrar de indirekte til enormer skatteinntekter ved arbeidsplassene som blir skapt.

Høyres svar til SV burde vært et tilsvarende motregnskap, der Høyre tar for seg SVs regnestykke om Norges 34 rikeste, bruker ovenstående faktorer, og viser hva Norges rikeste faktisk betaler i skatt når vi regner med arbeidsgiveravgiften, selskapsskatten, ulike avgifter – samt hvor store skatteinntekter de tilfører felleskassen ved de arbeidsplassene de skaper.

SVs liste over de 34 rikeste menneskene i Norge er folk som nettopp skaper masse verdier, bidrar til fellesskapet og er helt avgjørende for det norske samfunnet – med eller uten formueskatt.

SV som er så opptatt av velferd burde ha respekt for de verdiene norges rikeste skaper, i stede for å vise sånn forakt for de menneskene som faktisk gjør velferdssamfunnet vårt mulig. Debatten om nullskatteytere burde egentlig handle om en helt annen gruppe: de som står utenfor arbeidslivet og mottar penger fra staten når de egentlig kunne vært i jobb. Det er disse som er problemet. Det er disse som undergaver velferdssamfunnet vårt, og snylter på andre. Norges rikeste er ikke noe problem. Vi styrker ikke de svake ved å svekke de sterke. Tvert om!

Read Full Post »

Jeg fortsetter likelønnsdebatten. Innlegget under er en kronikk jeg har på trykk i dagens Hamar Arbeiderblad. Mange av argumentene er hentet fra mine tidligere innlegg om likelønnsdebatten, men den inneholder også en del nye argumenter som jeg håper er av interesse:

De fiktive kjønnsforskjellene

Det virker som noen på død og liv ønsker å holde kjønnskampen oppe. I hele min oppvekst har jeg tatt det som en selvfølge at jenter og gutter var likestilte i Norge,- og hadde de samme mulighetene, men i den hittil kortere delen av mitt mer voksne liv har jeg dessverre blitt meget skuffet. Ikke fordi jeg har oppdaget at slike kjønnsforskjeller eksisterer likevel, men fordi jeg har vært vitne til at noen av våre fremste samfunnsskikkelser gjør alt de kan for å skape, eller gjenopprette, fiktive forskjeller i samfunnet vårt. De spiller konsekvent på misunnelighet, og de dårligere sidene ved oss mennesker for å forsvare en ytterligere kontroll og regulering av samfunnet vårt.

Det underliggende motiv
Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Liv Signe Navarsete og vår nye likestillingsminister Audun Lysbakken gjør i realiteten alt de kan for å skape kjønnsforskjeller i samfunnet vårt; kjønnsforskjeller som egentlig ikke eksisterer. Så lenge de kan spille på slike fiktive forskjeller legetimerer det all verdens fordelingstiltak. Fordeling, eller sosial utjevning, er den underliggende motivasjonen for all sosialdemokratisk/sosialistisk tankegang. Det er ideen om at verden er et nullsumspill, og at det eneste vi kan gjøre for å hjelpe de svake er å bruke all tid og ressurser på å dytte vellykkede mennesker ned,- og holde ressurssterke mennesker tilbake. Jens Stoltenberg har understreket dette flere ganger: «Likelønn er et fordelingsspørsmål, ikke et bevilgningsspørsmål», sier han. De viktigste er altså ikke at noen får det bedre, men at noen får det bedre sammenlignet med noen andre. (Det er fristende å trekke en parallell til fattigdomsdebatten og Margaret Thatchers gamle treffende sitat om sosialistenes tenkemåte: «So long as the gap is smaller, they’d rather the poor were poorer».)

Likelønnsdebatten
Men tilbake til likelønnsdebatten, som var det egentlig poenget med innlegget. I et intervju med Dagsavisen sier Audun Lysbakken følgende: «Norske kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av det menn gjør. Kvinnedominerte yrkesgrupper henger systematisk etter de mannsdominerte. Kvinner får altså dårligere betalt fordi de er kvinner.»

At det er mulig å komme unna med en så absurd konklusjon! Fordi mange kvinnedominerte yrkesgrupper har lavere gjennomsnittslønn enn mange mannsdominerte yrkesgrupper, presterer Lysbakken automatisk å slå fast at kvinner får dårligere betalt simpelthen fordi de er kvinner. Det faktum at mennene i disse «kvinnedominerte lavtlønnsyrkene» tjener akkurat det samme som sine kvinnelige kollegaer enser åpenbart ikke Lysbakken. Det er rett og slett på tide at noen kaller en spade for en spade. Sosialistenes likelønnsdebatt er intet annet enn humbug.

Yrkesgrupper
Denne debatten handler om forskjeller mellom yrkesgrupper. Her er det flere problemstillinger det er å verdt å fokusere på. Mange yrkesgrupper med høy utdanning, har et mye lavere inntektsnivå enn andre yrkesgrupper med høy utdanning, men å påstå at dette handler om kjønnsforskjeller er tåpelig. En mannlig lærer tjener jo mindre enn en mannlig ingeniør, og en kvinnelig sykepleier tjener mindre enn en kvinnelig advokat. Vi har lik lønn for likt arbeid i dag, men det er altså slik at flere kvinner enn menn søker seg til såkalte lavtlønnsyrker. Så er det noen sosialister som forsøker å innbille oss at dette er fordi gamle reaksjonære besteborerlige hvite dresskledde menn har tvunget dem til det, og ikke fordi de har valgt disse jobbene selv, men er ikke slik argumentasjon nettopp kvinnediskrinering?

Jens Stoltenberg talte nylig til Utdanningsforbundets landsmøte, der han signaliserte at noen yrkesgrupper kan vente seg lønns-stillstand for å styrke likelønnen blant lærere og andre kvinnedominerte yrker. Er ikke dette diskriminerende ovenfor både lærere og kvinner? Først påstår man altså at kvinner får lavere lønn fordi de er kvinner, selv om deres mannlige kollegaer tjener akkurat det samme. Deretter følger man opp med at disse yrkene skal få høyere lønn, ikke fordi den jobben de gjør fortjener et lønnsløft, men kun fordi den er dominert av kvinner?! Jeg hadde virkelig håpet debatten var kommet lenger.

Tiltak
Til slutt: I likhet med regjeringen mener også jeg at lærere og sykepleiere fortjener høyere lønn. Det mest effektive tiltaket her ville vært et mer liberalisert arbeidsmarked, og å oppfordre til betraktelig flere private aktører i både skole, utdannings og helsesektoren. Lønnen i offentlig sektor er generelt mye dårligere enn i det private. I tillegg er vårt sentraliserte system for lønnsdannelse, der staten og arbeidsorganisasjonene bestemmer lønnen til en ganske betraktelig del av arbeidstakerne, mye av grunnen til at f.eks. norske akademikere er svært dårlig betalt sammenlignet med andre vestlige land. Jeg forventer riktignok ikke at dette skal være på agendaen til den rødgrønne regjeringen med det første, men vi mener altså begge at lærere og sykepleiere burde hatt høyere lønn.

Jeg mener de burde hatt høyere lønn fordi de har lang utdanning og gjør en viktig jobb. Særlig mener jeg at lærere, og spesielt lektorer som har sårt tiltrengt spisskompetanse burde hatt høyere lønn. I tillegg burde vi øke kravene for å komme inn på lærerhøgskolen betraktelig, og slik sende et signal om at at vi ønsker å løfte lærerens status, og dermed oppfordre flere ressurssterke studenter til å bli lærere. Konklusjonen er altså at jeg mener lærere og sykepleiere burde hatt høyere lønn fordi jeg har respekt for,- og anerkjenner den viktige jobben de gjør. Jens Stoltenberg og regjeringen derimot mener kun at de skal få høyere lønn fordi flesteparten av dem har kvinnelig kjønnsorgan.

Read Full Post »

Likelønnsvrøvlet vil ingen ende ta. Noen må vike for likelønn, er en av overskriftene på VGs nettavis i dag. Jens Stoltenberg talte til Utdanningsforbundets landsmøte i dag, der han signaliserte at noen yrkesgrupper kan vente seg lønns-stillstand for å styrke likelønnen blant lærere og andre kvinnedominerte yrker.

«Noen grupper har jo fått mer hvert år. Men hvis man skal forandre relative lønnsforhold, så må man peke på noen som skal få relativt mindre for at noen skal få relativt mer. Alle kan ikke få relativt mer (…) Utfordringen er å få varig utjevning av lønn mellom manns- og kvinneyrker», sa Jens Stoltenberg til Utdanningsforbundet.

Jeg skal ikke gjenta hele argumentasjonsrekken min mot den såkalte likelønnskampen. Den har jeg redegjort for i en lengre bloggpost dere kan lese her.

Det er heller ikke så veldig mye nytt med denne saken, i forhold til tidligere omtale av likelønnsdebatten. Saken er egentlig ganske som forventet. Det som imidlertid overrasker meg er at ingen kvinner eller lærere reagerer offentlig på dette. Det er riktignok viktig å presisere at det er retorikken og innfallsvinkelen jeg reagerer på, men den er til gjengjeld ganske provoserende. Et lønnsløft for lærere er også jeg for. Det har jeg vært for så lenge jeg kan huske, men sakens vinkling er direkte kvinnediskriminerende og ikke minst nedverdigende ovenfor nettopp lærere.

Det er bare å lese VGs videre omtale av saken:

«…det ligger i kortene at typiske mannsdominerte yrkesgrupper som industriarbeidere og ingeniører, må være forberedt på moderate sentraloppgjør de kommende årene, sammenlignet med kvinneyrker som hjelpepleiere og lærere.»

Regjeringen varsler altså at hjelpepleiere og lærere kan vente seg høyere lønn, simpelthen fordi de utgjør et flertall av kvinner. Mannsdominerte yrkesgrupper som industriarbeidere og ingeniører bør likeledes vente seg mindre fordi de hovedsakelig består av menn. Det er utjevning av lønn mellom menn og kvinner som er det hele opphøyde målet for Jens, ikke å gi lærere og hjelpepleiere en høyere lønn fordi de fortjener det.

Jens Stoltenbergs tale er egentlig et hån både mot kvinner og mot lærere. Nå er jeg selvfølgelig klar over at Jens sikkert brukte mange lovord om lærere og den viktige jobben de gjør da han talte for Utdanningsfordundet, men all verdens lovord kan ikke endre det faktum at dette ventede lønnsløftet fra regjeringen ikke har det spor med noen respekt for den jobben lærere gjør. Både retorikken og de eventuelle tiltakene virker skredersydd for å gi SV og deres marxistiske likestillingsminister Audun Lysbakken, en markeringssak.

Regjeringens såkalte likelønnskamp er diskriminerende ovenfor både kvinner og menn, og et hån mot de som har gått mange år på lærerhøgskolen for å bli lærere, lektorer, osv…

Jeg mener at lærere burde få høyere lønn fordi de har lang utdanning og gjør en svært viktig jobb. Jeg mener vi burde anerkjenne den viktige jobben lærere gjør. Jeg mener vi burde sende et signal om at vi ønsker å løfte lærerens status. At vi vil oppfordre flere ressurssterke studenter til å velge denne yrkesretningen. Derfor vil jeg både ha høyere lønn for lærere, enda høyere lønn for lektorer og ikke minst styrke og øke kravene til lærerhøgskolen.

Regjeringen derimot mener kun at lærere skal få høyere lønn fordi flesteparten av dem har kvinnelig kjønnsorgan.

Read Full Post »

I et intervju med Dagsavisen, sier vår nye regjeringsmarxist Audun Lysbakken, at lønnsforskjell mellom kvinner og menn er en av våre største likestillingsutfordringer. Lysbakken drømmer om å kunne annonsere likelønn.

Til Dagbladet sier han at likelønn er «en av de tingene jeg har tenkt å jobbe mest med de neste fire årene (…) Det er nemlig ikke innstrammingene i asylpolitikken Soria Moria 2 vil bli husket for om noen år, men likelønnsløftet»

Hva er egentlig dette «likelønnsløftet» som sosialistene (eller marxistene i Lysbakkens tilfelle) liker å snakke om?

La oss først se på grunnlaget for denne likelønnskampen: «Norske kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av det menn gjør. Kvinnedominerte yrkesgrupper henger systematisk etter de mannsdominerte. Kvinner får altså dårligere betalt fordi de er kvinner. Finnes det noen større urettferdighet i vårt samfunn?» spør Lysbakken (i en kronikk i Dagsavisen).

Problemstillingen til Lysbakken er egentlig helt absurd. Fordi kvinnedominerte yrkesgrupper henger etter mange mannsdominerte yrkesgrupper, slår han automatisk fast at kvinner får dårligere betalt fordi de er kvinner. Det er rett og slett på tide å kalle en spade for en spade. Dette er ikke annet enn vrøvl fra ende til annen!

Hva er likelønn?
Likelønn burde ikke engang være et tema i Norge. Vi har likelønn i Norge i dag. Det er klinisk umulig å komme i en situasjon der alle kvinner i Norge samlet og alle menn i Norge samlet – helt uavhengig av lønn, familiesituasjon, osv… – tjener akkurat det samme. Ei heller burde dette være et mål. Likelønn dreier seg om lik lønn for likt arbeid. Det er så og si ingen som mener at en offentlig sykepleier og en offentlig hjernekirurg skal ha samme lønn, men en kvinnelig hjernekirurg skal ha samme lønn som en mannlig hjernekirurg. Slik er det også i dag. (Jeg presiserer offentlig her, fordi det ikke er staten som bestemmer individuelt baserte lønninger i privat sektor)

Venstresiden er imidlertid ikke fornøyd med dette, fordi kvinner som helhet tjener mindre en menn. At dette blandt annet skyldes at kvinner føder barn, og i større grad enn menn faktisk ønsker å være hjemme med barna sine et par år ekstra ser de fullstendig bort ifra. (Enkelte rødstrømpene skulle antakelig innerst inne ønske at kvinner bare kunne dra til sædbanken og deretter fremstille barnet sitt i et laboratorium, slik at de skilte seg minst mulig fra menn. Det er egentlig ganske ironisk at denne gruppen feministers fremste kampsak tilsynelatende er at kvinner skal være mest mulig lik menn. Å dyrke sin kvinnelighet er nesten en skam i mange slike miljøer, men nok om det. Det var ikke først og fremst rødstrømpene jeg var sint på nå – men det er utrolig hvor tilfredsstillende blogging kan være for en ellers passelig balansert person.)

SÅ, tilbake til likelønn. Vi har lik lønn for likt arbeid i dag, men det er slik at kvinner i større grad enn menn har deltidsstillinger, er hjemme med barna, jobber i det offentlige, og – som Lysbakken påpeker – innehar jobber i typiske lavtlønnsyrker. Det er imidlerid IKKE fordi noen gamle reaksjonære besteborerlige hvite dresskledde menn har tvunget dem til det, men fordi de har valgt disse jobbene selv!

Burde vi oppfordre flere kvinner til å bli leger, advokater og bedriftsledere? Ja, absolutt! Det mener jeg helt klart. Jeg tror det ville være en berikelse for disse yrkesgruppene om flere kvinner søkte seg til toppjobber i næringslivet og typiske yrker med høy lønn. Det er likevel stor forskjell på å oppfordre flere kvinner til å søke seg til disse jobbene, og å forsøke å tvinge igjennom denne falske ideen om likelønn ved politiske reguleringer.

Manglende ryggrad på borgerlig side
Min irritasjon over venstresiden i denne debatten er likevel ganske begrenset. Ikke fordi jeg ikke mener at deres innfallsvinkel er direkte idioti. Det mener jeg, men fordi jeg ikke forventer mer av politikere som har den utopiske forestillingen om likhet som sitt opphøyde mål. Venstresiden mener alltid at løsningen på et problem er en ny politisk regulering. Og løser ikke reguleringen problemet, så har man ikke regulert nok.

Venstresiden har sosial utjevning som et opphøyd mål. Deres fremste visjon er altså likhet. Aller helst skulle alle hatt like stort hus, samme lønn, like høyt utdanningsnivå, osv… og deretter ofret blod svette og tårer for fellesskapet med glede. Vi skulle aller helst vært sosialt klonede mennesker i en sosialistisk utopi der mennesket er befridd fra den indre drakampen som profittjaget og kapitalismen har befestet i oss.

Dette likelønnsmaset fra venstresiden er altså ikke spesielt overraskende, men det ER ganske overraskende at Høyre (Høyre har riktignok skilt seg positivt ut i valgkampen sammenlignet med de andre borgerlige partiene, ved å snakke mest om en kompetansepott – som også jeg er for – og ikke en likelønnspott, men også Høyre har av og til tilnærmet seg denne utfordringen fra et «likelønnsperspektiv»), Frp og de andre ikke-sosialistiske partiene opptil flere ganger i valgkampen har tendert mot å akseptere sosialistenes premisser for debatten ved å snakke om å «løfte de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene». Og ikke nok med det – Frp valgte til og med indirekte å angripe sosialistene for ikke å ha vært SOSIALISTISKE NOK. Dette viser en, for å si det rett ut, ynkelig liten ryggrad og ideologisk bevissthet fra et parti som kaller seg liberalister.

Å løfte de «kvinnedominerte lavtlønnsyrkene» handler ikke om likelønn! Mennene som jobber i disse yrkene tjener akkurat like lite som sine kvinnelige kollegaer. Å late som samfunnet diskriminerer kvinner, fordi mange kvinner har valgt yrker som man fra før av visste at lå på et lavere lønnsnivå enn mange mer mannsdominerte yrker, er ikke minst også et hån mot nettopp disse kvinnene som har valgt disse jobbene av egen fri vilje. Insinuerer man at de ikke har valgt disse jobbene fordi de har lyst? Hvem har isåfall valgt for dem?

Til slutt: Jeg er faktisk ikke imot å løfte de «kvinnedominerte lavtlønnsyrkene». Det er mange av disse yrkesgruppene som hadde fortjent et lønnsløft (sykepleiere og lærere burde med sin lange utdanning ha en langt høyere lønn enn i dag), men hvis vi skal løfte disse yrkesgruppene, så skal det jo være fordi nettopp denne yrkesgruppen fortjener et lønnsløft og ikke fordi den er dominert av et bestemt kjønn, rase, seksuell legning, osv…

Hypotetisk eksempel: Sett at man plutselig var i en situasjon der kvinner tjente gjennomsnittlig mer enn menn; ville dagens sosialister/radikale feminister da også stått på barrikadene for å løfte f.eks. lagerarbeidere og andre mannsdominerte lavtlønnsyrker i lønn??? Antakelig ikke! Jeg tviler på at dette hadde vært en kampsak for Kristin Halvorsen og SV.

Jeg vil avslutte med å presisere nok en gang at jeg ØNSKER meg flere kvinnelige bedriftsledere, leger, kirurger, advokater, aksjemeglere, eiendomsmeglere, eller børshaier for den saks skyld. Men kvinner kan ikke tvinges til å velge disse yrkene, like lite som man – av åpenbare årsaker – kan gi alle sykepleiere og lærere samme lønn som Eivind Reiten.

Jeg presiserer også at jeg MENER at f.eks. sykepleiere, lærere og lektorer burde ha høyere lønn enn i dag, men det er fordi disse yrkesgruppene i offentlig sektor som krever høy utdanning fortjener lønnsløft basert på utdanningsnivået, og IKKE fordi den er dominert av en bestemt gruppe.

Og så et siste spørsmål til dere sosialister som fortsatt leser og river seg i håret: ville dere vært imot å gi sykepleiere høyere lønn hvis det var flere mannlige sykepleiere enn kvinnelige?

Konklusjon:
Likelønnskampen er vunnet for lenge siden. Det er en reguleringskamp på sosialistenes premisser som Frp, KrF, Venstre, og tildels Høyre av og til, konkurrerer om å sette agendaen i. Det er egentlig en ganske trist forestilling.

Read Full Post »