Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Dagsavisen’

(Innlegget er publisert på Dagsavisens debattsider nyemeninger.no)

Dagsavisen slår i dag opp på forsiden at Oslo-skolen er ”verst i landet på likestilling”. Når jeg ser hva slags problembeskrivelser man har benyttet for å underbygge denne påstanden, vil jeg heller si: Gratulerer Oslo!

På dagens forside i Dagsavisen kan altså vi lese overskriften: «Tankevekker for Oslo-skolen: Verst i landet på likestilling”. Dette er ikke spesielt overraskende når man ser hva slags problembeskrivelser som ligger til grunn for denne påstanden. Oslo-skolens resultater er heller ikke veldig skuffende. Tvert imot.

Når jeg ser kriteriene for undersøkelsen er det nesten mer nærliggende å tro at jeg sitter å leser i Ny Tid fra 60-70 tallet, og ikke Dagsavisen i 2010. Det er bare å se på problemstillingene som reises i den ferske rapporten fra NIFU STEP.

”Temaet likestilling står relativt svakt i norsk skole”

– ”Det er en utbredt holdning blant både elever og lærere at likestilling er noe vi allerede har i Norge. Når likestilling står på pensum er det i forhold til andre kulturer historisk sett”

– ”Områder der likestilling fortsatt ikke er oppnådd, diskuteres i liten grad i norske klasserom. Utradisjonelle utdanningsvalg, kjønnsbestemte skoleprestasjoner, lønnsforskjeller mellom kjønnene, mangelen på kvinnelige ledere og bruk av fedrekvoten, er eksempler på dette.»

I motsetning til Dagsavisen synes ikke jeg at dette er spesielt avskrekkende for Oslo-skolen. Med dette vurderingsgrunnlaget burde man heller si: GRATULERER OSLO!

At Oslo-skolen scorer dårlig på denne undersøkelsen er intet annet enn en hedersbetegnelse. Fra før av vet vi nemlig at Oslo-skolen er den skolen som oppnår best resultater i hele landet, på tross av at Oslo-skolen også har de største språkutfordringene og det største mangfoldet av elever fra ulike kulturer. Oslo-skolen har altså det største mangfoldet og de beste resultatene. Det er i tillegg særlig jentene som gjør det bra. Det ser vi også i høyere utdanning. Det er nå flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning. Fortsetter utviklingen vil medisin og juss være typiske ”jente-yrker” om få tiår.

Så realiteten i Oslo-skolen er at de ikke trenger å snakke så mye om likestilling. De praktiserer likestilling. Så mye at elevene egentlig ikke oppfatter temaet som så veldig aktuelt lenger.

Venstresiden tviholder på en debatt som dagens unge ikke opplever at eksisterer. Det fremstilles som en problembeskrivelse at dagens unge opplever at likestilling er noe vi har. Man skulle jo tro at dette var noe man ønsket å bestrebe. Man skulle jo tro at venstresiden ville være fornøyd med at gutter og jenter i dag opplever at de har de samme mulighetene. Slik er det imidlertid ikke.

Nøkkelen ligger i synet på likestilling. På høyresiden arbeider man for like muligheter. Et likestilt samfunn er ifølge høyresiden er et samfunn der alle uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning, osv… har de samme mulighetene til å lykkes med det de vil, såfremt de er villig til å jobbe for det. Og der er det helt naturlig at fokuset er på ulike kulturer, for likestillings-utfordringene i dagens samfunn handler ikke om kjønn. Når arbeidsgivere får søknadsbunken i fanget, så er ikke problemet at Arne innkalles til intervju, men ikke Anne. Problemet er at Ali overses før han får mulighet til å vise hva han kan.

Venstresiden tviholder på en utdatert kjønnsdebatt, der det er guttene mot jentene. Deres mål er ikke mulighetsliket, men resultatlikhet. Venstreradikalerne er ikke fornøyd før det er lik andel av gutter og jenter i alle yrker, høyinntektsyrker da vel og merke. (Man hører jo aldri venstresiden klage over at det er i overkant mange mannlige lagerarbeidere). Jenter skal helst læres opp til å hate menn fra barneskolen av. Fokuset skal ikke være på deres egne resultater og muligheter som fagpersoner, arbeidstakere, osv… men deres muligheter i kampen mot mannfolka. Og raddissene er ikke fornøyd før det ikke finnes et eneste yrke i Norge der kvinner ikke tjener like mye som menn, ja de skal egentlig helst tjene litt mer.

Derfor beskriver man det f.eks. som et problem at skolen fokuserer for lite på utradisjonelle kjønnsvalg. At jenter og gutter får velge det de selv ønsker å jobbe med er ikke målet. Ei heller at jenter og gutter skal føle seg likestilt. Skolen er et middel i jentenes kamp mot mannfolka. Og her er Oslo-skolen altfor dårlig. Noen mener at det gir karakteren stryk. Jeg synes heller det fortjener skryt.

Reklamer

Read Full Post »

Siden Dagbladet har avsluttet det pågående ordskifte om Venezuela og Oslo Freedom Forum for denne runden, publiserer jeg mitt svar til Lenin Castellanos siste innlegg her.

(Her er mitt opprinnelige innlegg, som var en respons på dette)

Castellanos argumenterer mot et luftslott i sitt siste innlegg. Jeg har aldri skrevet ett ord som betviler at Castellanos snakker sant om sin oppvekst i sult, fattigdom og nød. Det skal man ha respekt for, og jeg er glad for at Castellanos, i likhet med mange andre som har vokst opp under vanskelige forhold, får muligheten til et bedre liv her i Norge. Jeg har imidlertid ingen respekt for at han bruker sin bakgrunn til å spre propaganda for en president som ignorerer menneskerettigheter og bryter alle demokratiske prinsipper.

Jeg reagerer ikke først og fremst på Castellanos politisk ideologiske syn i denne sammenheng. Det er riktignok ganske påfallende at han er medlem av et parti som ønsker revolusjon i Norge og å avskaffe privat eiendomsrett, men det er ingen politisk debatt jeg reiste i Dagbladet. Mitt innlegg handlet ikke om politiske høyre-reformer i Venezuela. Jeg mener selvfølgelig at fri handel og mer privat eierskap vil være til det beste for Venezuela, men det er en annen debatt.

Debatten jeg har reist i Dagbladet og Dagsavisen handler om grunnleggende rettigheter som er fundamentet i ethvert demokrati. Rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, stemmerett og retten til å stille til valg. Hvis det er dette Castellanos og hans meningsfeller kaller ”høyre-ekstremisme, så er det rimelig avslørende.

Det er også bra at Castellanos nå velger å være ærlig og åpen om sine politiske forbindelser (så langt vi vet). Det forrige innlegget hans bar ikke preg av det. Castellanos nevnte ikke sin tilknytning til Rødt, eller til pro-Chavez bevegelser, en eneste gang. Når man fremstiller seg selv på den måten burde man være oppriktig om hvor man kommer fra. Særlig når man har underskrevet dokumenter med teksten ”jeg er her comandante, gi meg ordre” og ”fedreland, sosialisme eller døden”. Da er det ikke spesielt dekkende å nøye seg med ”en stemme fra barrioen”.

Castellanos gjentar de samme beskyldningene mot Leopoldo Lopez som Manifest og Wenche Hauge har fremmet tidligere, men han tilfører ikke debatten noe nytt. Beskyldningene har blitt grundig besvart. Leopoldo Lopez har selv besvart alle anklagene mot ham selv i Dagbladet. Tidligere venezuelansk FN-ambassadør under Chavez, Milos Alcalay, har gjort rede for Wenche Hauges (PRIO-forskeren som Manifest støtter seg på) faktafeil  i Dagbladet, og Thor Halvorssen har selv skrevet en offentlig redegjørelse på hele 26 sider der han grundig besvarer alle anklager Manifest har kommet med. Etter det har de samme tomme beskyldningene bare blitt gjentatt på nytt, uten et forsøk på å underbygge påstandene ytterligere. Det gjelder også Castellanos.

All den tid Castellanos snakker om demokrati, er det ganske interessant at folk blir nektet å stille til valg i Venezuela pga påstått deltakelse i kupp (uten at de er dømt for dette), samtidig som den sittende presidenten selv ble dømt for et mislykket kuppforsøk i 1992. Ifølge disse reglene skulle Chavez altså ikke hatt lov å stille til valg. Castellanos argumenterer også med at Lopez har fått amnesti for sin påståtte deltakelse i kuppet i 2002, men Leopoldo Lopez har aldri fått amnesti for noen kriminelle handlinger fordi han aldri er formelt beskyldt for noen eller dømt for noen.

Etterforskningen av situasjonen rundt Ramon Rodriguez Chacins arrestasjon var omfattende og varte i fem år. Den konkluderte med at Lopez’ handlinger fullt ut var innenfor loven. Ingen har motbevist dette. Det hjelper uansett lite hva Chavez eller noen andre beskylder noen for å ha gjort. Hvis vedkommende ikke er dømt for noen kriminelle handlinger, skal han/hun heller ikke være forhindret på noen måte fra å stille til valg.

Castellanos svarer ikke på noen av mine utfordringer knyttet til situasjonen i Venezuela. Ja, det stemmer at Chavez har lykkes med å redusere fattigdommen (undersøkelser viser imidlertid at den ekstreme fattigdommen ikke er noe mindre). Gjennom store handouts fra oljeformuen har Chavez lykkes med å redusere mye av fattigdommen, men han har ikke skapt noen langsiktig økonomisk utvikling. Venezuelas produksjonskapasitet har sunket så drastisk at importbehovet har økt med mange hundre prosent. Tilgangen på rent vann og strøm blir stadig verre. Og i en tid hvor hele det Latin Amerikanske kontinentet viser en stor økonomisk fremgang, ligger Venezuela an til en økonomisk tilbakegang på mer enn 5 prosent i år og troner også øverst på lista over verdens mest risikable gjeldsbetalere.

Verst av alt er likevel kriminaliteten. Castellanos vier ikke kriminalitetsproblemene ett ord i sitt innlegg, så jeg gjentar: Siden Chavez ble president er mordratene i Venezuela firdoblet. Hver andre time blir en person drept. I dag har Venezuela de høyeste mordratene på hele det søramerikanske kontinentet. Den venezuelanske hovedstaden, Caracas, har den nest høyeste mordraten på hele den vestlige halvkulen. De som rammes hardest av denne situasjonen er som alltid de fattigste områdene.

Castellanos må gjerne kalle det billig retorikk å fremheve at et menneske blir drept hver andre time i Venezuela, pga Chavez autoritære og mislykkede politikk. Jeg synes imidlertid det er rimelig alvorlig.

Read Full Post »

Jeg fortsetter debatten omkring Oslo Freedom Forum (OFF) i Dagsavisen i dag. Den 30. juni hadde jeg et innlegg tittelert «Lemfeldig omgang med sannheten» der jeg tok for meg noen merkelige tolkninger av menneskerettighetene, da OFF ble beskyldt for å være politisk ladet.

Et par dager senere svarte idehistoriker, Yves Boutroue med et dårlig skjult forsvar for Chavez (siden det kun er hovedinnlegg som publiseres på nettet så gjengir jeg Boutroues innlegg i sin helhet på kommentarfeltet slik at dere kan følge debatten). En idehistorikers fremste oppgave er å kontekstualisere – Boutroue har tydeligvis misforstått dette til å bety at han kan lese virkeligheten akkurat slik han ønsker. Hans påstander er så skremmende svake og kan så lett tilbakevises, at jeg mistenker at Boutroue har lagt all akademisk lærdom om kildekritikk til side til fordel for radikale  politiske motiver.

Her er innlegget, publisert i Dagsavisen 14. juli, 2010:

Skremmende svake påstander

I et merkelig svar på mine kommentarer om Oslo Freedom Forum nevner ikke idéhistoriker Yves Boutroue konferansen, som var debattens utgangspunkt, med ett ord. I stedet fokuserer han utelukkende på å frembringe en kaskade av ”fakta” og tall om Leopoldo Lopez og venezuelanske medier.

Først påstår Boutroue at Lopez støttes av organisasjoner med «ekstreme intensjoner», og nevner ”Solidaritetskomite for politisk forfulgte i Venezuela”. Jeg sjekket hvem disse ”ekstremistene” er. Det er bl.a. fredsprisvinner Lech Walesa, den tsjekkiske forfatteren Vaclav Havel, tidligere slovensk politisk fange Janez Janša og Høyres nestleder Jan Tore Sanner. Boutroue har mao en svært merkelig definisjon av ”ekstremist”.

Boutroue påstår at nittifem prosent av radio-og tv-kanaler i Venezuela er i hendene på private konservative aktører. Sannheten er at Globovision er den eneste gjenværende nasjonale uavhengige TV-kanalen som er kritisk til regjeringen. Eieren, Guillermo Zuloaga, har nylig rømt landet etter en utstedt arrestorde på ham. Utenom Globovision følger alle TV-stasjoner regjeringens retningslinjer. Hvor privat er man egentlig uten retten til å ytre egne meninger?

Boutroue innrømmer at Chavez har stengt 34 radiostasjoner, men tar Chavez i forsvar fordi han angivelig kun har vedtatt lover mot udemokratiske virkemidler – som oppfordring til mord. Faktum er at mer enn 200 stasjoner nylig er stengt pga regjeringskritikk. Forsøker Boutroue å påstå at samtlige regjeringskritiske medier i Venezuela oppfordrer til mord?

I Chavez’ Venezuela betyr kritikk at du er en fiende av staten, og journalister risikerer inntil fire års fengsel for publisering av materiale som kan «skade statens stabilitet.» Loven slår også fast at publisert informasjon som er «falsk» eller tar sikte på ”å skape offentlig panikk” vil bli straffet med fengsel. Boutroue sier at dette ”ville arte seg naturlig i Norge”. Har han sett en norsk avis? Skulle Norges regjering beordre en journalist fengslet pga falsk informasjon? Bare tanken er absurd.

I stedet for å stå opp for arbeiderne har Chavez angrepet fagforeningene og forsøkt å erstatte alle med en som er regjeringsvennlig. Chavez har brutt ILOs deklarasjon om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, og har blitt dømt for dette av AFL-CIO og International Confederation of Free Trade Unions. Den uhyggelige sannheten om Chavez er at han hevder å hjelpe de fattige, men bruker mer penger på russisk militærutstyr enn noen venezuelansk regjering i historien.

Jeg anbefaler alle å se presentasjonene til Lopez og Granier fra Oslo Freedom Forum selv. Samtlige er på YouTube. I et fritt samfunn burde folk ha rett til grunnleggende sivile rettigheter, sivil protest og ytringsfrihet. I Venezuela er dette kriminalisert. Å avdekke sannheten om disse forholdene på en konferanse i Norge er noe alle bør ønske velkommen.

Read Full Post »