Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Eirik Vold’

Den 22. oktober leverte Eirik Vold nok et innlegg om hans forbilde hva gjelder demokrati og menneskerettigheter; Hugo Chavez. Jeg skrev et kort svar til Aftenposten, men glemte å legge ut hele den opprinnelige kronikken her:

Eirik Volds nesegruse beundring av Hugo Chavez er dessverre lite i stand til å hverken nyansere dekningen i norsk media eller komme med noen innsiktsfulle betraktninger om situasjonen i Venezuela.

Det er ingen tvil om at Eirik Vold besitter en masse kunnskap om Venezuela etter å ha bodd mange år i landet. Dessverre blir dette ganske verdiløst når man lever i en tilsynelatende ideologisk blindet virkelighetsforståelse der man ikke er i stand eller villig til å se de faktiske forholdene. Dette er ikke et ukjent fenomen. Det var ikke uintelligente analfabeter, men høyt utdannede mennesker i sentrale posisjoner i norsk samfunnsliv, som reiste på studietur til Kambodsja på 70-tallet under et av historiens verste folkemord og kom entusiastisk tilbake uten å ha sett noenting.

Nå er dette selvfølgelig ikke noe forsøk på å sette likhetstegn mellom Hugo Chavez og historiens verste tyranner, men et eksempel på at viljen til å se verden med skylapper kan resultere i de fjerneste tolkninger av virkeligheten. Eirik Vold ser dessverre ut til å være et eksempel på dette.

Chavez helsetilstand
Opplysninger om Chavez’ helsetilstand avvises ikke av Vold med noen form for faktaopplysninger. I stedet beskylder han Aftenposten for å ha «blikket låst mot Miami». Det er mye å være kritisk til hva gjelder norsk utenrikspolitisk pressedekning, men at de er noen nikkedukke for amerikanske medier blir en i overkant komisk påstand.

At det foregår mye spekulasjoner om helsetilstanden til en president som har redusert venezuelansk politikk til å handle om Chavez og bare Chavez burde ikke overraske noen. Det er slik sett lite interessant om informasjonen fra El Nuevo Herald, som Vold viser til, er spekulativ eller ikke. For bare få dager siden kom det langt mer interessante og troverdige opplysninger fra legen Salvador Navarrete, som skal ha vært en del av Chavez legeteam. Han hevder at Chavez mest sannsynlig lider av en svært aggressiv type kreftsvulst som i tilfelle gir ham inntil 2 år igjen å leve. Etter intervjuet har Navarrete forlatt landet med sin familie.

Disse opplysningene krever imidlertid kommentarer med litt mer dybde enn den vanlige «anti USA/Bush/Miami-sjargongen» som preger de fleste av Volds innlegg. Det samme gjør de omfattende menneskerettighetsbruddene under Chavez’ stadig mer autoritære regime. (Noen bør forøvrig minne Vold om at USAs president de siste 3 årene har hett Barack Obama og ikke George W. Bush.)

Bekreftede inntrykk
Jeg besøkte selv Caracas tidligere i år for å ta opplysninger jeg har fått fra venezuelanske aktivister, menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonal presse i nærmere øyesyn. Det tok ikke lang tid før jeg hadde bekreftet mange av mine inntrykk.

På gatene i Caracas satt jeg ute å snakket med ungdommer som bodde i telt og demonstrerte mot fengsling av politisk opposisjonelle. En av jentene jeg snakket med var ferdig utdannet ingeniør og ikke mange år eldre enn meg. Dagen før hadde en av jentene i gruppen blitt forsøkt voldtatt mens hun sov, og kun få timer tidligere hadde en av dem blitt knivstukket til døde. Likevel var demonstrantene fast bestemt på å bli værende.

Ikke langt unna sitter en gjeng utmattede statlige arbeidere som sultestreiker etter 18 måneder uten lønn. Jeg stopper Globovision – den eneste store gjenværende opposisjonelle TV-kanalen i Venezuela – da de ankommer for å lage et nyhetsoppslag. Ingen andre medier ser ut til å være interessert. Journalistene forteller om en hverdag der de jevnlig blir utsatt for pro-Chavez pøbelgjenger, samtidig som utstyret deres ofte blir konfiskert når de lager reportasjer. RCTV, en annen opposisjonell TV-kanal, som tidligere var den største i Venezuela, er nå tvunget av alle offentlige nettverk, beordret fjernet fra private kabeloperatører, de har fått utstyret sitt stjålet av regjeringen, og er nå blokkert fra alle internasjonale frekvenser etter å ha forsøkt å sende nyhetssendinger fra en colombiansk TV-frekvens.

Da jeg skulle inn i hjemmet til forhenværende dommer Maria Lourdes Afioni, som nå sitter i husarrest, måtte jeg først gjennom et kobbel av 16 militære soldater. Hvorfor denne hyggelige middelaldrende damen iført pysjamasbukser og crocs må passes på av 16 soldater 24 timer i døgnet kunne ingen gi noen god forklaring på. Ei heller hennes forbrytelse. Hun sitter, absurd nok, inne for å ha fulgt grunnloven og frigjort en mann som hadde vært fengslet i 2 år uten å få prøve saken sin for retten.

Manglende demokrati
Som om ikke dette var nok er flere hundre mennesker i Venezuela nektet å stille til valg, uten å engang ha fått muligheten til å forsvare seg i retten. Det til tross for at grunnloven eksplisitt stadfester at det eneste som kan frata noen muligheten til å stille til folkevalgte posisjoner er om man er dømt for kriminelle handlinger.

Jeg kunne fortsatt ganske lenge med eksempler etter bare et kort opphold i landet, men da måtte Aftenposten trykket et bilag i stedet for et innlegg. Demokratiets svake stilling i landet er uansett så åpenbar at den ikke lar seg benekte.

Diktatur?
Er Chavez’ Venezuela et diktatur på linje med med Libya under sin (nå avdøde) bestekompis Ghaddafi? Eller Syria under en annen av Chavez nærmeste venner, Assad? Svaret er selvfølgelig nei. Eirik Vold har helt rett i at det eksisterer en betydelig opposiosjon i Venezuela, og at det fortsatt er flere opposisjonelle stemmer i mediene. Dette forteller imidlertid minimalt om den demokratiske situasjonen, når opposisjonelle stemmer konsekvent neglisjeres, trues, og holdes borte gjennom udemokratiske og ukonstitusjonelle prosesser.

Også i Russland eksisterer det en betydelig opposisjon og opposisjonelle stemmer i mediene. Likevel tror jeg de færreste seriøse kommentatorer vil kalle Putin og Medvedevs hegemoni for noe «liberalt demokrati» slik Vold omtaler Chavez’ Venezuela.

Venezuela under Hugo Chavez er i beste fall et autoritært semi-demokrati. I verste fall er det et forkledd diktatur.

Read Full Post »

VG trykket i dag en svært forkortet utgave av mitt innsendte svar til Eirik Vold i den pågående debatten om Hugo Chavez og menneskerettigheter i Venezuela. Legger derfor ut hele innlegget her (bildet er VG-artikkelen – klikk på bildet for å se hele – hele det opprinnelige innlegget er skrevet under):

Eirik Vold har rett i at mange sliter med å forstå hva Venezuelas president egentlig holder på med. Jeg blir ikke klokere av å lese hans innlegg i VG fredag 13. mai. 

For et par uker siden trakk jeg frem Hugo Chavez besynderlige vennenettverk blant klodens verste diktatorer. Nå forventer jeg selvsagt ikke at en president i en så konfliktfylt verdensdel skal unngå å måtte snakke med noen grumsete regimer. Heller ikke Norge kommer utenom dette, men det er noe ganske annet å hylle dem som helter.

Jeg har f.eks. full forståelse for at Jonas Gahr Støre hadde samtaler med Hamas (at han først løy om det er en annen sak). Om Støre derimot hadde tatt imot Khaled Mashaal i Norge, og stelt i stand en høytidelig seremoni der Mashaal ble hyllet som en helt og tildelt St. Olavs ordenen, ville det stilt seg ganske annerledes. Dette eksempelet er selvsagt helt absurd, men det er nettopp dette Chavez har gjort med et kobbel av spesielle venner han pleier nær kontakt med; Lukasjenko, Assad, Mugabe, Ahmadinejad og Gaddafi, for å nevne noen. I motsetning til Vold synes ikke jeg at dette er en bagatell, men en erklæring det er verdt å legge merke til.

Det jeg likevel forundrer meg mest over med Eirik Volds gjentatte innlegg om Chavez, er at han til stadighet vrir debatten om menneskerettighetsbrudd over på noe helt annet. Jeg har over lengre tid forsøkt å sette fokus på Chavez bekymringsfulle autoritære fremferd, og hans brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Volds svar på dette er et tåpelig forsøk på å stemple meg til USA og Bush-administrasjonen. (Han er i det minste mer subtil enn Chavez som hyppig beskylder alle sine kritikere for å være onde logrende USA-imperalister.)

Vi kunne gjerne fortsatt å sende statistikker og overordnede persepsjoner av verden frem og tilbake, men det er mer virkningsfullt når de levende eksemplene bak sitter rett foran en. For få dager siden var Julio Cesar Rivas i Oslo for å motta menneskerettighetsprisen som Høyre deler ut på sitt landsmøte. Rivas leder ungdomsorganisasjonen JAVU og mottok prisen for sitt arbeid for ytringsfrihet i Venezuela.

Før Rivas ankom Norge mottok han gjentatte trusler for å avskrekke ham fra å reise. På veien til Norge ble han strippet ned, og måtte gjennomgå ydmykende kontroller. I en alder av 23 år er Rivas allerede fengslet 12 ganger. Sist gang han ble fengslet demonstrerte han mot en ny opplæringslov der sosialismen er rettesnor med forbilder som Fidel Castro og Che Guevara. Rivas har også varige nyreskader etter å ha gjennomført sultestreiker for å få politiske fanger løslatt. Etter å ha vært i Norge og snakket sin sak frykter han anklager om landsforræderi hjemme.

Rivas skulle egentlig mottatt prisen sammen med en annen representant for JAVU, Milena Figueroa. Hun turte imidlertid ikke å forlate landet pga trusler mot hennes familie. Det var lettere for Rivas. Ettersom hans familie har emigrert fryktet han «bare» represalier mot seg selv.

I forrige uke var jeg på menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum. Der hadde jeg gleden av å bli kjent med bl.a. journalister og aktivister fra Venezuela som overvar konferansen. Flere av dem var langt fra høyresiden politisk, men svært kritisk til den udemokratiske utviklingen i hjemlandet sitt.

Eirik Vold må gjerne mene at Hugo Chavez styrer etter liberale demokratiske prinsipper, men når mine venner og bekjente i Venezuela fengsles og deres familier blir truet, pga fredelige demonstrasjoner, blir slike påstander ganske fattige.

Read Full Post »

Dette innlegget kan i dag leses som hovedkronikk i Dagsavisen (s.4), og på Dagsavisens debattsider: nyemeninger.no. Legger ut et utdrag her. For å lese hele kronikken må du klikke HER.

Manifests skylapper

Det er interessant at alle som mener Bård Larsen slår inn åpne dører med sin bok om venstresidens forhold til det autoritære, samtidig går til desperate skritt for å forsvare seg.

Debatten som har oppstått etter utgivelsen av boka «Idealistene. Venstresidens reise i det autoritære» viser at forfatter Bård Larsen nok har åpnet en del dører som enkelte på venstresiden ikke er like likegyldige til som de vil at vi skal tro. Til og med SVs parlamentariske leder har gått til det krampaktige skritt å finne fram gamle sitater, som vi tok et oppgjør med for over 70 år siden, for å forsvare sitt partis historie.

Sist ute er Eirik Vold (Dagsavisen, 1/2) som for tida skriver bok om Hugo Chávez på oppdrag fra tenketanken Manifest, på den ytterste venstrefløyen. I innlegget anklager han blant annet Civita og Kristin Clemet for «kuppsvermeri». Et av argumentene er at den anerkjente menneskerettighetsaktivisten Armando Valladares, som har forsvart kuppet på Honduras, var taler på Oslo Freedom Forum (OFF). Vold nevner ikke at Valladares deltok på konferansen for å snakke om sine 22 år i fangenskap på Cuba, ikke Honduras (…)

Les resten av kronikken HER

Read Full Post »