Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘FARC’

(Hovedinnlegg i Aftenpostens debattsider 23. Juni 2011, s 5)

Innlegget kan også leses på Aftenpostens internett-sider.

«Det skjulte diktaturets største fiende er informasjon, innsyn og bevissthet.»

Forkledd diktatur

Det blir færre og færre åpne diktatorer i verden. Det nye diktaturet er mer utspekulert, og går gjerne veien gjennom forkledde demokratiske prosesser før det gradvis inntar stadig større kontroll over samfunnet. Dette krever et årvåkent blikk i utenrikspolitikken.

For få dager siden kom jeg hjem fra Venezuelas hovedstad, Caracas, der jeg har møtt demonstranter, menneskerettighetsorganisasjoner, politiske fanger, uavhengige- og opposisjonelle medier, og advokater, mm. Det var utrolig sterkt å møte ungdommer som sover i telt ute i gatene, og risikerer liv og helse i ett av de mest voldelige byene i verden, for å demonstrere mot politiske fanger. Eller statlige arbeidere som sultestreiker fordi de ikke har fått lønn på 18 måneder. I løpet av mitt fem dager lange opphold i byen ble 19 mennesker drept. Kanskje så jeg noen av dem i øynene i løpet av mine vandringer langs gatene.

Voldsorgie.

Onsdag 18. mai fant politiet i Venezuela liket av Wilfred Ojeda – skribent for avisen El Clarin og aktivist for opposisjonspartiet «Democratic Action» – lenket fast med håndjern på en tom boligplass, med en hette dratt over ansiktet og et pistolskudd mot hodet. Liket viste også tegn på tortur. Årsaken til mordet er fortsatt uvisst, men FN har beordret en full granskning av forholdene. Uansett føyer dette seg bare inn i rekken av en voldsorgie som gjennomsyrer det Venezuelanske samfunnet.

Drap er blitt dagligdags, og kun to av 63 mord ender med en dom. 63 av 65 mord i Venezuela forblir altså uløst. En bekjent i landet beskriver det slik: «Hvis du er morder i Venezuela har du nesten et incentiv til å fortsette å drepe.»

FARC-forbindelser.

Det har lenge vært velbegrunnede rykter om Hugo Chavez’ forhold til terrororganisasjonen FARC. Disse ryktene ble nylig bekreftet av en studie fra Institute for Strategic Studies (IISS). Funnene er dramatiske og oppsiktsvekkende.

Da Raúl Reyes, en av FARCs toppledere, ble drept i en colombiansk militæroperasjon i 2008, fikk verden innsyn i omfattende informasjon om FARCs operasjoner og forbindelser. Sammen med Reyes ble det funnet en metalkoffert med åtte lagringsenheter som inneholdt tusenvis av svært sensitive dokumenter om FARCs forbindelser til særlig Ecuador og Venezuela. Interpol har bekreftet at arkivet ikke var blitt manipulert. Majoriteten av informasjonen har imidlertid vært klassifisert, inntil nylig.

IISS har fått ubegrenset tilgang til arkivet og slapp nylig mappen The FARC Files: Venezuela, Ecuador and the Secret Archive of «Raul Reyes». Her kommer det frem at FARC svarte på en forespørsel fra venezuelansk etterretning om å gi pro-Chavez grupper opplæring i geriljakrigføring. I tillegg antyder dokumentene at FARC-geriljaen kan ha blitt finansiert av det Venezuelanske regimet for å likvidere politiske motstandere.

Kvasidemokrati.

I 2012 går Venezuela inn i en ny presidentvalgkamp, men kandidaten med størst sjanse til å utfordre Hugo Chavez: Leopoldo Lopez, er nektet å stille. Han får snart kjennelsen fra en rettssak Inter-American Court on Human Rights. Og det er ikke Lopez, men president Chavez’ regjering som står på tiltalebenken. Den venezuelanske grunnloven stadfester eksplisitt at man kun kan fradømmes å stille til valg om man er dømt for kriminelle handlinger. Lopez er ikke dømt for noe som helst. Han har ikke engang fått muligheten til å forsvare seg.

Diktaturets ansikt.

Det vi ser i Venezuela er det moderne diktaturets ansikt; et land som på papiret respekterer menneskerettigheter, har demokratiske institusjoner på plass, og formaliserte individuelle rettigheter. Dette hjelper dog lite når utøvelsen av dem kriminaliseres og forfølges.

Demokratiet er ikke oppnådd en gang for alle med valg. Det er på nettopp dette tidspunkt at det er svært skummelt å slakke blikket. Det skjulte diktaturets største fiende er informasjon, innsyn og bevissthet. Nettopp derfor er det viktig at vi ser dem for det de er, hvis ikke ender vi fort opp med flere kvasidemokratier som Chavez’ Venezuela.

Read Full Post »

Forholdet mellom Venezuela og Colombia ser ut til å være på bedringens vei igjen etter at Colombias nyinnsatte president Juan Manuel Santos og Hugo Chavez møttes i Santa Marta (byen der, symbolsk nok, frigjøringshelten Simon Bolivar døde i 1830). Her skal de ha blitt enige om å se fremover.

Forholdet mellom Chavez og Colombia har på nytt vært svært lavt en tid etter Colombias beskyldninger om at Venezuela har gitt ly til colombianske opprørere som bekjemper landets myndigheter. Konflikten er ikke ny, og har pågått i flere år. Under Alvaro Uribe har Colombia ført en brutal kamp mot geriljagruppene, særlig gjelder dette FARC som er ansett som en terroristorganisasjon av Colombia, USA, Canada og EU.

Det er ingen som ønsker krig mellom Colombia og Venezuela, men jeg er ikke entydig positiv til hva ”se fremover betyr”. Chavez vil kreve at Colombia ikke gjentar anklagene om at geriljasoldater fra FARC og ELN får beskyttelse i Venezuela. Det er isåfall uheldig. Chavez og Venezuelas forhold til FARC fortjener en grundig internasjonal gransking.

Colombia mener å ha tydelige beviser på at Venezuela har gitt beskyttelse til flere hundre geriljakrigere fra terroristbevegelsene FARC og ELN, og at FARC-soldater har kommet fra Venezuela og gjennomført angrep i Colombia. Dersom dette blir bevist i en internasjonal domstol, vil Venezuela risikere kraftige internasjonale sanksjoner.

Chavez har blankt avvist alle påstandene og kalt dette manipulasjon og USA-inspirert aggresjon, men anklagene kan vanskelig avvises. At Venezuela har pleid kontakt med FARC begynner det å bli ganske grundig dokumentasjon på. Spørsmålet er heller hvordan og hva, ikke om. Her har jeg ikke nok bakgrunnskunnskap til å gå i dybden (enda), men et bilde taler mer enn tusen ord er det noe som heter. Da er det bare å se på dette bildet:

Mannen til høyre er Jose Vicente Rangel. Han har vært utenriksminister, forsvarsminister og visepresident i Chavez regjering. Mannen helt til venstre er Raul Reyes. Reyes var en av FARCs toppledere inntil han ble drept. Bildet er tatt inne i presidentpalasset i Caracas, der Reyes ble møtt av Rangel uker før Reyes ble drept under et raid av det Colombianske militæret i en FARC-leir innenfor Ecuadors grenser.

Det er også en masse videoer på YouTube av Chavez som hyller FARC. Se f.eks. denne:

Likevel fortsetter altså Chavez å nekte for noen kontakt med FARC. Det er merkelig at norske medier ikke har plukket opp eller unngått å fortelle om Chavez beviselige løgner og dobbeltkommunikasjon i sine artikler om denne konflikten (si ifra hvis jeg har oversett noen).

At FARC opererer i Venezuela er så grundig dokumentert av journalister fra så mange ulike medier at det ikke akkurat krever uker med gravende journalistikk for å avdekke det som løgn når Chavez benekter all kontakt mellom FARC og hans regjering.

Read Full Post »