Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Fattigdom’

Aftenposten melder at norske forbrukere ikke liker smaken av Fairtrade. Ingen fairtrade-sertifiserte sjokolademerker produseres i Norge.

Ifølge leder i Norges Sjokoladefabrikkers Forening, Dag Kjetil Øyna, har dette sammenheng med smak: Fairtrade-kakao kommer stort sett fra Sør-Amerika og Indonesia, mens norske forbrukere ikke liker smaken av denne kakaoen. Sjokoladen i Norge kommer stort sett fra kakaobønner fra Elfenbenskysten og Ghana, og sjokolader av søramerikansk kakao som har blitt prøvd ut på markedet har ikke solgt bra i Norge.

Jeg liker heller ikke smaken av Fairtrade, men det henger mer sammen med den bitre smaken av mer proteksjonisme.

Barnearbeid er selvfølgelig et kjempeproblem i disse landene, og må bekjempes, men Fairtrade er ikke rette løsningen. Selv om merkevaren Fairtrade har til hensikt å hjelpe verdens fattigste gjør den i virkeligheten det stikk motsatte.

Fairtrade bidrar i svært liten grad til økonomisk utvikling, fordi fokuset er å forsørge fattige på deres nåværende sted. Bønder som ikke er konkurransedyktige der de er holdes slik sett tilbake, og på lang sikt forhindrer dette mekanisering, effektivisering og muligheten for vekst. Fairtrade vil dermed i verste fall kunne være et hinder for kommende generasjoners mulighet til et bedre liv.

Den mest rettferdige handelen er fri handel – fairtrade er det stikk motsatte av dette. Det er mer proteksjonisme – mer av det som ikke fungerer, og gjør ting verre på lang sikt.

Les mer om dette i et tidligere innlegg om Fairtrade-kaffe

Les også denne grundige rapporten fra Adam Smith Institute om (Un)fairtrade:

unfair_trade-1

Read Full Post »

9. November hadde jeg en kronikk på trykk i Hamar Arbeiderblad, med tittelen «De fiktive kjønnsforskjellene«. Dagen etter fikk jeg svar fra medlem av Stange SV; Irmelin Sander. Svar på innlegget ble skrevet mens jeg satt på fly til Georgia og sendt inn til avisen samme dag, men først i dag kom den altså på trykk i avisen. Siden HA, har passordbegrensninger på sine sider, har jeg lagt inn Irmelins svarinnlegg under kommentarfeltet på mitt forrige innlegg. Mitt svarinnlegg i dagens avis kan leses her:

Det må være trist å være sosialist!

Tirsdag 10. november svarer Irmelin Sander på mitt innlegg om likelønn: «De fiktive kjønnsforskjellene». Innlegget handlet egentlig om likelønn, men Sander henger seg i stedet opp i et gammelt Thatcher-sitat om sosialistenes tenkemåte som jeg trakk frem i en sammenligning: «So long as the gap is smaller they’d rather the poor were poorer».

Irmelin forsøker ikke engang å benekte sannheten i Thatchers sitat. Hun understreker tvert imot at hun egentlig er helt enig. Så lenge elendigheten er begrenset, kan vi godt ha det ganske dårlig alle sammen. Så lenge lidelsen er lik er allting godt. Det lyser misunnelighet lang vei, og hun forsøker ikke engang å benekte det: «Jeg har aldri levd i nød, selv om jeg som jentunge husker at vi bare hadde brød, smør og sennep ved noen anledninger. Det går, – det går i en overgang, og det er lettere å leve med når ikke naboen går forbi med et glinsende helt grønt eple i hånda, eller slikker på en diger softis!», skriver hun.

Jeg beklager å si det Irmelin, men jeg synes virkelig det er trist at du har et slikt syn på samfunnet rundt deg. Jeg synes det er trist at du ikke evner å glede deg over den velstanden vi har i dagens Norge. Jeg vil anbefale deg å sette deg ned, trekke pusten, se deg rundt, se hvor bra du har det, og tenke over hvem som virkelig er bakstreversk. Hvem er det egentlig som vil skru klokka -og vår sivilisasjon tilbake? Det er ikke meg!

God oppvekst?
Jeg fatter ikke hvorfor jeg skal unnskylde og skamme meg over vestlig sivilisasjons suverenitet. Ja, Irmelin har helt rett i at jeg er priviligert. Jeg har aldri forsøkt å legge skjul på at jeg er vokst opp i et møblert hjem, med tilgang til bøker og annen kultur. I store deler av min oppvekst har jeg også vanket i ganske radikale teatermiljøer, som Irmelin kjenner godt, der jeg har fått kulturell input som jeg er takknemlig for den dag i dag. Forskjellen på meg og Irmelin er at jeg ikke har tenkt å skamme meg over at jeg er priviligert. Jeg har ikke tenkt å gå rundt å være flau over velstanden vi har i vår del av verden, eller beklage høylydt at jeg var så heldig å ha et trygt barndomshjem og foreldre som stilte opp. Jeg er tvert imot stolt over det. Jeg er stolt av min familie, jeg er stolt av oppveksten min, jeg er stolt av Norge, og jeg er stolt av vårt frie, velstående og demokratiske samfunn. Jeg skulle ønske Irmelin også ville klare å være det, både for politikkens del, og hennes egen del.

Menneskesyn
Jeg må si jeg priser meg lykkelig over å ikke ha samme menneskesyn og verdensoppfatning som Sander. Det må være utrolig trist å aldri kunne glede seg fullt og helt over lykkelige hendelser i livet. Når man tror at det ideelle er likhet, og at verden er et nulsumspill, må hver eneste glede i livet ha en fryktelig vond bismak. Det kan jo ikke være spesielt hyggelig å innbille seg at hvert gode man tilegner seg kommer på bekostning av noen andre. En viss grad av misunnelighet finnes riktignok i oss alle på en eller annen måte. Jeg kan også ta meg selv i føle dette iblant. Av og til er det ting jeg skulle ønske jeg hadde råd til, men det faller meg aldri inn å tenke noe så irrasjonelt som at andres velstand er på bekostning av min!

Frykt for mangfoldet
Et annet aspekt som både forundrer meg og skremmer meg litt er Irmelins frykt for mangfoldet. Det er ikke så viktig hvordan vi har det, men at vi har det så likt som mulig. Jeg synes det er rart at Irmelin, som jeg ellers personlig kjenner som et åpent, varmt og inkluderende menneske, kan ha slike oppfatninger. Er det noe jeg virkelig har lært igjennom det kulturelle miljøet i suttung-bevegelsen, ungdomsteateret, kulturskolen og musikkinja på Stange Vgs så er det nettopp respekten for,- og gleden ved mangfoldet. Jeg har alltid undret meg over at så mange i disse miljøene trekker til den radikale venstresiden i politikken. Det er jo nettopp i de mest venstreradikale samfunn at respekten for det flerkulturelle har vært aller minst. Mangfold er nemlig også aksepten for at mennesker har ulik bakgrunn, talent, oppvekst og utgangspunkt. Målet må jo være å skape et samfunn der alle har like muligheter, ikke et samfunn der det er mest mulig likhet. Det gjør meg intenting om naboen min kjøper champagne til 20.000 kr, og kjører rundt i en Lexus, så lenge alle har de formelle mulighetene til dette hvis de jobber hardt og bruker sine talenter.

Nullsumspill
I skrivende stund sitter jeg på et fly til Georgia. Der skal jeg møte Unge Høyres søsterparti i landet, Young Rights. De er i opposisjon til det sittende regimet og jobber for grunnleggende menneskerettigheter og et objektivt rettsvesen. Velstandsnivået der er et ganske annet enn vårt. Jeg drar imidlertig ikke dit for å unnskylde velstanden jeg lever i, men for å dele av våre erfaringer i Norge. Jeg er glad jeg kan se alle menneskene der i øynene, og føle at jeg gjør det jeg kan for å jobbe for at de også skal kunne bli et fritt, velstående demokratisk samfunn en gang. Jeg er glad jeg slipper å tenke at jeg har det bra på bekostning av dem. Verden er nemlig ikke et nullsumspill. Verdens rikdom har mangedoblet seg i løpet av bare de siste 50 årene. Vi kan alle få det bedre. Derfor må det være så utrolig trist å tenke som Sander. Det må være trist å være sosialist!

Read Full Post »

Onsdag 19. august, kommer det nok et kjedelig gjesp fra SV og Karin Andersen. De rødgrønnes løfter kan snart ikke oppfattes som stort mer enn det. 

 

Pennen har hittil vært SVs «sterkeste» kort både i valgkampen og i regjeringen. Det er ikke måte på hvor mye SV skal få til med et pennestrøk. Kristin Halvorsen har nå store problemer med å svare for seg i fattigdomsdebatten, etter hennes tordentaler i forrige startingsvalgkamp, der hun lovet å fjerne fattigdommen. Det skulle gjøres med et pennestrøk. Det var ikke vanskelig engang, men handlet bare om politisk vilje. Nå prøver hun å unnskylde seg, men jeg skal faktisk la tvilen komme Halvorsen til gode. Jeg tror faktisk at hun i tradisjonell sosialistisk naivitet, ville fjerne fattigdommen. Hun bare fikk det ikke til og gjorde det forøvrig enda verre.

 

Også arbeidsledigheten blandt ungdom kunne løses med pennen. Arbeiderpartiet innførte for mange er siden en ny lovparagraf om en såkalt ungdomsgaranti, der alle ungdom over 20 år, ujobb eller skoleplass, skulle være sikret jobb eller arbeidsmarkedstiltak. Denne er blitt brutt noe sånt som 25.000 ganger – og hva var regjeringens reaksjon? Joda, de fulgte i fjor opp med enda en ny garanti. Gjesp.

 

AUF skulle bruke samme metode for å løse mangelen på lærlingeplasser. Det var bare å ta pennen fatt, og underskrive på en lovfestet rett til lærlingeplass. Ikke overraskende er dette null verdt dersom bedriften ikke vil ansette vedkommende- eller ikke ser det som lønnsomt å ansette lærlinger. Nok et gjesp.

 

Nå er det altså Karin Andersens tur. Hun vil innføre et «nasjonalt lærerløft» som skal garantere én lærer per 15 elever i 1. – 4. trinn, og per 20 elever i 5. – 10. trinn. Dette vil kreve en økning på 3000 lærerårsverk. Når vi vet at regjeringen i løpet av sin periode kun har klart å ansette 8 nye lærere, ja, du hørte riktig; 8 nye lærere på 4 år, så virker også Andersens garanti ganske verdiløs. Andersen og de rødgrønne vil sikkert fortsette å påstå at de har ansatt 4.000 nye lærere. Dette skal jeg avkrefte med en gang. Det er nemlig slik at lærere ikke lever evig – eller nødvendigvis er i samme jobb resten av livet. Dersom det har kommet 4.000 lærere inn i skolen, mens 3992 har pensjonert seg, eller byttet jobb, så er det fortsatt bare summa summarum: 8 nye lærere. Men for SV; et parti som konsekvent er imot kalkulatorer, så skjønner jeg jo at et slikt regnestykke er i overkant komplisert.

 

I likhet med i Kristin Halvorsens tilfelle, så skal jeg også være såpass raus med Andersen, at jeg lar tvilen komme henne til gode. Jeg er sikker på at Karin Andersen faktisk vil gjennomføre et nasjonalt lærerløft, men hennes problem er akkurat det samme som resten av hennes rødgrønne kamerater: hun vil og hun vil, men hun får det ikke til!


Read Full Post »