Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Henrik Asheim’

På onsdag lanserte Unge Høyre en liberaliseringspakke for et åpnere arbeidsliv. Unge Høyre mener vi må få et arbeidsliv som er åpent for alle, og ikke bare de som er innenfor allerede.

Dette er tiltakene Unge Høyre lanserte:

1 ) Begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser fjernes
2 ) En oppmykning av oppsigelsesvernet
3 ) Begrensninger på bruk av frivillig overtid fjernes
4 ) Fjerne arbeidsgiveravgiften for ansettelse av lærlinger
5 ) Halvere arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år
6 ) Oppheve loven om allmenngjøring av tariff
7 ) Fri adgang til privat formidling og utleie av arbeidskraft
8 ) At lønnsforhandlingene avgjøres på bedriftsnivå
9 ) Gjennomgå arbeidsmiljøloven med sikte på liberalisering

Henrik Asheim møtte Olav Magnus Linge, leder i SU, til debatt om Unge Høyres forslag. Fikk du ikke hørt debatten? Da kan du høre den her:

Read Full Post »

Det er skrevet veldig mye om saken til Maria Amelie (les mer om hennes historie her) og jeg er også blant dem som har hisset meg litt opp over denne saken.

Aller først, det er lett å bli følelsesmessig engasjert i en sånn sak. Saken strider imot alle mine naturlige instinkter for hva som er rettferdig. ”Hvorfor skal kriminelle innvandrere få bli, mens slike som Maria må sendes ut?” Dette er selvsagt altfor enkel argumentasjon, og argumentasjon som ikke overensstemmer med korrekt juss eller saksbehandling, men som likevel gir uttrykk for det mange tenker og føler – og det er tross alt også en viktig del av jussen at lover og regler i samfunnet skal oppleves som rettferdige. Det har med respekt for loven å gjøre.

Vi kjenner til flere tilfeller der vi ikke har kunnet sende ut innvandrere som har kommet til Norge og begått grove kriminelle handlinger, grunnet internasjonal lovgivning som f.eks. hindrer oss i å sende ut mennesker som kan risikere dødsstraff i hjemlandet. I slike saker er det viktig å holde hodet kaldt. Vi kan ikke bare ”tuppe Mullah Krekar i ræva, og sende han på første fly hjem” selv om det er aldri så fristende.

Maria Amelies sak virker like urimelig andre veien. Hun har bodd hele sitt voksne liv i Norge, snakker flytende norsk, er integrert i landet, har høy utdanning, og er en ressurs for samfunnet. Likevel blir hun kastet ut, og Mullah Krekar får bli. Det strider mot all fornuft, men sånn er regelverket. (Frps innfallsvinkel blir dog rimelig absurd – dette handler jo ikke om prioriteringer. Det er ingen som mener at dette er et valg mellom Krekar og Maria Amelie) Det er også lite som tyder på at behandlingen rent juridisk er feil. Maria har trolig ikke et beviselig beskyttelsesbehov og skal således ikke innvilges asyl.

Likevel er denne saken blitt personifikasjonen av et system som fremstår som umenneskelig og fornuftsstridig. Å sende 8 politimenn for å arrestere en dame hvis eneste kriminelle handling er at foreldrene hennes tok henne med hit da hun var 16 fremstår ikke som veldig menneskelig og fornuftig.

Arbeidskraft

Vi snakker mye om behovet for kompetent arbeidskraft. I Norge har vi flust av lavt kvalifiserte arbeidsinnvandrere, men et lavt antall høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere. UDI har en årlig kvote på 5000 for spesielt kvalifiserte personer utenfor EU/EØS-området. Denne har aldri blitt fylt. Hvorfor: det er hovedsakelig to grunner: 1) Reglene for å komme inn på spesialistkvoten er strenge, 2) De som oppfyller kravene ønsker ikke å komme til Norge. Klimaet er for kaldt, lønnen er for lav sammenlignet med andre land og skatten er for høy.

Maria Amelie har fullført en master ved NTNU. Hun har altså høyere utdanning og snakker flytende norsk. Hun er med andre ord akkurat ”en sånn innvandrer” Norge trenger. Hennes høyeste ønske er å betale skatt til Norge.

Vi mangler åpenbart en presedens for å håndtere slike saker der kompetente mennesker søker oppholdstillatelse av feil årsaker.

Så kan det selvsagt være at Maria er fullstendig klar over denne muligheten, men at hun selv velger å la være å benytte seg av den fordi hun mer enn å bli i Norge ønsker å være et ansikt utad for papirløse asylsøkere. Også i dette tilfellet hadde saken blitt enklere og mer ryddig om man faktisk hadde et system som aktivt forsøkte å gi assistanse til mennesker som åpenbart har kompetanse, og selvstendige forsørgerevner som gjør dem til selvsagte arbeidsinnvandrere.  Da kunne man enkelt henvist til at man ikke har benyttet seg av disse mulighetene, på tross av informasjon og hjelp, og denne saken ville ikke vært blåst opp i noe i nærheten av de samme proporsjoner.

Jeg tror Marias sak vil være mulig å løse gjennom noe ala dette (Henrik Asheim er også inne på dette i Dagbladet i dag)

1)      Maria får avslag på asylsøknaden – det er helt fair siden hun ikke har et beskyttelsesbehov så langt vi vet

2)      Maria kastes ut av landet

3)      Maria møtes av en ansatt ved den nærmeste norske ambassaden

4)      Marie sender søknad om arbeidstillatelse, og venter på at den blir behandlet

Enda enklere hadde det vært om man hadde mulighet til å omgjøre en asylsøknad (slik SV bl.a. har foreslått nå, og som KrF og Venstre har foreslått tidligere – mot SVs stemmer) til en søknad om arbeidstillatelse uten å måtte reise ut av landet. Da må det imidlertid en lovendring til.

Det aller beste hadde imidlertid vært om man opphevet innvandringsstoppen til Norge, og lot alle mennesker, uansett hvor de kommer fra i verden, få en mulighet til å søke om arbeidstillatelse i Norge såfremt de kan vise til at de har nødvendig kompetanse eller er selvforsørgende.

LES OGSÅ: Paul Joakim Sandøys innlegg om saken

Read Full Post »

Dere som leser denne bloggen vet at jeg ofte raljerer over rigide dustereguleringer i samfunnet som får negative konsekvenser for folk. Veldig ofte er dette saker som det er litt støy rundt en periode, men så turer politikerne frem som de vil etter litt bråk likevel. Derfor er det gledelig å oppleve at enkeltindivider også vinner over systemet, særlig i saker der man har engasjert seg selv.

I januar i år hisset jeg meg kraftig opp over politiet i Rogaland, både her på bloggen, og i en facebook-gruppe som jeg opprettet. (Også leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, uttalte seg om saken.) Bakgrunnen var at politiet i Rogaland hadde fratatt 15 personer lappen, ikke fordi de hadde kjørt i beruset tilstand eller gjort som i seg selv skulle medført inndragelse av førerkortet, men kun fordi politiet mente de festet for mye. En av disse som ble fratatt førerkortet var Thomas Nodland (20, nå 21) fra Egersund. For Nodland var dette ekstra ille, da han jobber som sjåfør i anleggsbransjen, og med dette risikerte å miste jobben.

Nodland hadde ikke utvist noen form for uansvarliglighet bak rattet, men han ble simpelthen fratatt førerkortet pga noen naboklager om støy, og fordi han hadde blitt observert i beruset tilstand om kvelden. Begrunnelsen for vedtaket var rett og slett «manglende edruelighet». Nodland valgte imidlertid å anke dommen til lagmannsretten som nå har konkludert med at Nodland får beholde lappen. Det er en viktig seier som også vil ha betydning for liknende tilfeller i fremtiden.

(Hvis «manglende edruelighet» var en grunn for å ta fra folk førerkortet så kan jeg forøvrig bekrefte at det ikke er mange politikere eller organisasjonsmennesker som burde hatt lov til å kjøre bil.)

Neste skritt burde være å fjerne 5. ledd i Vegtrafikklovens §34, 5, som åpner for at politiet kan moralisere over ungdommers festvaner og bruke inndragelse av førerkortet som maktmiddel. I Vegtrafikklovens §34, 5. ledd, der det står følgende:

«Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.»

Nodlands seier i lagmannsretten er et viktig skritt på veien mot å fjerne denne bestemmelsen som bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Det skal ikke være sånn at politiet, basert på intet annet sin egen subjektive mening, kan tilbakekalle en sjåførs rett til å føre motorvogn, uten at det på noen måte er bevis for at vedkommende har gjort noen handling som tilsier at han/hun er uegnet til å kjøre bil, bare fordi de mener at vedkommende fester for mye i helgene.

Politiet burde ikke kunne true med inndragelse av folks førerkort, slik foreldre truer barn husarrest eller å frata dem lommepenger. Når folk har tatt lappen så er det sterk uansvarlighet i trafikken, og ikke noe annet, som skal danne grunnlag for miste den.

Jeg gratulerer Thomas Nodland med seieren i lagmannsretten. Jeg kjenner ikke fyren, og det kan godt være at naboklagene har vært berettiget, men det burde uansett ikke ha noenting å si for hans rett til å kjøre bil. Hvis politiet mener han bråker for mye så får de heller dra å sjekke forholdene selv neste gang Nodland har fest, og hvis de mistenker at noen er uegnet til å kjøre bil, så får de gjennomføre flere kontroller.

 

Read Full Post »

Jeg var på vei til medlemsmøte i Hamar & omegn Unge Høyre, der diskutere begge programmene som Unge Høyre skal vedta på sitt landsmøte i juni. Jeg hadde imidlertid glemt at det var søndag, og at Lillehammer-toget ikke gikk hver time. Dermed fikk jeg litt døtid på Oslo S. Heldigvis hadde jeg med meg mac’en og der kom jeg tilfeldigvis over en debatt som Natt & Dag arrangerte mellom alle ungdomspartiene under temaet konformitet, med undertittelen: hva slags mennesker skaper sosialdemokratiet? Det resulterte i en bloggpost.

Debatten inneholdt mye svada, men det var samtidig en avslørende debatt for hvordan enkelte ungdomspartier i Norge tenker. Individet var ikke så viktig for enkelte partier i en debatt om konformitet. Vår egen Henrik gjorde forøvrig en veldig bra figur, og var egentlig den eneste (i tillegg til Ove) som virkelig tok undertittelen om hva slags mennesker sosialdemokratiet skaper på alvor. Henrik snakket om janteloven, om lov å lykkes, og den middelmådige mentaliteten sosialdemokratiet skaper, men det var ikke først og fremst Henriks innlegg jeg skulle skrive om her.

Jeg hang meg nemlig opp i en lengre monolog fra Rød Ungdoms leder Iver Aastebøl, og jeg skal ta for meg noen bruddstykker her, og kommentere dem så banalt enkelt at selv Rød Ungdom forstår det:

Iver: «Det er viktig at vi ikke må oppfatte politikk som sirkus (…) Politikk handler jo om ulike interesser som prøver å dytte et samfunn i sin retning da, og da er det ikke nødvendigvis plass til de artigste apekattene bare fordi man mener noe morsomt. «

– Ja, det er sant, og da kan man jo spørre seg hvorfor Rød Ungdom slapp til i debatten i det hele tatt (men Ungkommunistene var jo også der, så seriøsitetsnivået var jo forsåvidt lagt ganske lavt.)

«Vi ønsker jo ikke noe sosialistisk revolusjon i Norge bare fordi det er veldig artig å være uenig med alle de andre partiene. Det er fordi vi helt ærlig mener at det kommer til å bli et veldig mye bedre samfunn (…) altfor fort så opplever jeg at Rød Ungdom bare blir en sånn sirkusartist i den politiske debatten. At det er bare artig å ha oss med, men det er ingen som tar ordentlig det vi mener på alvor. «

– Ja, der har du helt rett, og hva kan være grunnen til det? Kan det være at nesten ingen tar det dere mener på alvor simpelthen fordi dere mener teite ting? De fleste synes ikke at en sosialistisk revolusjon høres veldig fint ut. Det kan kanskje ha en sammenheng med at det aldri har lykkes noe sted, og at kapitalisme og markedsøkonomi derimot har skapt en velstandsøkning totalt overlegent noe annet system.

«Vi ønsker jo en helt sånn grunnleggende endring av samfunnet, og det er jo å være i opposisjon.»

– Ja, dere er i opposisjon, og det betyr ikke stort mer enn at… ja, dere er i opposisjon. Vigrid er også i opposisjon, men det er nesten ingen som gidder å bruke noe tid på dem fordi folk ikke tar ideene deres seriøst. Jeg regner altså med at RU nå ønsker at partier som Demokratene eller Vigrid skal få mer mediedekning? Eller er det kanskje forståelig at en del medier synes det er greit at partier faktisk har noe vettugt å si, og at det i hvert fall er en brøkdel av befolkningen som er enig, før de slipper dem til i beste sendetid?

«Vi ønsker for eksempel mye bedre arbeiderdemokrati. At man går vekk fra å ha en økonomi med eiere, med et knippe sånne Røkke-personer da som sitter å eier og som har en enorm makt over folks arbeidsplasser, til å faktisk gi den makta til de som jobber der nede på fabrikkene, og de som skaper de verdiene.»

Jada, Iver, dette er nettopp en av grunnene til at tilnærmet ingen tar dere seriøst. Arbeidsplasser krever nemlig at noen skaper dem først – det skjønner de fleste. Og folk med gode ideer liker nemlig å eie de bedriftene de selv har brukt sin egen tid og sine egne penger på å skape.

De fleste med gode ideer synes nemlig ikke det er like kult å realisere dem, hvis det er staten som bestemmer akkurat hvordan de skal gjøre det, hvem de skal ansette, hvem som skal lede prosjektet, og ja egentlig ta bokstavelig talt eierskap til hele greia. Dette har jo til og med Audun Lysbakken begynt å forstå etter at han fikk av seg bleiene og ble statsråd. Vi hører ikke SÅ mye revolusjonært fra den gården lenger, selv om han glimter til med noen bakstreverske tanker iblant.

Dette er egentlig ganske enkelt: Røkke har en idé, han bruker sine egne penger til å investere i en bedrift, så vil han ansette noen til å jobbe i den bedriften, og tilbyr dem en bestemt lønn. Hvis arbeidstakeren er fornøyd med tilbudet kan han takke ja til jobben, hvis ikke kan han be om en annen lønn, og takke nei til jobben hvis tilbudet ikke er godt nok. Jeg skjønner at kommunister har vanskelig for å forstå dette. I kommunistiske samfunn har det jo ikke vært så mye valgfrihet hva gjelder arbeidsplass. Men i dag, skjønner du Iver, så kan folk nemlig velge å søke jobb hvor de vil. I dag er det nemlig mulig å slutte i jobben hvis daglig leder er en dust. I sovjetunionen derimot var det jobb til du stryker med, eller sult ihjel.

Så er det også slik at det ikke er noe som hindrer en gjeng med kommunister å gå sammen om å starte en arbeidsplass og organisere den slik de ønsker. Det er fullt mulig i dag. Forskjellen på vårt system og deres, er altså at vårt system tillater også dere å gjøre som dere vil. Deres system nekter alle andre å gjøre noe annet enn det dere vil.

«Og det er jo noe helt annet enn alle de partiene som i dag sitter på Stortinget ønsker, og det burde jo være mer plass til et parti som har en sånn mening. Vi slipper jo ofte ikke til i media, fordi vi får høre at vi ikke er interessante meningsytrere»

Okay, Iver, skjønner du det virkelig ikke? De fleste medier synes ikke Rød Ungdom er en interessant meningsbærer nettopp fordi dere er denne sirkusartisten du mener at politikk ikke skal være. De ideene du står for er så tåpelige at de fleste ikke gidder å bruke tid på dem i en politisk debatt. Folk i Norge har det ganske bra. De ønsker ikke revolusjon. De ler av dere!

Read Full Post »

Jeg skal ærlig innrømme at demonstrasjonsånden ikke akkurat er det som står sterkest blant Unge Høyre folk. Vi som tror at samfunnet forandrer seg gradvis, og som ser samfunnets institusjoner som et resultat av lange tradisjoner, sprunget ut av en rekke forskjellig politiske, kulturelle og sosiale omstendigheter. For oss som har en intuitiv frykt for store abstrakte planer for radikale politiske, økonomiske og sosiale reorganiseringer av samfunnet, er ikke protestrop utenfor Stortinget det som faller mest naturlig.

Men, det gjør også budskapet desto sterkere når vi konservative får demonstrasjonsånden i oss. For er det en ting som trekker Unge Høyre folk ut i kulden (i hvert fall undertegnede og et par til), i demonstrasjon forann Stortinget, så er det når ytringsfrihet, og grunnleggende demokratiske rettigheter brytes på det groveste. Nå er jeg helt forfrossen på tærne etter å stått utenfor Stortinget i nesten 2 timer, i altfor tynne sokker, sammen med iranere som viser sin avsky mot prestestyrets totalitære maktbruk.

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim var en av dem som holdt apell under dagens demonstrasjon. Unge Høyres budskap var klart og tydelig:  Norge må bryte all diplomatisk kontakt med det iranske regimet, og kalle ambassadøren hjem. Dette støtter jeg 100%. Diplomatiske virkemidler må alltid være første skritt, men diplomatiske virkemidlers legitimitet avhenger av at det følges opp med konsekvenser dersom forhandlingene ikke fører frem. Det er nå tilfellet med Iran. Dialog med Iran har ikke ført til noenting, det har bare gitt det sittende fascist-regimet mer tid til å fullføre sine atomplaner. Nå må krafitge sanksjoner, og full isolering av det iranske prestestyret, være neste skritt.

I August i fjor kunne mediene melde om over 100 kvinner og menn som var gruppevoldtatt av fangevoktere i Iran. De siste månedene har over 1000 mennesker blitt arrestert, og i løpet av de siste dagene bare har en rekke aktivister, bloggere og journalister blitt arrestert av iranske myndigheter som ønsker å kneble informasjonsflyten utover Irans grenser. Flere av disse risikerer nå dødsstraff.

Samtidig med demonstrasjonen i Oslo i dag, har det vært demonstrasjoner i Iran. Bare i løpet av den tiden jeg sto ute forann Stortinget kom det beskjeder om iranske demonstranter som var drept. Dette motet disse menneskene viser er helt ubeskrivelig. Befolkningen i Iran risikerer nå livet sitt for å kreve grunnleggende rettigheter som burde være en selvfølge for alle mennesker. Flere har nå gitt sitt liv i kampen for ytringsfrihet og demokrati. Deres eneste forbrytelse er å bruke sin rett til å demonstrere mot dem som styrer. Det er på tide at de får vår fulle anerkjennelse. Det får de kun ved at vi fordømmer Iran med de sterkeste virkemidlene vi har.

Obamas tilnærming til saken er i ferd med å endre seg kraftig. I mai 2008 snakket Obama stort sett om dialog. Fokuset har nå gått fra dialog til sanksjoner.

Obama i mai, 2008:


Obama i februar 2010:


Obama trenger nå verdensopinionens fulle støtte. Obama kan true Iran militært. Norge kan det ikke. Men Norge kan gå frem med et eksempel som i beste fall vil gi ringvirkninger i våre naboland og hos våre ølvrige vestlige allierte. Dette regimet har ikke diplomatiske interesser. Iran styres av et maktsykt vokterråd uten andre interesser enn sin egen trang til å kue befolkningen. Iran, et av verdens grusomste regimer, er nå i ferd med å anrike uran på et nivå som KUN kan brukes til produksjon av atomvåpen. «Iran er nå en atommakt», sa president Mahmoud Ahmadinejad i sin tale til folket i dag. Det er ikke lenger noen tvil om Irans intensjoner.

Militær styrke og diplomatisk innflytelse henger uløselig sammen enten man liker det eller ei.  Atomvåpen vil gi Iran enda et maktmiddel som kan føre til en forlengelse av deres mulighet til å fortsette undertrykkingen og mishandlingen av befolkningen sin. Dette kan ikke Norge eller noe demokraitsk land sitte stille å se på. Det må fordømmes på det kraftigste.

Norge må nå bruke det sterkeste virkemiddelet et lite land som oss kan ta i bruk. Vi må stoppe alle diplomatiske forbindelser med Iran, trekke ambassadøren vår tilbake, og gi Obama beskjed om at Norge vil gi sin fulle støtte, også økonomisk, til alle mulige sanksjoner mot Iran.

Demonstrantene i dag ropte slagord som: «Ned med diktatoren», «Khamenei er terrorist, ned med terroristen» og «Ned med fascist-regimet i Iran».

Norge må gi sin fulle støtte til disse menneskene. 

Read Full Post »