Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Islam’

Etter fest to dager på rad er tankevirksomheten litt langsommere, og det er ingen nyheter som virkelig provoserer eller engasjerer meg nok til å skrive en bloggpost, men jeg har jo alltids noen tanker og refleksjoner oppi hodet som det er mulig å få ut i forståelig form. Selv i dobbel ‘dagen derpå’-modus.

Grand Prix
Grand Prix melodier surrer fortsatt i hodet. Jeg var på grand Prix fest i går, og endte opp med å stemme på Georgia. Etter å ha kuttet ned alternativene til: Azerbaijan, Georgia, Ukraina, Armenia, Tyskland og Portugal, sto valget mellom Georgia og Tyskland. Tyskland hadde den mest fengende sangen, uten tvil, men Sofia Nizharadze briljerte sangmessig, og dessuten har jo norske Hanne Sørvaag skrevet teksten, så da kunne jeg stemme litt patriotisk også. Jeg regnet forøvrig med at Georgia trengte stemmene mer, ettersom utallige Rybak-overskrifter har oppfordringet om å stemme på Lena (Så har jeg i tillegg en liten forkjærlighet til Georgia, etter å ha vært der en uke og truffet masse fantastiske mennesker fra Young Rights i November i fjor.)

Det ble en litt kjip plassering for Didrik i går, men jeg var egentlig ganske fornøyd med resultatene. Jeg har alltid hatt litt sansen for protest (i ordnede former), og en klar seier til en enkel, fengende, rytmisk pop-låt, fra en enkelt kledd, søt og sjarmerende 19 år gammel jente må jo regnes som en protest mot et ellers veldig pompøst og ballade-preget grand Prix.

Humor
Men nok om Grand Prix. Det jeg hovedsakelig ville dele noen tanker om er temaet: humor. Jeg har alltid hatt sansen for litt svart humor, og akkurat nå satt jeg å saumfarte youtube på leting etter morsomme kontroversielle sketsjer. Da kom jeg over et britisk program ved navn: World’s Most Offensive Joke, der de diskuterer de mest støtende humoristiske temaer, som inspirerte meg til en bloggpost.

For dere som ikke er politisk aktive kommer dette kanskje som en overraskelse, for dere som er aktive i politikken er det old news, men: politikere er antakelig en av yrkesgruppene i Norge med tidvis drøyest humor. Og dette gjelder for alle partier tror jeg. Jeg kjenner til og med KrFere som kan dele drøyere vitser enn de fleste i sosiale lag.

Utforske grenser
Egentlig er det ganske logisk. Når man bruker mesteparten av dagen sin ellers, til å veie sine ord med omhu, så er det kanskje ikke så rart at det – antakelig ubevisst – danner seg et litt motsatt behov. Jeg tror at kanskje særlig politikere og andre offentlige embedsmenn som frekventerer mediene ofte er utsatt for dette. Det er muligens litt lettere for en skuespiller, artist, osv..? En drøy vits fra en musiker vil sjelden hindre han i å selge cd’er hvis musikken er bra nok. En drøy vits fra en statsråd kan ødelegge en karriere. Så er det jo naturligvis slik at man skal tilpasse seg ulike roller. Jeg ville nok også stilt noen meget kritiske spørsmål rundt vedkommendes vurderingsevne, om en statsråd gikk på TV og fortalte en veldig støtende vits. Det finnes tid og sted for alt. Men burde det egentlig finnes tid og sted for vitser som er rasistiske, makabre, provoserende, el. i det hele tatt? Jeg mener at det burde det.

For det første fordi det er en helt grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn. Det er ingen rettighet å ikke bli støtt. Jeg har rett til å støte deg, og du har rett til å støte meg tilbake. Det betyr dog ikke at man må eller bør gjøre det. Men så kommer jeg til et kanskje viktigere spørsmål: har det en verdi? Kan selv de mest provoserende vitser, som definitivt støter noen, ha verdi? Ja, jeg vil hevde at det noen ganger kan ha det. Humorens rolle har alltid vært å utforske grensene. Hadde ikke Monty Python brutt en del grenser  på 70 og 80-tallet, hvilket utvilsomt provoserte mange, vil jeg faktisk gå så langt som å si at vi hadde hatt et fattigere samfunn i dag.

Islam og Muhammed
Kanskje er vi inne i en ny slik mellomfase nå, mellom politisk korrekthet og modigere humor. Mange reagerer på en samtids-humor som blir stadig røffere. Jeg tror det kan ha mye sammenheng med et diskusjons og samtaleklima som ellers er veldig konformt. I dag er det spesielt ett tema det er særlig politisk ukorrekt å spøke med: islam. Man merker en tidvis nesten pinlig veiing av ord når politikere eller andre samfunnsdebattanter kommenterer spørsmål som omhandler islam, der det er grunn for å være kritisk. Motreaksjonene til dette ser vi f.eks. særlig på internett. Når folk direkte eller indirekte blir fortalt at noe er «forbudt» å spøke om eller med så kommer det motreaksjoner. Internett er slike sett både en forbannelse og en velsignelse.

«Eberybody draw Muhammed day» – en facebookgruppe der et tusentalls personer oppfordret andre til å sende inn sine egne Muhammed-karikaturer, er et eksempel på en i utgangspunktet provoserende og unødvendig handling som ble gjort nødvendig av en veldig konform islam-debatt. Det er på ingen måte et mål i seg selv å provosere muslimer. Jeg håper tvert imot at det kommer en dag hvor dette ikke er mer nødvendig enn å provosere kristne. Men i en tid hvor mange offentlige personer fortsatt er redd for å spøke med islam av frykt for reaksjoner, er behovet for islam-vitser større enn behovet for kristen-vitser. Internett er slik sett en velsignelse, fordi man kan være mer eller mindre anonym.

Provoserende humor ufarliggjør, og forsøk på å tvinge den i kne nødvendiggjør ytterligere provokasjon. Derfor har jeg bl.a. lagt ut Muhammed-karikaturene på denne bloggen før. Før karikatur-striden hadde jeg ikke gjort det. Det var nettopp de reaksjonene som kom i etterkant av den første publiseringen som nødvendiggjorde ytterligere provokasjon. Dersom det ikke hadde kommet noen voldelige reaksjoner på Muhammed-karikaturene, ville jo debatten stilnet ganske kjapt, og behovet for å trykke dem hadde ikke vært der.

Integrering
Så er det også slik med humor at hensikten ofte avgjør hva slags effekt den har, og det er det viktig at en humorist har tenkt nøye igjennom. Hensikten avgjør på mange måter effekten, fordi den skinner igjennom. Hvis Vigrid legger ut en i utgangspunktet mild rasevits på nettsidene sine er det ikke morsomt, da er det kvalmende og forkastelig. Men hvis Zahid Ali forteller den samme vitsen i et humor-innslag på TV2 kan den bli hysterisk morsom, fordi konteksten gir den en helt annen mening.

Jeg  håper det kommer en tid hvor det er helt uproblematisk å spøke med noens religion. Jeg håper også det kommer en tid hvor det blir helt uproblematisk å spøke med noens hudfarge. Det er fortsatt min påstand at Zahid Alis utallige humoristiske innslag om innvandrere har gjort mer for norsk integrering enn noen politiker. Jeg håper imidlertid at det også kommer en dag hvor en hvit nordmann kan vitse om ikke-vestlige foran et flerkulturelt publikum som ler sammen, uten at noen mistenker han for å være rasist. Først da vet vi at integreringen har kommet langt nok.

Støtende og inkluderende?
Så for å avslutte det jeg egentlig hadde tenkt at skulle være en kort post: man skal selvfølgelig vise respekt, og det er en tid og et sted for alt. Det fine med et så mangfoldig og åpent samfunn som vårt er jo også at man også kan velge sine kanaler.

Men: selv om det bare var den mest kontroversielle typen humor som forsvant helt, ville det vært grunn til å være bekymret. Jeg tror at det ironisk nok er humorens tidvis provoserende og støtende karakter som i annen omgang er med på å skape et mer varmt og inkluderende samfunn. Et samfunn uten provokasjon fordi alle er redd for å provosere alle vil jeg ikke karakterisere som spesielt varmt.

Reklamer

Read Full Post »

Abid Raja begynner å fremstå som en vits. Jeg har sans for litt spissformulerte utspill i debatten, men jeg har tidligere blitt overrasket over at denne mannen som jo faktisk er advokat tidvis uttrykker og oppfører seg meget plumpt og barnslig. Med sitt svar til Håkon Haugli har han virkelig klart å overgå seg selv.

Det verste med Rajas barnslige utspill er jo at han egentlig har mange gode poenger. Jeg har egentlig litt sans for mange av disse dialogmøtene. Jeg har alltid vært en kompromissløs forsvarer av ytringsfriheten. Folks rett til å ytre forkastelige, nedverdigende, støtende og til og med rasistiske uttalelser forsvarer samtidig min rett til å ta avstand fra dem. Derfor synes jeg det er bra at Rajas dialogmøter ikke bare har latt slike røster komme til orde, men også satt dem i samme rom som de menneskene de uttrykker et blindt og irrasjonelt hat mot.

Jeg har et håp om at slike møter kanskje kan bidra til at trangsynte mennesker som er opplært til å hate mennesker av en bestemt hudfarge, religion eller seksuell legning, skal åpne øynene og forstå at vi er mennesker alle sammen.

Rajas svar på kritikken fra APs stortingsrepresentant Håkon Haugli burde nettopp belyst dette. I stede uttrykker Raja seg mer umodent enn problembarn på ungdomskolen.

Jeg har derfor tatt meg den friheten å rette Rajas innlegg for han, og vise hvordan han kunne ha skrevet det. Det er mulig det er litt flaut å bli belært av en 21-åring, men i dette tilfellet er det faktisk jeg som kan si: grow up!

LES HÅKON HAUGLIS KRITIKK HER

LED ABID RAJAS OPPRINNELIGE INNLEGG

Og under er altså mitt forslag til hvordan Raja KUNNE ha skrevet det (presiserer at dette ikke nødvendigvis er mine meninger):


I går beskyldte APs stortingsrepresentant, Håkon Haugli, meg for å polarisere debatten og forsterke fordommer, etter at jeg lot en person komme til orde med sitt jødehat. Hvis Haugli hadde vært litt mer oppmerksom ville han oppfattet at dialogmøtet foregikk på en helt annen måte enn det han skisserer. Det er synd at stortingsrepresentanter som Haugli gjemmer seg bak gardinene på Løvebakken, når de virkelige debattene foregår her ute.

Hauglis kritikk av dialogmøtene fremstår som ganske sneversynt, og forteller om en manglende evne til å se at muslimer kan være annet enn homohatere eller jødehatere. Jeg er selv muslim, og det er revnende likegyldig for meg om folk tiltrekkes av det samme eller motsatte kjønn. Hvis Haugli hadde deltatt på flere av et nå tosifret antall dialogmøter, ville han merket seg at antisemittismen har vært tema før. Dialogmøtet i mars 2009 som også Kronprins Haakon deltok på, handlet nettopp om hat mot og mellom minoritetsgruppene homofile, jøder og muslimer. Tro det eller ei, men alle muslimer ønsker ikke homofile steinet.

Hodet i sanden

En mine nærmeste arbeidskolleger – en jøde – gjorde meg oppmerksom på at det i demonstrasjonene mot Gaza-krigen ble ropt død over jøder. I Oslo. I Norge. I landet vårt! Da jeg bestemte meg for å sette dette som tema, var det flere bakstreverske folk som ville ha det stoppet. Jeg tror imidlertid det har verdi å løfte ekstreme røster frem i lyset slik at folk blir oppmerksomme på dem, og fikk derfor Mohammed Ali Chishti til å våge å fortelle for åpen scene hva han og hans likesinnede hadde ropt. De hadde ropt «død over jøder».

For fiffen

For at Chishtis uttalelser ikke skulle komme som et sjokk på jøder, fikk jeg han til å skrive sin tale, og sende den til meg på forhånd. Jeg informerte lederen av det mosaiske samfunnet Anne Sender om hva som ville komme fra scenen. Jødene stålsatte seg, og de valgte å komme for dialog. Både ungdommen Edvard Aspelund og leder av Holocaustsenteret Berit Reisel valgte å møte.

Dialog handler om å få frem de reelle problemstillingene; og det er synd at stortingspolitikere ikke klarer å forstå dette. Hauglis egen leder i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, har f.eks. kalt dialogmøtene for dialog for fiffen. Jo da, jødehatdialogen var det skikkelig fiff over.

Haugli burde også merket seg at Jonas Gahr Støre var tilstede på møtet, PST-sjefen var der og VGs politiske redaktør var der – i panelet! Salen var stappfull av alle typer mennesker. Til og med overlevende fra Auschwitz, Imre Hertz, var til stede på dette møtet. Han trykket meg også varmt i hånden etter at dialogen var ferdig og takket for dialogmøtet.

Dialog forandrer

Det er ikke mulig å ta et oppgjør med ekstremister hvis ekstreme røster skyves under bordet. NRK har nå satt fokus på jødehatet i skolen, men dette har altså vært tema på dialogmøtene hele ett år før statskanalen med sine ressurser klarte å sette det i søkelyset. Det er jeg stolt av!

Dialogmøtene har forandret, ikke bare steinkastere, men også Chishti. Jeg møtte han etter dialogmøtet, noen uker senere. Han hadde nå fått snakket med mange borgere av dette landet, muslimer, jøder, humanetikere. Han angret ikke på å ha stått frem, men på at han hadde ropte «død over jøder». Han mente det ikke lengre slik, og medga at hans meninger var feil.

Morgenbladets Frank Rossavik og Aftenpostens Knut Olav Åmås – som for ordens skyld er homofile begge to – er blant dem som har forstått verdien av disse møtene. Det håper jeg at også Haugli vil gjøre.


Read Full Post »

Mohyeldeen Mohammad er Norges mest omtalte mann de siste dagene etter hans uttalelse om at homofile bør drepes, fulgt opp av utsagn om bl.a. hyllester til Bin Laden, at Norge er i krig med muslimer, at det vil komme terrorangrep og at vi er et skittent folk.

Mohammads uttalelser er egentlig ikke verdig stort mer omtale enn man ville gitt en hvilken som helst annen tulling. Han representerer ikke muslimer. Den klare majoriteten av muslimer er naturligvis ikke ekstremister. Prominente talspersoner for muslimske miljøer i Norge, som f.eks. tidligere leder i muslimsk studentsamfunn, Usman Rana, har tatt fullstendig avstand fra uttalelsene og kalt dem en trussel mot tradisjonell islam. Jeg skal derfor ikke vie noe mer tid til indirekte diskurs med Mohyeldeen Mohammad – en person som er fullstendig blottet for enhver form for fornuft.

Jeg skal bare komme med en liten oppfordring:

Dersom du skulle gå lei Sharia-studiene dine, og finne ut at du har behov for å kanalisere ditt hig etter oppmerksomhet på en annen måte, foreslår jeg at du stiller opp slik i neste Gay parade (i vårt vestlige samfunn som er totalt overlegent ditt forskrudde livssyn har vi nemlig aksept for, og ser på slikt med et humoristisk blikk):

(ideen til bildet er undertegnedes ansvar, mens selve bildet krediteres en kompis som foretrekker å være anonym)

og vifter med dette flagget:

(Avislenker: VG, VG2, VG3, VG4, VG5, VG6, VG7, VG8, VG9

Oppdatert: VG: Henlegger trusselanmeldelse mot Mohammad )

Read Full Post »

(Innlegget er på trykk på minerva.as 05.01.2010)

Karikaturstriden har på nytt blusset opp etter angrepet på Kurt Westergaard. Men dette bør hverken bli en debatt om hvorvidt tegningene var nødvendige eller en debatt om respekt for muslimers tro.

Mange, deriblant Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold har, direkte eller indirekte, uttrykt at flere aviser burde valgt å trykke karikaturtegningene på nytt i solidaritet med Westergaard. Andre som f.eks. ansvarlig redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, mener at faren for å spotte muslimer veier tyngre. «Det er 1,3 – 1,7 milliarder muslimer i verden, og det er vanskelig å se at den riktige måten å motarbeide de ekstreme kreftene på er å såre resten (…) Det er islamistene som er farlige – ikke milliardene av muslimer som lever i fred med sin tro», skriver han. Dette er korrekt, men det er også et fullstendig blindspor i debatten.

Ikke mål å krenke
Det har aldri vært noe mål å krenke muslimer. Karikaturdebatten startet da Jyllands-Posten ba 40 danske karikaturtegnere lage en tegning av Muhammed. 28 avstod, mens tolv tegnere leverte bidrag som ble trykket 30. september 2005. Aftenposten trykket også tegningene kort tid etterpå, og starten av januar trykket både Dagbladet og avisen Magazinet tegningene. Utgangspunktet var ikke et ønske om å håne Islam, eller irritere muslimer, men at den danske forfatteren Kåre Bluitgen trengte illustrasjoner til sin barnebok: «Koranen og profeten Muhammeds liv».

Striden tok først av over nyttår i 2006, da danske muslimer fra Islamsk Trossamfund sendte delegasjoner til Midtøsten for å opplyse om hva Jyllands-Posten hadde gjort, og fremprovosere reaksjoner mot Danmark. Konflikten som oppstod nådde sitt mest kritiske punkt lørdag 4. februar da både den danske og den norske ambassaden i Syria ble stormet og nedbrent av rasende muslimske demonstranter. Dagen etter ble det danske konsulatet i Beirut satt i brann av et pøbeltog på 10 000 muslimer. Og nå for få dager siden ble altså Kurt Westergaard angrepet med øks i sin egen leilighet. Det er disse hendelsene som gjør at karikaturtegningene fortsatt sirkulerer i mediene, og det er disse hendelsene som har gjort det riktig å fortsette å trykke dem.

Når Stavrum skriver følgende: «Poenget er at Gud er av en annen verden og ikke lar seg avbilde(…) Dermed kan en påstått avbilding av Muhammed oppfattes som spotting og verdsliggjøring av helligdommen», blir det derfor en avsporing fra hele debatten. Karikaturstriden handler ikke om de over 1,3 milliardene muslimer i verden. Den handler ikke om spotting av muslimsk helligdom. Karikaturstriden handler nettopp om islamistene. Uten islamistene hadde ikke tegningene lenger vært et tema. Karikaturstriden handler nettopp om vi skal la oss tvinge til taushet eller ikke. Det er ikke nødvendigheten av å terge muslimer som gjør at karikaturtegningene av Muhammed burde trykkes, men det er reaksjonene mot tegningene som har skapt denne nødvendigheten.

Nødvendig å provosere?
Det er som regel mest behagelig å unngå konflikt, men det betyr ikke at konflikten ikke er nødvendig. Skulle Martin Luther latt være å slå opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg i 1517? Skulle han i det minste valgt å ordlegge seg på en litt annen måte enn han gjør i sin «Traktat om den kristne frihet» der han bl.a. skriver følgende: «Den romerske kirke, en gang den helligste av dem alle, er blitt til den villeste røverhule og det mest skamløse bordell, til syndens, dødens og helvetes rike, så ikke engang Antikrist, om han skulle dukke opp, kunne tenke på å legge noe til denne ondskapen.” Skulle Luther bare tidd stille, latt være å gi avlat selv, og simpelthen tilbedt sin Gud på den måten han fant best i sin egen stue, for ikke å provosere den katolske kirke så kraftig?

2. juledag sendte Viasat4 den gamle Monthy Python klassikeren «Meaning of Life». Den provoserer både overvektige, jøder, den katolske kirke og den anglikanske kirke, for å nevne noen. Monty Python filmene vakte kraftige reaksjoner, og mye sinne, da de først kom ut. Det er imidlertid ikke særlig mange hverken overvektige, jøder, eller kristne, da eller nå, som brenner ambassader, sprenger busser med sivile i lufta, eller angriper folk med øks. Men sett at filmene hadde vakt samme reaksjoner som Muhammed-karikaturene? Skulle BBC da latt være å sponse gruppen? Skulle TV-kanaler latt være å sende filmene? (Slik mange gjorde).

Jeg er helt enig med Stavrum i at det ikke er et mål å provosere i tide og utide bare for å provosere. Noen ganger er det riktig å provosere, men det er uansett ikke poenget. Denne konflikten er blitt en konflikt mellom ytringsfriheten og alle dem som vil begrense den. Alle bloggere burde derfor legge ut tegningene på sine blogger, redaktører i hele Norge burde trykke tegningene på forsiden av avisene, eller ha en spalte på baksiden med «dagens karikaturtegning», og alle TV-kanaler burde vise tegningene på nyhetene i beste sendetid.

Truer du ytringsfriheten, truer du oss alle
Dette handler om ytringsfriheten og våre vestlige demokratiske prinsipper, ikke om religiøs toleranse. Det handler om at slike som Kurt Westergaard skal slippe å være modige unntak som må risikere livet sitt for å forsvare ytringsfriheten. Det handler om å forsvare de som nekter å fire på våre demokratiske prinsipper og sende et signal til islamister som forsøker å true våre modige redaktører til taushet. Et samlet medie-Norge burde verne om ytringsfriheten, og si til dem som truer Danmarks Kurt Westergaard, Norges Vebjørn Selbekk og Per Edgar Kokkvold, eller Sveriges Lars Viik, at hvis du truer dem, så truer du også oss. Truer du ytringsfriheten, truer du oss alle. I Norge har vi ytringsfrihet – og den kødder du ikke med!

Read Full Post »

Ytringsfriheten må være absolutt. Det er ikke nødvendigheten av å terge muslimer som gjør at karikatur-tegningene av Muhammed burde trykkes, men det er reaksjonene mot tegningene som har skapt denne nødvendigheten.

Jeg følger stiller derfor med dette meg bak Kurt Westergaard og alle andre karikatur-tegnere, og legger ved et knippe bilder under. Mange av bildene er hentet fra denne siden.

Kurt Westergaards berømte tegning

Enda en av tegningene som ble trykket i Jyllands-Posten

Polemiken.net illustrerer Muhammeds likhet med Hitler


Til slutt: Jeg kjenner flere hyggelige muslimer som det går ann å diskutere religion med, og som ellers oppfører seg som alle andre mennesker. Dette er tolerante mennesker som jeg er glad for at jeg kjenner. Dette er ikke et angrep på dere. Jeg tolerer fullt ut at folk kan velge å tro akkurat hva de vil.

Denne posten er et verbalt angrep på islamistene som har en slik oppfatning av hva toleranse er:

Read Full Post »

I det siste har jeg brukt mye tid på å diskutere innvandring, radikalisme, integrering og islam med venner i og utenfor Unge Høyre og Høyre. Jeg irriterer meg noen ganger over tidvise naive holdninger i mitt eget parti, men jeg blir enda mer irritert over mennesker som ikke evner å skille radikalisme og ekstremisme fra muslimer og Islam.

For noe av grunnen til at Høyre av og til fremstår som naive i en del innvandrings og integreringsspørsmål er at vi gang på gang blir nødt til å reagere på uttalelser fra andre partier som synes mest interessert i å spille på populisme og fremmedfrykt. I en slik debatt kan Høyre fort virke som naive fordi vi føler oss forpliktet til å ta til motmæle mot mennesker som bevisst bedriver stigmatisering, og bidrar til mer gruppetenkning. Vi nekter å gi etter for slike holdninger, men Høyre er i utgangspunktet på ingen måte naive, noe landsmøtet i helgen bl.a. viste.

Høyre vedtok bl.a. at vi vil:
– etablere forvaringsordninger for asylsøkere som begår kriminelle handlinger inntil asylsøknadene er ferdigbehandlet.

– etablere en egen returpolitikk som fører til raskere utsendelse av grunnløse asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i Norge.

Innvandring og integrering
Personlig var jeg, som egentlig er mer liberal i innvandringsspørsmålet enn Høyre, også for Østfold Høyres forslag om å internere asylsøkere som ikke kan identifisere seg ved ankomst til landet, i mottak fram til de kan vise gyldige ID-papirer. Det er misforstått snillisme av landsmøtet, å avvise dette forslaget. Men det som er enda værre er at Høyre ikke stemte for Unge Høyres endringsforslag om å: føre en liberal innvandringspolitikk og en streng integreringspolitikk.

Jeg mener nemlig at Høyre fører en altfor streng innvandringspolitikk, og enda ikke på langt nær er strenge nok når det gjelder integrering. Hovedproblemet er, som VamPus skriver på sin blogg, at vi ikke har en legitim dør inn til Norge. Selv om jeg ikke er enig i hennes motstand mot internering, anbefaler jeg alle å lese hennes bloggpost «Integrering eller internering» fordi den utmerket godt beskriver den feilslåtte innvandringspolitikken vi har i Norge. Norge har innvandringsstopp. Eller rettere sagt, vi tar bare imot humanitære og politiske flyktninger, samt familiegjenforening.

Vanlige mennesker fra ikke-vestlige land, som simpelthen ønsker å komme hit for å jobbe, og skape en bedre fremtid for seg selv og sin familie har altså ikke adgang til Norge. Dette fører naturligvis til at tusenvis av mennesker forsøker å komme inn til Norge gjennom asyl, selv om de egentlig ikke har rett til asyl i Norge. Disse menneskene velger da naturligvis å kvitte seg med all mulig identifikasjon, fordi denne ville vist at de ikke hadde rett til asyl i Norge. Folk som kommer til Norge med avslipne fingeravtrykk, blir allerede i mange tilfeller fengslet inntil fingeravtrykkene vokser ut igjen, slik at det er mulig å identifisere vedkommende. Det burde faktisk være en selvfølge at du kan legitimere hvem du er, for å få opphold i Norge.

MEN mange av disse er bare desperate mennesker, som kun ønsker å nyte godt av de mulighetene som finnes i Norge. De er ikke ekstremister, terrorister eller trygdesnyltere for den saks skyld. De er bare vanlige folk som ønsker å søke lykken i Norge. Hadde disse hatt en lovlig inngang til Norge, kunne vi sluppet flesteparten av disse uidentifiserte menneskene som kommer til Norge «uten grunnlag». Dette er mennesker som kunne jobbet, og bidratt til å skape verdier i det norske samfunnet. Det er en skam at dørene våre ikke er åpne for disse.

Jeg er i utgangspunktet for fri innvandring. Hvem som helst skal få lov å komme til Norge, men det skal også stilles krav til dem som kommer. De må, enkelt og greit, lære seg norsk, jobbe og følge norsk lov. Jeg mener med andre ord at Høyre er altfor pinglete i integreringspolitikken, mens de tvert imot enda ikke har tatt innover seg problemene med dagens innvandringspolitikk (og Frp er 100 ganger værre). Her er jeg 100% enig med VamPus. Dagens innvandringspolitikk er intet annet enn rasistisk!

Radikal Islam

Så var det dette med kampen mot radikal islam. Jeg skal gjerne innrømme at Frp har vært villig til å sette fingeren på noen problemer som Høyre har vist manglende vilje til å ta tak i, men problemet med Frps holdninger er at de kommer fra et parti som i utgangspunktet er kritisk til innvandring. Det er ikke Radikal Islam som er grunnlaget for Frps kritikk. Frp har vært mot innvandring lenge før Radikal Islam var et tema. Det er først de siste årene at Frp har begynt å snakke om Radikal Islam, fordi de pluteselig har funnet et nytt talerør, og en effektiv måte å legitimere sine egne innvandringsfiendtlige standpunkter. Før dette brukte de stort sett omvridde deler av kriminalstatistikken som argument.

Frp gjør altså kampen mot radikal islam til en kamp mot innvandring. Det er ikke radikalisme de først og fremst ønsker å bekjempe, men innvandring fra ikke-vestlige land generelt. Det er ikke lenge siden Frp hadde en valgkampflyer med teksten: «gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse». Denne flyeren spilte overhodet ikke på islam på noen måte. Frp brukte statistikker som viste at det var overrepresentasjon av mennesker med utenlandsk opprinnelse blant kriminelle, men de brydde seg overhodet ikke om at disse menneskene sto for en liten del av innvandrere i Norge.

En gammel artikkel i internettavisen Liberaleren viser hvor latterlig en slik konklusjon er. De skriver at: «Menn mellom 15 og 30 år er overrepresentert i voldelige handlinger i Oslo sentrum etter kl. 20.00 på kvelden. Statistisk FrP-løsning: Portforbud for slike menn i dette tidsrommet. Menn som blir tatt ute etter 20.00 sendes til Bjørnøya! Dette ville sikkert redusert volden i Oslo på kveldstid. Likevel er det uakseptabelt. Rett og slett fordi det rammer uskyldige.»

Frp, som ellers er ganske glad i å snakke om individet, og om enkeltmenneskets frihet og rettigheter, står tvert i mot for en bunnløs kollektivisme, når det kommer til innvandringsspørsmål. Hva kan være grunnen til dette? Svaret er nok ganske enkelt at partiet i utgangspunktet er innvandringsfiendtlige og at mye av deres velgerbase er basert på fremmedfrykt og rasisme

Så vil jeg gjøre det klart at jeg naturligvis er helt enig i at det er uhyre viktig å bekjempe Radikal Islam. I verste fall vil hele vår eksistens avhenge av at vi tar denne trusselen på alvor. (Selv om jeg ikke har tro på at vi kommer til dette stadiet noen gang). Jeg vegrer meg likevel veldig fra å bruke begrepet «Radikal Islam» – nettopp fordi innvandringsfiendtlige og fremmedfiendtlige personer og partier, har fått kampen mot Radikal Islam til å virke som en kamp mot Islam, og dermed gjør de hele det muslimske miljøet til sine motstandere.

Det er radikalisme og ekstremisme jeg ønsker å bekjempe. Under 2. verdenskrig var det ikke tyskerne vi kjempet mot, men nazistene og deres støttespillere (det var riktignok en nasjonalistisk krig – så det ville være mer legitimt å si kampen mot tyskerne på den tiden, men likevel står det stort sett nazistene i de fleste historiebøker). Hitler hadde aldri støtte blant mer enn 43,9% av befolkningen, og det var mange tyskere som satt i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig fordi de kjempet mot nazismen. Det finnes likeledes en rekke mennesker som ønsker å reformere Islam; mennesker som forkynner at Islam egentlig er en fredelig religion. Disse menneskene er også forfulgt av radikale islamister.

Organisasjonen: Muslims Against Sharia, er et eksempel på en slik organisasjon.

Deres mål er å
– lære muslimer om farene ved islamske religiøse tekster, og hvorfor Islam må reformeres
– å lære ikke-muslimer om forskjellene mellom moderate muslimer og islamister (radikale muslimer, fanatikere, fundamentalister, ekstremister of islamofascister)
– å lære både muslimer og ikke-muslimer at moderate muslimer også er mål for Islamsk Terror!

Sistnevnte er kjempeviktig. Vi som ønsker oss et flerkulturelt samfunn og ser verdiene i dette, må mer enn noen andre støtte opp om slike organisasjoner som: Muslims Against Sharia. I sitt manifest skriver de bl.a. følgende:

We, as Muslims who desire to live in harmony with people of other religions, agnostics, and atheists choose the latter option. We can no longer allow Islamic extremists to use our religion as a weapon. We must protect future generations of Muslims from being brainwashed by the Islamic radicals. If we do not stop the spread of Islamic fundamentalism, our children will become homicidal zombies.

Religion is the private matter of every individual. Any person should be able to freely practice any religion as long as the practice does not interfere with the local laws, and no person must be forced to practice any religion. Just as people are created equal, there is no one religion that is superior to another. Any set of beliefs that is spread by force is fundamentally immoral; it is no longer a religion, but a political ideology.

There will be no Peace and Harmony in the World if Muslims and non-Muslims do not have equal rights. Islamic supremacy doctrine is just as repulsive as Aryan supremacy doctrine. History clearly shows what happens to the society whose members consider themselves above other peoples. All moderate Muslims must repudiate the mere notion of Islamic supremacy.

Sharia Law must be abolished, because it is incompatible with norms of modern society.

Any practices that might have been acceptable in the Seventh Century; i.e., stoning, cutting off body parts, marrying and/or having sex with children or animals, must be condemned by every Muslim.

Islam has no place for violence. Any person calling for an act of violence in the name of Islam must be promptly excommunicated. Any grievances must be addressed by lawful authorities. It is the religious and civic duty of every Muslim to unconditionally condemn any act of terrorism perpetrated in the name of Islam. Any Muslim group that has ties to terrorism in any way, shape, or form, must be universally condemned by both religious and secular Muslims.

Dette er muslimer som ønsker å leve i fred med andre religioner, agnostikere og ateister. De tar fullstendig avstand fra enhver spredning av religion ved bruk av makt. De anerkjenner religion som en privatsak. De forkynner at det aldri vil eksistere fred og harmoni i verden hvis ikke muslimer og ikke-muslimer har samme rettigheter. De anerkjenner at Sharia-lover er uforenelig med normene i et moderne samfunn. De sier også at: Islam har ingen plass for vold, og at enhver muslimsk gruppe som har bånd til terrorisme på noen måte, må bli unisont fordømt av alle både religiøse og sekulære muslimer!

Til tross for dette har ikke denne organisasjonen blitt nevnt av politikere eller media en eneste gang. I stedet skaper man en skrudd virkelighet der det blir vesten og de vestlige idealene mot islam og de muslimske verdiene. Og hvem er de virkelige taperne i en slik debatt? Det er naturligvis nettopp sekulære og moderate muslimer som «Muslims Against Sharia«.

Så til slutt: La oss huske at: en drittsekk er en drittsekk uansett hudfarge, og at ekstremisme må bekjempes uansett religion.

Alle mennesker burde være velkomne til Norge, uansett kulturell bakgrunn, men alle burde også dømmes like strengt dersom de ikke følger norsk lov. Et menneske er et menneske. Punktum!

Kampen mot ekstremisme og radikalisme er viktig. Ekstremistiske holdninger som oppfordrer til vold, og som konspirerer mot den norske stat og den vestlige verden er fullstendig uakseptabelt og må slåes hardt og brutalt ned på. MEN – vi må ALDRI glemme at ekstremisme ikke er det samme som muslimer eller islam. Dersom vi ikke innser det, kommer vi til å tape denne kampen, og da har vi også fortjent det.

Read Full Post »

Det er noe alvorlig galt med innvandrings og integreringsdebatten i Norge, når det tilsynelatende ikke er mulig å unngå en slik unyansert og polarisert debatt som vi har vært vitne til den siste tiden. Det er også svært kritikkverdig at sentrale politikere i så stor grad bidrar til å trekke ytterkantene enda lenger, og skape ytterligere stigmatisering.


Offentlig gjørmebad

Rasismedebatten blusset opp for fullt etter at Siv Jensen gikk hardt ut i riksmedia, og advarte mot snikislamisering av Norge. Det som er synd er at Jensen, med sin retorikk, sørger for at det som i utgangspunktet kunne blitt en konstruktiv debatt om utfordringene ved innvandring i Norge, nå kun blir et slags offentlig gjørmebad der sentrale politikere benytter anledningen til å få utløp for tilsynelatende lenge fortrengte usaklige skyllebøtter av noen utsagn.


Jeg er som regel glad i spissformulerte debatter, fordi det tydeliggjør de ideologiske skillelinjene. Å bringe mer ideologi inn i politikken er noe av det jeg brenner aller mest for, men utspillene til Siv Jensen og Per Willy Amundsen, er hverken ideologiske eller konstruktive. Det er kun populisme av verste sort. Jeg skal være forsiktig med å kalle Frps politikk direkte rasistisk, men Jensens fornyelse av gammel retorikk fra tiden da Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm var aktive, fremstår ikke som annet enn forkledd rasisme. Med slik retorikk spiller Frp på det verste i oss mennesker. De snakker om OSS og DEM, og er så konsekvente på gruppetenkning og appellering til folks fremmedfrykt at det vrenger seg i magen til en som kjemper for mer mangfold og toleranse.


Religion og politikk

Jeg er likevel litt glad for at Siv Jensen kom med disse uttalelsene, da det gir meg muligheten til å reagere på det totale lavmål jeg synes dette er. På samme tid blir jeg bare skuffet og lei meg over at det er slike holdninger Frp tar med seg inn i valgkampen når vi egentlig burde konsentrere oss om å stable på plass et grunnlag for en borgerlig regjering som kan løfte Norge ut av finanskrisen, og på nytt skape trygghet og optimisme.


I motsetning til Frp, frykter ikke jeg for muslimsk påvirkning i samfunnet vårt. Jeg ønsker tvert i mot et mangfold av ideer og livssyn velkommen. Det jeg er redd for er politisk islam, og alle andre forsøk på å gjøre en hvilken som helst religion til politikk. Religion er kun farlig når mennesker som tror de har den fulle, hele og sanne tolkningen av livets uløste mysterier, søker å gjøre sin egen trangsynthet til alle menneskers opphøyde lov. Dette er like farlig uansett.


Sekularisering

La oss bare se på hvordan vårt eget samfunn har utviklet seg. Den lutherske statskirken i Norge utførte flere hundre heksebrenninger, helt opp til så sent som starten av 1700 tallet. I 1569 ble det fastslått at ikke-lutherske utlendinger skulle forlate riket innen tre dager – eller henrettes. Andre religioner enn den lutherske statsreligionen ble ikke tillatt før på starten av 1800-tallet, og først i 1851 fikk jøder adgang til Norge. Brenning på bål, drukning og radbrekking var formelt gyldige straffer i Norge helt frem til 1842, og så sent som slutten av 1800-tallet ble mennesker fortsatt halshugd offentlig foran et stort publikum, alltid mens en prest satt ved siden av og ba Fader vår. I 1971 var homofili og samboerskap fortsatt fordømt og forbudt ved lov, og først i fjor ble homofile ekteskap sidestilt med heterofile.


Vårt samfunn er ikke bedre enn totalitære islamistiske stater fordi kristendommen er så mye bedre enn islam (det tilhører en annen debatt), men fordi samfunnet vårt har blitt av de mest sekulariserte i verden og dermed åpnet for mer frihet og demokrati. For ikke å bli misforstått vil jeg poengtere at dette på ingen måte er et angrep på de kristne kulturverdiene som Norge er bygget opp av. Det er bare en anerkjennelse av at vestlige frie demokratiske samfunn er totalt overlegne, hva gjelder trygghet, ideer og utvikling, fordi vi i nyere tid, stort sett, har latt religion være religion og politikk være politikk.


Vi kan jo tenke oss en situasjon der paven i Roma plutselig fikk være eneherskere. At bibelen ble innført som landets opphøyde lov, og at kristendommens påbud, eller rettere sagt; pavens tolkning av kristendommens påbud, ble fulgt til punkt og prikke. De som leser Harry Potter kunne like så godt brent bøkene sine først som sist. Harry Potter er nemlig blitt fordømt av paven allerede. Kondomer, og prevensjon forøvrig, ville likeledes blitt forbudt. La oss så tenke oss at dette regimet fikk lov til å utvikle seg over flere tiår, mens barn ble indoktrinert i disse holdningene over mange generasjoner. Min konklusjon er at jeg våger å påstå at et slikt samfunn ikke ville vært stort bedre enn de totalitære islamistiske regimene vi ser rundt om i verden i dag.


Toleranse

Jeg er selv ikke religiøs, men jeg har stor respekt for den rollen religion spiller i hverdagen til mange. For mange gir troen på noe større enn oss mennesker, hva det enn måtte være, motivasjon til å stå opp om morgenen, trøst i vanskelige tider, trygghet når livet virker usikkert og en dypere mening med livet. De fleste muslimer i den vestlige verden er fredelige, inkluderende mennesker akkurat som alle oss andre. De søker bare å få leve litt mer i tråd med sin egen kulturelle bakgrunn og identitet. Hvorfor mener Frp f.eks. at det er et problem at muslimer får halal mat i fengselet? Hvordan begrenser det friheten til alle oss andre?

I sin landsmøtetale i 2007, uttalte Torbjørn Røe Isaksen følgende ord: ”Vi ofrer ikke en tomme, ikke en millimiter for rasisme og fremmedfrykt, ikke en eneste millimeter!”. Disse ordene gir fortsatt gjenklang i hodet mitt. Jeg er absolutt for å stille krav til innvandrere. Jeg er for å snakke mer om utfordringene ved et flerkulturelt samfunn. Jeg vil også bekjempe sharia lover i Norge, og ethvert forsøk på la religion definere det norske lovverket. Jeg ønsker imidlertid en skikkelig debatt om virkelige problemstillinger, ikke svartmaling, stigmatisering, fordommer, mistenkeliggjøring, gruppetenkning og fremmedfrykt. Jeg vil gjøre en ting klinkende klart: enhver stemme til rasisme og fremmedfiendtlighet, det er en stemme jeg ikke vil ha! Nok en gang: ”Vi viker ikke en millimeter for rasisme, ikke en millimeter!”.

Read Full Post »