Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Jacob Mchangama’

Hvordan utvikler sensur seg? Det var et av temaene på dag 2 av Oslo Freedom Forum, under sesjonen «Evolution of censorship»

Det har har vært så fullt av interessante foredrag på konferansen så langt at jeg ikke har hatt tid til å gjøre stort mer enn å skrible ned leddsetninger og stikkord i hyperfart. Jeg ville likevel legge ut en kjapp post om dagens sesjon om ytringsfrihet, og mine egne refleksjoner knyttet til temaet.

Ettersom teknologien utvikler seg, får vi stadig flere muligheter til å spre budskap. Samtidig får også autoritære regimer flere midler til å sensurere informasjon. Boken du har i nattbordskuffen kan ikke elimineres med mindre noen finner den, låser opp skuffen og brenner den. Informasjonen du har lagret på nettet kan slettes fra andre siden  av kloden. En bok kan ikke blokkeres. Det kan internett. Samtidig har internett gitt hver og en av oss et mektig våpen som før var forbeholdt noen få; nemlig evnen til å spre informasjon.

Gregory Shvedov, fra kaukasus-området, driver nyhetsbyrået Caucasian Knot, som dekker hendelser i hver av de 20 områdene i Nord-Kaukasus i Russland. Caucasian Knot er en web-portal som støtter det sivile samfunn og uavhengige medier ved å sikre offentlig tilgang til rapporter om menneskerettighetsbrudd i Kaukasus.

Shvedov var spesielt opptatt av vårt samfunnsansvar i den nye mediesituasjonen. Det er ikke lenger slik at det er opptil en avisredaktør, et mediehus, en tv-reporter, osv… å spre historier. Dette ansvaret hviler nå også på hver og en av oss. Man sier gjerne at pressen er den fjerde statsmakt. Den fjerde statsmakt er nå blitt hver og en av oss.

Shvedov ba alle instendig om å tenke igjennom dette ansvaret. Bruk så lite som en halvtime hver uke på å kommentere på en youtubevideo, spre en bloggpost, legg igjen en kommentar, og vær med på å gjøre en viktig forskjell. Både ved å fortelle andre om historiene, og ved å la de som bringer dem på bordet vite at de blir sett.

Men ytringsfriehten trues ikke bare fra udemokratiske regimer. Jeg synes det var særlig interessant at Oslo Freedom Forum også hadde valgt å invitere Jacob Mchangama til å holde en innledning og delta i denne diskusjonen. Mchangama er ikke fra et diktatur eller en autoritær stat på noen måte, men tvert imot en jurist fra Danmark (mange som leser denne bloggen kjenner han sikkert godt som sjefsjurist i tankesmien CEPOS.)

Mchangama bragte et viktig inspill inn i ytringsfrihetsdebatten, nemlig vestlige demokratiers sensurering av ytringer.

«Diktaturer sensurerer for å hindre demokrati. Vestlige land gjør det for å beskytte demokrati.»

En viktig påminnelse om en skummel utvikling. For det er et voksende intellektuelt tilsnitt i vestlige land som i «toleransens» navn ønsker å forby intolerante ytringer. I europeiske land har det vokst frem stadig flere forbud mot hatefulle ytringer, rasisme, osv… I Frankrike har pro-Palestina aktivister blitt rettsforfulgt for å ta til orde for boikott av Israel, i Nederland har Arab European League blitt idømt bot på opp til 40.000 kroner for trykking av provoserende karikaturer av jøder, ekseplene er mange. I Norge hadde vi en nylig debatt om hvorvidt man burde kunne fengsles for å brenne koranen.

Hvis vi begynner å forby de samme rettighetene i vårt eget land som andre risikerer livet for hver dag , så er vi inne på et skummelt spor. Hvis frihet skal ha noen betydning i det hele tatt, så må det innebære retten til å fortelle folk hva de ikke vil høre.

Hvis vi begynner å forby de samme rettighetene i vårt eget land som andre risikerer livet for hver dag , så er vi inne på et skummelt spor. Hvis frihet skal ha noen betydning i det hele tatt, så må det innebære retten til å fortelle folk hva de ikke vil høre. Forbud mot hatefulle ytringer betyr ikke at de ikke eksisterer. Christopher Hitchens argumenterer sterkt for at Holocaust-fornektelse ikke bare må tillates. Det må vies ekstra oppmerksomhet. Slike holdninger må motbevises, ikke gjemmes bort.

Jeg vil gå enda lenger. Det er min mening at det å forby holocaust-fornekting, for å bruke det eksempelet, er en mye verre forbrytelse mot et samfunn, enn det er å fornekte holocaust. For hva sier det egentlig om tilliten til menneskene i et samfunn, hvis vi er så lite i stand til å møte argumenter og holdninger av verste sort at vi må forby dem fremfor å ta til motmæle. Og dernest: hva sier vi da egentlig til alle dem som kjemper for disse rettighetene hver dag?

Å forby meninger, det være seg tolerante eller intolerante, er alltid intolerant.

Reklamer

Read Full Post »