Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Knut Storberget’

Det er ikke lenge siden jeg skrev om regjeringen og ”ulvefarsen”. Det er ikke meningen å drive gjenbruk av overskrifter, men det er ikke bare i rovdyrpolitikken at regjeringen fremstår som ganske komisk og handlingslammet. Skjenkepolitikken ligner også en dårlig komedie.

Det er nå blitt klart at regjeringen dropper forslaget om skjenkestopp kl. 02.00. De som leser Hedmarks-avisene vet at denne saken har opptatt meg lenge. Forslaget om å innføre en statlig leggetid klokken 02.00 er kroneksempelet på misforstått politikk, både praktisk og ideologisk.

For det første var det ikke bare dårlig politikk, men også ganske umoralsk, å fortelle det overveldende flertallet – de som aldri lager noe trøbbel på byen – at deres frihet skulle begrenses på grunn av noen som lager bråk. Og for det andre er det dårlig praktisk politikk å sende alle ut av utestedene samtidig i taxikøer, spisekøer, osv… når vi vet at volden skjer utenfor utestedene ikke innenfor. Dette er ikke noe nytt som har kommet frem nå. Høyre, Unge Høyre, og NHO Reiseliv er blant dem som har advart mot dette i lang tid.

Knut Storberget har hele tiden holdt på sitt. Han fremholder fortsatt at det er en åpenbar sammenheng mellom skjenketider og vold. Antakelig baserer dette seg på en vanlig misforståelse hos sosialdemokratiet, nemlig forholdet mellom egne og andres oppfatninger. Det er nemlig ikke slik at alle er ferdig med å feste klokken 02 selv om justisministeren er det. Når samfunnet overstyres for mye fører det bare til at folk får mindre respekt for lover og regler og finner andre måter å gjøre det de egentlig har lyst til. Det er nettopp det som har skjedd mange steder der man har prøvd Knut Storbergets formynderskap i praksis.

”Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden” var overskriften på avisene tidligere i høst da man vurderte de 21 av landets 50 største kommuner som hadde strammet inn skjenketiden i 2008 som følge av regjeringens varslede lovendring. Mange steder opplevde man det stikk motsatte av hensikten: nemlig mer bråk. Bergen var blant stedene der det viste seg helt tydelig at når alle skal hjem samtidig, så blir det også mer trøbbel.

Det er ingen hemmelighet at dagens regjering ikke akkurat er den mest handlekraftige, men jeg skal være såpass raus at jeg erkjenner at det av og til kan ta tid å hente informasjon før man gjør et vedtak. Det som imidlertid burde være unnagjort ganske kjapt er å erkjenne at man ikke har noe informasjon. Regjeringen har med høy selvtillit frontet denne saken i 2 år. Nå skrinlegger de den basert på nettopp: manglende informasjon. Mer sammenheng mellom kortere skjenketider og mindre bråk på byen etterlyses. Du verden, jeg lurer på hvem som har påpekt denne manglende sammenhengen tidligere.

Det jeg nå er spent er om Knut Storberget fortsatt skal opprettholde sitt tidligere standpunkt om å nedprioritere utelivsvold. Det er nemlig ikke lenge side justisministeren ga en håndsrekning til landets småkriminelle da han i store medieoppslag over hele landet kunne melde at utelivsvold var en av de tingene han ønsket å nedprioritere. Det er fint at Storberget ønsker å intensivere kampen mot økonomisk kriminalitet og ”storfiskene” i organisert kriminalitet. Der er vi helt enige. Men det burde jo være en forutsetning at politiets mest grunnleggende oppgaver: nemlig å skape trygghet og sikkerhet der folk ferdes er oppfylt først.

Jeg venter nå spent på at lokale SVere og APere rykker ut for å fortelle hvor forferdelig regjeringens avgjørelse er (slik de har gjort i kronikker mot meg og Unge Høyre når jeg tidligere har argumentert mot vedtaket som regjeringen nå legger bort.) Eller er det slik med lokale rødgrønne politikere, som det er med deres partifeller på Stortinget for tiden, at det viktigste ikke er å komme med politiske forslag, men å drive med skremmebilder av motstanderne?

Hvis de rødgrønne bestemte seg for å være litt konstruktive så kunne vi kanskje sagt oss enige i at målet er å begrense vold og bråk på byen, ikke å moralisere over folks festvaner. Da kunne det vært interessant å tillate slike ordninger som Oslo Høyre nå tar til orde for. De foreslår en prøveordning med døgnåpen skjenking enkelte steder i Oslo sentrum.

Det hadde vært hyggelig om vi fikk en alkoholpolitisk debatt som ikke baserte seg på hvordan Knut Storberget vil at vi skal oppføre oss, men hvordan vi kan legge forholdene til rette for et levende, trygt og bra uteliv i Hedmark.

Read Full Post »

Beklager et lengre ferieavbrekk på bloggen. Legger ut et innlegg om skjenkestopp som har vært på trykk i mine lokalaviser for dere som ikke leser Hamar Arbeiderblad og Østlendingen. Regjeringens vendetta mot utelivsnæringen og festglade mennesker er jo like aktuell i Hamar som noen andre steder i landet.

Her er innlegget:

Dropp Skjenkestopp:

Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden. Det er den klare beskjeden etter at kommunene som reduserte skjenketiden er undersøkt.

21 av landets 50 største kommuner strammet i 2008 inn skjenketiden, etter at regjeringen varslet en nasjonal lovbestemt skjenkestopp kl 02.00. Hovedargumentet var at dette ville redusere antall voldsepisoder. Etter at disse kommunene er undersøkt viser det seg at kortere skjenketid ikke har redusert volden. Noen få steder har volden gått ned, jevnt over har volden bare forflyttet seg til et tidligere tidspunkt, og flere steder har volden til og med økt.

Flere har reagert kraftig på regjeringens forslag. NHO Reiseliv har vært blant de sterkeste kritikerne. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. Mange steder vil det kunne bety kroken på døra for viktige samlingspunkt lokalt, eller for festivaler som akkurat får det til å gå rundt i dag, men skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn over hele Norge.

Også i byene vil en tidligere skjenkestopp kunne by på ytterligere problemer. I Oslo har man heldigvis latt være å redusere skjenketiden, men i Norges nest største by Bergen ble skjenketiden redusert med en halvtime. Der har man opplevd en kraftig økning i antall legemsbeskadigelser. Nå ønsker politiet i Bergen mer differensiert skjenketid. De opplever det samme problemet som Unge Høyre har påpekt gjentatte ganger: når alle skal hjem samtidig blir det mer bråk.

Men når politiet flere steder roper om mer differensiert skjenking er ikke løsningen å regulere dette enda mer. Mennesker er ikke maskiner man kan programmere til å følge politikeres intensjoner. Folk som vil feste kommer til å finne en måte gjøre det på enten politikere vil det eller ei, og med friere skjenketider vil man oppnå denne differensieringen uten å byråkratisere utelivsnæringen enda mer.

Det er ikke slik at alle blir igjen på utestedet helt til det stenger uansett. Når utestedene holder oppe lengre vil også folk dra hjem mer gradvis. Dess tidligere utestedene stenger, dess større blir pågangen av folk som skal ha nattmat eller taxi samtidig. Det er også her mesteparten av volden skjer. Når utestedene stenger så tidlig at folk ikke er ferdig med å feste, øker også nachspiel-faktoren ganske betraktelig. Her har politiet ingen kontroll over verken voldsepisoder eller konsum.

Likevel roper rødgrønne politikere etter en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00, til tross for at det ikke er gjort forskning på sammenhengen mellom skjenketider og voldsomfang i Norge. Er det en ting vi kan se helt entydig fra denne gjennomgangen av kommuner med redusert skjenketid så er det at effekten er markant forskjellig fra sted til sted. Det er ingenting overhodet som tyder på at en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00 vil hjelpe noe som helst.

Høyre vil fjerne nasjonale skjenketidsbegrensninger og la kommunene bestemme dette selv. De kommunene som fortsatt vil stramme inn skal ha muligheten til å gjøre det, mens de kommunene som vil la utestedene holde oppe så lenge de vil får lov til dette. Unge Høyre er ikke i tvil om at det siste vil fungere best de fleste steder. Det forutsetter imidlertid en ting, et synlig politi i gatene.

Oslo Politiforening kaller det naivt å tro at skjenkekutt alene skal løse voldsproblemene. ”Mer synlig politi stopper mer vold enn kortere skjenketider”, sier Sigve Bolstad, leder i Oslo Politiforening til Aftenposten og viser blant annet til de såkalte politidugnadene der rundt 400 politifolk har jobbet ekstra i helgene. ”Vi hadde ingen alvorlige voldshandlinger i det tidsrommet vi var ute på dugnad”, sier han.

Da er det helt absurd å se hvordan de rødgrønne prioriteter. Jeg trodde ikke mine egne øyne da mediekanin og justisminister Knut Storberget i store oppslag i aviser over hele landet meldte at utelivsvold var blant de områdene han ville at politiet skulle nedprioritere. Makan til dobbeltmoral er det lenge siden jeg har vært borti. Først vil justisministeren begrense vanlige folks muligheter til å ta seg en øl på byen pga noen bråkmakere som ødelegger, og deretter skal han altså nedprioritere det mest effektive tiltaket vi har for å stoppe utelivsvold. Til og med jeg hadde forventet bedre av de rødgrønne, og tilliten er ikke særlig stor fra før av.

Regjeringen må nå bestemme seg hva som er målet med skjenkepolitikken deres. Hvis det er å redusere volden så har de i hvert fall mistet ethvert argument for en nasjonal skjenkestopp. Hvis de fortsatt tviholder på dette lovforslaget må de komme opp med en ny forklaring. Jeg mistenker at det er avholdsmannen Knut Storberget og ikke justisministeren som har fått gjennomslag her.

Read Full Post »

(INNLEGGET ER PÅ TRYKK PÅ MINERVA.AS 11. JUNI 2010

legg gjerne igjen kommentar på kommentarfeltet der)

I dag har jeg et nytt innlegg på trykk i minerva. Denne gangen om tigging og prostitusjon. Jeg gjengir også innlegget her på bloggen, men anbefaler alle å klikke på linken, og legge igjen en kommentar også på minervas nettsider. Anbefaler også å følge de øvrige debattene på Minerva, som av flere regnet som det mest spennende tidsskriftet i Norge for tiden.

De uønskede og samfunnet

Nå som sommermånedene er her, og været i det ellers kalde Norge blir varmere, trekker stadig flere tiggere og prostituerte til gatene igjen. Men løsningen er uansett ikke nye nasjonale forbud.

Jeg skal ta for meg tre hensyn vi må ta stilling i begge tilfeller. Det er 1) hensynet til turisme og trygge og trivelige omgivelser for befolkningen, 2) muligheten for kriminalitetsbekjempelse, og 3) tiltak for å hjelpe de svakeste i samfunnet.

Unødvendig med forbud mot tigging
Knut Storberget er blant dem som nå vurderer et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg mener det er unødvendig. Der det kan bevises at tiggere finansierer kriminell virksomhet er den allerede ulovlig, men ellers synes jeg ikke at det isolert sett er noen grunn til å behandle tigging lovmessig, på annen måte enn andre former for inntektservervelse. Det er mange grunner til at folk ikke burde gi penger til tiggere, men det er en annen debatt. Dette handler først og fremst om regler for oppførsel i det offentlige rom, og det er ingen enten det er tiggere, selgere, prostituerte eller forbipasserende på shoppingtur som har lov til å ta seg til rette akkurat som de vil i det offentlige rom.

I mange tilfeller kan selgere som nærmest overrumpler deg med all verdens tilbud på kosttilskudd i hvert gatehjørne være minst like plagsomme som de mest pågående tiggerne, men det er noen viktige forskjeller. For det første gjør selgerne noe samfunnsnyttig. De selger et produkt til folk som ønsker å benytte seg av det. Nå er riktignok produktene av varierende kvalitet, og noe må kunne regnes som ren og skjer gimmick, men så lenge selgerne oppgir korrekt produktinformasjon, og det finnes folk som ønsker å betale, er det ikke opp til politikere å vurdere hvor samfunnsnyttig produktet er. Den viktigste forskjellen er at selgerne har søkt om tillatelse til å stå der de står, og hvis de blir for pågående kan forbipasserende klage til kommunen eller grunneier, som deretter vil vurdere om personen eller foretaket skal få fortsette å stå der. Slik er det ikke med tiggere. Tiggere i Norge er i hovedsak østeuropeiske turister som er her gjennom Schengen-avtalen, eller ulovlige innvandrere som er smuglet inn. De har ikke arbeidstillatelse og mange er her langt utover den lovlige tidsperioden som Schengen-avtalen åpner for.

Storberget trenger heller ingen ny lov for å kaste ut tiggere som oppholder seg ulovlig eller bedriver kriminell virksomhet. Og med dagens lovverk har også kommunepolitikere mer enn nok hjemmel til å regulere strengere eller innføre forbud mot tigging. Ei heller er det usosialt. Det er helt legitimt å ville gjøre bybildet mindre sjenerende for befolkningen, og når Norge samtidig har sosiale tiltak som gjør det helt unødvendig å tigge, kan jeg ikke se at lokale forbud eller strengere regulering burde være spesielt kontroversielt.

Prostitusjonsproblemene større ved forbud
I tilfellet med prostitusjon er det derimot innføringen av en lov som er problemet. 80 prosent av de nigerianske prostituerte har lovlig opphold i Italia eller Spania, og er i Norge som turister. De har ikke arbeidstillatelse. Så helt uavhengig av sexkjøpsloven, ville virksomheten vært ulovlig.  Sexkjøpsloven var derfor helt unødvendig, og gjorde bare problemet verre. Det eneste sexkjøpsloven i realiteten rammer er den frivillige prostitusjonen. Det er snakk om f.eks. norske og danske prostituerte som prostituerer seg frivillig og selger tjenestene sine fra hotellrom eller leiligheter i Oslo. Sexkjøpsloven var først og fremst en reaksjon på den synlige prostitusjonen vi ser i hovedsak langs Karl Johan. Dette er stort sett nigerianske prostituerte, der utnyttelsen av mennesker i en kynisk og brutal menneskehandel er åpenbar for alle med åpne øyne. Tvangsarbeid og menneskehandel har aldri vært tillat i Norge.

Det ironiske er jo dermed at problemene med de nigerianske prostituerte kunne vært løst dersom sexsalg var lovlig, og dersom man behandlet yrkesgruppen slik man behandler alle andre. Dersom vi fjerner våre moralske briller et øyeblikk, anerkjenner at vi mennesker har ulike oppfatninger om hva som er moralsk akseptabelt for oss selv og ulike grenser for vår egen kropp, og retter blikket mot dem som prostituerer seg frivillig, er løsningen ganske enkel. Vi trenger ingen egne lover for prostituerte. De må som alle andre forholde seg til kommunale vedtekter om salg på offentlig sted, ro og orden, skremmende eller sjenerende atferd, også videre.

Dersom vi tillot prostituerte å selge sine tjenester fra egen leilighet, eller fra offentlig godkjente bordeller, regulert med hensyn til nærmiljø, boligområder, slik som med all annen virksomhet, kunne vi økt politiets handlingsrom betydelig. Da kunne vi vist prostituerte – enten de oppholder seg lovlig eller ulovlig – bort fra gatene og kastet dem som oppholder seg her ulovlig ut av landet.

Samtidig ville vi hatt muligheten til å gi mange prostituerte en mer verdig livssituasjon, bekjempe smittespredning, men også å skape mer åpenhet og dialog mellom myndigheter og de prostituerte, slik at politiet fikk et bedre grunnlag for en effektiv jakt på menneskehandlere.

Nye lover er altså ikke alltid løsningen, men det krever litt mer ressurser å etterfølge dem man allerede har.

Read Full Post »

Rigide reguleringer gir alltid uønskede ringvirkninger. Blant partene som opponerer sterkest mot Knut Storbergets ønske om å kontrollere folks drikkevander, og innskrenke skjenketiden enda mer, er reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. NHO Reiseliv Innlandet v/ Roar Øien, hadde i en av mine lokalaviser: Østlendingen, ett innlegg med tilhørende overskrift: «Reduserte skjenketider kritisk for reiselivet»

Jeg gir NHO Reiseliv min fulle støtte. Dette handler både om den helt grunnleggende verdien av individuelt ansvar, og om muligheten for lokale løsninger og sunn fornuft. Her er mitt innlegg i dagens Østlendingen:

Sunn fornuft og lokale løsninger

Regjeringens forslag om å redusere skjenketiden fra 03 til 02 viser at AP og deres regjeringsfeller lever i en skremmende enkel verden. Det er en verden der alt kan løses innenfor det politiske systemet. En verden der det ikke finnes grenser for politikk.

Karita Bekkemellom ga en antakelig ufrivillig, men likevel treffende, beskrivelse på Arbeiderpartiets politiske utgangspunkt for noen år siden, da en litt pågående journalist spurte den daværende statsråden om det ikke fantes grenser for politikk. Svaret fra statsråden var som følger: «i politikken finnes det ingen grenser, bare muligheter». Jeg tviler på at Karita Bekkemellom helt forsto konsekvensene av denne uttalelsen, men det er likevel avslørende for den politiske tenkningen i Arbeiderpariet.

«Samfunnet har skylda»

Arbeiderpartiet har alltid hatt forsvinnende lite respekt for det sivile samfunnet, og en nesten fraværende tillit til det enkelte mennesket. Dette er ingen overdrivelse. Det er en ganske markant forskjell på høyre og venstresiden i Norge. På høyresiden er det en utbredt forståelse av at enkeltmenneskets ansvarsfølelse begrenser politikkens omfang – at dette er forhold som hele tiden må veies mot hverandre. På venstresiden er det få slike ideologiske begrensninger. Det ser ikke ut til å være stort annet enn praktiske hensyn som setter grenser for AP-hoders tro på politikkens fortreffeligheter. Det meste som er galt i samfunnet kan løses med en politisk lov eller regulering, og fungerer ikke reguleringen så betyr det bare at reguleringen ikke var omfattende nok.

Denne tankegangen har en skremmende bieffekt. Den forteller mennesker at det alltid er «samfunnet som har skylda». Knut Storberget har lenge kjempet hardt for sin personlige vendetta mot utelivsnæringen. Som avholdsmann skulle han nok helst sett at alle «tok til fornuft» og ble like ansvarlige og ordentlige som ham selv. Det faktum at de fleste mennesker faktisk liker å nyte større mengder alkohol iblant, og takler det helt fint, er det ikke mye respekt for. Helt uten å vurdere en konsekvensutredning engang, har Storberget i lang tid varslet at regjeringen vil komme med et nasjonalt forbud mot skjenking etter kl 02, og slik presset kommune etter kommune til å redusere skjenketiden. Nå begynner flere å merke konsekvensene. Særlig hardt går det utover reiselivsnæringen.

Smaksdommer Storberget

I Østlendingen, torsdag 3. juni, kommenterer Roar Øien, styreleder i NHO Reiseliv Innlandet, saken, der han beskriver den som kritisk for reiselivet. Store tap av omsetning gjør at tidligere suksessbedrifter nå sliter med underskudd, samtidig som det registreres en økning i illegal nattklubbvirksomhet. De aller fleste undersøkelser tyder på at vi bare drikker mer og mer. Et raskt google-søk leder til en rekke undersøkelser som bekrefter dette. På starten av 90-tallet hadde flere utesteder åpent til 06.00. Etter at det ble påbudt å stenge utesteder over hele landet i 1993, har både konsum, fyll og vold økt. Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant studenter og unge.

Det er her virkelighetsforståelsen til Storberget og hans partifeller svikter helt. Reguleringene endrer ikke folks alkoholvaner, de bare kanaliserer dem til andre plasser, der omgivelsene er mindre trygge og politiet har mindre kontroll. Utgangspunktet er egentlig veldig enkelt: folk drikker alkohol, og det kommer de til å fortsette å gjøre uansett hva slags lov Storberget får vedtatt. Det ironiske er at det er reiselivsnæringen som betaler prisen. Reiselivsnæringen, som skaper trygge arenaer for sosial hygge og morro, må altså betale prisen for Storbergets ønske om å være smaksdommer på vegne av hele befolkningen.

Arrogant og respektløst

Vi ønsker alle å begrense vold og bråk. Problemet med Storberget og regjeringens tankegang er at de lar bråkmakerne definere lovverket. I stedet for å ta tak i dem som lager bråk, ønsker regjeringen å begrense alles frihet. Det er samfunnet som har skylda ikke enkeltmennesket, sier de.

I disse sommermåneder strømmer turister til festivaler over hele Norge. Frivillige lag og foreninger over hele landet står på for å levere kvalitetsopplevelser som skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn fra nord til sør. Det er ganske spesielt at regjeringen uten videre arrogant avviser NHO Reiselivs ønske om en utredning.

Det er også ganske respektløst at regjeringen er mer opptatt av å legge forholdene til rette for bråkmakerne, enn for vanlige ungdommer- og voksne som ikke har gjort noe galt, og samtidig stikke kjepper i hjulene for festivaler og arrangementer over hele landet som tilfører mange lokalsamfunn helt vitale inntekter. Jeg håper og tror at de rødgrønne vil merke at folk er lei denne typen kontrollstyring ved valget i 2011. Det er på tide at vi får en opposisjon til dette tankesettet i flere kommuner og fylker. Vi trenger flere politikere som setter sunn fornuft lokalt over styringsglade pamper i regjeringskvartalet.

Read Full Post »

I Dagbladet i dag kom enda et nytt slag i trynet på sjefsmoralistene i regjeringspartiene, og KrF (forts. under bildet)

Dagbladet har i dag en lengre reportasje om luksus-prostituerte «Maria». Maria avkrefter alle mytene disse moralistene liker å spre om prostituerte. Ifølge dem er alle prostituerte forstyrrede mennesker som har falt utenfor samfunnet, og direkte eller indirekte blir tvunget til å selge kroppen sin. De er uskyldige bytter for en grådig hensynsløs industri.

Denne virkelighetsbeskrivelsen passer imidlertid ikke for Maria. Jeg siterer: «Jeg har ingen hallik. Jeg er ikke et offer. Jeg studerer til master på et britisk universitet. Jeg har hverken alkohol eller narkotikaproblemer. Jeg jobber 10-12 dager, hver måned som prostituert, rett og slett fordi jeg liker det og fordi pengene gir meg stor frihet». Maria liker å jobbe i Norge, hun studerer psykologi, og er interessert i, og opptatt av, mennesker. Hun tjener 97.000 kroner i måneden på å arbeide 10-12 dager i måneden med noe hun selv sier at tenner henne, samtidig som hun gir tilfredsstillelse, glede og mening til mange mennesker som ikke får tilfredsstilt sine behov, eller levd ut sine fantasier, på andre måter. Selv har jeg problemer med å forstå at noen ønsker å selge kroppen sin til hvem som helst, men jeg har aksept for at dette gir mening for andre. Ifølge moralistene på Stortinget derimot, driver Maria en kriminell virksomhet, selv om ingen blir skadet av den. Tvert imot.

Det er nettopp slike mennesker som Maria sexkjøpslopven sikter seg inn mot, for tvangsarbeid er uansett forbudt. Jeg kan like så godt gjenta et avsnitt fra et innlegg jeg hadde i Minerva for en stund tilbake: «Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Frivillig salg av sex skader hverken den prostituerte, kunden, eller samfunnet som helhet.»

Jeg vil høre hva politikerne i SV, AP, SP og KrF har å si til nettopp Maria, og andre som henne. Hvorfor mener dere at hun ikke er i stand til å bestemme hva hun mener er best for seg selv? Nå er jo sexkjøpsloven riktignok et forbud mot kjøp av sex, så det er ikke Maria som er direkte kriminalisert, men forbudet legger til grunn at ingen i utgangspunktet ønsker å selge sex. Forbudet kriminaliserer altså horekunden, men moraliserer over den prostituerte. Det baserer seg på at prostituerte som Maria er undermennesker som trenger en moralsk veileder på Stortinget for å handle slik hun egentlig ville gjort hvis hun hadde hatt den samme «innsikten» som Dagfinn Høybråten eller Liv Signe Navarsete.

Det er også interessant at stortingspolitikere har fått lov til å definere hva som er korrekt sex mellom voksne mennesker. Hvem har egentlig rett til å bestemme om betaling for sex er umoralsk? Hvorfor er det moralsk uproblematisk å ta meg seg en vilt fremmed person hjem fra byen om kvelden, men plutselig helt umoralsk når det er penger inn i bildet? Er det slik at noe er umoralsk straks man tjener penger på det? Er det umoralsk hvis en sykepleier velger å videreutdanne seg til å bli lege utelukkende fordi hun vil ha høyere lønn?

Jeg vil høre politikere fra SV, AP, SP og KrF komme på banen, og forsvare sexkjøpsloven, uten å skyve argumenter om menneskehandel forann seg (noe som i og for seg er et merkelig argument da sexkjøpsloven gjør forholdene verre for ofrene også). Det er ingen politikere på stortinget som er for tvangsarbeid av noe slag, og det er ingen politikere som ikke vil komme menneskehandelen til livs. Sexkjøpsloven kriminaliserer kun frivillige avtaler mellom to parter.

Jeg vil høre Kristin Halvorsen eller Knut Storberget gå ut offentlig å si: «Ja, jeg er en arrogant og intolerant moralist. Jeg ser på meg selv som en opphøyd moralsk skikkelse. Jeg mener andre ville fått et bedre liv hvis de tenkte slik som meg, og derfor vil jeg også tvinge dem til å gjøre slik jeg mener de burde gjort». Det hadde i hvert fall vært en ærlig sak. Dagens argumenter for sexkjøpsloven er imidlertid ikke annet enn rendyrket hykleri.

Read Full Post »

Det er virkelig helt utrolig. Regjeringens håndtering av hijab-saken er så kaotisk, og så elendig politisk håndtverk at det nesten ikke er til å tro.

I går kunne både bl.a. Dagbladet og flere VG artikler (eks1, eks2) melde at både Jens og Knut sa JA til hijab i politiet

Trond Giske som altså er fungerende justisminister kritiserer nå i tillegg, i bl.a. Dagbladet og Aftenposten, sin egen regjering, sin egen sjef, OG ministeren som han selv vikarierer for, og bidrar dermed til enda mer rot.

På samme tid viser Aftenposten i dag til at informasjonssjefen i Justisdepartementet, Gunnar Johansen, hadde snakket med justisminister Knut Storberget før han gikk ut med den feilaktige meldingen om at hijab skulle tillates i politiet.

Jeg har nå mistet tellingen over hvor mange ulike forklaringer Regjeringen har gitt i denne saken. Kaoset både innad og utad er rett og slett imponerende. Denne videoen illustrerer forholdene rimelig bra.

Read Full Post »

Det er ikke meningen å gjøre dette til en hijab blogg, men regjeringens kaotiske håndtering av denne saken, vil tilsynelatende ingen ende ta. I dagens nettaviser (f.eks. Dagbladet og VG) kan vi lese at det plutselig ikke var Storberget som kom med det opprinnelige hijab forslaget, slik vi er blitt informert.

De hevder nå at det var Politisk rådgiver i Justisdpartementet, Hadia Tajik, som gikk ut med saken på departementets hjemmesider, uten at Storberget selv var informert.

Hvis dette var korrekt er det jo særdeles merkelig at det ikke ble gitt beskjed om dette med en gang. Det ville spart både Storberget og Regjeringen for mye unødvendig bry. Det kan nesten virke som dette er et desperat forsøk fra regjeringen på å skyve ansvaret over på noen andre.

For om ansvarsfraskrivelse hadde vært en OL-gren, ville Stoltenberg selv tatt gull under gårsdagens spørretime. Han brukte masse tid på å forsvare Storberget, som han forøvrig mente hadde håndtert saken på en mesterlig måte. Han gjorde også et stort poeng ut av at det er lov å skifte mening, og at Storberget viste store lederegenskaper ved å ta selvkritikk og innrømme at behandlingen av hijab saken ikke var blitt gjennomført godt nok. Dette sier altså Stoltenberg, Statsministeren, dagen før en HELT NY forklaring er blant hovedsakene på de fleste store nettavisene.

Det er ikke godt å vite hva som er den egentlige historien her. Det som imidlertid er helt sikkert, er at regjeringens håndtering av saken blir mer kaotisk dag for dag. Regjeringen er nødt til å ta et standpunkt i denne saken og komme med en avklaring så fort som mulig, så dette rotet kan legges dødt.

Jeg er helt enig med Stoltenberg i at slike saker bør debatteres, men denne saken har blitt debattert i lang tid, og meningene kunne ikke vært mer tydelige. Det vi ser fra Regjeringen nå er intet annet enn handlingslammelse.

Som om dette ikke skulle være nok, er imam og leder av Imamfaglig komité i Islamsk Råd Norge ute i Dagbladet og VG, der han sier at det ikke holder at muslimske kvinner i politiet bruker et skaut som bare dekker håret. Han mener at kvinnene må bruke en heldekkende hijab som dekker hele kroppen unntatt ansiktet og hendene. Dette er en plikt og et påbud fra Allah, hevder han. Han mener også at muslimske kvinner ikke bør pågripe menn.

Er det slike holdninger Regjeringen mener er integreringsfremmende? Er det integrering å sørge for at muslimer blir enda mer segregert og stigmatisert? Eller det integrering å gjøre slik som: 96,3% av politiet, et klart flertall av både politikere og det norske folk forøvrig, og  nesten 70.000 medlemmer av «Nei til hijab i politiet» gruppen på facebook, mener. Nemlig å heller fokusere på at politiet skal være en nøytral enhet der alle er velkomne. Muslimer er hjertelig velkomne i det norske politiet, men politiet er ingen arena for religionsutøvelse. Det er en arena for ubetinget objektiv håndheving av lov orden, fullstendig uten synlige subjektive politiske eller religiøse preferanser. 

Denne saken burde nå være utdebattert. Et overveldende flertall av både det norske folk, fagfolk og politikerne, er sterkt uenige i dette forslaget. Nå må regjeringen vise handlekraft og konkludere før flausen er total.

Det Norske politiet MÅ være en ubetinget nøytral enhet, og det norske politiet styres i hvert fall ikke av påbud fra Allah!

Read Full Post »

Older Posts »