Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kriminalitet’

I helgen var det årsmøte i Hedmark Høyre. Det var et hyggelig årsmøte, med trivelige mennesker og spennende debatt,

Årsmøtet vedtok 4 resolusjoner. Et resolusjonsforslag fra Gunnar Gundersen om å legge ned direktoratet for naturforvaltning ble vedtatt uten veldig mye debatt. Rovviltforvaltningen er naturligvis sentral i denne problemstillingen, og i Hedmark Høyre er det ganske skjønn enighet om at «norsk natur er hærlig – uten ulv».

Videre ble en resolusjon om å fjerne fedrekvoten, og gi familien full frihet til selv å bestemme fordelingen av foreldrepermisjonen mellom seg, enstemmig vedtatt uten noe debatt. Å gi familien tillit til å ta egne valg er ikke et spesielt kontroversielt tema i Hedmark Høyre. Ei heller er økt fokus på forsvarets innsats i Afghanistan, økte midler til forsvaret, eller fjerning av politiske restriksjoner på hvor styrkene kan operere i Afghanistan. Dette ble også banket igjennom i en resolusjon uten innsigelser.

DLD
Den store debatten handlet om datalagringsdirektivet, og Hedmark Høyre skal ha honnør for at de tok denne debatten. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er skuffet over at resolusjonen «Nei til datalagringsdirektivet» ikke ble vedtatt, og at Hedmark Høyre endte opp med ikke å vedta noenting på den viktigste saken vi hadde oppe til behandling. Det jeg imidlertid er glad for, som debatten – tross alt – illustrerte, er dette: det eksisterer en sterk skepsis til DLD, og tilhengerne av direktivet har egentlig ingen argumenter.

Det var nemlig ikke de meget få innleggene med positiv innstilling til direktivet som hindret flertall for resolusjonen, men argumentet om at vi må vente på at Høyre får svar på sine spørsmål til regjeringen, vet hva de lander på, og får lagt alle kortene på bordet.

Ikke gjort hjemmeleksen
På fredagen var Erna tilstede på årsmøtet. Der holdt hun først en glimrende tale. Hun var frisk, tydelig, offensiv, kunnskapsrik, og svarte godt for seg bare så det er sagt, men det er ett stort unntak; datalagringsdirektivet. I Hamar Arbeiderblad ble jeg sitert på at Erna ikke hadde gjort hjemmeleksen sin når det gjaldt datalagringsdirektivet – det stemmer, og det står jeg for 100% (jeg ble riktignok ikke sitert på at jeg synes talen forøvrig var glimrende, så jeg vil dermed ha presisert det i denne bloggposten).

Erna forsøkte å balansere sine argumenter om DLD for å unngå å forskuttere vedtaket vårt, men det var rimelig tydelig hvilket vedtak hun ville vi skulle falle ned på. Hun ville vi skulle vente med å vedta noe. Frykten for å sette EØS avtalen i fare, kriminaliteten som skjer på nettet knyttet til barneporno, viktigheten av å gi politiet effektive verktøy, og sammenligninger med den form for datalagring som teleselskapene i dag benytter, var argumenter Erna brukte for å balansere mot personvernsargumentene. Alle disse argumentene kan enkelt avkreftes.

Argumenter
To av våre fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, sier i en redegjørelse bestilt av IKT-Norge, at det er svært usannsynlig at et nei vil påvirke EØS-avtalen en gang – likevel er det ingen som en gang forsøkte å komme med et argument som utfordrer dette. Det er fordi de ikke har et slikt argument.

Dagens lagring hos teletilbyderne skjer av faktureringshensyn, og etter 5 måneder er de forpliktet til å slette dem. Hvis politiet – som i utgangspunktet ikke har noe med lagringen å gjøre – vil ha disse opplysningene må de fremlegge skjellig grunn til mistanke. DLD endrer på hele dette grunnprinsippet og sier at teletilbyderne skal være pliktig å lagre opplysninger om ALLE landets borgere, fordi de alle i teorien kanskje kan bli mistenkt for noe i fremtiden. DLD utfordrer altså et av de mest grunnleggende prinsippene i rettstaten. Dette var det heller ingen som avkreftet.

Argumentet om å gi politiet effektive verktøy fremstår også som ganske komisk, når EU-kommisjonen selv sier at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og at de ikke kan vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt – dette gjelder også barneporno. Det er like enkelt å logge seg på skype (som i likhet med andre sosiale medier ikke omfattes av den lagringen som direktivet pålegger) og spre barneporno, som det er å planlegge terrorisme. Det er derfor både politiets fellesforbund og EU-kommisjonen ikke kan vise til at direktivet overhodet har hatt noen effekt. Man ender altså opp med et direktiv som kun overvåker alle dem som ikke planlegger noen lovbrudd. Kriminalitet brukes altså til inntekt for et direktiv som ikke oppklarer kriminalitet. Det er nesten parodisk

Debatten
Unge Høyre hadde likevel en vanskelig jobb å gjøre på årsmøtet. Vi arbeidet mot Høyres partileder, mot Hedmark Høyres avtroppende leder, mot Hedmark Høyres påtroppende leder, og stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, som alle mente vi burde vente med å konkludere i saken. Til tross for dette var ikke stemningen i salen på deres side. Stemningen var preget av en sterk skepsis til DLD. Etter at bl.a. både avtroppende,- og påtroppende leder, samt Gunnar, la frem sine avventende syn på talerstolen – var Høyre-folk som tidlig i debatten hadde uttrykte usikkerhet i saken avslutningsvis oppe på talerstolen og uttrykte nå uforbeholden støtte til Unge Høyres resolusjon, og ønske om å konkludere med et NEI.

Debatten endte likevel med 31 stemmer mot resolusjonsforslaget, 24 stemmer for, og 11 blanke stemmer. Resolusjonen ble dermed avvist. Unge Høyre vant debatten, men fikk dessverre ikke nok stemmer til å vippe flertallet på vår side. Slik er politikken iblant.

Jobben videre
Nå blir jobben fremover mot landsmøtet viktig, for det Høyre-folk må svare for er: hva skal vi vente på? Det eneste vi kan få ut av nye høringer er tillegsopplysninger.

Vi vet allerede at DLD innebærer en massiv overvåking av borgernes personopplysninger.
Vi vet allerede at DLD er erklært grunnlovsstridig i Tyskland og Romania.
Vi vet at DLD står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10
Vi vet at det er svært usannsynlig at DLD vil påvirke EØS avtalen
Vi vet at DLD ikke har dokumentert effekt, på hverken terrorisme eller barneporno.
Vi vet at DLD antakelig ikke vil ha noen effekt på hverken terrorisme eller barneporno

Og sist men ikke minst:

Vi vet at DLD utfordrer et av våre mest grunnleggende rettsprinsippet: at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Det er på ingen måte nødvendighet å vente med å konkludere. Hedmark Høyre viste en sunn skepsis til direktivet, men dessverre en litt manglende besluttsomhet. Det er ikke siste gang denne debatten kommer i Hedmark Høyre – den skal tas på lokallagsmøter, jeg skal ta den på fylkesstyremøter, jeg skal ta den på møter i arbeidsutvalget, og jeg skal ta den på landsmøtet.

Vi sees!

Reklamer

Read Full Post »

I Dagbladet i dag kom enda et nytt slag i trynet på sjefsmoralistene i regjeringspartiene, og KrF (forts. under bildet)

Dagbladet har i dag en lengre reportasje om luksus-prostituerte «Maria». Maria avkrefter alle mytene disse moralistene liker å spre om prostituerte. Ifølge dem er alle prostituerte forstyrrede mennesker som har falt utenfor samfunnet, og direkte eller indirekte blir tvunget til å selge kroppen sin. De er uskyldige bytter for en grådig hensynsløs industri.

Denne virkelighetsbeskrivelsen passer imidlertid ikke for Maria. Jeg siterer: «Jeg har ingen hallik. Jeg er ikke et offer. Jeg studerer til master på et britisk universitet. Jeg har hverken alkohol eller narkotikaproblemer. Jeg jobber 10-12 dager, hver måned som prostituert, rett og slett fordi jeg liker det og fordi pengene gir meg stor frihet». Maria liker å jobbe i Norge, hun studerer psykologi, og er interessert i, og opptatt av, mennesker. Hun tjener 97.000 kroner i måneden på å arbeide 10-12 dager i måneden med noe hun selv sier at tenner henne, samtidig som hun gir tilfredsstillelse, glede og mening til mange mennesker som ikke får tilfredsstilt sine behov, eller levd ut sine fantasier, på andre måter. Selv har jeg problemer med å forstå at noen ønsker å selge kroppen sin til hvem som helst, men jeg har aksept for at dette gir mening for andre. Ifølge moralistene på Stortinget derimot, driver Maria en kriminell virksomhet, selv om ingen blir skadet av den. Tvert imot.

Det er nettopp slike mennesker som Maria sexkjøpslopven sikter seg inn mot, for tvangsarbeid er uansett forbudt. Jeg kan like så godt gjenta et avsnitt fra et innlegg jeg hadde i Minerva for en stund tilbake: «Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Frivillig salg av sex skader hverken den prostituerte, kunden, eller samfunnet som helhet.»

Jeg vil høre hva politikerne i SV, AP, SP og KrF har å si til nettopp Maria, og andre som henne. Hvorfor mener dere at hun ikke er i stand til å bestemme hva hun mener er best for seg selv? Nå er jo sexkjøpsloven riktignok et forbud mot kjøp av sex, så det er ikke Maria som er direkte kriminalisert, men forbudet legger til grunn at ingen i utgangspunktet ønsker å selge sex. Forbudet kriminaliserer altså horekunden, men moraliserer over den prostituerte. Det baserer seg på at prostituerte som Maria er undermennesker som trenger en moralsk veileder på Stortinget for å handle slik hun egentlig ville gjort hvis hun hadde hatt den samme «innsikten» som Dagfinn Høybråten eller Liv Signe Navarsete.

Det er også interessant at stortingspolitikere har fått lov til å definere hva som er korrekt sex mellom voksne mennesker. Hvem har egentlig rett til å bestemme om betaling for sex er umoralsk? Hvorfor er det moralsk uproblematisk å ta meg seg en vilt fremmed person hjem fra byen om kvelden, men plutselig helt umoralsk når det er penger inn i bildet? Er det slik at noe er umoralsk straks man tjener penger på det? Er det umoralsk hvis en sykepleier velger å videreutdanne seg til å bli lege utelukkende fordi hun vil ha høyere lønn?

Jeg vil høre politikere fra SV, AP, SP og KrF komme på banen, og forsvare sexkjøpsloven, uten å skyve argumenter om menneskehandel forann seg (noe som i og for seg er et merkelig argument da sexkjøpsloven gjør forholdene verre for ofrene også). Det er ingen politikere på stortinget som er for tvangsarbeid av noe slag, og det er ingen politikere som ikke vil komme menneskehandelen til livs. Sexkjøpsloven kriminaliserer kun frivillige avtaler mellom to parter.

Jeg vil høre Kristin Halvorsen eller Knut Storberget gå ut offentlig å si: «Ja, jeg er en arrogant og intolerant moralist. Jeg ser på meg selv som en opphøyd moralsk skikkelse. Jeg mener andre ville fått et bedre liv hvis de tenkte slik som meg, og derfor vil jeg også tvinge dem til å gjøre slik jeg mener de burde gjort». Det hadde i hvert fall vært en ærlig sak. Dagens argumenter for sexkjøpsloven er imidlertid ikke annet enn rendyrket hykleri.

Read Full Post »

Min politiske ryggmargsrefleks fortalte meg tidlig at Datalagringsdirektivet (DLD) innebar en så sterk begrensning av folks personvern at jeg umulig kunne være for det. I ettertid har jeg vært på en rekke debatter, og lest utallige artikler, om problemstillingene knyttet til DLD. Debatten har ikke gjort annet enn å styrke argumentene mot direktivet. Det som imidlertid har overrasket meg er den totale mangelen på nye argumenter fra direktivets tilhengere. Det er i hovedsak 3 argumenter jeg blir presentert for, og jeg skal ta for meg dem her:

Argument 1
Det vanligste argumentet fra DLD-tilhengerne er at det ikke innebærer en særlig stor forandring i forhold til dagens situasjon. Teleselskap lagrer allerede i dag disse dataene fordi det er nødvendig av faktureringshensyn. Lagringstiden og oppbevaringen av trafikkdata hos teletilbyderne varierer i dag fra 3 til 5 måneder. Datalagringsdirektivet som altså åpner for en lagring av disse dataene fra 6 måneder til 2 år, er angivelig ikke en særlig stor forandring, blir vi fortalt.

I første omgang kan dette virke som et greit argument, men det er ett meget viktig prinsipielt hensyn som dette argumentet overhodet ikke tar stilling til. Datalagringsdirektivet snur prinsippet fra det som i dag er en sletteplikt – som påleggger teleselskapene å slette dataene etter 5 måneder – til en lagringsplikt. I hver eneste debatt der jeg har vært til stede, har tilhengerne av direktivet blitt konfrontert med dette argumentet, og jeg har enda ikke hørt et godt svar.

Ved denne prinsipielle helomvendingen utfordrer DLD hele grunnlaget for rettstaten; nemlig at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Jeg sier ikke at DLD dermed behandler alle som skyldige inntil det motsatte er bevist. Det stemmer ikke. Men i dag er det slik at politiet må fremvise sterk grunn til mistanke for å få tilgang til trafikkdata, som i utgangspunktet kun lagres av faktureringshensyn. Det er noe ganske annet enn å pålegge teleselskap å lagre alles trafikkdata i en bestemt periode, fordi alle i teorien kan gjøre noe galt i fremtiden.

Argument 2
Når tilhengerne av direktivet ikke vinner frem med dette forsøket på å bagatallisere problemene rundt direktivet, kommer de som regel med det følelsesladete barneporno-argumentet. Vi får høre skrekkhistorier om det kriminelle nettverket knyttet til barneporno, og at en manglende implementering av direktivet vil gjøre Norge til en frihavn for barneporno, osv… Dette er et billig og ugyldig argument.

Det spesielle med argumentet er at direktivet ikke ble initiert for å ta opp kampen mot barneporno, men som et ledd i kampen mot terror. Likevel trekkes direktivets betydning i bekjempelsen av terror-virksomhet sjeldent frem, fordi det ikke er påvist noen reell betydning. Arne Johannesen, og andre, har gjentatte ganger blitt spurt om å komme med ett eksempel der direktivet har hatt betydning for oppklaring av terrorvirksomhet. Etter x-antall debatter har han fortsatt til gode å komme med et slikt eksempel.

Dette har en enkel forklaring. Å omgå direktivet er simpelthen svært enkelt. Presidenten for European Confederation of Police, i en pressemelding i 2005, påpekte blant annet at terrorister og andre organiserte kriminelle ved enkle midler omgikk og ville lære seg å omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og oppsumerte effekten av å gjennomføre DLD slik: ”The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them.” EU-kommisjonen sier også at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og at de ikke kan vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt.

Den manglende betydningen direktivet har hatt for oppklaring av terrorvirksomhet gjelder naturligvis også for barneporno. Det vil være svært enkelt for alle kriminelle miljøer å omgå direktivet ved enkle alternativer til kommunikasjon som f.eks. skype. Direktivets eneste betydning er dermed en massiv økt overvåkning av vanlige lovlydige borgere, i tillegg til at det kanskje klarer å fange opp en eller annen småkriminell med lite intelligens.

Argument 3
I et forsøk på å vise hvorfor direktivet er nyttig, presenterer tilhengerne ofte historier om hvor viktig trafikkdata er for politiets arbeid i dag. Her finnes det utvilsomt mange eksempler, både når det gjelder barneporno, grov organisert kriminalitet, og sikkert også terrorvirksomhet.

Den åpenbare innvendingen mot dette argumentet er jo hva slags betydning DLD da vil ha for disse sakene. Det er ingen som har benektet at trafikkdata er viktig for politiets arbeid, og det er heller ingen av DLD motstanderne som vil nekte politiet å innhente opplysninger fra teleselskap dersom de kan fremvise mistanke mot konkrete personer. Alle disse eksemplene er jo egentlig bare en ytterligere bekreftelse på direktivets manglende nytteverdi, og et bevis på at det ikke er noe skrikende behov for ytterligere restriksjoner på personvernet.

Nei-siden styrkes stadig
Mens direktivets tilhengere ser ut til å få mindre og mindre argumenter og slagkraft, styrkes derimot DLD motstandernes argumenter med jevne skritt. Romanias forfatningsdomstol vedtok allerede 8. oktober 2009 at innføringen av DLD var i strid med den rumenske grunnlovsbeskyttelsen av privat kommunikasjon og med Meneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og 10.

Nå har også den tyske forfatningsdomstolen avsagt en kjennelse som sier at implementeringen av datalagringsdirektivet i Tyskland er grunnlovsstridig. Domstolen begrunner avgjørelsen med at direktivet «er et svært alvorlig inngrep mot personvernet» og har bedt teleselskapene slette arkivene over e-poster og telefonsamtaler. Dette må få konsekvenser for den norske debatten. Det vil være oppsiktsvekkende om Norge nå finner på å implementere et direktiv som EUs viktigste medlemsland finner grunnlovsstridig.

Høyre MÅ si nei
Det er allerede befestet i Høyres program at Høyre stiller seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Det er nå ikke lenger mulig å si ja til datalagringsdirektivet og ha troverdighet på personvern. Høyre MÅ derfor si NEI til DLD!

Read Full Post »