Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kristin Halvorsen’

I dag var jeg på Civitas frokostmøte om venstresidens forhold til det autoritære, i forbindelse med Bård Larsens boklansering. Det var veldig spennende, særlig siden jeg var med å gjøre research på denne boken, da jeg var praktikant i Civita. Jeg anbefaler alle å kjøpe boken HER.

Jeg har også skrevet et innlegg på Minerva om dagens frokostmøte, der jeg kommenterer debatten som oppsto, og venstresidens forhold til sin historie. Legger ved et utdrag her, hele artikkelen kan dere lese hos på minerva.as – legg gjerne igjen en kommentar der også.

Revolusjonen lever stadig i SV

Venstresiden blir ikke avkrevd svar for sine totalitære leflinger fordi det er en artig øvelse fra høyresiden, men fordi venstresiden ikke har tatt et oppgjør med disse holdningene enda.

I dag lanserte Bård Larsen boken ”Idealistene – Den norske venstresidens reise i det autoritære” på Civitas frokostmøte. Jeg har foreløpig bare skumlest boken sånn passelig nøye, men synes det er en meget god og etterlengtet utgivelse. Dette innlegget vil imidlertid stort sett handle om dagens frokostmøte.

Larsen innledet godt om boken. Det er befriende med en slik bok som fjerner seg litt fra den klassiske ”vektskål-debatten”. Det viktigste i debatten om venstresidens totalitære leflinger og brudd på grunnleggende respekt for menneskerettighetene, er ikke en debatt om body count, der man veier høyresidens synder og venstresidens synder opp mot hverandre på en vektskål. Tankegangen som ligger til grunn er et mye mer interessant aspekt.

Totalitær dragning
Hvor kommer venstresidens fascinasjon for det autoritære og totalitære fra? Hva er det som gjør at tenkere som i retorikken fremstiller seg som forsvarer av de svakeste, har kunnet akseptere noen av de verste kollektive overgrepene i menneskets historie? Ja til og med unngå å se dem, forsvare styresettene som sto for dem, og skyve det under en stol? Hva er det som gjør at intellektuelle deltakere i samfunnsdebatten, som nyter så godt av vår pluralisme samtidig har en slik tiltrekningskraft mot konforme systemer, som slo hardest ned på såkalte ”meningsavvikere”, eller ”høyreavvik”?

(LES HELE INNLEGGET PÅ MINERVA.AS)

Advertisements

Read Full Post »

Folk sier ofte at vi skal la være å slå politisk mynt på en sak som mobbing. Mobbing er noe alle er imot, og som alle ønsker å gjøre det beste vi kan for å bekjempe. Får vi håpe…

Når mobbingen i skolen har økt hvert år under de rødgrønnes ledelse er det selvsagt ikke fordi de rødgrønne ønsker mobbing. Jeg er helt sikker på at Kristin Halvorsen er dønn ærlig når sier hun vil komme mobbingen til livs. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor man skal utrede i det vide og brede, og lansere nye ting, når vi hadde tiltak som fungerte bra.

Noe av det første den rødgrønne regjeringen gjorde var å kutte i den forrige Høyre-regjeringens prosjekt med antimobbeprogram. Det var et svært vellykket prosjekt. Mobbingen gikk ned med over 30 prosent, mot en gjennomsnittlig økning på 10 prosent i årene fra 1995 til 2001. Med Høyre i regjering ble mobbing i skolen altså redusert for første gang på ti år. Under de rødgrønne har mobbingen på nytt økt hvert år. Kanskje trodde de rødgrønne at Bondevik II regjeringens prosjekt hadde vært så vellykket at man nå kunne ta en pause fra antimobbearbeidet. Eller kanskje trodde man at dette nå ville gå av seg selv, uten at man satte politisk fokus på saken. Det er egentlig helt forståelig om de rødgrønne tenkte slik, men ettersom mobbingen økte på nytt burde man kanskje trodd om igjen.

Kampen mot mobbing krever bevisstgjøring. Prosjektet med antimobbeprogram viste at mobbingen gikk ned når man hadde tungt politisk fokus på det. Noen ting kan ordnes ved å skrive under på et papir. Sier sentralbanksjefen at styringsrenten er 2 prosent, så er den 2 prosent. Hvis Stortinget sier at strafferammen for en kriminell handling skal økes med 1 år så øker den med ett år. Hvis kunnskapsministeren sier at hun vil komme mobbingen i skolen til livs, så er det ikke noe mer enn et varsel om noe som skal komme. I dette tilfellet er ikke jobben gjort ved å sette navnet sitt på et notat fra kunnskapsdepartementet, den er knapt begynt.

Hadde folk sluttet å mobbe fordi kunnskapsministeren sier det, er jeg sikker på at vi hadde hatt null mobbing i Norge. Dessverre er ikke verden så enkel, og det skjønner naturligvis de rødgrønne. For også de lanserte sitt eget ”manifest mot mobbing”. Problemet er bare at resultatene uteble. Så hva er feil?

Er det slik at kunnskapsministeren og den rødgrønne regjeringen synes det er så utrolig vanskelig å innrømme at forrige Høyre-regjering hadde et riktig fokus på dette? At man heller fortsetter å vandre i blinde heller enn å gjøre det vi vet at har effekt: tydelig nulltoleranse mot mobbing, antimobbeprogram på alle skoler og solid politisk oppfølging? Eller er det ganske enkelt slik at regjeringen ikke prioriterer dette like høyt?

Read Full Post »

Nok en gang er vi vitne til en regjering som overhodet ikke evner å prioritere. Statsbudsjettet 2011 var i grunn som forventet. Litt penger her, og litt penger der, men ingen klare prioriteringer.

Avgiftene på snus øker med 10% og alkohol med 5%, men som med tidligere budsjetter regner jeg med at regjeringen har budsjettert med samme forbruk. De har ingen tro på at avgiftene vil ha noen effekt. De ønsker bare grave dypere i lommene til folk. Og når du kan grave i lommene til noen som gjør noe regjeringen ikke er enig i, da er det selvfølgelig enda bedre.

Sigbjørn Johnsen varslet på forhånd at det ville bli et raust statsbudsjett. Tidligere har fokuset vært at vi må kutte, men SVs trang til å bruke mer penger på alt har nok gjort dette vanskelig.

For SV sliter om dagen. De fremstår som fullstendig usynlige i regjering, og har hatt problemer med å finne markeringssaker. Det er ikke så rart. SV har mer enn noe annet brukt tiden sin på å snakke om alle andre enn SV. Halvorsen har til og med brukt tid på å lange ut mot Unge Høyre i riksdekkende medier. Det er hyggelig det, men man skulle jo tro at Halvorsen som sitter i regjering ville ha mer enn nok med å fortelle om hva regjeringen faktisk gjør. Særlig når hun har ansvar for et så viktig felt som skolepolitikken. Men neida, det har ikke vært mye radikal politikk, eller visjoner, å spore i SV.

Derfor er det nok mange i særlig SVs yngre rekker som jubler nå som SV endelig har fått gjennomslag for en sak. Nå skal det bli prøveprosjekt med feministisk selvforsvar i skolen med inspirasjon fra Sosialistisk Ungdom. Her skal jenter lære å ”sette grenser mot ulike typer diskriminering, blant annet mot usynliggjøring, latterliggjøring og seksuell trakassering”.

Så etter at norske skoleelever har vært igjennom noen timer med Halvorsens ”kule skole” der de lærer å twitre og bruke facebook, skal jenter altså på kurs der de får innprentet at de er usynlige, og at de må ta opp kampen mot ”mannfolka” for å komme seg opp og frem. Det er jo interessant at man tror man skal bygge ned kjønnsforskjeller ved å innprente dem hos ungdommer på skolen. Hvordan dette skal løfte elevene på PISA-rangeringen – en av Halvorsens påståtte prioriteter da hun gikk på som kunnskapsminister – har jeg også problemer med å se.

Det verste med forslaget er at det avslører hvor små ambisjoner de rødgrønne har for skolen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet aksepterer uten problemer at SV bruker skolen som ideologisk lekeplass der de kan innprente sitt likestillings og kjønnssyn, i stede for å bruke tiden på å heve kvaliteten på ordentlig opplæring.

Men siden regjeringen nå har åpnet for at skolen er en legitim arena for politisk aksjonisme på vegne av andre partier, gleder jeg meg til det blir borgerlig styre i 2013. Da regner jeg med at SV synes det er helt uproblematisk at Høyre gjennomfører et prøveprosjekt med ”ungdommers rolle i en kapitalistisk markedsøkonomi” der de lærer å ikke bli usynliggjort og underlagt mektige fagforeninger i 2013. Det skal selvfølgelig være «politisk nøytralt».

Read Full Post »

Det burde ikke overraske mange at koblingen mellom politiske organer og PR-byråer er ganske vanlig. Vi lever i et samfunn der politikken, dessverre, har betydning for så å si alle områder i hverdagen vår enten det er snakk om arbeidsplassen, familielivet, eller sosial omgang med mennesker for øvrig. Å ha kjennskap til politiske prosesser, og det maktspillet som ofte foregår innenfor veggene på Stortinget eller regjeringskvartalet er helt avgjørende for at mange ulike aktører skal klare seg på markedet.

Det er derfor ikke spesielt rart at mange yrkespolitikere er ettertraktet som rådgivere. De kjenner de politiske prosessene godt, og kan gi gode råd om hvordan man skal tre frem for å få innflytelse og gehør for sine meninger og ideer. Når det er sagt er det også klart at politikere trenger å ha muligheten til å diskutere ulike ideer, arbeide frem forslag og forhandle internt i ro og fred. Derfor er det utarbeidet regler for politikere som går over i PR-bransjen.

Bjarne Håkon Hansen ble ilagt en generell karantene på 6 måneder, og ytterligere 6 måneder for saker som angår helse, da han gikk av som statsråd.  Det er en helt naturlig konsekvens siden Hansen selvfølgelig kjenner de interne prosessene i det departementet han selv ledet rimelig godt.  Men når Marit Nybakk og Kristin Halvorsen nå roper på strengere regler og karanterer på 2 år, osv… burde noen snart stille spørsmålet: hvor tregt jobber de egentlig i regjeringskvartalet?

Politikere er ikke og skal ikke være en vernet bedrift. Det smerter selvfølgelig litt ekstra når den skarpe kritikken kommer fra en av regjeringens tidligere statsråder, men det burde kanskje også få de rødgrønne til å vurdere forslaget litt nøyere. For forslaget er virkelig helt håpløst.

Private gründere har sørget for at regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning. De har hevet kvaliteten i barnehagesektoren, og foreldre over hele landet er svært fornøyd med de private barnehagene. At regjeringen da takker for dette ved å kvele inntjeningsmulighetene og straffe de samme menneskene som har sørget for at Kristin Halvorsen beholdt jobben sin (ref. løfte om å gå av hvis full barnehagedekning ikke ble innfridd) er i grunn helt uforståelig, men dessverre ikke spesielt overraskende når vi tar deres allergi mot private tilbud på andre områder i betrakting.

Det har haglet beskyldninger fra både Halvorsen og særlig APs Marit Nybakk om at Hansen skal ha opptrådt umoralsk og uetisk. Jeg har problemer med å se at Hansen skal ha opptrådt umoralsk på noen måte. Han har forholdt seg meget profesjonelt til de reglene som er satt og overholdt disse. Når Hansens karantene da er over er det helt naturlig at han som alle andre tar med seg erfaringer, informasjon og kontakter fra tidligere jobber inn i en ny. Å omtale dette som umoralsk er rimelig tullete. Hvis regjeringen er imot reglene står de fritt til å endre dem.

Kristin Halvorsen topper hele debattens tåpelighet med å reprodusere et gammelt og dårlig forslag om at PR-bransjen skal være pliktig å oppgi sine kunder. På hvilken måte er dette av allmenn interesse? Det er ikke så vanskelig å se Halvorsens intensjoner. Om PR-bransjen var pliktig å oppgi sine kunder, kunne politikere som Halvorsens benyttet billige retoriske poeng om hvor aktører henter sine råd fra, i stede for å måtte argumentere på sak. Det håper jeg vi unngår. Det er nok tomsnakk fra politikere allerede.

Det siste verbale skytset mot Hansen er at han er ”kjøpt og betalt”. Et merkelig argument. Det er de fleste med en jobb (noe Torbjørn Sølsnes meget treffende har påpekt på sin blogg). Kristin Halvorsen er også kjøpt og betalt for å være finansminister. I den jobben har hun kastet det ene SV-prinsippet etter det andre på skraphaugen for å beholde regjeringsmakten. Vi kan jo begynne å snakke om hvor moralsk dette er, siden moral er så ”IN” hos de rødgrønne for tiden.

Avslutningsvis skjønner jeg at de rødgrønne hadde ønsket at Hansen skulle forbli deres tro tjener inn i evigheten, men Hansen er heldigvis mer profesjonell enn som så. Når regjeringspartiene nå bruker all sin tid på å angripe rådgiveren i stede for å forsvare sitt standpunkt tyder det kanskje på at de har gått tom for argumenter eller skjønner at de har en dårlig sak.

Hansens håndtering av denne saken har gitt en ekstra stjerne i min bok.

Anbefaler også:

Liberaleren

Read Full Post »

For ikke så mange dager siden, skrev jeg et innlegg om Dumskapsdepartementet her på bloggen, som også var på trykk i min lokalavis Hamar Arbeiderblad. Der spurte jeg om Kristin Halvorsen i det hele tatt hadde noen visjoner for norsk skole. Siden Halvorsen begynte sin jobb som kunnskapsminister med et populistisk forslag uten tiltak om mobbing, har hun fulgt det opp med forslag om fjerning av plusser og minuser bak karakterene, hva slags klesplagg elevene skal ha på seg, bruk av twitter og facebook i timen, osv… Det ene dummere enn det andre.

Kristin Halvorsens nye løsning for å øke kunnskapen i skolen- og løse fraværsproblematikken er altså å redusere muligheten for politisk fravær. «Jeg syns ikke vi kan forskjellsbehandle mellom politisk fravær og annet fravær» skal Halvorsen ha sagt til elevene på elevtinget (der hun ble møtt med pipekonsert).

Halvorsen mener altså at det ikke er noe forskjell på om du er borte fra skolen fordi du gjør politisk arbeid -og får nyttig kunnskap om hvordan det norske demokratiet fungerer, eller om du sitter hjemme i sofaen og drikker cola. For en kunnskapsorientert kunnskapsminister vi har (les: ironi).

Hver eneste vår arrangerer Hedmark Unge Høyre stortingstur. I år var nesten 20 ungdommer fra Hedmark med på turen. Der fikk alle sammen se statsministeren svare for seg i stortingets spørretime, en omvisning på Stortinget, spise lunsj på Stortinget samt snakke med flere stortingsrepresentanter, og avslutningsvis et seminar på Høyres Hus.

Å sitte i et klasserom og lese samfunnsfagbøker om hvordan det norske parlamentet fungerer kan ikke sammenlignes med det å oppleve Stortinget selv. Enkelte av elevene hadde stått opp 04.00 for å komme seg inn til Oslo tidsnok til spørretimen. Mens halvparten av elevene i elevundersøkelsen svarer at de kjeder seg på skolen, sto altså flere ungdommer opp midt på natten for å rekke en hel dag med politikk. Hadde skolen ellers klart å skape halvparten av det engasjementet ville ikke frafallsproblematikken vært noe å snakke om. Men ifølge Kristin Halvorsen må altså slikt fravær likestilles med alt annet.

Jeg venter spent på at Kristin Halvorsen skal begynne å konsentrere seg om å få mer kunnskap i skolen. Dette begynner å bli patetisk.

Les også Henrik Asheim og Stefan Heggelunds blogginnlegg om Kristin Halvorsens manglende forståelse for problemene i norsk skole:

Stefan Heggelund – Frafall i videregående

Henrik Asheim – Kristin Halvorsen forstår ikke frafallsproblemene

Read Full Post »

I Dagbladet i dag kom enda et nytt slag i trynet på sjefsmoralistene i regjeringspartiene, og KrF (forts. under bildet)

Dagbladet har i dag en lengre reportasje om luksus-prostituerte «Maria». Maria avkrefter alle mytene disse moralistene liker å spre om prostituerte. Ifølge dem er alle prostituerte forstyrrede mennesker som har falt utenfor samfunnet, og direkte eller indirekte blir tvunget til å selge kroppen sin. De er uskyldige bytter for en grådig hensynsløs industri.

Denne virkelighetsbeskrivelsen passer imidlertid ikke for Maria. Jeg siterer: «Jeg har ingen hallik. Jeg er ikke et offer. Jeg studerer til master på et britisk universitet. Jeg har hverken alkohol eller narkotikaproblemer. Jeg jobber 10-12 dager, hver måned som prostituert, rett og slett fordi jeg liker det og fordi pengene gir meg stor frihet». Maria liker å jobbe i Norge, hun studerer psykologi, og er interessert i, og opptatt av, mennesker. Hun tjener 97.000 kroner i måneden på å arbeide 10-12 dager i måneden med noe hun selv sier at tenner henne, samtidig som hun gir tilfredsstillelse, glede og mening til mange mennesker som ikke får tilfredsstilt sine behov, eller levd ut sine fantasier, på andre måter. Selv har jeg problemer med å forstå at noen ønsker å selge kroppen sin til hvem som helst, men jeg har aksept for at dette gir mening for andre. Ifølge moralistene på Stortinget derimot, driver Maria en kriminell virksomhet, selv om ingen blir skadet av den. Tvert imot.

Det er nettopp slike mennesker som Maria sexkjøpslopven sikter seg inn mot, for tvangsarbeid er uansett forbudt. Jeg kan like så godt gjenta et avsnitt fra et innlegg jeg hadde i Minerva for en stund tilbake: «Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Frivillig salg av sex skader hverken den prostituerte, kunden, eller samfunnet som helhet.»

Jeg vil høre hva politikerne i SV, AP, SP og KrF har å si til nettopp Maria, og andre som henne. Hvorfor mener dere at hun ikke er i stand til å bestemme hva hun mener er best for seg selv? Nå er jo sexkjøpsloven riktignok et forbud mot kjøp av sex, så det er ikke Maria som er direkte kriminalisert, men forbudet legger til grunn at ingen i utgangspunktet ønsker å selge sex. Forbudet kriminaliserer altså horekunden, men moraliserer over den prostituerte. Det baserer seg på at prostituerte som Maria er undermennesker som trenger en moralsk veileder på Stortinget for å handle slik hun egentlig ville gjort hvis hun hadde hatt den samme «innsikten» som Dagfinn Høybråten eller Liv Signe Navarsete.

Det er også interessant at stortingspolitikere har fått lov til å definere hva som er korrekt sex mellom voksne mennesker. Hvem har egentlig rett til å bestemme om betaling for sex er umoralsk? Hvorfor er det moralsk uproblematisk å ta meg seg en vilt fremmed person hjem fra byen om kvelden, men plutselig helt umoralsk når det er penger inn i bildet? Er det slik at noe er umoralsk straks man tjener penger på det? Er det umoralsk hvis en sykepleier velger å videreutdanne seg til å bli lege utelukkende fordi hun vil ha høyere lønn?

Jeg vil høre politikere fra SV, AP, SP og KrF komme på banen, og forsvare sexkjøpsloven, uten å skyve argumenter om menneskehandel forann seg (noe som i og for seg er et merkelig argument da sexkjøpsloven gjør forholdene verre for ofrene også). Det er ingen politikere på stortinget som er for tvangsarbeid av noe slag, og det er ingen politikere som ikke vil komme menneskehandelen til livs. Sexkjøpsloven kriminaliserer kun frivillige avtaler mellom to parter.

Jeg vil høre Kristin Halvorsen eller Knut Storberget gå ut offentlig å si: «Ja, jeg er en arrogant og intolerant moralist. Jeg ser på meg selv som en opphøyd moralsk skikkelse. Jeg mener andre ville fått et bedre liv hvis de tenkte slik som meg, og derfor vil jeg også tvinge dem til å gjøre slik jeg mener de burde gjort». Det hadde i hvert fall vært en ærlig sak. Dagens argumenter for sexkjøpsloven er imidlertid ikke annet enn rendyrket hykleri.

Read Full Post »

SV i regjering er og blir en farse. Hvis de ikke er anonyme, så er de uten innflytelse, eller fremstår som en dårlig vits. Kristin Halvorsen har klart kunststykket å fylle alle nevnte kategorier.

Den siste tiden har den rødgrønne regjeringen, med Halvorsen i spissen, rettet sin oppmerksomhet mot hvilke plagg norske skoleelever skal få lov til å bruke. Å debattere skolebarns bruk av skaut er tydeligvis viktigere for de rødgrønne enn barns lese -og skrivevansker. Det er snart betimelig å spørre om SV i det hele tatt har noen visjoner for norsk skole, eller om de bare er handlingslammet.

Mobbing
Halvorsen begynte sin periode som kunnskapsminister med et tappert forsøk på å ta et oppgjør med mobbing i skolen. Det eneste problemet var at mobbingen i skolen har økt hvert eneste år med rødgrønn regjering. Alle ønsker jo naturligvis å komme mobbingen til livs, så da dette «oppgjøret» med mobbing ikke inneholdt et eneste tiltak, ble det derfor forståelig nok ikke møtt med noen voldsom jubel eller genierklæringer.

Lekser
Jeg skal ikke gå i SV-fellen og komme med krass kritikk uten egne løsninger, for i Høyre mangler vi hverken visjoner eller forslag til tiltak i norsk skole. Kunnskap krav og kvalitet har vært Høyres skole-mantra i lang tid. Det er ikke lenge siden det var upopulært å snakke om kunnskap i skolen. Nå vil alle snakke om det, men det er langt mellom de konkrete tiltakene, og med SV i førersetet har regjeringen bare kommet med tiltak som vil redusere kunnskapen. Høyre arrangerte nylig en ungdomsskolekonferanse der skolepolitisk ansvarlige i kommuner og fylker fra hele landet kom med innspill. Et viktig innspill er at samarbeidet mellom skole og hjem må bli bedre. Lekser er et av de viktigste kontaktpunktene mellom skolen og foreldrene, men i stedet for å styrke samarbeidet mellom skole og hjem, og innføre leksehjelp for de som trenger det, ønsker SV at elever allerede på barneskolen skal slippe hjemmelekser. Det er i tidlig alder at gode arbeidsvaner utvikler seg, men kunnskapsutvjevning ser ut til å være viktigere for SV enn kunnskapstilegning.

Yrkesfag
Ingenting er mer urettferdig enn å behandle ulike elever likt. Alle elever har krav på individuell oppfølging, og tilrettelagt undervisning. Høyre erkjenner at elever har ulike talenter, utgangspunkt og interesser, og derfor ble «Yrkesfagløftet» lansert. Med konkrete tiltak som bl.a. egne læreplaner for yrkesfag, fagrelatert teori, og mulighet for opplæringsprogrammer i bedrifter, skal yrkesfagopplæringen skreddersys rundt den enkelte. Hvis vi skal få dyktige fagfolk, må fagutdanningen anerkjennes som et likeverdig og fullgodt alternativ til studiekompetanse. I stedet for å vurdere Høyres forslag, har Kristin Halvorsen bare bedrevet lite konstruktiv polemikk om hvorvidt dette henger sammen med Bondevik II regjeringens skolereform.

Karakterer
Høyre har konsekvent kjempet for mer krav og kvalitet i skolen. Vi tror elever trives best når de lærer mest. Å stille krav til elever er å ta dem på alvor. Det motsatte er å si at vi gir dem opp. Vi har derfor bl.a. foreslått å innføre karakterer i noen fag allerede i 5. klasse og styrke de nasjonale prøvene, slik at vi får mer kunnskap om skolen. Høyre vil stille krav til både elever, foreldre og lærere, og bruke sunn konkurranse for å oppnå resultater i skolen. Kristin Halvorsen har i stedet fokusert på hvorvidt lærere skal få lov til å bruke plusser og minuser bak karakterene på prøver.

Ta elevene på alvor
Kristin Halvorsen var også nylig ute, og foreslo, sitat: «en kulere skole», med mer bruk av twitter og facebook i timen. Det lignet mest av alt på et desperat forsøk på å appellere til ungdommen, og hun fikk da også svar som fortjent: «Det er helt greit at politikerne vil lære seg å tvitre, men ikke tving det på oss som kan det. Sosiale medier er noe de fleste ungdommer mestrer og er interessert i, så hvorfor skal vi bruke  viktig undervisningstid på det da. Når ble disse mediene til hjelp for styrking av realfag? (…) Kristin Halvorsen, jeg er på Facebook, og det jeg lærer der bør ikke inngå i noens pensum», skrev 14 år gamle Sonje Brøndmo på bloggen femten.no. Jeg anbefaler Kristin Halvorsen å høre på Sonje. Dagens ungdom har ikke noe særlig behov for å lære å bli «kul» av middelaldrende statsråder. Kunnskapsministeren burde begynne å gjøre jobben sin, i stedet for å drømme om å bli «kidsas» nye rollefigur. Det tror jeg også elevene ville satt pris på.

Dumskap
Jeg håper avslutningsvis at SV og de rødgrønne vil slutte å holde igjen tøylene for kunnskap, krav og kvalitet i skolen. Elever ønsker å lære, enten Halvorsen tror det eller ei. Det er på tide at Kristin Halvorsen tar problemene i skolen, og elevene i skolen, på alvor. Halvorsens departement – kunnskapsdepartementet – skal per definisjon fremme kunnskap. Så langt har det ikke fremmet stort annet enn dumskap.

Read Full Post »

Older Posts »