Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Lasse Juliussen’

Innledning

Forslaget til Telemark Høyres 1. kandidat til Stortinget; Torbjørn Røe Isaksen (@konservativ) og stortingsrepresentant for Oslo Høyre, samt leder av utdanningskomiteen; Ine Eriksen Søreide, har skapt mye aktivitet på de digitale mediene i dag. Både i bloggosfæren og på Twitter herjer debatten.

 

Forslaget går ut på at Høyre vil dele ut ferdighetsknapper, for å skape mer konkurranse mellom elever og klasser, og skape en mer positiv konkurransementalitet. Jeg vil først presisere, slik Ine sier til Dagbladet (les også VG) at forslaget ikke går ut på å lage en rangeringsliste over alle elevene fra 1. klasse, slik Aftenposten feilaktig påpeker. 

 

Jeg siterer like så godt Ine (det er greit at evt debatt baserer seg på korrekte opplysninger):

 

«Vi vil gjerne se mer konkurranse elevene og klassene imellom, og premier for måloppnåelse, slik det allerede gjøres mange steder i landet. Slik man har svømmeknappen kan man også ha matteknappen og leseknappen, men det er ikke det samme som å rangere elevene, dette har Aftenposten misforstått»

 

Det er altså snakk om en premieringsordning for de elevene som utmerker seg. Det er snakk om å gi litt ekstra positiv oppmerksomhet til de elevene som er ekstra flinke i noe, på samme måte som det gjøres med barn i idretten. 

 

Etter mitt syn, virker dette som en utmerket og positiv idé, men de rødgrønne raser, og til og med de andre opposisjonspartiene (inkl Frp – som her viser deler av sitt slektskap med AP) er skeptiske. Jeg synes dette viser en skremmende mentalitet i Norge, som jeg nå er umåtelig stolt av at Høyre vil ta et oppgjør meg.

 

Vinnerskepsis

La meg begynne med Lasse Juliussen, sentralstyremedlem i AUF. På sin blogg skriver han bl.a. at: «Å innføre idrettsmetaforer i norsk skole, slik Høyre vil med gull-, sølv- og bronsemerker til de flinkeste, er i beste fall uheldig. I individuell idrett er det som kjent 1, i høyden 3, vinnere, mens resten taper».

 

Elisabeth Dreyer Sidselrud, nestleder i Hedmark AUF, mener at forslaget vil «legge press på elevene for at de skal bli «gode nok» til å få disse diplomene, og taperne vil stå ganske alene igjen uten diplomer» Hun spør videre: «Hvordan vil de gi disse elevene motivasjon til å jobbe videre med et fag, når de står igjen som «tapere»?»

 

For det første synes jeg at Juliussen har et merkelig syn på idrett; alle som ikke når pallen er tapere. Innsats, fremgang, osv… teller ingenting. Derfor vil han helst fjerne hele rangeringen. Med et slikt syn er det ikke overraskende at Juliussen og Sidselrud også er negativ til premiering i skolen. Alle dem som ikke får premie er nemlig tapere, i deres verden. 

 

Jeg tror ikke det er slik, og jeg mener at nettopp idretten er et godt eksempel på dette. Ifølge Sidselrud vil de elevene som ikke oppnår slike ferdighetsknapper, miste motivasjonen fordi de stemples som «tapere», men det er jo nettopp det motsatte som skjer i idretten. Der løftes de flinke frem som gode eksempler, og forbilder for de andre. Der skaper jo dette NETTOPP en motivasjon til å jobbe enda mer. Der er dette med på å få elevene til å ønske å stå på ekstra. 

 

Jeg tror ikke at de elevene som ikke får ferdighetsmerker er tapere. Jeg tror alle har et potensial til å bli flink i noe. Ikke alle kan bli matematikere, men alle har noe de er flinke i. Spørsmålet blir hvorfor det er så galt å løfte frem de elevene som er ekstra flinke i matte? Kanskje disse elevene ikke er like flinke i fotball, som alle de andre elevene. Så hvorfor kan ikke de få en ekstra opplevelse av mestring på noe de er flinke i: enten det er matte, norsk, engelsk, fotball, eller skirenn?

 

Egne erfaringer

Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg var aldri spesielt flink i fotball, eller noen form for ballsport da jeg var ung. Når vi skulle velge lag i skolegården var ikke jeg han som ble plukket ut først. Som regel var jeg blant de aller siste. Jeg hadde alltid andre interesser enn mange av vennene mine. Jeg var interessert i politikk i tidlig alder, jeg spilte teater og sang. Jeg skal ikke påstå at jeg har hatt det veldig tøft sammenlignet med mange andre, men i det konforme miljøet på barne- og spesielt ungdomsskolen var det ikke alltid like lett. Jeg vet om mange som har blitt knekt av dette miljøet, men jeg har alltid hatt støttende foreldre som fortalte meg at jeg kunne bli akkurat hva jeg ville hvis jeg jobbet for det, og det har nok ført til at jeg kom meg igjennom det evinnelige presset på å være som alle de andre i barne- og ungdomsskolen.

 

Det var først når jeg kom på videregående at jeg opplevde et miljø der det var greit å være annerledes, greit å være flink til ulike ting, greit å ha egne spesielle interesser. Nesten alle mine beste venner har jeg da også fått i løpet av, og etter, tiden på videregående skole.

 

Greit å være annerledes

Det er nettopp et slikt miljø Høyre ønsker å skape: et miljø hvor det er greit å være annerledes, hvor det er greit å være flink. Sosialdemokratiet mener at dette er feil; at det er feil å løfte opp dem som utmerker seg. Barn skal helst leve i et slags middelmådig nirvana – der ingen utmerker seg noe mer enn de andre.

 

Mener alle disse som raser mot Høyres forslag at vi skal kutte ut alle andre former for premiering basert på måloppnåelse? Flere skoler arrangerer skirenn om vinteren. Skal man slutte med det? Det er jo åpenbart at dette fører til markante og tydeliggjorte forskjeller mellom de som er flinke til å gå på ski, og de som ikke er det. Ut i fra deres argumentasjon burde vi også kutte helt ut svømmeknappen, og premiering for dem som lærer seg å svømme tidlig – da dette vil kunne føre til at de som ikke har lært seg å svømme føler seg utenfor, eller til og med blir mobbet? 

 

Spørsmålet mitt blir da: hvis så er tilfelle; at barn som f.eks. lærer seg å svømme tidligere, vinner skirennet, eller får matteknappen, blir mobbet, er ikke dette da en mentalitet vi burde bekjempe, helst i så tidlig alder som mulig? Burde man ikke forsøke å gi barn gode holdninger, og lære dem at det er bra å jobbe for noe. Burde vi ikke oppdra barn til ikke å være redd for å vise hva de er flinke i, og ikke være misunnelig fordi andre er flinkere enn dem i noe annet?

 

La de skoleflinke skinne

Kristin Oudmayer skriver, på sin blogg «A Curly Life», et godt, svært personlig og interessant innlegg. Hun forteller om sine barn på 9 og 11 år. 

 

Hun skriver at «9-åringen min har blitt mobbet både på grunn av kropp og skoleflinkhet. Når hun stolt viser frem ekstrabøkene sine til “klassekameratene” og forteller om tilbakemeldinger hun har fått på prøver o.l, så latterliggjøres hun, blir kalt skrytepave og utestenges fra dagens lek. Etter gjentatte slike hendelser, har hun sluttet å fortelle “venner” om hva hun oppnår resultatmessig. Hun er i enkelte timer redd for at læreren skal fremheve henne, samtidig som hun egentlig liker å være flink. (…) Hun sliter seg tidvis ut gjennom sin flinkhet – både når det gjelder å holde følelser inne, ikke reagere på urett, ta mindre plass så hun ikke blir mobbet og i å prestere godt faglig samtidig»

 

Hun skriver videre: «Hvordan i all verden premiering av hennes innsats rent faglig, vil kunne styrke hennes posisjon eller løse hennes problemer kan jeg på ingen måte se for meg. De mindre flinke vil få enda større grunn til å utestenge henne og samtidig føle seg enda mer utilstrekkelig».

 

Jeg synes Oudmayers historie er rørende, og jeg kjenner meg selv igjen i mange av hennes beskrivelser. Hun tilfører debatten aspekter som det er viktig å ha med seg. Jeg synes riktignok at innlegget hennes er spesielt interessant, fordi hennes argumentasjon får meg til å komme til helt motsatt konklusjon enn henne selv. De problemene hun beskriver er jo nettopp et resultat av de holdningene Høyre ønsker å komme til livs. 

 

Jeg synes det er helt forferdelig at 9-åringen hennes skal måtte holde sine følelser inne, og skjule at hun er flink for ikke å bli mobbet. Forslaget om ferdighetsknapper er jo nettopp til for å skape et miljø der slike som henne ikke skal måtte «gjemme seg». Jeg ønsker jo nettopp at hun skal få lov til å blomstre – at hun skal få lov til å vise hvor flink hun er, og at hun i stede for å bli mobbet fordi hun er skoleflink, skal få ros fra de andre elevene. Jeg ønsker at hun skal få lov til å leve ut sin glede av å lære nye ting, og mestre nye utfordringer. 

 

Men løsningen på dette er jo ikke å fortsette praksisen med å gjemme bort de skoleflinke, og skape et system der de skoleflinke blir så lite synlige som overhodet mulig. Løsningen er jo nettopp å løfte disse frem – helst så tidlig som mulig – og gradvis forsøke å endre denne mentaliteten som knekker mange elever.

 

SV sier: «Hold de skoleflinke tilbake – de skaper forskjeller»

 

De rødgrønne forøvrig sier: «Okay, de flinke kan kanskje få lov til å være flinke, men gjem dem helst bort»

 

Alle de øvrige partiene er redd for å gi de skoleflinke ekstra oppmerksomhet.

 

Høyre er det eneste partiet som virkelig vil bryte ut av den middelmådige skolementaliteten i Norge og si høyt og tydelig: La ALLE elevene skinne – også de skoleflinke!


Read Full Post »

I dag har jeg vært på debatt om stemmerett for 16-åringer, i Ungdommens fylkesting i Hedmark. I panelet møtte jeg Anna Lund Bjørnsen fra SU som er for, og Lasse Juliussen fra AUF som er tja. Selv er jeg klart mot stemmerett for 16-åringer.

 

Aller først vil jeg påpeke at Unge Høyres motstand mot stemmerett for 16 åringer, ikke har noe med kunnskapsnivået å gjøre. Hvorvidt 16 åringer kan nok til å stemme eller ikke, synes jeg egentlig er helt irrelevant. Det er mange 50 åringer også som ikke har noe særlig grunnlag for å stemme, men det er ingen som ønsker ikke å ta fra dem stemmeretten.

 

Grunnen er enkelt og greit at vi har en myndighetsalder i Norge på 18 år, hvilket etter mitt syn er et naturlig tall. Når du er 18 år skal du i utgangspunktet være i gammel nok, og i stand, til å møte utfordringene i samfunnslivet på egenhånd, og forme din egen fremtid uavhengig av dine foreldre. En del av ansvaret ved å bli myndig er at du får muligheten til å ta direkte del i de styrende organer; kommunestyret, fylkestinget og stortinget, og du kan stemme på hvem som skal representere deg i landets lovgivende forsamling.

 

Videre er det helt naturlig, og det burde også være et demokratisk prinsipp, at hvis du kan velge de som skal styre landet, så må du også kunne velges selv. Derfor må stemmerett til 16 åringer også bety at en 16 åring skal kunne velges til kommunestyret, fylkestinget og stortinget. De fleste som er tilhenger av en slik ordning er enig i dette. En eventuell ordning der 16 åringer fikk stemme, men ikke fikk være valgbare selv, ville være direkte udemokratisk. Jeg har enda ikke hørt dette forslaget fremmet fra noe politisk parti. Det er altså snakk om at 16 åringer både skal kunne stemme og være valgbare.

 

Problemer

Dette byr på en rekke problemer. Jeg synes nemlig det er merkelig at tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, ikke samtidig mener at myndighetsalderen skal være 16 år. Når du er 16 år får du bl.a. ikke lov til å gifte deg, kjøre bil, drikke alkohol eller verve deg til militæret. Det er også dine foreldre som har hovedansvaret for deg. Hvis det er forhold i familien som gjør at foreldrene ikke evner å ta det ansvaret, så er det barnevernet som har ansvar for deg frem til du blir 18. Du er altså ikke ansett som voksen før du er 18 år. Da synes jeg det er en smule rart at du skal bli ansett som moden nok til å styre landet, når du enda ikke har hovedansvaret for ditt eget liv og dine egne handlinger.

 

Et annet viktig problem er de folkevalgte organenes rolle som lovgivende organ. I Stortinger først og fremst, men også i fylkestinget og kommunestyret, bestemmer man lover og regler som omfatter alle i samfunnet. Dette vil imidlertid ikke gjelde for en 16 åring som ikke er myndig. Jeg er svært forundret over at tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, ikke ser problemene her.

 

Jeg synes nemlig ikke det er uproblematisk at en 16 åring f.eks. skal kunne:

 

Bestemme veibelgningene, samtidig som vedkommende ikke er gammel nok til å ta førerkortet.

Legge rammer for ekteskapet mens han/hun ikke selv har lov til å gifte seg

Bestemme hvor norske soldater skal bidra i utlandet, og bestemme hva forsvarsbevilgningene skal være, mens man selv ikke engang har lov til å avtjene verneplikten enda.

Bestemme hvordan skjenkepolitikken skal utformes eller hvordan avgiftene på alkohol skal være, før man selv er gammel nok til å drikke alkohol lovlig.

Osv…

 

Det kan ikke være slik at man som 16 åring skal ha mulighet til å bestemme lover som går ut over alle andre i samfunnet, mens man selv ikke er ansvarliggjort i forhold til de samme lovene og reglene. Vi har en myndighetsalder. Derfor mener jeg at man kun kan gi stemmerett til 16 åringer, hvis man også senker myndighetsalderen til 16 år, og det vil jeg være en kraftig motstander av (bare så det er sagt). Jeg har heller ikke hørt noen komme med et slikt forslag.

 

Valgfrihet

Et annet morsomt poeng er at de partiene som er de ivrigste tilhengerne av å gi 16 åringer stemmerett, samtidig er de som har minst tro på ungdommers mulighet til å velge selv. Både Rødt, SV, og Senterpartiet (samt deres ungdomsorganisasjoner) er imot fritt skolevalg. De mener altså at ungdom ikke er modne nok til å bestemme selv hvilken skole de vil gå på, men å styre landet? Det er tydeligvis helt problemfritt. SV går så langt som å ville forby alle skoler de ikke liker. De skal altså tvinge 16 åringer til å gå på akkurat den skolen SV mener de skal gå på, fordi de er redd for konsekvensene det ville fått hvis ungdom fikk velge skole selv. Men å velge hvem som skal bestemme lovene i Norge? Det er tydeligvis helt problemfritt.

 

Rettigheter

Tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, argumenterer med at man også har rettigheter før man blir 18 år. Mange lurer derfor på om Unge Høyre mener at den seksuelle lavalderen også skal være 18 år, osv… Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Det er ingen som benekter at ungdom skal ha rettigheter før de blir myndige. Dette er en gradvis prosess frem mot det å bli voksen. Det å bestemme hvordan samfunnet vårt skal organiseres er imidlertid ingen hvilken som helst rettighet på lik linje med å få lov til å kjøre moped, eller forvalte pengene du tjente på sommerjobben selv. Det handler faktisk om hvem som skal styre samfunnet vårt, og det er rimelig naturlig at du av samfunnet er definert som voksen, og fullt ut ansvarlig for dine egne handlinger, før du skal få lov til å vedta lover som resten av befolkningen skal følge.

 

Hensikten med forslaget om prøveordning med stemmerett for 16 åringer i 2011 (som nå er vedtatt, og skal utprøves i enkelte kommuner), er å øke valgdeltakelsen blant ungdom. Hensikten støtter jeg fullt ut. Men tiltaket er både udemokratisk og lite treffende. Det er ikke dermed sagt at mange flere kommer til å storme til stemmeurnene fordi de får stemme. Isåfall burde jo flere 18 åringer enn 30% stemt i dag. Målet burde heller væer å få flere unge mellom18 og 25 til å stemme.

 

Det første og beste tiltaket ville være å oppfordre flere ungdommer til å engasjere seg politisk (dette vil også ha stor betydning for 16 åringer). Dess flere unge som engasjerer seg i et politisk parti, dess mer fokus vil partiet måtte vie til ungdomssaker. Dette vil igjen sørge for at flere unge kjenner seg igjen i politikken og føler at deres stemme har betydning.

 

For å få flere til å stemme, må man først og fremst sørge for at de som stemmer føler at stemmen deres har betydning. Hvis ikke folk føler det, hjelper det ikke om stemmerettsalderen settes ned til 16 år, eller 12 år for den saks skyld.

Read Full Post »