Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Leopoldo Lopez’

Det er bra at nyhetssaker fra Latin-Amerika også når norske medier en gang i blant. Det som er synd er at de ikke tar seg bryet med å dykke bare ørlitegrann mer i sakene, fremfor å bare sette bilder til rimelig fattige NTB-meldinger.

Jeg er fullstending klar over at norske medier har områder i sin utenrikspolitiske dekning som er langt mer aktuelt for norske interesser en Latin-Amerika. Det er imidlertid få områder i verden som byr på så spennende, ideologiske og betente konfliktlinjer som dette kontinentet. Jeg synes derfor det er rart at dette ikke vekker større interesse.

«Opposisjonspartiene i Venezuela er blitt enige om å samle seg om én felles kandidat i presidentvalget neste år» melder VG i dag. De har også fått med seg at Leopoldo López er favoritten til å vinne denne felles nominasjonsprosessen hos opposisjonspartiene (noe som i seg selv er ganske unikt). Etter å ha lest denne korte nyhetssaken får vi inntrykket av at dette dreier seg om en helt vanlig nominasjonsprosess for å finne en kandidat som kan utfordre Hugo Chavez i et demokratisk valg. Dette er ganske milevis fra sannheten.

Det ville ikke tatt VG mange tasteklikk å finne ut at Leopoldo López er en av flere hundre mennesker i Venezuela som er nektet å stille til valg, i direkte strid med landets egen grunnlov, uten at de er dømt for noen kriminelle forhold.

López har i flere år forberedt saken sin for IACHR (Inter-American Court on Human Rights). I 2010 ble Venezuelas regjering kalt inn på tiltalebenken, og det er ikke mer enn noen uker siden dommen kom. Domstolen dømte i Leopoldo López favør. Dette betyr egentlig at Venezuela må tillate López å stille til valg, ettersom den Inter-Amerikanske Domstolen for Menneskerettigheter er konsitusjonelt bindene for Venezuela. Det er imidlertid slettes ikke sikkert at Chavez vil rette seg etter dommen.

Chavez reagerer på sitt sedvanlige vis etter dommen, med beskyldninger om korrupsjon og imperialistiske konspirasjoner. «What value can that court have? For me, it’s worthless.», stadfestet Chavez etter dommen.

Slik retorikk er vi vant med fra Chavez, men uansett hva han velger å gjøre er denne saken et voldsomt tap for regjeringen. Å føye seg etter dommen og la López stille innebærer et voldsomt presisjetap for Hugo Chavez og ikke minst en motkandidat som innebærer en reell trussel for Chavez, men å nekte å ta dommen til etterretning vil også innebære at Chavez’ regjering taper ansikt.

Å nekte å føye seg etter dommen vil ikke bare bety at Hugo Chavez åpent setter et konstitusjonelt vedtak til side i en sak som har fått mye internasjonal oppmerksomhet, men det vil også sende et kraftig  signal om at Chavez frykter López som motkandidat.

Read Full Post »

Siden Dagbladet har avsluttet det pågående ordskifte om Venezuela og Oslo Freedom Forum for denne runden, publiserer jeg mitt svar til Lenin Castellanos siste innlegg her.

(Her er mitt opprinnelige innlegg, som var en respons på dette)

Castellanos argumenterer mot et luftslott i sitt siste innlegg. Jeg har aldri skrevet ett ord som betviler at Castellanos snakker sant om sin oppvekst i sult, fattigdom og nød. Det skal man ha respekt for, og jeg er glad for at Castellanos, i likhet med mange andre som har vokst opp under vanskelige forhold, får muligheten til et bedre liv her i Norge. Jeg har imidlertid ingen respekt for at han bruker sin bakgrunn til å spre propaganda for en president som ignorerer menneskerettigheter og bryter alle demokratiske prinsipper.

Jeg reagerer ikke først og fremst på Castellanos politisk ideologiske syn i denne sammenheng. Det er riktignok ganske påfallende at han er medlem av et parti som ønsker revolusjon i Norge og å avskaffe privat eiendomsrett, men det er ingen politisk debatt jeg reiste i Dagbladet. Mitt innlegg handlet ikke om politiske høyre-reformer i Venezuela. Jeg mener selvfølgelig at fri handel og mer privat eierskap vil være til det beste for Venezuela, men det er en annen debatt.

Debatten jeg har reist i Dagbladet og Dagsavisen handler om grunnleggende rettigheter som er fundamentet i ethvert demokrati. Rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, stemmerett og retten til å stille til valg. Hvis det er dette Castellanos og hans meningsfeller kaller ”høyre-ekstremisme, så er det rimelig avslørende.

Det er også bra at Castellanos nå velger å være ærlig og åpen om sine politiske forbindelser (så langt vi vet). Det forrige innlegget hans bar ikke preg av det. Castellanos nevnte ikke sin tilknytning til Rødt, eller til pro-Chavez bevegelser, en eneste gang. Når man fremstiller seg selv på den måten burde man være oppriktig om hvor man kommer fra. Særlig når man har underskrevet dokumenter med teksten ”jeg er her comandante, gi meg ordre” og ”fedreland, sosialisme eller døden”. Da er det ikke spesielt dekkende å nøye seg med ”en stemme fra barrioen”.

Castellanos gjentar de samme beskyldningene mot Leopoldo Lopez som Manifest og Wenche Hauge har fremmet tidligere, men han tilfører ikke debatten noe nytt. Beskyldningene har blitt grundig besvart. Leopoldo Lopez har selv besvart alle anklagene mot ham selv i Dagbladet. Tidligere venezuelansk FN-ambassadør under Chavez, Milos Alcalay, har gjort rede for Wenche Hauges (PRIO-forskeren som Manifest støtter seg på) faktafeil  i Dagbladet, og Thor Halvorssen har selv skrevet en offentlig redegjørelse på hele 26 sider der han grundig besvarer alle anklager Manifest har kommet med. Etter det har de samme tomme beskyldningene bare blitt gjentatt på nytt, uten et forsøk på å underbygge påstandene ytterligere. Det gjelder også Castellanos.

All den tid Castellanos snakker om demokrati, er det ganske interessant at folk blir nektet å stille til valg i Venezuela pga påstått deltakelse i kupp (uten at de er dømt for dette), samtidig som den sittende presidenten selv ble dømt for et mislykket kuppforsøk i 1992. Ifølge disse reglene skulle Chavez altså ikke hatt lov å stille til valg. Castellanos argumenterer også med at Lopez har fått amnesti for sin påståtte deltakelse i kuppet i 2002, men Leopoldo Lopez har aldri fått amnesti for noen kriminelle handlinger fordi han aldri er formelt beskyldt for noen eller dømt for noen.

Etterforskningen av situasjonen rundt Ramon Rodriguez Chacins arrestasjon var omfattende og varte i fem år. Den konkluderte med at Lopez’ handlinger fullt ut var innenfor loven. Ingen har motbevist dette. Det hjelper uansett lite hva Chavez eller noen andre beskylder noen for å ha gjort. Hvis vedkommende ikke er dømt for noen kriminelle handlinger, skal han/hun heller ikke være forhindret på noen måte fra å stille til valg.

Castellanos svarer ikke på noen av mine utfordringer knyttet til situasjonen i Venezuela. Ja, det stemmer at Chavez har lykkes med å redusere fattigdommen (undersøkelser viser imidlertid at den ekstreme fattigdommen ikke er noe mindre). Gjennom store handouts fra oljeformuen har Chavez lykkes med å redusere mye av fattigdommen, men han har ikke skapt noen langsiktig økonomisk utvikling. Venezuelas produksjonskapasitet har sunket så drastisk at importbehovet har økt med mange hundre prosent. Tilgangen på rent vann og strøm blir stadig verre. Og i en tid hvor hele det Latin Amerikanske kontinentet viser en stor økonomisk fremgang, ligger Venezuela an til en økonomisk tilbakegang på mer enn 5 prosent i år og troner også øverst på lista over verdens mest risikable gjeldsbetalere.

Verst av alt er likevel kriminaliteten. Castellanos vier ikke kriminalitetsproblemene ett ord i sitt innlegg, så jeg gjentar: Siden Chavez ble president er mordratene i Venezuela firdoblet. Hver andre time blir en person drept. I dag har Venezuela de høyeste mordratene på hele det søramerikanske kontinentet. Den venezuelanske hovedstaden, Caracas, har den nest høyeste mordraten på hele den vestlige halvkulen. De som rammes hardest av denne situasjonen er som alltid de fattigste områdene.

Castellanos må gjerne kalle det billig retorikk å fremheve at et menneske blir drept hver andre time i Venezuela, pga Chavez autoritære og mislykkede politikk. Jeg synes imidlertid det er rimelig alvorlig.

Read Full Post »

Jeg fortsetter debatten omkring Oslo Freedom Forum (OFF) i Dagsavisen i dag. Den 30. juni hadde jeg et innlegg tittelert «Lemfeldig omgang med sannheten» der jeg tok for meg noen merkelige tolkninger av menneskerettighetene, da OFF ble beskyldt for å være politisk ladet.

Et par dager senere svarte idehistoriker, Yves Boutroue med et dårlig skjult forsvar for Chavez (siden det kun er hovedinnlegg som publiseres på nettet så gjengir jeg Boutroues innlegg i sin helhet på kommentarfeltet slik at dere kan følge debatten). En idehistorikers fremste oppgave er å kontekstualisere – Boutroue har tydeligvis misforstått dette til å bety at han kan lese virkeligheten akkurat slik han ønsker. Hans påstander er så skremmende svake og kan så lett tilbakevises, at jeg mistenker at Boutroue har lagt all akademisk lærdom om kildekritikk til side til fordel for radikale  politiske motiver.

Her er innlegget, publisert i Dagsavisen 14. juli, 2010:

Skremmende svake påstander

I et merkelig svar på mine kommentarer om Oslo Freedom Forum nevner ikke idéhistoriker Yves Boutroue konferansen, som var debattens utgangspunkt, med ett ord. I stedet fokuserer han utelukkende på å frembringe en kaskade av ”fakta” og tall om Leopoldo Lopez og venezuelanske medier.

Først påstår Boutroue at Lopez støttes av organisasjoner med «ekstreme intensjoner», og nevner ”Solidaritetskomite for politisk forfulgte i Venezuela”. Jeg sjekket hvem disse ”ekstremistene” er. Det er bl.a. fredsprisvinner Lech Walesa, den tsjekkiske forfatteren Vaclav Havel, tidligere slovensk politisk fange Janez Janša og Høyres nestleder Jan Tore Sanner. Boutroue har mao en svært merkelig definisjon av ”ekstremist”.

Boutroue påstår at nittifem prosent av radio-og tv-kanaler i Venezuela er i hendene på private konservative aktører. Sannheten er at Globovision er den eneste gjenværende nasjonale uavhengige TV-kanalen som er kritisk til regjeringen. Eieren, Guillermo Zuloaga, har nylig rømt landet etter en utstedt arrestorde på ham. Utenom Globovision følger alle TV-stasjoner regjeringens retningslinjer. Hvor privat er man egentlig uten retten til å ytre egne meninger?

Boutroue innrømmer at Chavez har stengt 34 radiostasjoner, men tar Chavez i forsvar fordi han angivelig kun har vedtatt lover mot udemokratiske virkemidler – som oppfordring til mord. Faktum er at mer enn 200 stasjoner nylig er stengt pga regjeringskritikk. Forsøker Boutroue å påstå at samtlige regjeringskritiske medier i Venezuela oppfordrer til mord?

I Chavez’ Venezuela betyr kritikk at du er en fiende av staten, og journalister risikerer inntil fire års fengsel for publisering av materiale som kan «skade statens stabilitet.» Loven slår også fast at publisert informasjon som er «falsk» eller tar sikte på ”å skape offentlig panikk” vil bli straffet med fengsel. Boutroue sier at dette ”ville arte seg naturlig i Norge”. Har han sett en norsk avis? Skulle Norges regjering beordre en journalist fengslet pga falsk informasjon? Bare tanken er absurd.

I stedet for å stå opp for arbeiderne har Chavez angrepet fagforeningene og forsøkt å erstatte alle med en som er regjeringsvennlig. Chavez har brutt ILOs deklarasjon om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, og har blitt dømt for dette av AFL-CIO og International Confederation of Free Trade Unions. Den uhyggelige sannheten om Chavez er at han hevder å hjelpe de fattige, men bruker mer penger på russisk militærutstyr enn noen venezuelansk regjering i historien.

Jeg anbefaler alle å se presentasjonene til Lopez og Granier fra Oslo Freedom Forum selv. Samtlige er på YouTube. I et fritt samfunn burde folk ha rett til grunnleggende sivile rettigheter, sivil protest og ytringsfrihet. I Venezuela er dette kriminalisert. Å avdekke sannheten om disse forholdene på en konferanse i Norge er noe alle bør ønske velkommen.

Read Full Post »

(INNLEGGET ER PÅ TRYKK PÅ MINERVA.AS 1. JULI, 2010

– sleng gjerne inn en kommentar her)

Hadde Manifest vurdert Hugo Chavez etter de samme standardene, og med de samme påståtte intensjonene, som de vurderer menneskerettighetsforkjempere fra Venezuela, burde de hatet ham.

Kampen mot Chavez’ brutale fremferd og totale mangel på respekt for liv, lov og orden burde vært deres fremste kampsak. De burde vært i harnisk over at en slik påstått frontkjemper for folkestyre og sosialisme styrer landet mer og mer som en maktsyk diktator. I stedet er det en påfallende taushet, og det nærmeste man kommer noen form for kritikk er vage innrømmelser i retning av at «ikke alt er som de skulle ønsket seg i Venezuela».

Jeg jobbet som frivillig under hele Oslo Freedom Forum (OFF), og hadde gleden av å snakke med flere av de inviterte talerne, der vi også diskuterte politiske spørsmål. Forskjellen mellom flere var som natt og dag. Felles for alle var et brennende engasjement for menneskerettigheter, og det var utelukkende det OFF handlet om. Koblingen mellom OFF og Civita skyldes ingen politisk konspirasjon slik Manifest antyder på ganske barnslig vis. Det skyldes ganske enkelt at Civita var de eneste som våget å kaste seg rundt og satse på noe nytt og spennende, da Thor Halvorssen i 2009 trengte støttespillere for å realisere sin visjon om å skape verdens største konferanse for menneskerettigheter her i Oslo. Og han er i ferd med å lykkes, for i år – bare ett år senere – hadde en rekke organisasjoner deriblant Nobels fredssenter og Amnesty International tilsluttet seg konferansens støttespillere.

Kuppmakere

Blant konferansens deltakere var Marcel Granier, administrerende direktør i den uavhengige venezuelanske tv-kanalen RCTV: en kanal som har blitt utsatt for gjentatte trusler og overgrep, og til slutt stengt, kun fordi de våger å være kritiske til Chavez. Leopoldo Lopez, ordfører i den venezuelanske byen Chacao-Caracas fra 2000 – 2008, gjenvalgt med 81% av stemmene i 2004, og fratatt retten til å stille som presidentkandidat i 2008 uten rettssak eller dom, var også blant deltakerne på konferansen.

Fra Manifest har det haglet med beskyldninger mot disse om støtte eller aktiv deltakelse i kuppmakeri. Man skal riktignok ikke være ukritisk. Den generelle trenden for styringsskifter i Latin-Amerika har ikke akkurat vært solskinnshistorier. Så det er absolutt verdt å stille spørsmål ved om opposisjonsledere er oppriktige når de tar til orde for menneskerettigheter. Det Manifest bedriver er imidlertid ikke kritikk, det er svertekampanjer og propaganda uten belegg.

Alle av Manifests beskyldninger har blitt grundig besvart. Leopoldo Lopez har selv besvart alle anklagene mot ham selv i Dagbladet. Tidligere venezuelansk FN-ambassadør under Chavez, Milos Alcalay, har gjort rede for Wenche Hauges (PRIO-forskeren som Manifest støtter seg på) grove faktafeil  i Dagbladet, og Thor Halvorssen har selv skrevet en offentlig redegjørelse på hele 26 sider der han grundig besvarer alle anklager Manifest har kommet med. Dette ble kommentert av bl.a. Torbjørn Røe Isaksen i Minerva og Frank Rossavik i Morgenbladet. Hva gjorde så Manifest når de skulle svare på sine nettsider? Jo, de forsøkte ikke engang å bevise at de hadde rett. Ei heller trakk de anklagene sine. De bare gjentok de samme tomme beskyldningene på nytt, uten å forsøke å underbygge påstandene sine ytterligere.

Dobbeltmoral

På ytterste venstrefløy søker man åpenbart ikke sannheten, man eier den og tviholder på den til siste slutt. Manifests analyser minner om SVs «opplysningsarbeid» på 70-tallet, der man brukte store ressurser på å opplyse folk om den «egentlige» sannhet. SV måtte til og med ha sitt eget leksikon, for det gikk jo ikke an å stole på fakta som kom noe annet sted fra. De formidlet jo ikke den samme «sannheten» som venstresiden ønsket seg. Merkelig nok.

Manifest opererer med en påfallende dobbeltmoral. Når de har store problemer med å presse frem en kritisk uttalelse om en autoritær leder som vi vet at dikterer medier, nekter folk ytringsfrihet, bruker landets oljeformue til å berike seg selv, bedriver valgfusk, truer politiske motstandere og medier som ikke annonserer det budskapet han vil ha og får dem banket opp hvis de ikke lar seg kue – samtidig som de er raskt ute med nådeløs kritikk av dette regimets fremste opposisjonelle figur basert på tomme indisier, er det grunn til å stille spørsmål ved den underliggende motivasjonen deres.

Thor Halvorssen har respektfullt levert et 26 siders skriv der han besvarer alle anklager fra Manifest. Kanskje Manifest kunne gjøre det samme og redegjøre skikkelig for sitt syn på Chavez en gang for alle, og de forbrytelsene vi ikke bare antar, men vet at han har gjort. De burde jo egentlig være opptatt av å bevise at deres sosialisme er noe helt annet enn Chavez, hvis ikke dette er sosialismens sanne ansikt? Isåfall kan de godt si det rett ut. Det hadde vært oppklarende. De kan jo bare sitere sin yndling Chavez, «Patrio, socialismo o muerte» på norsk: «Faderland, sosialisme eller døden».

Read Full Post »

I slutten av April var jeg på Civitas frokostmøte. Jeg var også en av dem som reiste meg og ga Leopoldo Lopes stående applaus. Delvis fordi han holdt et glimrende innlegg, delvis fordi jeg har tro på budskapet hans, og delvis som et anstendig motsvar til de tåpelige SUerne som gjennomførte en mildt sagt mislykket aksjon.

Jeg er dog enig i at man ikke skal være ukritisk til noen av partene i Latin Amerika.  Som jeg har presisert tidligere: styringsskifter i Latin-Amerika har jo ikke vært noen solskinnshistorier. Så det er absolutt verdt å stille spørsmål ved om opposisjonsledere i Latin-Amerikanske land er oppriktige når de tar til orde for menneskerettigheter og frihet.

Jeg er imidlertid rimelig klar på hva jeg oppfatter som den mest troverdige forklaringen her. Venstresidens totale blindhet hva gjelder evnen til å se kritisk på Chavez’ regime gjør deres kritikk lite troverdig i første omgang. Når de har store problemer med å presse frem en kritisk uttalelse om en autoritær leder som vi vet at dikterer medier, nekter folk ytringsfrihet, bruker landets oljeformue til å berike seg selv, bedriver valgfusk, truer politiske motstandere og medier som ikke annonserer det budskapet han vil ha og får dem banket opp, torturert eller drept hvis de ikke lar seg kue, og støtter terroristorganisasjonen FARC på toppen av det hele – samtidig som de er raskt ute med nådeløs kritikk av dette regimets opposisjon, basert på indisier, er det grunn til å stille spørsmål ved den underliggende motivasjonenen deres.

Det sentrale argumentet i anklagene mot Leopoldo Lopez er hans rolle i arrestasjonen av bl.a. Ramon Rodriguez Chacin. Jeg skal ikke hevde at jeg på noen måte vet hva som skjedde her, men det er jo merkelig at Lopez aldri ble dømt for sin rolle i denne arrestasjonen. Chavez’ regime som ellers ikke har store problemer med å rette ytterst spekulative anklager mot folk de ikke liker, har altså ikke klart å finne noen straffbare forhold i denne saken.

I 2008, med meningsmålinger som viste en oppslutning rundt 70 prosent, lå Lopez an til å bli valgt til ordfører i Caracas, en posisjon som anses som et springbrett til presidentembetet i Venezuela. I august samme år brøt Chavez’regime sin egen grunnlov, og nektet Lopez å stille uten rettsak eller dom, basert på løse anklager om korrupsjon. Hvis SU og norsk venstreside skulle gjettet: hva tror dere Chavez’ egentlige motivasjon kan ha vært her?

I Dagbladet i dag redegjør Leopoldo Lopez for hendelsene, i en artikkel alle burde lese:

«Etterforskningen av min opptreden hos justisministeren var omfattende og varte i fem år. Den konkluderte med at jeg ikke hadde gjort noe kriminelt, og at mine handlinger fullt ut var innenfor loven, siden politiet i mitt distrikt fulgte en rettslig kjennelse.»

Jeg regner med at bl.a. SU og Manifest legger frem sine bevis mot dette, trekker sine anklager eller bare innrømmer at deres påstander ikke kan underbygges.

De kan jo også redegjøre skikkelig for sitt syn på Chavez en gang for alle, og de forbrytelsene vi ikke bare antar, men vet, at han har gjort – særlig siden de er så opptatt av at alle andre skal forklare seg.

Read Full Post »