Posts Tagged ‘Libertarianisme’

(VIDEO at the end of the post)

Here comes a blog post in english, which I know many have been wating for. I wanted to share an interview with you. The first part is about the auto-mobile industry, and P.J. O’Rourkes latest book: Driving Like Crazy: 30 Years of Vehicular Hell-Bending. This part I did not text.

However, I texted down the last part of the interview, if any of you need some good quotes.

You should all watch the whole interview though. Reason.tv’s Ted Balaker sat down with O’Rourke at the Peterson Automotive Museum in Los Angeles, and the topics include: bailouts, who ruined the U.S. auto industry, politicians’ love affair with trains, how easy women made O’Rourke a youthful socialist and how getting a paycheck turned him into a libertarian.

Heres the last part of the interview – I guarantee a good laugh (if you’ve got humor). I just loved it:

Ted Balaker:
Can you talk a bit about your ideological journey. You started off with very different beliefs than you have now.

P.J. O’Rourke:
I started out on the left because I was a kid, and it was the 60’s, and the girls on the left would do it. It was that simple really.

What republicans have to do is have more sex. And then you know… Palin is a step in the right directions. Obviously the Palin family has a fair amount of sex, not quite as much as David Letterman thinks they do, but you know, nontheless.

I remember in my freshman year…. I was walkin down an alley. First weekend at college, my freshman year. I’m walkin down an alley, and there’s bars on two sides of this alley. One bar is filled with all this sort of like – sorority and futurnity types. Good looking kids! Beautiful girls. And all dressed up really nicely… And having fun… And looking quite attractive. But I’m thinking: I’m not good looking, and… I’m not an athlete, and I can’t afford a futurnity. I’m not getting in there.

And on the other side of the alley, theres this bar called Mack & Joes, and over there there are equally attractive girls. These girls who iron their hair, and they’re playing Kumbaya on their guitar, and they’re smoking lucky strikes… and drinking beer out of the bottle. And I’m thinking: Those girls are very cute too, and I BET THEY’LL DO IT.

…I persisted in my marxism til I was 22 or 23, and I GOT A JOB… I’m a leftist. I’m a socialist. I’m for sharing everything. I get a job as a messenger in New York. $150 a week – I get paid every two weeks. I’m really looking forward to that 300 bucks, REALLY looking forward to it. And so is my landlord. This is more money than I’ve had in my hands in a long time. I get my pay check, and I net out at like $185,93 – after federal tax and state tax and city tax and social security contribution and retirement which I was «really interested in» at that age. And the health care benefits and all this stuff, and I net out at about $180 something.

…and I go: wait a minute, I’ve been a socialist for all these years. I’ve been screamin for socialism, yellin for socialism, demonstratin for soscialism, and I discovered: WE HAVE SOCIALISM!!! They just took half my pay! I’m not Rockefeller, and they’re taking half my pay!!!

That was the end of that.

Ted Balaker:
Thats what it takes, haha, the journey from easy sex to pay checks.

P.J. O’Rourke:
From easy sex to pay checks

Ted Balaker:
When you were in the early years of your career, you were sort of in the midst of a rightward turn in the nation. Do you think thats over now?

P.J. O’Rourke:
Ehm…… yes….. ehm…, the public tends to vibrate between…. the public loves freedom, AND it loves getting things for free. You know, this is only human. And so politically, the public has a tendency to vibrate between the benefits of freedom – that would be Reagan, and gettin things for free – that would be Obama.

And so they go back and forth, and after they get things for free for a while they realize there actually is a price attached to the stuff they’re getting for free. And the price can be quite high. The price can be like livin under the Carter administration. So they go: ahlright, ahlright… we realize there’s no free lunch, and so we go for freedom itself

…AND then they find out that freedom itself has a certein price called responsibility – you’re supposed to take care of yourself, you’re supposed to take care of your own problems. Well, everybody hates solving their own problems, and along comes somebody that says: «Hey! Free problem solving over here», you know, and they go back to… (all over again) After all, if human beings… had a capacity to learn these lessons easily, a poncy-scheme would’ve only worked once – with mr. Poncy (Poncy-scheme is an expression named after an Italian Immigrant to the States, Carlo Ponzi conned a lot of people by promising great returns on investments, which were actually paid out by new money coming in to his scheme, and not out of any real business)but, heres mr. Madoff (another con). It workes over and over again.

Ted Balaker:
And social security…

P.J. O’Rourke:
Haha, and social security – the largest Poncy-scheme ever, yeah…

Ted Balaker:
You’re one of the most quotable guys around, and one quote that I attribute to you, or have for a long time is something to the effect of: «the job of a president is to stand around for four years, and take credit for anything good that happens». Is that really… I mean… is this the whole job…

P.J. O’Rourke:
I dont know for sure If I said that, but I am saying it now. Haha…

Ted Balaker:
Okay… ahlright… even republicans do it, democrats do it. Of course Obama is doing it. This job creation hokus pokus – is it really just back to the time when we were primitive tribesmen and we killed the king if we had a bac crop yield, and we praised the king if we had a great harvest?

P.J. O’Rourke:
It isn’t BACK to that time. Its always been that time! I mean, we look to political leadership for all sorts of things that political leadership can’t possibly deliver. And we just bless them, you know I mean, when we had a walkover in the gulf war in 1991, we just couldnt’ve been happier with George Bush, with senior George Bush. He had a 110% approval ratings. Like a month later we go into recession, and then we’re ready to slaughter the guy.

We throw him overboard, in favour of this bozo from Arkansas (talking about Clinton) with the worlds most unpleasant marriage, and roving hands beside, and its… ah god, you go…. and… and you start to realisze that the real job of a conservative, the real job of a libertarian, the real job of people who are in favour of individual freedom and individual responsibility is NOT to back one side or the other side. It is to convince people to… BACK away from politics! Government and politics is there for VERY VERY limited purposes.

Theres just a few things that we need from the political system. We do need rule of law, we do need protection from external enemies, we need protection from each other when we misbehave, which is the rule of law part. AND to some extent… this is always true with governments, no matter how pure libertarian one is you have to realize that the government DOES PROVIDE help to people in catastrophic circumstances. Something like Katrina, in city floods, government is supposed to come and help you bail. There’s no doubt about that. But that’s it for government. They help us in utter catastrophees, when we’re completely incapable of helping ourselves, they defend us from external enemies and they defend us from internal enemies, they’ve got a legal monopoly on deadly force, and that’s it.

And when we start asking them for also: would you make sure our food has no transfats, and my shoes don’t fit, and could you get me a better haircut… you know… couple of things, first place: they’ll say yes, cause they love power – they’re bad people – lets face it: people who go into politics are bad people. Secondly: They’re not gonna do a good job at this stuff, because you cant task an organization with that many doodies, and expect them to do all of them, or even any of them, well. So its self-defeting on a couple of different levels. People will use your request to grab power from you, and they will also do a damned bad job with the power that they,ve grabbed.

Read Full Post »


Jeg har ikke tenkt å fortsette denne diskusjon med Onar Åm ut i evigheten (noe sier meg at vi antakelig kunne holdt på med de samme spørsmålene en stund – så får vi se når vi blir enige om å være uenige), men jeg har heller ikke tenkt å la hans siste innlegg passere i stillhet.

Jeg er som regel skeptisk til oppfølgere. Jeg skrev i mitt forrige innlegg at jeg likte Onar Åms «Svar til en konservativ», jeg kan dessverre ikke si helt det samme om «Svar til en konservativ 2».


Åm viser at DLF åpenbart har en blind tro på sin egen argumentasjon, og jeg skal derfor ikke bruke mye tid å argumentere for hvordan DLF bør argumentere. Det er tross alt ikke jeg, Unge Høyre eller Høyre som taper på at DLF omtrent er usynlige i norsk politikk. Jeg har heller ikke bedt DLF om alltid å være dannede, smilende og høflige, men om å argumentere på en litt mer saklig måte, og iblant begrunne politikken sin med litt mer enn hardnakket ensidig prinsipiell argumentasjon.

Ifølge wikipedia (noen får rette på meg hvis tallene ikke stemmer) fikk DLF følgende stemmeantall ved de siste valgene:

Kommunestyrevalget i 2003: 113 stemmer i Oslo kommune

Stortingsvalget i 2005: 213 stemmer i Oslo og Hordaland

Kommunestyrevalget i 2007: 127 stemmer i Oslo

DLF er svært aktive på nettet, og man skulle derfor tro at deres meget høye internett-aktivitet ville vise seg på valgresultatene i en tid der nettet får stadig mer innflytelse, slik som f.eks. har vært tilfelle i USA med oppslutningen rundt det libertarianske partiet (den har riktignok stilnet noe etter at Obama feberen tok av, men vil nok blusse opp igjen snart), og den republikanske (men svært liberalistiske) kongressmannen fra Texas: Ron Paul. Valgresultatene til DLF viser imidlertid at vi foreløpig merker lite til denne store rekrutteringen av unge, intelligente spirer som ifølge Åm skal «endre Norge gjennom universitetene, gjennom Barne-TV, gjennom skolene». Har det noengang enset DLFere at måten de ofte legger frem politikken sin på, ved at stort sett alle motstridende argumenter klassifiseres som ond politikk av onde mennesker, faktisk frastøter både disse unge intelligente spirene, og mennesker i andre partier som kaller seg liberalister?!

Anarkisme, anarki og anarkokapitalisme

Når det gjelder spørsmålet om anarki, så påstår Åm at jeg ikke svarer på hans problemstilling. Dette stemmer ikke. I det forrige innlegget (hvilket han også gjentar i det påfølgende) påpeker han at liberalister hadde foretrukket anarki dersom dette var praktisk gjennomførbart, men at de innser at dette alltid fører til mafia/statsdannelse, og at liberalister derfor er tilhengere av rettsstaten som et nødvendig onde, ikke for å ta felles ansvar, men i selvforsvar.

I mitt innlegg anerkjente jeg nettopp dette. Vi skulle alle ønske at det ikke var nødvendig med et såkalt voldsmonopol for å sikre folks frihet. Det beste hadde naturligvis vært om alle mennesker kunne leve akkurat slik de ville uten lover og regler, og at alle automatisk ville innrette seg på en slik måte at de fikk utfolde seg uten å begrense andres frihet. Vi er altså enige i at dette er utopisk, i hvert fall på sikt. Jeg er med andre ord enig i grunnlaget for rettsstatens nødvendige tilstedeværelse, men Åm og jeg er uenige i hva som skal være statens oppgaver utover dette.

Videre overrasker det meg at Åm, som ellers pleier å være rimelig godt ideologisk orientert, ser ut til å ha misforstått anarkismen, eller i hvert fall deler av den. I mitt innlegg påpekte jeg forskjellen mellom anarki og anarkisme. Anarki betyr i utgangspunktet bare lovløshet, eller fravær av stat, og er ikke nødvendigvis ensbetydende med anarkismen. Anarkisme er derimot en ideologi, som riktignok spriker i mange retninger, men der alle har til felles at de stort sett er imot både kapitalisme og eiendomsrett.

Åm har selvfølgelig helt rett i at anarkokapitalismen er imot stat, men tvert imot anerkjenner eiendomsretten. (Jeg kan legge til at den også anerkjenner det kapitalistiske systemet). Det Åm imidlertid glemmer er at anarkokapitalismen, ved at den hegner om eiendomsretten og kapitalismen, ikke er anerkjent av noen av de andre anarkistiske retningene. Det er også nettopp dette forholdet som gjør at anarkismen av mange regnes som slags sosialisme, mens anarkokapitalismen regnes som en libertariansk retning.


Når Åm hevder følgende «liberalismen egentlig bare har vært noenlunde implementert ett eneste sted i hele historien, og det var i USA, især i perioden fra ca 1870 til 1913. Liberalismen ble avskaffet i USA, ikke av folket, men av onde politikere som delvis begikk statskupp og som brukte politisk list til å tilrane seg makt» er vi også tilbake i det samme gamle usaklige sporet. (Påstanden om at USA var liberalistisk i denne perioden kan nok også diskuteres, men det blir en litt for lang debatt å ta her nå).

Det jeg imidlertid er interessert i er hvilke såkalte statskupp, etter 1913, Åm snakker om? Woodrow Wilson ble riktignok valgt med et lavere antall stemmer enn sin motkandidat, men her er det nok snakk om hull i valgsystemet heller enn «statskupp, tilraning av makt og onde politikere» (Wilson gikk til informasjon til valg på individuelle rettigheter, og mer makt fra den sentrale regjeringen til hver enkelt stat), den påfølgende presidenten Warren G. Harding ble valgt med et overveldende flertall. Flere av de påfølgende presidentene gjennomførte riktignok politikk som også jeg er grundig uenig i, Franklin D. Roosevelt, og hans New Deal, er et godt eksempel på dette, men han ble valgt med et overveldende flertall, og er i ettertid en av de mest populære presidentene i amerikansk historie (selv om jeg er sterkt uenig i grunnlaget for denne populariteten)


Poenget mitt er at jeg, i motsetning til Åm, er åpen for tanken om at andre enkelt og greit ønsker noe annet enn meg, uten at dette er snakk om onde mennesker. Åm benekter jo direkte at sosialister kan ha andre meninger fordi de besitter et annet verdisyn og en annen moral.

Jeg siterer: «Det finnes kun to typer sosialister, de uvitende og de uærlige. Det vil si, sosialister er enten naive eller så er de onde». Dette er en så bunnløs arroganse, at det er vanskelig å ta det seriøst.

Mange mennesker mener åpenbart at det er til det beste for alle, at valgene deres blir styrt av en informert elite. En slikt tankesett vil også jeg klassifisere som ondt, men det betyr ikke at tilhengere av en slik ideologi er onde mennesker. Jeg kan faktisk forstå synspunktet, selv om jeg er grunnleggende uenig. Mennesket er i stor grad et irrasjonelt vesen som tar irrasjonelle valg (jeg vil naturligvis mene at dette er menneskets rett – så lenge valgene kun går utover dem selv, og at politikere ikke er det spor bedre – heller verre i mange tilfeller), og mange vil derfor mene at det er best at noen begrenser flere av disse valgene for å beskytte folk eller samfunnet mot seg selv. Så langt er det lett å være enig, men når man spør seg hva konsekvensene er: at et knippe politikere, med den samme tilbøyeligheten til irrasjonelle valg, skal beskytte andre mot sin egen irrasjonalitet, og kontrollere livene deres, så har jeg store problemer med å forstå en slik konklusjon.

Jeg tror likevel ikke at f.eks. Kristin Halvorsen er et ondt menneske (styringskåt? Absolutt, men ikke ond), men hun tror helt sikkert at ideene hennes er til det beste for samfunnet. Hun besitter ganske enkelt et annet verdisyn og andre moralske verdier enn meg. Så tror jeg samtidig at de aller fleste ønsker å styre sitt eget liv, ikke bli styrt, men det er likeledes mange som er villig til å gi opp deler av sin økonomiske frihet for trygghet. Da blir det min oppgave å overbevise folk om at mer frihet er forenlig med trygghet.


Og plutselig er vi over i velferdsdebatten igjen, for i motsetning til Åm, mener jeg at staten ikke bare skal kunne garantere for din frihet til å leve det livet du vil uten overgrep, men også at staten skal kunne garantere for et system som tar vare på deg hvis du faller fullstendig utenfor. Åms hovedargumentet mot dette er at han anser et statlig sosialt sikkerhetsnett for vold å være.

Jeg siterer: «(…)hva er det egentlig staten kan gjøre? Utøve vold. Tonning Riise sier altså vold=garanti. Hvis vold var kilden til trygghet burde jo jorden for tusenvis av år siden vært svært trygt for da var det jo veldig voldelig. Hvis vold er så fantastisk hvorfor er det først etter at kapitalismen, rettsstaten og det fredelige samfunnet ble utviklet at samfunnet virkelig har blitt trygt og godt å leve i?»

Denne argumentasjonen er så søkt, at det er svært vanskelig å ta den seriøst. Å sette likhetstegn mellom den volden og uroen som hersket i samfunnet for tusenvis av år siden, og et sosialt sikkerhetsnett -basert på en begrenset økonomisk omfordeling, blir så virkelighetsfjernt at det egentlig er direkte humoristisk. Det virker nesten som Åm har blitt litt inspirert av argumentasjonen til Erasmus Montanus (fra Ludvig Holbergs kjente komedie): «Mor Nille kan ikke fly, det kan heller ikke en stein. Ergo er mor Nille en stein».

Ei heller er det et spesielt valid argument at jeg aldri kan garantere at et slikt system, som jeg og mange konservative er tilhengere av, aldri vil bli fjernet. Det finnes ikke en politiker som kan garantere for et systems evige eksistens. Det er umulig. Jeg kan kun argumentere for det systemet jeg mener vil være til det beste for samfunnet, og arbeidet for at dette får flertall.

Like lite som jeg kan garantere for et offentlig sosialt sikkerhetsnetts evige tilværelse, kan Åm og DLF garantere for at det alltid vil være et tilgjengelig privat tilbud. Jeg tror imidlertid at vi kan løse mye av det gigantiske byråkratiet rundt helsevesenet ved å øke egenandelene en del, samtidig som skattebyrden senkes betraktelig. Da sørger man får at folk ikke går til legen hver gang de har fått en flis i fingeren, samtidig som køene går ned, og at folk som virkelig trenger hjelp får denne raskere.

Åm har også helt rett i at den offentlige garantien betyr fint lite, hvis man dør i offentlig helsekø, men Åm tvinger meg faktisk til å argumentere for en offentlig kø (som riktignok burde vært betraktelig lavere), hvis alternativet er intet tilbud i det hele tatt. Jeg er for å legge til rette for flere private forsikringer og tilbud som kan utfordre det offentlige helsevesenet. Det offentlige skal være et tilbud alle har rett til å velge, men ikke tvang. Så det betyr naturligvis at folk også må få lov til å velge bort det offentlige helsetilbudet, hvis de vil det. Hvis man sier fra seg dette tilbudet, skal man også slippe å betale skatt for et tilbud man ikke benytter seg av. En mulig ordning kan være såkalt friborgerskap.


Ideen om friborgerskap synes jeg faktisk er rimelig interessant. Jeg senser en del praktiske problemer, i forhold til hvordan skatte og avgiftssystemet er innrettet, som jeg må undersøke litt nærmere. Man betaler jo ikke bare skatt til velferdsstaten, men også for at vi skal ha et forsvar, rettsvesen, politi, skoler, og for å bygge opp infrastruktur som veier, kraftledninger, osv…, men selve ideen om friborgerskap er et system jeg mener også kan være forenlig med konservatismen.

Jeg har ikke konkludert helt, når det gjelder friborgerskap, men la oss ta utgangspunkt i et slikt system. Hvis man innførte friborgerskap ville det ikke være nødvendig med noe ytterligere laissez-faire, slik DLF likevel vil. Friborgerskapet forsvarer enkeltmenneskets rett til å si «la meg være i fred», mens et samfunn, der alle forhold er tuftet på prinsippet om laissez-faire, heller blir et slags motsatt tyranni, et slags frihetstyranni. Og JA, selv en frihetsforkjemper kan hevde at det finnes noe sånt som frihetstyranni. Hvis et menneske tvinges til å være overlatt seg selv, er det også en form for tvang. Et slikt «vi står lykkelige alene for oss selv» samfunn tror jeg heldigvis er like utopisk som sosialistenes kollektivistiske «vi marsjerer lykkelige i takt/himmel på jord» samfunn.


Når jeg hevder at laissez-faire, også kan bli et slags tyranni, kommer Åm igjen med det klassiske «ondskap vs fred» argumentet, som jeg egentlig synes begynner å bli ganske kjedelig. Alt som går imot Åms meninger defineres av han selv som ondskap, samtidig som hans egne meninger defineres som fred. Så når jeg hevder at laissez-faire samfunnet også kan bli et slags tyranni, hopper Åm automatisk til den konklusjonen at det jeg da indirekte sier er at fred er en form for tyranni. Jeg minner nok en gang om Erasmus Montanus: «fyll får en til å sove, den som sover synder ikke, ergo – den som er full synder heller ikke». Eller som DLF kanskje ville sagt: Vi er for fred, ergo er alle som ikke er enige med oss for vold. Dette blir rimelig meningsløs disputering, etter mitt syn.

Lov å lykkes

Unge Høyres mantra er «lov å lykkes». Dette er antakelig også DLF enig i, men lov å lykkes betyr litt mer for Unge Høyre. I et konservativt samfunn er det også lov å prøve og feile. Det skal være lov å ta sjanser, feile, og prøve igjen. Det er slik vi skaper muligheter for alle.

Read Full Post »