Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Likestilling’

(Innlegget er publisert på Dagsavisens debattsider nyemeninger.no)

Dagsavisen slår i dag opp på forsiden at Oslo-skolen er ”verst i landet på likestilling”. Når jeg ser hva slags problembeskrivelser man har benyttet for å underbygge denne påstanden, vil jeg heller si: Gratulerer Oslo!

På dagens forside i Dagsavisen kan altså vi lese overskriften: «Tankevekker for Oslo-skolen: Verst i landet på likestilling”. Dette er ikke spesielt overraskende når man ser hva slags problembeskrivelser som ligger til grunn for denne påstanden. Oslo-skolens resultater er heller ikke veldig skuffende. Tvert imot.

Når jeg ser kriteriene for undersøkelsen er det nesten mer nærliggende å tro at jeg sitter å leser i Ny Tid fra 60-70 tallet, og ikke Dagsavisen i 2010. Det er bare å se på problemstillingene som reises i den ferske rapporten fra NIFU STEP.

”Temaet likestilling står relativt svakt i norsk skole”

– ”Det er en utbredt holdning blant både elever og lærere at likestilling er noe vi allerede har i Norge. Når likestilling står på pensum er det i forhold til andre kulturer historisk sett”

– ”Områder der likestilling fortsatt ikke er oppnådd, diskuteres i liten grad i norske klasserom. Utradisjonelle utdanningsvalg, kjønnsbestemte skoleprestasjoner, lønnsforskjeller mellom kjønnene, mangelen på kvinnelige ledere og bruk av fedrekvoten, er eksempler på dette.»

I motsetning til Dagsavisen synes ikke jeg at dette er spesielt avskrekkende for Oslo-skolen. Med dette vurderingsgrunnlaget burde man heller si: GRATULERER OSLO!

At Oslo-skolen scorer dårlig på denne undersøkelsen er intet annet enn en hedersbetegnelse. Fra før av vet vi nemlig at Oslo-skolen er den skolen som oppnår best resultater i hele landet, på tross av at Oslo-skolen også har de største språkutfordringene og det største mangfoldet av elever fra ulike kulturer. Oslo-skolen har altså det største mangfoldet og de beste resultatene. Det er i tillegg særlig jentene som gjør det bra. Det ser vi også i høyere utdanning. Det er nå flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning. Fortsetter utviklingen vil medisin og juss være typiske ”jente-yrker” om få tiår.

Så realiteten i Oslo-skolen er at de ikke trenger å snakke så mye om likestilling. De praktiserer likestilling. Så mye at elevene egentlig ikke oppfatter temaet som så veldig aktuelt lenger.

Venstresiden tviholder på en debatt som dagens unge ikke opplever at eksisterer. Det fremstilles som en problembeskrivelse at dagens unge opplever at likestilling er noe vi har. Man skulle jo tro at dette var noe man ønsket å bestrebe. Man skulle jo tro at venstresiden ville være fornøyd med at gutter og jenter i dag opplever at de har de samme mulighetene. Slik er det imidlertid ikke.

Nøkkelen ligger i synet på likestilling. På høyresiden arbeider man for like muligheter. Et likestilt samfunn er ifølge høyresiden er et samfunn der alle uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning, osv… har de samme mulighetene til å lykkes med det de vil, såfremt de er villig til å jobbe for det. Og der er det helt naturlig at fokuset er på ulike kulturer, for likestillings-utfordringene i dagens samfunn handler ikke om kjønn. Når arbeidsgivere får søknadsbunken i fanget, så er ikke problemet at Arne innkalles til intervju, men ikke Anne. Problemet er at Ali overses før han får mulighet til å vise hva han kan.

Venstresiden tviholder på en utdatert kjønnsdebatt, der det er guttene mot jentene. Deres mål er ikke mulighetsliket, men resultatlikhet. Venstreradikalerne er ikke fornøyd før det er lik andel av gutter og jenter i alle yrker, høyinntektsyrker da vel og merke. (Man hører jo aldri venstresiden klage over at det er i overkant mange mannlige lagerarbeidere). Jenter skal helst læres opp til å hate menn fra barneskolen av. Fokuset skal ikke være på deres egne resultater og muligheter som fagpersoner, arbeidstakere, osv… men deres muligheter i kampen mot mannfolka. Og raddissene er ikke fornøyd før det ikke finnes et eneste yrke i Norge der kvinner ikke tjener like mye som menn, ja de skal egentlig helst tjene litt mer.

Derfor beskriver man det f.eks. som et problem at skolen fokuserer for lite på utradisjonelle kjønnsvalg. At jenter og gutter får velge det de selv ønsker å jobbe med er ikke målet. Ei heller at jenter og gutter skal føle seg likestilt. Skolen er et middel i jentenes kamp mot mannfolka. Og her er Oslo-skolen altfor dårlig. Noen mener at det gir karakteren stryk. Jeg synes heller det fortjener skryt.

Read Full Post »

Jeg føler behov for å komme med en vennlig oppfordring til mine partifeller i Høyre, i anledning debatten omkring foreldrepermisjon. For få dager siden startet Høyres Kvinneforum en debatt omkring foreldrepermisjonen. Leder av Høyres Kvinneforum, Linda C. Hofstad Helleland, gikk offensivt ut etter kvinneforumets vedtak forrige helg, der de vil fjerne fedrekvoten i sin helhet.

Fedrekvoten var fra starten i 1993 på fire uker, og er nå på ti uker. Dersom far ikke tar sin del av kvoten, mister familien disse ukene. Høyrekvinnenes forslag går altså ut på at ingen av disse ukene lenger skal forbeholdes far, men at det er familien selv som skal bestemme hvordan permisjonen skal fordeles. Dette er et forslag jeg uten forbehold støtter 100%.

Ikke bare uttrykker jeg uforbeholden støtte. Jeg mener også at dette burde være en selvfølge, og er glad for å se at Høyres Kvinneforum opplever mye støtte i partiet, fra bl.a. Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzchner. Men enkelte i Høyre er også mer skeptiske. Dette innlegget er en vennlig oppfordring til dem. Det er en oppfordring om å tenke seg om, og undersøke de underliggende ideologiske og prinsipielle fundamentene i dette spørsmålet.

De mer skeptiske røstene viser nemlig til resultatene. Jan Tore Sanner sier f.eks. at «fedrekvoten har bidratt til å gi familiene større muligheter og økt valgfrihet. Denne type virkemidler er fortsatt nødvendig og skiller seg fra sosialistenes forslag om å regulere hele permisjonstiden». Her vil jeg be Sanner om å undersøke premisset for sitt syn. Det Sanner indirekte sier er at staten har tvunget familiene til mer frihet. Fra et konservativt synspunkt åpner det for en meget skummel frihetsdefinisjon. Det faktum at flere fedre har valgt å ta ut permisjon etter dette vedtaket, er ikke et utslag av mer valgfrihet, det er simpelthen et utslag av tilpasning.

Det er helt naturlig at flere fedre velger å ta ut permisjon, når alternativet er at de ikke får permisjon i det hele tatt. Det betyr imidlertid ikke at det var dette familien i utgangspunktet ønsket. I mange tilfeller ville det vært til det beste for familien om det var mor som fikk disse ukene. Men siden staten bare tillater at far tar ut disse ukene, vil mange se seg indirekte tvunget til å benytte seg av denne såkalte «muligheten».

I realiteten har det ingenting med valgfrihet å gjøre. Det er et resultat av at staten opptrer som moralsk dommer ovenfor hele landets familier. Det er slettes ikke slik at det er til det beste for enhver familie at permisjonen deles likt mellom mor og far. Dette kan variere veldig i ulike tilfeller, og det burde ikke være opp til politikere å definere hva som er den korrekte løsningen her. Det er det ingen fasit på.

Erna Solberg har også en litt bekymringsfull tilnærming til saken etter mitt syn. Jeg har riktignok stor forståelse for at Erna som partileder ikke kan ha et bastant syn i den ene eller andre retningen før partiet har fattet et vedtak. Jeg etterlyser bare en mer prinsipiell tilnærming til saken.

«Pappakvoten har ført til store, gode og raske endringer, men spørsmålet er om vi har kommet langt nok. Er holdningen på arbeidsplassene slik at menn kan velge å være hjemme med barna uten å frykte at de blir sett på som lite karriereorienterte», sier Erna, som tror at dette blir en viktig og god debatt på landsmøtet.

Det tror jeg også, men det bør ikke bli en debatt om resultatene. Det er ikke resultatene som avgjør hvorvidt man har valgfrihet. Det er valgene som avgjør om valgfriheten er til stede. I dette tilfellet er valget pappperm eller ingen perm. Likestillingsombudet har forsøkt å påstå at dette skulle gi mer valgfrihet, men det er ingen logisk sammenheng i det argumentet. Det er umulig å fremlegge et logisk argument som ikke skulle tilsi at valgfriheten ville bli større dersom mor og far kan velge hvordan de vil fordele dette helt selv. Hvis ikke har man i hvert fall en pussig definisjon på valgfrihet.

Til slutt vil jeg derfor bare be om at alle mine partifeller i Høyre, som er usikre på hva de mener i denne saken, om å tenke på våre mest grunnleggende prinsipper: frihet, ansvar og mangfold. Friheten til å ta egne avgjørelser, og deretter ta ansvar for de valg man har gjort, og verdien av at ulike mennesker, med ulike behov, ulike talenter, utgangspunkt, interesser og drømmer, også kan ta ulike valg på vegne av seg selv og sin familie, uten at staten nødvendigvis har noen rett til å si at det ene valget er bedre enn det andre.

Jeg har i hvert fall gjort det, og konklusjonen min er entydig: Høyres Kvinneforum har min ubetingede støtte i denne saken. Som konservativ, med tro på at det finnes grenser for politikk, kan jeg ikke med samvittigheten i behold moralisere over hvordan foreldre velger å fordele tiden med sine egne barn.

Read Full Post »

I dag er den internasjonale kvinnedagen, et begrep venstresiden i norsk politikk tydeligvis ikke har forstått betydningen av. For i stede for å ta et skikkelig oppgjør med kvinnediskriminerende og kvinnefiendtlige holdninger, i land der kvinner fortsatt er undertrykt, ikke har ytringsfrihet, rett til å ferdes hvor de vil eller til og med blir slått, tvangsgiftet og systematisk voldtatt, bruker man mest tid på å klage over at menn og kvinner i Norge ikke er helt like.

Venstresiden i Norge har fullstendig misforstått likestillingsbegrepet. Likestilling handler ikke om at alt skal være fordelt likt, likestilling handler om like muligheter. Menn og kvinner har like muligheter i Norge i dag, men det betyr ikke at forholdene er helt like. Ei heller betyr det at forholdene bør være helt like.

Selv om alle har de samme mulighetene til å få hvilken jobb de vil, så er det en naturlig grunn til at det er flere mannlige lastebilsjåfører, lagerarbeidere og bilmekanikere. Det er også naturlige årsaker til at det flere kvinnelige sykepleiere, eller flere kvinner som jobber i barnehager. Det er forskjeller på kvinner og menn. Typiske omsorgsyrker ligger f.eks. mer naturlig for mange kvinner enn for enkelte menn.

Brustad kan melde at hun forventer at det jobbes systematisk med å rekruttere kvinnelige ledere. Hun vil også inspirere kvinnelige gründere til å starte opp, ved å love ut en ny pris for kvinnelige gründere på 1 million kroner. Jeg tror kvinnelige gründere vil ha en pris for arbeidet de har gjort punktum. Ikke fordi de var den beste kvinnen.

Vettet er likt fordelt mellom individene, sier Brustad. Jeg er spent på hva slags grunnlag hun har for å proklamere dette, men jeg synes uansett at påstanden er fullstendig uinteressant. Jeg ville heller sagt at vettet er ulikt fordelt mellom individer. Ulike mennesker har ulike talenter, interesser, intelligens, kvaliteter, osv… Mennesker bør vurderes som individer, ikke som mann eller kvinne, kristen eller muslim, svart eller hvit.

I motsetning til Sylvia Brustad, tror ikke jeg at kvinner er mindre kompetente enn menn. Jeg tror tvert imot at utgangspunktet som kvinnebevegelsen og sosialister i Norge (ufrivillig) skaper, er et bilde på kvinner som mindre tiltaksomme enn menn.

Det jeg tror vi burde gjøre er å bli flinkere til å oppfordre jenter på skolen til å velge lederutdanning, og informere dem om de mulighetene som finnes. Det er riktig sted å begynne. Det Sylvia Brustad gjør er kun å erstatte en ikke eksisterende form for diskriminering, med mer diskriminering som til slutt kun medfører det motsatte av ønsket effekt.

Aftenposten melder at Sylvia Brustad, i august i fjor, hadde 18 styrekvinner på lunsj, der hun lovte en flaske champagne til den første styreleder i et børsnotert selskap som ansetter en kvinnelig toppsjef. Et drøyt halvår etter er champagnen, eller rettere sagt den musserende vinen, fortsatt trygt forvart i Næringsdepartementets lokaler. Brustads Martini Asti fås, ifølge Aftenposten, kjøpt på Vinmonopolet for 109,90 kroner.

For det første tror jeg ikke Brustads billige «champagne» er en særlig stor motivasjon. For det andre både tror og håper jeg at den første som ansetter en kvinnelig toppsjef i børsnotert selskap, gjør det fordi hun var den beste kandidaten til jobben, ikke etter formaning fra en inkompetent næringsminister.

Jeg benytter den internasjonale kvinnedagen til å si: fremad individer. Dét er den eneste måten å bekjempe diskrimering på; å behandle alle som individer uavhengig av kjønn, hudfarge, bakgrunn eller religion.

Read Full Post »