Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Lokaldemokrati’

Lokaldemokrati, lokal forvaltning og selvråderett sto i fokus på Hedmark Høyres årsmøte.

Jeg tenker at det må være en snodig følelse å representere Senterpartiet om dagen. Jeg satt på Unge Høyre-kontoret og fulgte SPs landsmøte i bakgrunnen via nettet for noen dager siden, og jeg la merke til den ene debattanten etter den andre som var oppe på talerstolen og snakket om viktigheten av lokal forvaltning.

Enten må Senterpartiet lide av schizofreni, ellers så må det være en klam og ubehagelig følelse å stå på en SP-talerstol i disse dager og snakke om behovet for lokal selvråderett når de selv sitter i en regjering som sentraliserer mer og mer makt. Det er ikke tilfeldig at distrikts-Høyre merker en oppblomstring over hele landet. Mange SP-velgere som i utgangspunktet har et ganske konservativt grunnsyn har sett seg lei på de rødgrønnes sentrale overstyring. Det merkes ikke på lokaldemokratiet at SP er i regjering, i hvert fall ikke i positiv forstand.

Dette er også en problematikk som stikker dypere enn politiske uenigheter. Det er i det hele tatt et demokratisk problem når stadig mer makt flyttes over på ansiktsløse byråkrater. Politikere har den fordelen og den lasten at de skal se velgerne inn i øynene når de har gjort et vedtak. Det er alltid politikere som klipper snorene. Du ser aldri fylkesmannen, eller plan og bygningsetaten, posere forann en ny bru med saksen i hånda. Slik burde det også være andre veien.

Politikk er ikke bare til for populære vedtak.

Når prosjekt etter prosjekt som er vedtatt lokalt stoppes av fylkesmannen, burde snart sentrale politikere stå frem og svare for om de er for lokal selvråderett eller ikke.

Når distriktene påtvinges en rovdyrbelastning som forringer livskvaliteten så får de politikerne som står inne for dette stå frem og forsvare hvorfor de setter russisk ulv forann livskvalitet og verdiskaping i distrikts-norge, eller endre politikken.

Fylkesmannen har ikke mer makt enn det politikere har gitt han. Byråkrater er satt til å forvalte politiske vedtak. Hvis politikerne ikke kan se folk i øynene og forsvare disse vedtakene, så får de endre vedtakene eller finne på noe annet.

Høyre ligger an til å gjøre et strålende lokalvalg. Dessverre er mye av dette ting som må endres på Stortinget. Vi kan uansett love én ting: fylkesmannen går en betraktelig vanskeligere tid i møtet. Vi kommer ikke til å sitte stille.

Reklamer

Read Full Post »

(Kronikken er på trykk i dagens Hamar Arbeiderblad)

Om et knapt år er det duket for kommune og fylkestingsvalg. Det blir ett av de mest spennende lokalvalgene på lenge. Noen påstår at lokalvalg ikke handler så mye om ideologi, at forskjellene i lokalvalg ikke er så store og at det ikke betyr så mye hva man stemmer. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Dette valget har to klare motsetninger. Det er de som alltid ønsker sentrale overstyringer velkommen, og de som har et genuint engasjement for lokal selvråderett og lokalt selvstyre. Noen blir med i politikken fordi de ønsker å styre over andre. Slike politikere finner man i hopetall i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Jeg engasjerte meg derimot i politikken fordi jeg ønsker å gi mer makt nedover. Jeg tror lokalsamfunnet, i de fleste tilfeller, vet bedre hvordan skoen trykker enn statsrådene i regjeringskvartalet.

Vi ser det særlig i miljøpolitikken, og i saker knyttet til vern og arealutnyttelse. Gunnar Gundersen har nylig tatt opp dette i et representantforslag i Stortinget. Her tar Høyre til orde for en reform av plan og bygningsloven slik at det lokale selvstyret i arealsaker styrkes og blir reelt, og for en forflytning av beslutningsmakt ved forvaltning av naturressurser og naturområder nedover til kommunene det gjelder. Her er Høyre den rake motsetningen til Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen.

De rødgrønnes politikk er preget av en grunnleggende mistillit til lokalsamfunn og til enkeltmennesket. De rødgrønnes argumentasjon bærer preg av en påfallende dobbeltholdning. Først lager man så rigide regler at det blir umulig å skape verdier mange steder i distriktene, og deretter bruker man skremselsbilder når Høyre vil løsne opp regelverket.

De rødgrønne ser ut til å tro at skjønne naturområder vil bli rasert av storstilt utbygging i vernede områder eller langs strandsonen straks lokaldemokratiet får ansvaret for forvaltningen. Jeg har liten respekt for slik tankegang. I de fleste tilfeller tror jeg det handler om å se mulighetene lokalt og bruke litt sunn fornuft. Lokalpolitikere er gjerne de som er mest opptatt av at lokalsamfunnet skal forvaltes på en ansvarlig måte. Det er de som har vokst opp der, som bor der og har et nært forhold til det, men det er ikke mulig å lage rigide regler som passer over alt til enhver tid. Derfor trenger vi flere politikere som ønsker å diskutere lokale saker lokalt, og komme frem til gode lokale løsninger. Politikere som ikke vil akseptere at fylkesmannen alltid kommer løpende som en konstant paragrafrytter og hindrer nytenkning og vekst. Der de rødgrønne stilltiende aksepterer dette overformynderiet skal Høyre si ifra.

Når det er sagt handler ikke dette valget bare om lokalsamfunnet mot det sentrale byråkratiet. Det handler også om politiske motsetninger innenfor det lokale samfunn. For også her er det klare motsetninger. Det gjelder særlig eiendomsrett.

I Stange kommune, der jeg kommer fra, opererer man ofte med en helt annen verdi på eiendommen når kommunen må ekspropriere, enn man i gjør når kommunen krever inn eiendomsskatt. Eksempelet er på ingen måte unikt og vitner om liten respekt for folks private eiendeler.

Høyre ønsker for det første å avskaffe eiendomsskatten. Det er ingen automatisk sammenheng mellom størrelsen på folks hjem og tjukkelsen på lommeboka. Folks hjem gir også en viktig trygghet i hverdagen og burde ikke være et beskatningsobjekt. Men når de rødgrønne først har krevd inn eiendomsskatt så burde man i det minste forvente at de viste såpass respekt for folk at de ga tilbake samme kvadratmeterpris i erstatning som det de krevde inn i skatt, men slik er det altså ikke.

Dette er heller ikke det eneste tilfellet. Folks private hyttetomter omreguleres til friluftsområder, og hvis det koster noen få øre ekstra så er man særdeles lite villig til å komme folk i møte og gå med på alternative løsninger til arealplaner som innebærer en mindre inngripen i folks privatliv.

Jeg tror vi trenger flere politikere som er folkets forsvarere i systemet, ikke systemets forsvarere i folket. Derfor er jeg engasjert i politikken. De rødgrønne er herved advart. Høyres lange valgkamp begynner nå, og vi har ikke tenkt til å sittes stille.

Read Full Post »

Rigide reguleringer gir alltid uønskede ringvirkninger. Blant partene som opponerer sterkest mot Knut Storbergets ønske om å kontrollere folks drikkevander, og innskrenke skjenketiden enda mer, er reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. NHO Reiseliv Innlandet v/ Roar Øien, hadde i en av mine lokalaviser: Østlendingen, ett innlegg med tilhørende overskrift: «Reduserte skjenketider kritisk for reiselivet»

Jeg gir NHO Reiseliv min fulle støtte. Dette handler både om den helt grunnleggende verdien av individuelt ansvar, og om muligheten for lokale løsninger og sunn fornuft. Her er mitt innlegg i dagens Østlendingen:

Sunn fornuft og lokale løsninger

Regjeringens forslag om å redusere skjenketiden fra 03 til 02 viser at AP og deres regjeringsfeller lever i en skremmende enkel verden. Det er en verden der alt kan løses innenfor det politiske systemet. En verden der det ikke finnes grenser for politikk.

Karita Bekkemellom ga en antakelig ufrivillig, men likevel treffende, beskrivelse på Arbeiderpartiets politiske utgangspunkt for noen år siden, da en litt pågående journalist spurte den daværende statsråden om det ikke fantes grenser for politikk. Svaret fra statsråden var som følger: «i politikken finnes det ingen grenser, bare muligheter». Jeg tviler på at Karita Bekkemellom helt forsto konsekvensene av denne uttalelsen, men det er likevel avslørende for den politiske tenkningen i Arbeiderpariet.

«Samfunnet har skylda»

Arbeiderpartiet har alltid hatt forsvinnende lite respekt for det sivile samfunnet, og en nesten fraværende tillit til det enkelte mennesket. Dette er ingen overdrivelse. Det er en ganske markant forskjell på høyre og venstresiden i Norge. På høyresiden er det en utbredt forståelse av at enkeltmenneskets ansvarsfølelse begrenser politikkens omfang – at dette er forhold som hele tiden må veies mot hverandre. På venstresiden er det få slike ideologiske begrensninger. Det ser ikke ut til å være stort annet enn praktiske hensyn som setter grenser for AP-hoders tro på politikkens fortreffeligheter. Det meste som er galt i samfunnet kan løses med en politisk lov eller regulering, og fungerer ikke reguleringen så betyr det bare at reguleringen ikke var omfattende nok.

Denne tankegangen har en skremmende bieffekt. Den forteller mennesker at det alltid er «samfunnet som har skylda». Knut Storberget har lenge kjempet hardt for sin personlige vendetta mot utelivsnæringen. Som avholdsmann skulle han nok helst sett at alle «tok til fornuft» og ble like ansvarlige og ordentlige som ham selv. Det faktum at de fleste mennesker faktisk liker å nyte større mengder alkohol iblant, og takler det helt fint, er det ikke mye respekt for. Helt uten å vurdere en konsekvensutredning engang, har Storberget i lang tid varslet at regjeringen vil komme med et nasjonalt forbud mot skjenking etter kl 02, og slik presset kommune etter kommune til å redusere skjenketiden. Nå begynner flere å merke konsekvensene. Særlig hardt går det utover reiselivsnæringen.

Smaksdommer Storberget

I Østlendingen, torsdag 3. juni, kommenterer Roar Øien, styreleder i NHO Reiseliv Innlandet, saken, der han beskriver den som kritisk for reiselivet. Store tap av omsetning gjør at tidligere suksessbedrifter nå sliter med underskudd, samtidig som det registreres en økning i illegal nattklubbvirksomhet. De aller fleste undersøkelser tyder på at vi bare drikker mer og mer. Et raskt google-søk leder til en rekke undersøkelser som bekrefter dette. På starten av 90-tallet hadde flere utesteder åpent til 06.00. Etter at det ble påbudt å stenge utesteder over hele landet i 1993, har både konsum, fyll og vold økt. Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant studenter og unge.

Det er her virkelighetsforståelsen til Storberget og hans partifeller svikter helt. Reguleringene endrer ikke folks alkoholvaner, de bare kanaliserer dem til andre plasser, der omgivelsene er mindre trygge og politiet har mindre kontroll. Utgangspunktet er egentlig veldig enkelt: folk drikker alkohol, og det kommer de til å fortsette å gjøre uansett hva slags lov Storberget får vedtatt. Det ironiske er at det er reiselivsnæringen som betaler prisen. Reiselivsnæringen, som skaper trygge arenaer for sosial hygge og morro, må altså betale prisen for Storbergets ønske om å være smaksdommer på vegne av hele befolkningen.

Arrogant og respektløst

Vi ønsker alle å begrense vold og bråk. Problemet med Storberget og regjeringens tankegang er at de lar bråkmakerne definere lovverket. I stedet for å ta tak i dem som lager bråk, ønsker regjeringen å begrense alles frihet. Det er samfunnet som har skylda ikke enkeltmennesket, sier de.

I disse sommermåneder strømmer turister til festivaler over hele Norge. Frivillige lag og foreninger over hele landet står på for å levere kvalitetsopplevelser som skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn fra nord til sør. Det er ganske spesielt at regjeringen uten videre arrogant avviser NHO Reiselivs ønske om en utredning.

Det er også ganske respektløst at regjeringen er mer opptatt av å legge forholdene til rette for bråkmakerne, enn for vanlige ungdommer- og voksne som ikke har gjort noe galt, og samtidig stikke kjepper i hjulene for festivaler og arrangementer over hele landet som tilfører mange lokalsamfunn helt vitale inntekter. Jeg håper og tror at de rødgrønne vil merke at folk er lei denne typen kontrollstyring ved valget i 2011. Det er på tide at vi får en opposisjon til dette tankesettet i flere kommuner og fylker. Vi trenger flere politikere som setter sunn fornuft lokalt over styringsglade pamper i regjeringskvartalet.

Read Full Post »