Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘marked’

(Innlegget er også oversendt mine lokalaviser i Hedmark)

(UPDATE: Se også denne saken i Østlendingen, og denne i Nationen)

Landbruksminister Lars Peder Brekk oppfører seg som en arrogant mafiaboss når han nå vil innføre en minstepris på ribbe i Norge.

Produksjon og salg av mat er blitt Norges eneste lovlige kartellvirksomhet. Når landbruksministeren rykker ut og ønsker et forbud mot for billig ribbe basert på det han selv mener at ribben bør koste, illustrerer det hvor absurd denne politikken faktisk er.

Lars Peder Brekk sier han har fått mange reaksjoner på at, sitat: ” festmat er lokkemat i butikkene”. De fleste ville kanskje tolket dette positivt, men ikke Brekk. Det er negative reaksjoner Brekk snakker om. Jeg tror Brekks omgangskrets stort sett må bestå av de som selger disse produktene, og landbruksbyråkratene som lever av de rigide reglene vi har satt opp for norsk landbruk. Jeg har nemlig også fått masse reaksjoner på den billige ribben, og Brekk er den første som har reagert på at den er for billig.

Alle jeg har snakket med gleder seg nemlig over at julematen blir litt billigere i år. Julematen er en stor utgift for mange. I julen ønsker de fleste å ha rikelig med god mat til familie, barn og slektninger som kommer på besøk uten å tenke på at man har for lite. Dette utgjør en stor utgift for ganske mange familier i Norge. Det er mulig at Brekk med sin statsrådslønn ikke hadde hatt noe problem med å betale 3 ganger så mye for julematen. For andre folk med middels og lave inntekter betyr billig ribbe imidlertid at man har litt bedre råd i juleferien og kan unne seg litt mer enn tidligere.

Landbruksministerens beskjed til disse menneskene er at de koser seg for mye. Andre med litt sosial samvittighet ville tenkt: så flott at også de med dårlig råd nå kan unne seg skikkelig festmat i julen. Det tenker i hvert fall jeg. Når ribben koster 15 kroner kiloen mange steder, så betyr det at folk som tidligere har måttet snu på hver krone for å gi ungene den beste maten til jul nå i stedet kanskje til og med har litt ekstra til overs i lommeboken.

”Vi er opptatt av at forbrukerne skal stå overfor riktige priser, og at produsentene skal får riktig betalt for varene”, sier Brekk. For Brekk betyr riktig pris åpenbart at den skal være såpass dyr at færre har råd til å kjøpe den.

Landbruksministeren er så nedlatende og arrogant at jeg merker jeg blir forbannet. Det er faktisk helt utrolig at det går an å bli opprørt over at flere har råd til festmat i jula.

Det er nemlig dette som er så flott med konkurranse. Det finnes ikke noen fasit på hva den riktige prisen er for et produkt. Når noen har monopol, så kan man sette prisen så høyt man bare vil. Når flere konkurrerer er det den som kan levere det beste tilbudet til den billigste prisen som vinner. Den riktige prisen i år er altså ikke det Brekk mener, men det butikken er villig til å selge for.

I år har det resultert i at butikkene har konkurrert om å prise julematen så billig som mulig slik at flere handler det de trenger i nettopp deres butikk. Det er en vinn-vinn situasjon.  For de butikkene som tiltrekker seg flest kunder, og for alle oss som får kvalitetsvarer til en billigere pris og kan unne oss litt ekstra i julen i år.

Hvis Brekk er så opptatt av at hans egen julemat skal være så mye dyrere enn alle andres, så får han servere hummer og trøfler hjemme hos seg selv. Jeg gleder meg som vanlig til å komme hjem til mammas ribbe denne julen, og det gjør meg ingenting at hun betalte litt mindre for den i år.

Reklamer

Read Full Post »

Neida, du ser ikke syner. Jeg skal faktisk argumentere sterkt FOR en avgift i dette blogginnlegget.

Debatten raser i Bergen om dagen, etter at Bergens Unge Høyre gikk imot sin lokale Høyre-forening, og vedtok et ja til køprising. Jeg har forståelse for at Monica Mæland og Bergen Høyre er intuitivt skeptisk til å innføre nye avgifter for å løse et problem, det er jeg også, men Mælands alternativ; partalls- og oddetallskjøring, er en betraktelig større inngripen i folks hverdag, og mye mer usosialt.

Bergen Høyres årsmøte, brukte Mæland talerstolen til å belære Unge Høyre, og deres forslag om køprising: «Er det noen som tror at luften i Bergen hadde vært mindre giftig om vi hadde en køprisavgift på 20 kroner? Hvis Unge Høyre vil belære oss om at Arbeiderpartiets avgiftspolitikk virker, så er det lov å reise en finger i været», sa Mæland med henvisning til Bergens Unge Høyres leder, Peter Christian Frølich (som overbeviste både leder i Hordaland Høyre, Martin Smith-Sivertsen, tidligere kommunalråd Inger Margrethe Presterud, og stortingsrepresentant Henning Warloe, på årsmøtet).

Jeg kjenner ikke de indre forholdene lokalt i Bergen Høyre, men jeg har tidligere hatt et inntrykk av Monica Mæland som en fornuftig og dyktig dame. I lys av hennes uttalelser i denne saken begynner jeg imidlertid å lure litt. Hennes argumenter er lite treffende, og den ideologiske ryggraden virker litt fraværende.

Alternativer
Luftforurensingen og bilkøene i Bergen sentrum er i ferd med å bli et stort problem. Det er i praksis to sannsynlige alternativer til løsning på dette problemet:

1) Partalls- og oddetallskjøring

Partalls- og oddetallskjøring er en drastisk direkte restriksjon på bilføreres rett til å kjøre bil på bestemte dager. Ordningen går ganske enkelt ut på at registreringsnummeret på bilen din avgjør hvorvidt du har lov til å kjøre på bestemte dager. Slutter registreringsnummeret på bilen din på et oddetall har du kun lov til å kjøre på datoer med oddetall. Brudd på reglene straffes med kraftige bøter.

Dette er  begrensning av bilkjøring, helt uavhengig av pris og nødvendighet, og det vil ramme mye mer usosialt enn køprising. Det vil ramme alle dem som virkelig har et behov for å komme seg frem med bil, enten det er snakk om en vareleveranse, eller en mor som må kjøre ungene sine til barnehagen. Dette er en form for planstyring som ikke henger sammen med markedsprinsipper eller konservativ tenkning på noen måte.

2) Køprising

Køprising er derimot en markedsorientert ordning, som baserer seg på et ganske enkelt prinsipp; når det er knapphet på en gode, blir den også dyrere. Plassen i Bergen sentrum er begrenset, og for mye trafikk går utover miljøet i byen. Kulden gjør at lufta over bakken kjøles ned og presser den varme lufta oppover. Dette fører til et kuldelokk, som stenger røyk, støv og eksos inne. Bergen har derfor i perioder vært den mest forurensede byen i Europa, de siste månedene.

Køprising er en måte å redusere forurensingen og køene på som ikke hindrer folk i kjøre bil basert på et tilfeldig registreringsnummer, men på nødvendighet. Ved køprising er det først og fremst dem som har minst behov for å kjøre bil som vil la bilen stå. Den negative konsekvensen er naturligvis at det vil koste mer for dem som har behov for å kjøre bil, men slik er det også overalt ellers i samfunnet. Hvis det er stor etterspørsel og begrenset tilbud går prisen opp. Da går tilbudet til dem som har mest behov for det.

Hvis det er forventet stor etterspørsel etter konsertbilletter, vil som regel prisen settes deretter. Skulle man fulgt Mælands eksempel, burde man kanskje også luket ut alle med et personnummer som slutter på partall eller oddetall på festivaler med offentlige tilskudd i sommer, for å hindre «usosiale» elementer. Det blir rett og slett for dumt. Hadde veiene i Bergen vært private, ville køprising antakelig vært innført for lenge siden. Når markedet styrer, ordner forholdet mellom tilbud og etterspørsel problemet. Når det offentlige ser bort ifra markedsmekanismene blir det i stedet kø og kaos. Bergen er et godt eksempel på det.

Forslag
Jeg skal likevel komme med et forslag til et slags «kompromiss» som vil gjøre at både Mæland og Unge Høyre kan gå ut av denne saken med hevet hode, og resultater å vise til. I stede for å innføre håpløs detaljregulering av den enkeltes bilkjøring burde Mæland, i tillegg til køprising, sørge for at det er et tilstrekkelig busstilbud, slik at folk med dårlig økonomi har et alternativ til å betale ekstra for å kjøre bil i sentrum.

Avslutningsvis legger jeg ved en video fra LA som eksemplifiserer problemstillingen ganske greit:

Read Full Post »

Heidi Nordby Lunde aka Vampus gjorde meg oppmerksom på en veldig bra artikkel fra adamsmith.org gjennom facebook i dag Jeg re-publiserer introduksjonsteksten her. For å laste ned de tre lengre publikasjonene som adamsmith.org legger ut i denne sammenhengen må dere klikke her.

 

«Unbundling the welfare state

The state benefits system is a jumbled mixture of welfare transfers, insurance, and savings. But governments are not very good at running insurance or savings companies. We should unbundle the different parts of the system. Government needs to focus on its proper role – the welfare element – and draw the market into providing the rest.

But even welfare is changing. Just sending people welfare cheques does nothing to get people off welfare. Indeed, it deepens the perverse incentives in the system and traps people in poverty. The aim now must be to re-integrate people into the workforce and make them self-sufficient. That means tailoring work, housing, childcare and other support services round the individual. Most of this too is better outsourced to independent and voluntary groups.

The benefits system has become more complicated, but it needs to be made much simpler. Saving for a pension should be at least as easy as buying a lottery ticket. We need to cut through the confusion, remove the perverse incentives against saving, and tailor lifetime support round the individual, using the market. That is just what our Fortune Account proposal would do»

Read Full Post »