Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Nettavisen’

Var det helt nytt for deg at mangel på kommunikasjon og nærhet er en vanlig grunn til at parforhold tar slutt, eller at det kan bety at noen bare er ute etter sex om han ikke vil introdusere deg for vennene sine? Hvis dette var «groundbreaking news» kan jeg anbefale «sex og samliv»-spaltene hos Nettavisen.

Om noen søkte opp ordet sex på Retriever blant norske nettaviser, er jeg rimelig sikker på at Nettavisen ville vært en soleklar vinner. Ikke at det behøver å være noe negativt, hadde det bare vært noe innhold i disse artiklene. De fleste nyhetssakene får imidlertid de fleste ukeblader til å virke som en Oxford-publikasjon.

Likevel er jeg litt imponert over hvordan disse journalistene klarer å koke suppe på en spiker opp til flere ganger i uka, for å vinne den store kampen om flest klikk. Samtidig lurer jeg på om de av og til tenker: «Var det egentlig dette jeg forestilte meg når jeg satt i forelesningssalen på høgskolen og lærte om pressens rolle som den fjerde statsmakt, om verdien av den kritiske og journalisten som belyser samfunnsproblemer og setter viktige spørsmål på agendaen?»

La oss nemlig se litt på hva slags visdom Nettavisen har delt med oss på dette feltet.

– Artikkelen «Dette gjør deg opphisset», kunne jo vært en interessant artikkel før julehandelen, hvis den da hadde inneholdt noe mer informasjon enn at menn liker sexy undertøy. Var dette virkelig nytt for noen?

– I artikkelen «Derfor ryker parforholdet» får vi vite at mangel på både kommunikasjon, sex og nærhet ofte er årsak til brudd. Hvem skulle trodd det?

– I artikkelen «Er han bare ute etter sex?» får vi bl.a. vite at det er et dårlig tegn om han ikke introduserer deg for vennene sine, kun kommuniserer via mail og sms, eller gjør nye avtaler i siste sekund. Oh really?

– I artikkelen «Han er faktisk interessert» kan Nettavisen avsløre at mannen faktisk vil møte deg hvis han foreslår et bestemt sted, at det er et godt tegn at han lytter til det jenter sier, og *hold pusten*, hvis han følger deg hjem kan det bety at han er interessert…

I dag toppet likevel Nettavisen sin serie med mer eller mindre verdiløse artikler med en analyse av hva som ligger bak menns foretrukne sexstillinger. Mens de tidligere har satset på mer eller mindre innlysende informasjon, var dagens artikkel av det mer kreative og kuriøse slaget.

– I dagens artikkel, «Foretrekker han bakfra?» kunne de avsløre: at bakfra betyr at mannen er usikker, misjonær betyr en kjedelig person som ikke tar sjanser i livet, at han er lat hvis han foretrekker at kvinnen er på topp, og hvis han foretrekker å ligge i skje så betyr det at han ble mobbet i barndommen. Litt av noen valgmuligheter vi sitter igjen med. (Til Nettavisens forsvar: De som ønsker å lese den opprinnelige teksten,  som faktisk lykkes med virkemiddelet humor, kan klikke her: http://bit.ly/ioi9eK)

Den mest informative artiklen jeg finner om sex og samliv hos Nettavisen er egentlig denne om «Sexrekorder». Jeg visste faktisk ikke at verdens største orgie fant sted i Japan med 250 deltakere, eller at lengste masturbasjonsperiode varte i 9 timer og 58 minutter. Når det er sagt tror jeg ikke denne informasjonen er særlig nyttig hverken i det daglige, eller i en runde Trivial Pursuit heller for den saks skyld…

Papiravisene mister gradvis flere og flere lesere, mens flere trekker til nettavisene. Noen har tatt til orde for at dette må bety at pressestøtten omlegges slik at nettavisene også får støtte. Hvis det er flest klikk som skal ligge til grunn for en slik støtteordning, har i hvert fall jeg et alternativ: hva med å bare legge ned hele pressestøtten?

Read Full Post »

Til tross for sin massive kritikk av Høyres ledelse, sender Christen Sveaas i dag en sjekk på kroner 1.000.000,- til Høyre – «slik at det gode parti får litt hjelp til å markedsføre sine gode blå budskap klarere, veldig mye mer klarere», skriver han i dagens DN.

 

I DN 6. juli spurte Sveaas hvorfor han skulle stemme Høyre. Han ba om å få vite Høyres langsiktige plan for Norge. Hva som er Høyres vei fremover. Svaret han fikk var i stedet en beskyldning om hukommelsessvikt og en leksjon i hva Høyre gjorde i forrige regjering. Etter å ha spurt enda en gang: «hvorfor skal jeg stemme Høyre? Vær så snill?», kom det noe som lignet på et svar (men heller ikke da kom den uten en liten leksjon i Bondevik II regjeringens fortreffeligheter).

 

Sveaas har ikke vært nådig i sin kritikk av Høyre: veldig kjedelig, uengasjert og visjonsløs – er noen av karakteristikkene han har brukt. Når det i dag er blitt kjent at Sveaas likevel velger å gi 1 million kroner til Høyre, burde man kanskje velge å lytte litt til hans kritikk. Ikke pga pengene, men fordi de kommer fra en støttespiller som gir noen vink man burde begynne å ta på alvor. For dagens million kommer heller ikke uten et ganske kraftig sleivspark: «lytt til de yngre og glem de gamle, grå og selvopptatte Høyregarkene», sier han.

 

Jeg har ikke tenkt å legge skjul på at jeg mener mye av Sveaas’ kritikk er ganske berettiget. Når våre støttespillere beskriver oss på en slik måte, burde Høyre i større grad ta selvkritikk og erkjenne at man ikke har vært flink nok til å fremme budskapet sitt. I likhet med Sveaas tror heller ikke jeg at det er politikken det er noe i veien med. Alle Høyrefolk som tror på sin egen politikk, må jo enten erkjenne at man har feilet i kommunikasjonen, eller at politikken er for dårlig (hvis man da ikke er fornøyd med meningsmålingene for tiden…). Selv om jeg skulle ønske meg at også politikken ble mer offensiv, er jeg ikke i tvil om det er førstnevnte det virkelig er noe i veien med.

 

Jeg har ikke lagt skjul på, hverken i media eller på bloggen min tidligere, at jeg ikke er helt fornøyd med alt som skjer i partiet om dagen, men jeg har troen på- og vil være med å jobbe for at Høyre skal komme seg gjennom uværet. Selv jobber jeg for Hedmark Høyre dette valget, og vil presisere at jeg, på tross av forholdene andre steder, er meget fornøyd med Hedmark Høyres stortingskandidat; Gunnar Gundersen, som sitter rimelig usikkert – grunnet de nasjonale meningsmålingene – for tiden. Gundersen er, etter mitt syn, et av Høyres sterkeste kort på Stortinget, og en av dem som virkelig har beholdt sitt lokale engasjement. Så i en tid hvor enkelte Høyrefolk ser ut til å vandre viljeløst rundt i tåken – burde alle hedmarkinger som leser denne bloggen stille massivt opp i valgkontorene, og stemme på en av våre stortingspolitikere som virkelig klarer å være klar og tydelig. 

 

Det var dog en digresjon. Høyres kommunikasjonsproblemer understøttes også ved Nettavisens partitest (som også Sveaas trekker frem i sitt siste innlegg), der Høyre er valgvinner og scorer 25% av de over 60.000 som har tatt testen. Det er altså mange flere som er enig med politikken vår, enn som sier de vil stemme på oss. De er enig med oss, de bare vet det ikke enda, eller vil ikke vedkjenne seg det.

 

Selv mener jeg at Høyre må være betraktelig mer offensive på skattelettelser og redusering av unødvendig byråkrati, tørre å ta et skikkelig oppgjør med enhetsskolen, samt være mye tøffere på sosialpolitikk. Dette har jeg også skrevet om før, bl.a. i mitt forrige blogginnlegg. Høyre må være det klare førstevalget for alle som vil at det skal lønne seg å ta i et tak – alle dem som vil at det skal lønne seg å stå opp om morran – eller som Torbjørn Røe Isaksen sier, «for dem som legger inn en time ekstra, for dem som gjør en ekstra innsats enten i frivillige organisasjoner eller i næringslivet, og fortjener å belønnes for det».

 

Sveaas skriver avslutingsvis at: «Fremtiden er ikke rød, og heller ikke grønn, og i hvert fall ikke rød-grønn. Og den er definitivt ikke grå. Fremtiden er Blå! Det har de yngre skjønt og Høyregarkene glemt.». De blå kreftene må derfor mobilisere kraftig nå, både før og etter valget – slik at vi kan få en blå regjering med klar og tydelig politikk. Slik at vi kan få en regjering som ikke bare forvalter sosialdemokratiet på en litt bedre måte – men som faktisk evner å komme med et alternativ. Denne muligheten finnes – det er bare å hente inspirasjon fra Kristin Clemets kronikk i gårsdagens DN.

 

Jeg har troen på at en borgerlig regjering på nytt kan forvandle Norge – slik Willoch greide på 80-tallet. Da trenger vi et sterkt Høyre, som sammen med Frp kan utgjøre et markant alternativ til dagens politikk.

 

I Høyredebatten som har herjet i DN i sommer, skriver Torbjørn Røe Isaksen at Høyre i forrige regjering ble for feige. «Høyre fremsto utydelige og varsomme i forrige regjering (…) Høyre kunne satt ned foten på flere saker også i regjering. I tillegg burde man hatt et større trykk på skattepolitikken og presset på i større grad for en omstrukturering av offentlig sektor», sier han.

 

Jan Arild Snoen, mener i likhet med meg, at Høyre må samarbeide med Frp for å få gjennomslag for den politikken vi ønsker i programmet. Jeg siterer:

 

«Vi som tilhører det blå Høyre vet at de meste sentrale delene av Høyres program bare kan gjennomføres sammen med Fremskrittspartiet: Store skattelettelser, mer konkurranse i offentlig sektor, reduksjoner i overføringene til distrikter og landbruket, grunnleggende reform av u-hjelpen, en strengere kriminalpolitikk. Hva er det egentlig Høyre kan få til på disse områdene sammen med Kristelig Folkeparti?»

 

Landsmøtene til Venstre og KrF viste ingen evne til å forandre Norge i særlig grad. Det var en evig lang kompilasjon av offentlige utgifter og reguleringer. Både Høyre og Frp har en vilje til å reformere, men vi trenger et sterkt Høyre i denne koalisjonen. Vi trenger et ansvarlig parti av en viss størrelse som kan holde stø kurs, ikke snu etter vinden hele tiden, og holde forbrukskåte Frpere i ørene. Hele poenget med en mindre stat, er jo nettpp at staten skal bruke mindre penger. Da er ikke oljepopulisme noen oppskrift. Vi trenger ikke en ny versjon av sosialdemokratiet, som kun vil styre mennesker på en annerledes måte. Vi trenger et alternativ som i stede for å styre andre, faktisk vil overlate mer ansvar til enkeltmennesket. 

 

Jeg tror også at fremtiden er blå. Spørsmålet er om dette er en fjern eller nær fremtid. Fremtiden er blå. Jeg håper bare at vi slipper å falle ned i en grå skyggedal først. Nå trenger vi et alternativ – ikke et ekko! Et blått alternativ!


Read Full Post »