Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Overformynderi’

Det er ikke lenge siden jeg skrev om regjeringen og ”ulvefarsen”. Det er ikke meningen å drive gjenbruk av overskrifter, men det er ikke bare i rovdyrpolitikken at regjeringen fremstår som ganske komisk og handlingslammet. Skjenkepolitikken ligner også en dårlig komedie.

Det er nå blitt klart at regjeringen dropper forslaget om skjenkestopp kl. 02.00. De som leser Hedmarks-avisene vet at denne saken har opptatt meg lenge. Forslaget om å innføre en statlig leggetid klokken 02.00 er kroneksempelet på misforstått politikk, både praktisk og ideologisk.

For det første var det ikke bare dårlig politikk, men også ganske umoralsk, å fortelle det overveldende flertallet – de som aldri lager noe trøbbel på byen – at deres frihet skulle begrenses på grunn av noen som lager bråk. Og for det andre er det dårlig praktisk politikk å sende alle ut av utestedene samtidig i taxikøer, spisekøer, osv… når vi vet at volden skjer utenfor utestedene ikke innenfor. Dette er ikke noe nytt som har kommet frem nå. Høyre, Unge Høyre, og NHO Reiseliv er blant dem som har advart mot dette i lang tid.

Knut Storberget har hele tiden holdt på sitt. Han fremholder fortsatt at det er en åpenbar sammenheng mellom skjenketider og vold. Antakelig baserer dette seg på en vanlig misforståelse hos sosialdemokratiet, nemlig forholdet mellom egne og andres oppfatninger. Det er nemlig ikke slik at alle er ferdig med å feste klokken 02 selv om justisministeren er det. Når samfunnet overstyres for mye fører det bare til at folk får mindre respekt for lover og regler og finner andre måter å gjøre det de egentlig har lyst til. Det er nettopp det som har skjedd mange steder der man har prøvd Knut Storbergets formynderskap i praksis.

”Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden” var overskriften på avisene tidligere i høst da man vurderte de 21 av landets 50 største kommuner som hadde strammet inn skjenketiden i 2008 som følge av regjeringens varslede lovendring. Mange steder opplevde man det stikk motsatte av hensikten: nemlig mer bråk. Bergen var blant stedene der det viste seg helt tydelig at når alle skal hjem samtidig, så blir det også mer trøbbel.

Det er ingen hemmelighet at dagens regjering ikke akkurat er den mest handlekraftige, men jeg skal være såpass raus at jeg erkjenner at det av og til kan ta tid å hente informasjon før man gjør et vedtak. Det som imidlertid burde være unnagjort ganske kjapt er å erkjenne at man ikke har noe informasjon. Regjeringen har med høy selvtillit frontet denne saken i 2 år. Nå skrinlegger de den basert på nettopp: manglende informasjon. Mer sammenheng mellom kortere skjenketider og mindre bråk på byen etterlyses. Du verden, jeg lurer på hvem som har påpekt denne manglende sammenhengen tidligere.

Det jeg nå er spent er om Knut Storberget fortsatt skal opprettholde sitt tidligere standpunkt om å nedprioritere utelivsvold. Det er nemlig ikke lenge side justisministeren ga en håndsrekning til landets småkriminelle da han i store medieoppslag over hele landet kunne melde at utelivsvold var en av de tingene han ønsket å nedprioritere. Det er fint at Storberget ønsker å intensivere kampen mot økonomisk kriminalitet og ”storfiskene” i organisert kriminalitet. Der er vi helt enige. Men det burde jo være en forutsetning at politiets mest grunnleggende oppgaver: nemlig å skape trygghet og sikkerhet der folk ferdes er oppfylt først.

Jeg venter nå spent på at lokale SVere og APere rykker ut for å fortelle hvor forferdelig regjeringens avgjørelse er (slik de har gjort i kronikker mot meg og Unge Høyre når jeg tidligere har argumentert mot vedtaket som regjeringen nå legger bort.) Eller er det slik med lokale rødgrønne politikere, som det er med deres partifeller på Stortinget for tiden, at det viktigste ikke er å komme med politiske forslag, men å drive med skremmebilder av motstanderne?

Hvis de rødgrønne bestemte seg for å være litt konstruktive så kunne vi kanskje sagt oss enige i at målet er å begrense vold og bråk på byen, ikke å moralisere over folks festvaner. Da kunne det vært interessant å tillate slike ordninger som Oslo Høyre nå tar til orde for. De foreslår en prøveordning med døgnåpen skjenking enkelte steder i Oslo sentrum.

Det hadde vært hyggelig om vi fikk en alkoholpolitisk debatt som ikke baserte seg på hvordan Knut Storberget vil at vi skal oppføre oss, men hvordan vi kan legge forholdene til rette for et levende, trygt og bra uteliv i Hedmark.

Read Full Post »

Dere som leser denne bloggen vet at jeg ofte raljerer over rigide dustereguleringer i samfunnet som får negative konsekvenser for folk. Veldig ofte er dette saker som det er litt støy rundt en periode, men så turer politikerne frem som de vil etter litt bråk likevel. Derfor er det gledelig å oppleve at enkeltindivider også vinner over systemet, særlig i saker der man har engasjert seg selv.

I januar i år hisset jeg meg kraftig opp over politiet i Rogaland, både her på bloggen, og i en facebook-gruppe som jeg opprettet. (Også leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, uttalte seg om saken.) Bakgrunnen var at politiet i Rogaland hadde fratatt 15 personer lappen, ikke fordi de hadde kjørt i beruset tilstand eller gjort som i seg selv skulle medført inndragelse av førerkortet, men kun fordi politiet mente de festet for mye. En av disse som ble fratatt førerkortet var Thomas Nodland (20, nå 21) fra Egersund. For Nodland var dette ekstra ille, da han jobber som sjåfør i anleggsbransjen, og med dette risikerte å miste jobben.

Nodland hadde ikke utvist noen form for uansvarliglighet bak rattet, men han ble simpelthen fratatt førerkortet pga noen naboklager om støy, og fordi han hadde blitt observert i beruset tilstand om kvelden. Begrunnelsen for vedtaket var rett og slett «manglende edruelighet». Nodland valgte imidlertid å anke dommen til lagmannsretten som nå har konkludert med at Nodland får beholde lappen. Det er en viktig seier som også vil ha betydning for liknende tilfeller i fremtiden.

(Hvis «manglende edruelighet» var en grunn for å ta fra folk førerkortet så kan jeg forøvrig bekrefte at det ikke er mange politikere eller organisasjonsmennesker som burde hatt lov til å kjøre bil.)

Neste skritt burde være å fjerne 5. ledd i Vegtrafikklovens §34, 5, som åpner for at politiet kan moralisere over ungdommers festvaner og bruke inndragelse av førerkortet som maktmiddel. I Vegtrafikklovens §34, 5. ledd, der det står følgende:

«Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.»

Nodlands seier i lagmannsretten er et viktig skritt på veien mot å fjerne denne bestemmelsen som bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Det skal ikke være sånn at politiet, basert på intet annet sin egen subjektive mening, kan tilbakekalle en sjåførs rett til å føre motorvogn, uten at det på noen måte er bevis for at vedkommende har gjort noen handling som tilsier at han/hun er uegnet til å kjøre bil, bare fordi de mener at vedkommende fester for mye i helgene.

Politiet burde ikke kunne true med inndragelse av folks førerkort, slik foreldre truer barn husarrest eller å frata dem lommepenger. Når folk har tatt lappen så er det sterk uansvarlighet i trafikken, og ikke noe annet, som skal danne grunnlag for miste den.

Jeg gratulerer Thomas Nodland med seieren i lagmannsretten. Jeg kjenner ikke fyren, og det kan godt være at naboklagene har vært berettiget, men det burde uansett ikke ha noenting å si for hans rett til å kjøre bil. Hvis politiet mener han bråker for mye så får de heller dra å sjekke forholdene selv neste gang Nodland har fest, og hvis de mistenker at noen er uegnet til å kjøre bil, så får de gjennomføre flere kontroller.

 

Read Full Post »

(Kronikken er på trykk i dagens Hamar Arbeiderblad)

Om et knapt år er det duket for kommune og fylkestingsvalg. Det blir ett av de mest spennende lokalvalgene på lenge. Noen påstår at lokalvalg ikke handler så mye om ideologi, at forskjellene i lokalvalg ikke er så store og at det ikke betyr så mye hva man stemmer. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Dette valget har to klare motsetninger. Det er de som alltid ønsker sentrale overstyringer velkommen, og de som har et genuint engasjement for lokal selvråderett og lokalt selvstyre. Noen blir med i politikken fordi de ønsker å styre over andre. Slike politikere finner man i hopetall i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Jeg engasjerte meg derimot i politikken fordi jeg ønsker å gi mer makt nedover. Jeg tror lokalsamfunnet, i de fleste tilfeller, vet bedre hvordan skoen trykker enn statsrådene i regjeringskvartalet.

Vi ser det særlig i miljøpolitikken, og i saker knyttet til vern og arealutnyttelse. Gunnar Gundersen har nylig tatt opp dette i et representantforslag i Stortinget. Her tar Høyre til orde for en reform av plan og bygningsloven slik at det lokale selvstyret i arealsaker styrkes og blir reelt, og for en forflytning av beslutningsmakt ved forvaltning av naturressurser og naturområder nedover til kommunene det gjelder. Her er Høyre den rake motsetningen til Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen.

De rødgrønnes politikk er preget av en grunnleggende mistillit til lokalsamfunn og til enkeltmennesket. De rødgrønnes argumentasjon bærer preg av en påfallende dobbeltholdning. Først lager man så rigide regler at det blir umulig å skape verdier mange steder i distriktene, og deretter bruker man skremselsbilder når Høyre vil løsne opp regelverket.

De rødgrønne ser ut til å tro at skjønne naturområder vil bli rasert av storstilt utbygging i vernede områder eller langs strandsonen straks lokaldemokratiet får ansvaret for forvaltningen. Jeg har liten respekt for slik tankegang. I de fleste tilfeller tror jeg det handler om å se mulighetene lokalt og bruke litt sunn fornuft. Lokalpolitikere er gjerne de som er mest opptatt av at lokalsamfunnet skal forvaltes på en ansvarlig måte. Det er de som har vokst opp der, som bor der og har et nært forhold til det, men det er ikke mulig å lage rigide regler som passer over alt til enhver tid. Derfor trenger vi flere politikere som ønsker å diskutere lokale saker lokalt, og komme frem til gode lokale løsninger. Politikere som ikke vil akseptere at fylkesmannen alltid kommer løpende som en konstant paragrafrytter og hindrer nytenkning og vekst. Der de rødgrønne stilltiende aksepterer dette overformynderiet skal Høyre si ifra.

Når det er sagt handler ikke dette valget bare om lokalsamfunnet mot det sentrale byråkratiet. Det handler også om politiske motsetninger innenfor det lokale samfunn. For også her er det klare motsetninger. Det gjelder særlig eiendomsrett.

I Stange kommune, der jeg kommer fra, opererer man ofte med en helt annen verdi på eiendommen når kommunen må ekspropriere, enn man i gjør når kommunen krever inn eiendomsskatt. Eksempelet er på ingen måte unikt og vitner om liten respekt for folks private eiendeler.

Høyre ønsker for det første å avskaffe eiendomsskatten. Det er ingen automatisk sammenheng mellom størrelsen på folks hjem og tjukkelsen på lommeboka. Folks hjem gir også en viktig trygghet i hverdagen og burde ikke være et beskatningsobjekt. Men når de rødgrønne først har krevd inn eiendomsskatt så burde man i det minste forvente at de viste såpass respekt for folk at de ga tilbake samme kvadratmeterpris i erstatning som det de krevde inn i skatt, men slik er det altså ikke.

Dette er heller ikke det eneste tilfellet. Folks private hyttetomter omreguleres til friluftsområder, og hvis det koster noen få øre ekstra så er man særdeles lite villig til å komme folk i møte og gå med på alternative løsninger til arealplaner som innebærer en mindre inngripen i folks privatliv.

Jeg tror vi trenger flere politikere som er folkets forsvarere i systemet, ikke systemets forsvarere i folket. Derfor er jeg engasjert i politikken. De rødgrønne er herved advart. Høyres lange valgkamp begynner nå, og vi har ikke tenkt til å sittes stille.

Read Full Post »

Beklager et lengre ferieavbrekk på bloggen. Legger ut et innlegg om skjenkestopp som har vært på trykk i mine lokalaviser for dere som ikke leser Hamar Arbeiderblad og Østlendingen. Regjeringens vendetta mot utelivsnæringen og festglade mennesker er jo like aktuell i Hamar som noen andre steder i landet.

Her er innlegget:

Dropp Skjenkestopp:

Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden. Det er den klare beskjeden etter at kommunene som reduserte skjenketiden er undersøkt.

21 av landets 50 største kommuner strammet i 2008 inn skjenketiden, etter at regjeringen varslet en nasjonal lovbestemt skjenkestopp kl 02.00. Hovedargumentet var at dette ville redusere antall voldsepisoder. Etter at disse kommunene er undersøkt viser det seg at kortere skjenketid ikke har redusert volden. Noen få steder har volden gått ned, jevnt over har volden bare forflyttet seg til et tidligere tidspunkt, og flere steder har volden til og med økt.

Flere har reagert kraftig på regjeringens forslag. NHO Reiseliv har vært blant de sterkeste kritikerne. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. Mange steder vil det kunne bety kroken på døra for viktige samlingspunkt lokalt, eller for festivaler som akkurat får det til å gå rundt i dag, men skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn over hele Norge.

Også i byene vil en tidligere skjenkestopp kunne by på ytterligere problemer. I Oslo har man heldigvis latt være å redusere skjenketiden, men i Norges nest største by Bergen ble skjenketiden redusert med en halvtime. Der har man opplevd en kraftig økning i antall legemsbeskadigelser. Nå ønsker politiet i Bergen mer differensiert skjenketid. De opplever det samme problemet som Unge Høyre har påpekt gjentatte ganger: når alle skal hjem samtidig blir det mer bråk.

Men når politiet flere steder roper om mer differensiert skjenking er ikke løsningen å regulere dette enda mer. Mennesker er ikke maskiner man kan programmere til å følge politikeres intensjoner. Folk som vil feste kommer til å finne en måte gjøre det på enten politikere vil det eller ei, og med friere skjenketider vil man oppnå denne differensieringen uten å byråkratisere utelivsnæringen enda mer.

Det er ikke slik at alle blir igjen på utestedet helt til det stenger uansett. Når utestedene holder oppe lengre vil også folk dra hjem mer gradvis. Dess tidligere utestedene stenger, dess større blir pågangen av folk som skal ha nattmat eller taxi samtidig. Det er også her mesteparten av volden skjer. Når utestedene stenger så tidlig at folk ikke er ferdig med å feste, øker også nachspiel-faktoren ganske betraktelig. Her har politiet ingen kontroll over verken voldsepisoder eller konsum.

Likevel roper rødgrønne politikere etter en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00, til tross for at det ikke er gjort forskning på sammenhengen mellom skjenketider og voldsomfang i Norge. Er det en ting vi kan se helt entydig fra denne gjennomgangen av kommuner med redusert skjenketid så er det at effekten er markant forskjellig fra sted til sted. Det er ingenting overhodet som tyder på at en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00 vil hjelpe noe som helst.

Høyre vil fjerne nasjonale skjenketidsbegrensninger og la kommunene bestemme dette selv. De kommunene som fortsatt vil stramme inn skal ha muligheten til å gjøre det, mens de kommunene som vil la utestedene holde oppe så lenge de vil får lov til dette. Unge Høyre er ikke i tvil om at det siste vil fungere best de fleste steder. Det forutsetter imidlertid en ting, et synlig politi i gatene.

Oslo Politiforening kaller det naivt å tro at skjenkekutt alene skal løse voldsproblemene. ”Mer synlig politi stopper mer vold enn kortere skjenketider”, sier Sigve Bolstad, leder i Oslo Politiforening til Aftenposten og viser blant annet til de såkalte politidugnadene der rundt 400 politifolk har jobbet ekstra i helgene. ”Vi hadde ingen alvorlige voldshandlinger i det tidsrommet vi var ute på dugnad”, sier han.

Da er det helt absurd å se hvordan de rødgrønne prioriteter. Jeg trodde ikke mine egne øyne da mediekanin og justisminister Knut Storberget i store oppslag i aviser over hele landet meldte at utelivsvold var blant de områdene han ville at politiet skulle nedprioritere. Makan til dobbeltmoral er det lenge siden jeg har vært borti. Først vil justisministeren begrense vanlige folks muligheter til å ta seg en øl på byen pga noen bråkmakere som ødelegger, og deretter skal han altså nedprioritere det mest effektive tiltaket vi har for å stoppe utelivsvold. Til og med jeg hadde forventet bedre av de rødgrønne, og tilliten er ikke særlig stor fra før av.

Regjeringen må nå bestemme seg hva som er målet med skjenkepolitikken deres. Hvis det er å redusere volden så har de i hvert fall mistet ethvert argument for en nasjonal skjenkestopp. Hvis de fortsatt tviholder på dette lovforslaget må de komme opp med en ny forklaring. Jeg mistenker at det er avholdsmannen Knut Storberget og ikke justisministeren som har fått gjennomslag her.

Read Full Post »

Helsedirektoratet er i ferd med å bli noe av det nærmeste vi kommer fascisme i dette landet. Det er bare fantasien som setter grenser for hvor mye man skal regulere folk i ”riktig” retning.

Kort tid etter at helsedirektoratet har tvunget utsalgssteder til å skjule tobakksvarer i skap, som om folk bestemmer seg for å begynne å røyke i køen på Jokern, kommer de med et forslag til et nytt påbud. Nå vil de ha bevillingsordning for tobakksalg. Det innebærer samme regler for salg av tobakk som for øl, noe som vil bety egne utsalgssteder og tidsbestemt salgstid.

I alt er det snakk om rundt 11 000 utsalgssteder som kan miste retten til salg av tobakk, noe som tilsvarer tre av fire utsalg som eksisterer i dag. Dette kan bli dramatisk for mange bensinstasjoner og kiosker rundt omkring som leverer viktige varer og tjenester til folk, men som er avhengig av tobakksalget for å gå rundt.

Når skal helsemyndighetene begynne å innse at veldig mange mennesker gjør usunne ting fordi de har lyst? Det er ikke det store stygge samfunnet som har tvunget enkeltindivider inn på en vei de egentlig ikke ønsker. De er veldig klar over hva de gjør, men prioriteter annerledes enn helsemyndighetene.

I den kommersielle tobakksindustriens vugge kan man nok påstå at flere ble villedet til å tro at sigaretter var mindre farlig enn det egentlig er, men det er ingen som kan påstå at ungdommer eller voksne i dag ikke er meget klar over helsefarene ved bruk av tobakksvarer. Det bugner over av advarsler overalt. Helsedirektoratets formynderske pekefinger er så omfattende at en ellers sunn sjel som meg nesten får lyst til å røyke bare på trass.

Hvor skal grensen gå? En bevillingsordning kommer ikke til å gjøre at folk slutter å røyke. Så hva blir det neste grepet når vi om noen år til fortsatt sliter med helseskader knyttet til tobakksbruk? Korte inn salgstidene enda mer? Pålegge tobakksprodusentene å dekke sigarettinnpakningen med lunger fulle av tjære? Hva om dette ikke funker da? Kanskje vi bare må forby røyk helt og holdent?

For hvis det var slik at folk alltid kunne dultes i den retningen politikere ønsker, så burde jo et forbud være det beste. Så hvorfor forbyr vi ikke røyk? Er det kanskje fordi at selv helsemyndighetene vet at såpass mange faktisk ønsker å røyke at det bare ville ført til omfattende smugling og fremvekst av kriminelle miljøer?

På ett eller annet tidspunkt så må vi bare stoppe opp og innse at Ola Nordmann går til kiosken og ber om en pakke Marlboro, ikke fordi han ikke vet at det er farlig eller pga den slemme reklameplakaten han så i et utenlandsk magasin, men fordi han rett og slett hadde lyst på en sigg!

Og hvis helsedirektoratet fortsatt tviholder på å regulere folks atferd, så bruk i det minste pengene på noe som fungerer. Bruk dem på å legge til rette for gode idrettstilbud for barn og unge lokalt, og la folk komme frem til at de ønsker å være sunne på egenhånd.

Read Full Post »

Politikk og føleri har en lei tendens til å krysse spor, men dette er sjelden en god idé. Følelser må gjerne være retningsgivende for nyskjerrighet og søken etter informasjon, men hvis personlige følelser aksepteres som selvstendige politiske argumenter er vi inne i en farlig utvikling. Hva enn du og jeg måtte føle er riktig er verdiløst i enhver diskusjon (med mindre den handler om nettopp våre egne personlige følelser), hvis ikke følelsene underbygges med noe mer. Høres det innlysende ut? Dessverre virker det ikke alltid slik.

Vi har alle sterke følelser om mye rart. Mennesker er følelsesvesener. Vi har personlige oppfatninger om rett og galt, og egne moralske retningslinjer, som veileder oss i livet. Politikere er også like mye følelsesvesener som alle andre, men en majoritet av norske politikere har i ulik grad en tendens til å forveksle sine egne personlige følelser med sin rolle som formynder.

Jeg havner ofte i politiske diskusjoner (gjerne også i mitt eget parti) der argumenter som «jeg mener at», «jeg kan bare ikke akseptere at», eller «for meg blir dette bare feil» dukker opp som selvstendige argumenter. Som regel er dette en konsekvens av manglende argumenter, men argumentasjonen er like fullt skummel. De som postulerer slike argumenter må bevisst eller ubevisst mene at sitt eget føleri er grunn nok til å tre meningene sine nedover hodet på folk. Men når ble dine og mine personlige følelser et godt nok utgangspunkt for å overføre disse til retningslinjer for hele samfunnet?

Politikeres tenkning, som hos alle andre mennesker, er selvfølgelig preget av subjektive holdninger og meninger, men disse meningene i seg selv kan ikke være god nok grunn til å tvinge lover på hele befolkningen. Jeg antar at et flertall av politikerne på Stortinget mener at utroskap er høyst umoralsk, men det er ingen som vil forby det. Hvorfor? Fordi politikeres personlige følelser om hvorvidt utroskap er riktig eller galt ikke er et legitimt grunnlag for å tvinge alle andre til å følge dem ved lov.

Det er særlig noen områder der «jeg mener at»-argumentasjonen ofte kommer frem. Narkotikadebatten er ett av eksemplene. Det skjer meget sjeldent at samfunnsdebattanter overhodet tar med vurderinger av de negative konsekvensene av legalisering opp mot de negative konsekvensene av forbud i offentlig debatt, og så og si aldri hvis det er snakk om politikere. De fleste bare mener at forbud er den eneste riktige løsningen uten særlig tungtveiende argumentasjon for dette, og er ikke villig til å akseptere legalisering, selv om det skulle vise seg at de negative konsekvensene av legalisering er mindre. Dette er ikke et angrep på alle som er for en streng forbudslinje, men et angrep på dem som ikke underbygger det med argumenter og også er villig til å vurdere forbud opp mot legalisering. For narkotikadebatten er absolutt ett eksempel på en vanskelig debatt, der det er mange gode argumenter for og imot, men også en debatt der føleri ofte tar over for saklig diskusjon.

En annen debatt som derimot ikke inneholder særlig gode argumenter både for og imot, men der intoleranse/moralisme møter toleranse/respekt, er i prostitusjonsdebatten. Jeg tror ikke det er noen debatt hvor jeg oftere møter de tomme «jeg mener at»-argumentene. De fleste mener nemlig at ingen burde prostituere seg; et rimelig forståelig argument, men mange bruker også dette som et argument for å ville forby prostitusjon. Når de konfronteres med en rekke eksempler på mennesker som faktisk prostituerer seg av egen fri vilje, kommer ofte motsvaret: «jeg kan bare ikke akseptere at folk selger kroppen sin». Men hva med vedkommende som ikke har noe problem med å selge egne seksuelle tjenester? Har ikke denne personen noen verdi, eller rett til en egen oppfatning?

Hva gir den enkelte politiker rett til å la sine personlige følelser rundt prostitusjon definere hvordan alle andre skal opptre når den deres handlinger ikke skader noen andre?

Det er mye jeg ikke kan akseptere for min egen del, for mine egne eventuelle barn en gang i fremtiden inntil de blir voksne, for min familie, osv… men gir det alene meg en rett til å la dette gjelde som formelle moralske retningslinjer for resten av samfunnet?

Hvis individet står i fokus for den politiske tenkningen… – med mindre man mener at kollektivet er alt og individet intet, må man alltid spørre seg hvorvidt noens uønskede handling faktisk skader noen andre eller ikke, før man har noen rett til å gripe inn som formynder. Ens egne gode intensjoner, ønsker for noen andre, idé om hva som ville være moralsk riktig eller best for noen andre, kan ikke være en tilstrekkelig grunn til å frata noen andre dets frihet. Hvordan skal man isåfall rettferdiggjøre sine egne frie valg?

Dagens budskap er egentlig så enkelt som dette:

Argumentet «jeg mener at» må alltid etterfølges av ‘hvorfor’. Et argument må per definisjon inneholde argumentasjon; et utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke en påstand. Med mindre en ytring inneholder dette er det ikke et argument, men kun et tomt postulat uten verdi i en politisk debatt.

Når man går fra å mene noe personlig , til å ville la dette være retningsgivende for hele befolkningen, så holder det ikke bare å si hva man mener.

Jeg skal avslutte denne posten, med et passende utdrag fra John Stuart Mills ‘On Liberty’:

The sole end for which mankind are warranted, individually or collectively, in interfering with the liberty of action of any of their number, is self-protection. That the only purpose for which power can be rightfully exercised over any member of a civilized community, against his will, is to prevent harm to others. His own good, either physical or moral, is not sufficient warrant. He cannot rightfully be compelled to do or forbear because it will be better for him to do so, because it will make him happier, because, in the opinion of others, to do so would be wise, or even right… The only part of the conduct of anyone, for which he is amenable to society, is that which concerns others. In the part which merely concerns himself, his independence is, of right, absolute. Over himself, over his own body and mind, the individual is sovereign.

Read Full Post »

Det er virkelig noe riv ruskende galt som er i ferd med å skje i et samfunn, når eiendomsretten; en våre mest grunnleggende rettigheter, kan utsettes for helt vanvittige overgrep nesten uten debatt.

Fra og med 1. juli kommer det nye krav til universell utforming ved bygg av nye boliger. Universell utforming er ikke noe nytt. Det burde være en selvfølge at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Et samfunn med muligheter for alle må legge opp til at også folk med nedsatt bevegelsesevne, i størst mulig grad, skal kunne fungere i samfunnet av egen hjelp. Universell utforming i det offentlige rom er derfor ingen problematisk sak.

De nye kravene i Plan- og bygningsloven krever imidlertid ikke bare universell utforming i det offentlige rom, men omfatter alle nye boliger som skal bygges. Ett av kravene er at alle nye boliger skal ha minst ett bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Det vil altså fra 1. juli være forbudt å bygge et nytt hus uten handicap toalett. Hvordan det er mulig å fatte et slikt vedtak, nesten uten debatt, er meg fullstendig ubegripelig.

Skremmende
Det mest skremmende er også at det kun er de økonomiske hensynene som er vurdert. Disse nye kravene vil selvsagt gjøre det mye dyrere å bygge ny bolig. Boligentreprenør Selvaags beregninger viser at byggekostnadene på en toroms på 46 kvadratmeter vil øke med nærmere 430.000 kroner, som følge av de nye kravene til bad. Dette er et stort problem da det vil gjøre et allerede dyrt boligmarked enda dyrere, noe som særlig vil ramme førstegangsetablerere. Det er likevel det prinsipielle her som er det viktigste, og det er skremmende at dette knapt har vært diskutert.

Hensikten med de nye kravene er at det skal «sikre likestilt deltakelse for alle», men når i all verden ble deltakelse i folks private hjem en rettighet for alle? De nye boligreguleringene legger altså det grunnleggende premisset for samfunnet, at alle skal ha mulighet til å ferdes fritt i et hvilket som helst hjem i Norge.

Flere påbud
Og handicaptolaett er ikke det eneste påbudet. Fra om med 1. juli er bl.a. følgende påbudt ved bygging av nytt bad:

– Rommet skal ha plass til en hinderfri snusirkel, som har en diameter på 1,5 meter utenfor møbleringssonen

– Dusjhodet skal kunne høydereguleres mellom ca 900 millimeter og 2,1 meter over gulvnivå.

– Gulvet skal være sklisikkert

Til og med fargene og belysningen på badet er regulert:

– Dersom det leveres belysning, skal den være avblendet

– Kontrastfarger mellom flater og inventar skal forenkle orienteringen

Vil dette altså bety at det nå er forbudt å ha samme farge på badekaret og gulvet?

Det er så dumt at jeg ikke kunne ha funnet på det i min villeste fantasi.

Farlig vei
Her begir man seg ut på en svært farlig vei:
– Skal ikke også hundeallergikere ha lik rett til deltakelse overalt? Burde ikke da hundehold forbys? Eller man burde i hvert fall påby alle hundekjære mennesker å ha hunder som ikke røyter, slik at hundeallergikere skal ha mulighet til å ferdes fritt i folks hjem.
– Likeledes burde vel sentralstøvsuger være påbudt, for å sikre astmatikeres rett til lik deltakelse overalt.
– Kjøkkenutstyr, bad, osv… bør jo også være tilpasset veldig kortvokste mennesker, slik at vi ikke hindrer deres rett til deltakelse overalt.
– Eller hva med rullestolbrukerne som ikke har noen til å hjelpe seg i hjemmet? Burde vi ikke for deres skyld forby hus med flere etasjer, eller i det minste innføre et påbud om heis i alle nye bygg?

Det åpenbare her er selvsagt at det er den enkelte som best vet hvordan den ønsker å tilpasse sitt hjem etter eget behov. Det er ingen andre enn den enkelte som har noen rett til å ferdes i noens eget private hjem, og det er ingen andre enn den enkelte som burde ha noe å si for hvordan noen skal innrette hjemmet sitt, annet enn helt grunnleggende sikkerhetshensyn.

Min eiendom er min eiendom. Jeg er veldig for universell tilrettelegging i det offentlige rom, men en det bryter jo ikke med noens bevegelsesfrihet, eller muligheter, at jeg ikke har handicap-toalett på badet mitt. Det er ingen som har rett til å få ting tilrettelagt for seg i mitt private hjem. Om jeg vil ha et trangt, glatt, upraktisk bad, med helt ensidige farger og blendende belysning, så bør det være mitt valg og ingen annens.

Read Full Post »

Older Posts »