Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Samferdsel’

Debatten om systemet rundt stortingsrepresentantenes pensjonsordninger har delvis blusset litt opp igjen etter at det ble klart at de to tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas og Magnus Stangeland må møte i retten, tiltalt for grovt bedrageri. De skal altså ha mottatt for mye i pensjon ettersom de har hatt inntekter ved siden av. Saken rullet i mediene ved marstider i fjor, da også Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik var tiltalt for pensjonsjuks.

Skyldspørsmålet her skal jeg overhodet ikke ta stilling til. At dette skyldes systemsvikt fra Stortingets side har jeg ingen problemer med å se for meg, men det er ikke noe jeg har noen mulighet til å vurdere.

Det hele denne saken uansett viser er hvor håpløst det blir når det er samme organ som bevilger ordningene, mottar ordningene og kontrollerer ordningene. Det er dømt til å mislykkes. Vi ser det på så mange områder ellers i samfunnet. Det offentlige er de dårligste til å vedlikeholde offentlige bygg, og kontrollere offentlige tjenester. Når man ved å kontrollere seg selv, også påfører seg selv ekstra kostnader, er det rimelig menneskelig å forsøke å kontrollere seg selv så lite som mulig. Derfor burde ansvaret ligge hos noen andre.

Å kontrollere seg selv
Dette er en av de viktigste årsakene til at vi trenger flere private sykehus i Norge, flere private veier, og flere jernbanestrekninger for å nevne noe. Ville vedlikeholdsetterslepet på det norske jernbanenettet blitt godtatt hvis det var et privat selskap som leide strekningen og solgte sine tjenester der? Neppe. Da ville staten slått i bordet med kontrakten for lenge siden, og forlangt at aktøren overholdt sitt vedlikeholdsansvar eller mistet retten på strekningen grunnet kontraktsbrudd. Det samme gjelder private veier. Staten ville aldri akseptert det vedlikeholdsetterslepet på norske veier, dersom det ikke var de selv som hadde ansvaret for både vedlikeholdet og kontrolleringen.

Pensjonsordningene burde egentlig følge samme prinsipp. Stortinget burde enten forplikte seg til å følge de samme reglene som alle andre i offentlig sektor, eller betale for private ordninger med sin egen lønn, noe som da ville blitt kontrollert av noen andre. Du kan jo se for deg hvordan bakterienivået hadde blitt på norske spisesteder dersom mattilsynet hadde hatt monopol på å drive restaurant.

Backbenchere
Debatten som herjet i fjor sørget heldigvis for at det ble en slutt på stortingspolitikernes gullpensjoner (den nye ordningen er likevel betraktelig bedre enn for noen andre offentlige ansatte), men den gjelder jo bare for alle som ble innvalgt i 2009. Ganske mange sitter med andre ord fortsatt på tinget og bare venter på at de skal ha rett til full pensjon. AP har f.eks. 64 representanter på tinget. Du kan jo gjøre en raskt tankeeksperiment, hvor mange kan du egentlig navnet på?

Det er en del backbenchere der som selv vi som er aktive i politikken aldri har hørt om engang. Men joda, jeg skjønner det jo jeg. Det hender jeg spiser lunsj i stortingsrestauranten selv, og jeg forstår at det er fristende å kjøpe kaffe til 3 kr. og heve nesten 700.000 i årslønn for å sitte å trykke på den samme knappen som partiet ditt har bestemt at du skal trykke på, og sende noen masseproduserte innlegg til lokalavisen i ny og ne.

Logikk
Da pensjonsordningen ble revidert var utgangspunktet at stortingspolitikere i hvertfall måtte sikres det som var vanlig for ansatte i private bedrifter. Hvorfor var det naturlig? Det er overhodet ingenting som tilsier at stortingsrepresentanter skal ha en bedre pensjon enn alle andre i det offentlige. Hvilken logikk hentyder på at dette skulle være naturlig?

Representantene burde få den samme offentlige pensjonen etter de samme regler som gjelder for alle andre, og heller investert i en privat pensjonsordning dersom de ikke synes dette var godt nok. Da ville det også vært det private selskapet som kontrollerte at alle regler ble overholdt. Å bevilge seg selv særordninger etter særregler som man selv skal kontrollere om blir overholdt, er dømt til å mislykkes.

Klippekort
Et annet problem som sjelden belyses er at for gode pensjonsordninger gir et intensiv til politikerne om å sitte så lenge som mulig for å opparbeide seg pensjonsrettigheter. Jeg har ingen problemer med at politikere i Norge får god lønn. Egentlig kunne man godt økt stortingspolitikernes lønn. Det er nødvendig for at det skal være attraktivt også for samfunnsengasjerte mennesker med toppjobber å søke seg inn i politikken. Det er derimot ikke noe mål at representantene skal sitte så lenge som mulig.

Det er imidlertid ikke så rart å forstå at de samme representantene som vedtar lovene, ønsker å verne om sitt eget klippekort på stortingsperioder. Det er dessverre heller ikke så rart å forstå at det for enkelte kanskje ikke er så nøye å sjekke om man overholder alle regler når man sitter å bevilger penger til seg selv. Derfor ville det vært en god start om Stortinget nå i fremtiden overlot det fulle og hele ansvaret for dette til noen andre.

Som med alt annet, er staten også sin egen verste kontrollør.

Read Full Post »