Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Senterpartiet’

(Innlegget er tilsendt mine lokalaviser)

Det er en fundamental forskjell mellom Høyre og dagens regjeringspartier knyttet til synet på hva et lokalsamfunn er. Dette har vi lenge sett i bl.a. i rovdyrpolitikken.

 Der de rødgrønne er mest opptatt av å samle alle penger og bestemmelser i en statlig kake som skal deles og forvaltes på distriktenes vegne, mener Høyre at lokalsamfunnene skal få bestemme mer selv.

Dobbeltkommunikasjon

Etter at de første forhandlingene om et nytt rovdyrforlik på Stortinget strandet var vi vitne til en merkelig dobbeltkommunikasjon fra regjeringspartiene som kastet om seg med beskyldninger, fortrinnsvis mot Høyre. Det er jo for det første rimelig fordummende å skylde på andre når man har rent flertall på Stortinget. De rødgrønne kunne enkelt gått veien utenom et forlik hvis de virkelig ønsket en ny rovdyrpolitikk. Når de ikke har gjort det tidligere er det simpelthen fordi de ikke har ønsket det.

Det er likevel ikke rart å skjønne hvorfor regjeringspartiene ivret for et forlik nå. De vil neppe gå ut i en ny valgkamp i distriktene og måtte forsvare den distriktsfiendtlige rovdyrpolitikken de har forvaltet til nå. Ja, ikke bare forvaltet, men de har også pålagt distriktene større byrder enn det dagens regler tilsier. Bestandsmålet for ulv er nådd, og for jerv og gaupe er det overgått i alle forvaltningsregioner. Samtidig har fellingstillatelser har til og med blitt nektet når ulv har begynt å etablere seg i områder utenfor ulvesona. Dette har medført et høyt konfliktnivå som det er nødvendig å rydde opp i.

Resultater

Etter at forhandlingene ble tatt opp igjen og løftet til topps kom gledesnyheten om at de parlamentariske lederne nå hadde blitt enige om et forlik. Resultatet var et massivt gjennomslag for Høyre.

Forliket innebærer bl.a. lavere bestandsmål for bjørn, full økonomisk kompensasjon for beitenekt, nødvergerett for hund, og at de regionale rovviltnemndene får ansvaret for rovviltforvaltningen innenfor sin region. Det siste – prinsippet om lokal forvaltning – var spesielt viktig for Høyre. Så viktig at vi brøt de forrige forhandlingene fordi nettopp dette ikke var tatt inn.

Da fikk Høyre overraskende kritikk fra Senterpartiet. ”Jeg er forbannet på at valgkamptaktikken til Høyre går foran ønsket om å få til politiske resultater”, sa SPs stortingsrepresentant Jenny Klinge etter at Høyre brøt forhandlingene. Jeg foreslår at Senterpartiet nå sender en ydmyk unnskyldning og takk til Høyre for at de sto på for lokal selvråderett når SP resignerte. For det er nettopp politiske resultater Høyre oppnådde.

Høyre ville ikke være med på et dvaskt forlik som ikke tar innover seg realitetene, innebærer synlige forandringer, og faktisk skaper en bedre situasjon for dem det gjelder. Resultatet av Høyres standhaftighet er at forliket er flyttet mange hakk i riktig retning.

Takkekort

Nå gjenstår det en viktig debatt om bestandsmålene for ulv. Hedmark Høyre vil jobbe videre for at forvaltningen tar innover seg det faktum at den såkalte ”norske ulven” er en del av en ikke-utrydningstruet russisk stamme. Det endrer utgangspunktet for politikken diametralt.  Situasjonen i dag er at regjeringspartiene har fått valget mellom å legge til rette for en robust næringsutvikling og god livskvalitet i distriktene, og å ta imot en ikke-utrydningstruet russisk ulv i Norge. De rødgrønne har til nå valgt russisk ulv.

Hvis Senterpartiet nå velger å jobbe sammen med Høyre om dette viktige området, er jeg sikker på at vi kan oppnå gode resultater også her. I mellomtiden kan takkekortet og blomsterbuketten fra Senterpartiet adresseres ”Hedmark Høyre, v/Gunnar Gundersen, Ringveien 26, 2815 Gjøvik”

Reklamer

Read Full Post »

Stortingshøringen som pågår i dette øyeblikket er nødt for å være slutten for olje og energiminister Terje Riis-Johansen. Det vil selvfølgelig være et hardt slag for både Jens Stoltenberg som statsminister, for regjeringen som helhet og særlig for Senterpartiet, men etter dagens forestilling er det vanskelig å se for seg at regjeringen kan fortsette i særlig lang tid sammen med Riis-Johansen.

Olje og energiministerens innsats i dagens utspørring er noe av det svakeste jeg har hørt. Han ble drevet fra skanse til skanse, og nektet å svare på helt grunnleggende spørsmål. Per Kristian Foss var på hugget og spurte om ikke Riis-Johansen følte at han hadde en undersøkelsesplikt når generalsekretæren nevnte at han jobbet med finansiering. Ingen svar. Heller ikke spørsmål om olje og energiministeren fant det naturlig å undersøke om pengestøtte kunne dreid seg om støtte fra kraftselskaper kom det noe svar på.

Det er jo ganske oppsiktsvekkende at ministeren ikke finner det naturlig å sjekke finansieringen av et valgkampprosjekt som ikke bare er flagget som et av partiets viktigste saker, men som også omhandler saksfeltet der han selv sitter som landets øverste ansvarlige. Det var imidlertid ikke bare Foss satte statsråden på plass. Også Trine Skei Grande våknet til livs i dag og fikk det til å lukte svidd av olje og energiministeren.

Riis-Johansen ble til slutt tvunget til å innrømme at statsråder selvfølgelig kan og bør vurdere sin egen habilitet, men han ønsket ikke selv å gjøre det i en høring som handlet om nettopp dette; hans habilitet. Han sa til og med at det også var statsråders ansvar å vurdere sin egen habilitet, et ansvar han da tydeligvis ikke aktet å følge opp selv. Han kunne ikke svare på hvorvidt han mente det var merkelig at hans egen partileder lanserte en valgkampsak på hans eget fagfelt som han selv ikke var kjent med. I tillegg unnskyldte han sin uvitenhet om pengegavene med at han ikke hadde lest de e-postene han selv hadde fått, men kunne samtidig ikke svare på om han hadde vært inhabil om han hadde lest de e-postene det henvises til.

Jeg tror ikke Riis-Johansen går i morgen, men etter dagens forestilling tror jeg spørsmålet er når, og ikke om, han går. Antakelig ”velger” han selv å gå på grunn av familiære årsaker om et halvt års tid. Hvis han da ikke på sedvanlig senterparti-vis beklager seg med at han bare er et vanlig menneske.

update

Read Full Post »

Nok en gang er vi vitne til en regjering som overhodet ikke evner å prioritere. Statsbudsjettet 2011 var i grunn som forventet. Litt penger her, og litt penger der, men ingen klare prioriteringer.

Avgiftene på snus øker med 10% og alkohol med 5%, men som med tidligere budsjetter regner jeg med at regjeringen har budsjettert med samme forbruk. De har ingen tro på at avgiftene vil ha noen effekt. De ønsker bare grave dypere i lommene til folk. Og når du kan grave i lommene til noen som gjør noe regjeringen ikke er enig i, da er det selvfølgelig enda bedre.

Sigbjørn Johnsen varslet på forhånd at det ville bli et raust statsbudsjett. Tidligere har fokuset vært at vi må kutte, men SVs trang til å bruke mer penger på alt har nok gjort dette vanskelig.

For SV sliter om dagen. De fremstår som fullstendig usynlige i regjering, og har hatt problemer med å finne markeringssaker. Det er ikke så rart. SV har mer enn noe annet brukt tiden sin på å snakke om alle andre enn SV. Halvorsen har til og med brukt tid på å lange ut mot Unge Høyre i riksdekkende medier. Det er hyggelig det, men man skulle jo tro at Halvorsen som sitter i regjering ville ha mer enn nok med å fortelle om hva regjeringen faktisk gjør. Særlig når hun har ansvar for et så viktig felt som skolepolitikken. Men neida, det har ikke vært mye radikal politikk, eller visjoner, å spore i SV.

Derfor er det nok mange i særlig SVs yngre rekker som jubler nå som SV endelig har fått gjennomslag for en sak. Nå skal det bli prøveprosjekt med feministisk selvforsvar i skolen med inspirasjon fra Sosialistisk Ungdom. Her skal jenter lære å ”sette grenser mot ulike typer diskriminering, blant annet mot usynliggjøring, latterliggjøring og seksuell trakassering”.

Så etter at norske skoleelever har vært igjennom noen timer med Halvorsens ”kule skole” der de lærer å twitre og bruke facebook, skal jenter altså på kurs der de får innprentet at de er usynlige, og at de må ta opp kampen mot ”mannfolka” for å komme seg opp og frem. Det er jo interessant at man tror man skal bygge ned kjønnsforskjeller ved å innprente dem hos ungdommer på skolen. Hvordan dette skal løfte elevene på PISA-rangeringen – en av Halvorsens påståtte prioriteter da hun gikk på som kunnskapsminister – har jeg også problemer med å se.

Det verste med forslaget er at det avslører hvor små ambisjoner de rødgrønne har for skolen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet aksepterer uten problemer at SV bruker skolen som ideologisk lekeplass der de kan innprente sitt likestillings og kjønnssyn, i stede for å bruke tiden på å heve kvaliteten på ordentlig opplæring.

Men siden regjeringen nå har åpnet for at skolen er en legitim arena for politisk aksjonisme på vegne av andre partier, gleder jeg meg til det blir borgerlig styre i 2013. Da regner jeg med at SV synes det er helt uproblematisk at Høyre gjennomfører et prøveprosjekt med ”ungdommers rolle i en kapitalistisk markedsøkonomi” der de lærer å ikke bli usynliggjort og underlagt mektige fagforeninger i 2013. Det skal selvfølgelig være «politisk nøytralt».

Read Full Post »

De nye boligforskriftene som pålegger alle nybygg å legge til rette for universell utforming har trådt i kraft, og dette var sak på bl.a. Dagsrevyen i dag (der kan du lese mer detaljert om hvordan reglene påvirker, og se innslaget). Jeg har tidligere omtalt disse forskriftene som boligfascisme her på bloggen. Det er ingen overdrivelse.

I absolutt alle nybygg må utbygger nå legge til rette for snusirkler for rullestol i samtlige rom, i tillegg er det en rekke forskrifter for særlig bad. Dette gjelder også små toroms-leiligheter som er ment for studenter. Forskriftene innebærer at en leilighet som i utgangspunktet var planlagt å ligge på 29 kvadratmeter øker til 36 kvadratmeter, og prisen blir selvfølgelig tilsvarende dyrere.

Prisen for dette er det selvfølgelig de unge kjøperne som får. De små leilighetene som egentlig skulle være de aller rimeligste blir nå markant dyrere. På oppdrag for NRK har den største aktøren i bransjen regnet ut hvor mye de nye kravene vil koste for kjøperen. En leilighet på 35 m2 på Ensjø, solgt for 1,5 mil, vil med nye regler bli 14 kvadratmeter større og koste 2,1 mil. kroner.  Det er mulig dette er småpenger for statsrådene borte i regjeringskvartalet, men for en student som ønsker å skaffe seg egen bolig er 600.000 ekstra en mer enn betydelig sum. For mange unge vil det innebære at de ikke har råd til å kjøpe egen bolig.

På Dagsrevyen i dag sa kommunalminister Liv Signe Navarsete at ”vi i 2010 bør vi har kommet dit at alle boliger er tilpasset for alle, sier Liv Signe Navarsete”.

Nei Liv Signe, vi bør ikke, vil ikke, og skal ikke komme dit. Hvorfor? Fordi folk er forskjellige, og har forskjellige behov. En student som ønsker en rimelig bolig i studieperioden har helt andre behov enn når han har fylt 30, har fast jobb, høyere inntekt og kanskje tenker på å begynne å stifte familie.

Fra før av har Liv Signe uttalt at de nye reglene for bygging av boliger skal gjøre at de «er tilpasset hele livsløpet». Jeg lurer på hvor mange studenter Liv Signe kjenner som flytter inn i små billige leiligheter eller kollektiv for å få råd til å fokusere på studiene, og samtidig drømmer om å bli boende i studentboligen til de er pensjonister. Man må jo være senterpartist for ikke å forstå det innlysende faktum at folk flytter på seg.

De nye boligforskriftene er håpløs detaljregulering som rammer usosialt. I tillegg får den ganske tragikomiske konsekvenser, for sammen med de nye reglene kommer det ingen forskrift om heis. Så i 3. etasje er utbygger altså pålagt å lage snusirkler for rullestol i hvert rom, mens rullestolbrukeren fortsatt må gå trappen opp 3 etasjer for å komme opp i leiligheten.

I stede for å lage nye forskrifter bør plan og bygningsloven gjennomgående liberaliseres. Da kan utbygger tilpasse boligen ulike kjøperes ulike behov.

Så kunne regjeringen da f.eks. laget en ordning som kompenserte handikappede med dårlig råd for den økte kostnaden det vil innebære å kjøpe en universelt utformet bolig. Det ville også skapt et økonomisk incentiv for utbygger, samtidig som man treffer de det gjelder uten å ramme alle.

I stedet sørger regjeringen for at det med all sannsynlighet blir bygget mindre nye boliger tilpasset for unge. Makan til korttenkt politikk skal man lete lenge etter.

Read Full Post »

Jeg skal nå gjøre noe jeg ikke tror jeg har gjort tidligere. Jeg skal faktisk delvis berømme Senterpartiet for et utspill. Nestleder og parlamentarisk leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, som forøvrig er fra min hjembygd Ilseng, i Hedmark, tar et oppgjør med deler av Afghanistan-retorikken.

Slagsvold Vedum burde nok ha klarert dette utspillet med sine regjeringsfeller først, men han har noen poenger. Det er mulig VG har overdrevet noen av uttalelsene hans, for jeg vil ikke beskylde Jonas Gahr Støre for å være direkte uærlig om konflikten, men han bruker en veldig forkledd retorikk. Norske politikere snakker altfor ofte om krigen i Afghanistan, som om det var en humanitær intervensjon. Det stemmer ikke.

– Det er viktig at vi har en ærlig argumentasjon om hvorfor vi er i Afghanistan. Vi har ikke vært ærlige nok om begrunnelsen. Vi fremhever at vi er der for å bidra til demokrati og frihet i Afghanistan, i stedet for å løfte frem hovedbegrunnelsen: Vi gikk inn fordi NATO er hovedplanken i norsk sikkerhetspolitikk, sier Trygve Slagsvold Vedum til VG i dag.

Dette er en viktig distinksjon, fordi det definerer hele grunnlaget for å fortsette å være i Afghanistan. NATO er først og fremst i Afghanistan for å hindre at det blir et fristed for Taliban og terrorister, der de fritt kan utvikle og rette sine skyts mot vestlige mål. Vi er først og fremst i Afghanistan for vår egen sikkerhet.

MEN, og det er et viktig men her. Å beskytte sivilbefolkningen i Afghanistan, sørge for at de kan holde fredelige valg, få en mulighet til å ta utdanning, hjelpe til med å bygge ut infrastrukturen, og i det hele tatt være med på å utvikle det som forhåpentligvis kan bli et stabilt demokrati i fremtiden, er også viktige deler av det sikkerhetsmessige aspektet. Vi når aldri de sikkerhetsmessige målene for vår egen del om vi ikke løser de sikkerhetsmessige utfordringene og de humanitære utfordringene for befolkningen i Afghanistan.

Derfor er det viktig at vi snakker så ofte vi kan om den fantastiske innsatsen norske soldater gjør i Afghanistan, for å hjelpe jenter å komme seg trygt på skolen, beskytte sivilbefolkningen, osv… Slagsvold Vedum må være forsiktig så det ikke fremstår som om han ønsker å tone ned dette. Innsatsen til de norske soldatene får mer enn nok kritikk fra Slagsvold Vedums regjeringspartner SV. Det må aldri være tvil om at vi står 100% bak soldatene våre. Derfor er jeg helt enig i at vi skal være bevisst de sikkerhetspolitiske målene som ligger til grunn, men vi skal like fullt snakke om den fantastiske innsatsen de norske styrkene gjør for Afghanistans befolkning. Når Slagsvold Vedum nå får ros fra Bård Vegard Solhjell bør han raskest mulig avklare hvorvidt dette utspillet er en tilnærming mot SV. Det ville vært svært uheldig.

Vedum er også på bærtur på noen områder. Samtidig som han fremhever NATOS viktige rolle som sikkerhetspolitisk bærebjelke for Norge, mener han også at Norge skal fortsette å reservere seg mot å delta i operasjoner som innebærer større risiko. Det er en merkelig innblanding i militærfaglige vurderinger. Skulle situasjonen tilspisse seg mer nå, er det jo viktig at den blir slått ned på. Da må også de norske styrkene være med på dette.

UPDATE: Vedum tidfester også en dato for ønsket tilbaketrekning, uten at han begrunner dette med noe som helst. Det ville jo være helt meningsløst å sette en tid for å trekke soldatene ut, før vi vet om situasjonen en stabil og trygg nok. Å trekke ut soldatene i en kritisk fase før jobben er gjort, er jo et hån mot den innsatsen NATO og norske soldater har gjort. Det ville bety at innsatsen deres var forgjeves.

Alt i alt har Vedum noen gode poenger her, men han bommer fullstendig på flere kritiske punkter.

Read Full Post »

Regjeringens nye lovforslag, som vil pålegge alle utesteder i hele landet å stenge kl 02.00 handler om mer enn alkohol- og skjenkepolitikk. Forslaget demonstrerer det udemokratiske og styringskåte ideologiske grunnlaget i en regjering som tror de er egnet til kontrollstyre folks liv til hver minste lille detalj.

 

Styringskåte politikere

Det er også skremmende å se hvordan rødgrønne kommunepolitikere, som en saueflokk, blindt følger sin egen regjering i denne saken. Mener virkelig regjeringspartienes kommunepolitikere at kommunestyrene i landet består av så inkompetente folk at de ikke engang er i stand til å bestemme hva slags skjenkepolitikk de vil ha i sin egen kommune?

 

Hvor er Senterpartiet i denne saken? Senterpartiet, som ellers er veldig glad i å snakke om at det er  dem som selv har skoen på som vet best hvor den trykker, mener nå i nok et tilfelle at kommunenes rolle skal reduseres til et forvaltningsorgan for maktglade sentralistiske sosialdemokrater i regjeringskontorene. Vi kan ganske enkelt konkludere med at Senterpartiet har resignert som et parti på lokaldemokratiets side.

 

Regjeringens lovforslag er nemlig et grovt overgrep mot lokaldemokratiet, og en alvorlig begrensning av kommunenes handlefrihet. Det er de som bor i lokalmiljøene som vet best hvordan forholdene er, og det er de som må bestemme hva slags skjenketider de vil ha.

 

Demokratiske prinsipper

Regjeringens lovforslag bryter også med helt grunnleggende demokratiske prinsipper. Regjeringen argumenterer med at de ønsker å begrense vold og bråk på byen. Det er et bra utgangspunkt. Det ønsker jeg også. Men problemet med regjeringens lovforslag, er at de sier at det er dem som lager bråk som skal definere lovverket. I stedet for å ta tak i bråkmakerne, ønsker regjeringen å begrense ALLES frihet.

 

Jeg aksepterer ikke, og Høyre aksepterer ikke, at bråkmakere skal få lov til å begrense enkeltmenneskets frihet på denne måten. Det er ikke noe annet enn en skam at regjeringen er mer opptatt av å legge forholdene til rette for bråkmakerne, enn for vanlige ungdommer- og voksne som ikke har gjort noe galt.

 

Høyre vil ha mer politi i gatene, og straffe dem som lager bråk og kvalm, slik at resten kan få lov til  å være ute å ha det gøy. Det er et mindretall som lager bråk og kvalm på byen. De skal ikke få lov til å ødelegge for alle dem som bare er ute for å ha det hyggelig.

 

Frihet under ansvar

 Høyre tror på frihet under ansvar. Samfunnets fremste oppgave er å ivareta folks frihet. Denne oppgaven kommer før noe annet. Hele fundamentet i et fritt samfunn er at hvert enkelt menneske har rett til å bruke sin frihet slik han/hun finner det best, med mindre det går utover noen andres frihet. Det må innebære at dersom man takler å sitte ute å drikke til kl 5 om natten, eller til neste morgen for den saks skyld, så skal ikke staten ha noen rett til å blande seg borti dette, med mindre det går utover noen andre. Min frihet slutter der din frihet begynner.

 

Når det er sagt tror jeg heller ikke at regjeringens lovforslag vil fungere. Det er ikke slik at alle går hjem og legger seg fordi staten bestemmer at de skal ut av utestedene. Det eneste regjeringen oppnår med dette vedtaket er å flytte hele problemet over på private arenaer der de har enda mindre kontroll, samtidig som de gjør livet mye vanskeligere for utelivsnæringen og setter produktive arbeidsplasser i fare midt i en finanskrise. 

 

Det er likevel det prinsipielle som er det viktigste! For denne saken demonstrerer for alvor forskjellen mellom Høyre; et parti som alltid setter individet først, og de rødgrønne; partier som alltid er villig til å ofre enkeltindividet og dets rettigheter, dersom de mener det tjener kollektivet; partier som like godt kunne hatt følgende slagord: «staten er alt – individet intet».

 

En siste oppfordring

Jeg vil nå oppfordre alle til å stemme på et parti som anerkjenner din frihet; et parti som ALLTID setter vanlige lovlydige borgere foran bråkmakere. 

 

Jeg vil oppfordre alle i Hedmark som er glad i ta seg en øl på byen om kvelden – i trygge omgivelser, til å stemme på Høyre, og ikke på overformynderske sosialister.

Read Full Post »

I dag har jeg vært på debatt om stemmerett for 16-åringer, i Ungdommens fylkesting i Hedmark. I panelet møtte jeg Anna Lund Bjørnsen fra SU som er for, og Lasse Juliussen fra AUF som er tja. Selv er jeg klart mot stemmerett for 16-åringer.

 

Aller først vil jeg påpeke at Unge Høyres motstand mot stemmerett for 16 åringer, ikke har noe med kunnskapsnivået å gjøre. Hvorvidt 16 åringer kan nok til å stemme eller ikke, synes jeg egentlig er helt irrelevant. Det er mange 50 åringer også som ikke har noe særlig grunnlag for å stemme, men det er ingen som ønsker ikke å ta fra dem stemmeretten.

 

Grunnen er enkelt og greit at vi har en myndighetsalder i Norge på 18 år, hvilket etter mitt syn er et naturlig tall. Når du er 18 år skal du i utgangspunktet være i gammel nok, og i stand, til å møte utfordringene i samfunnslivet på egenhånd, og forme din egen fremtid uavhengig av dine foreldre. En del av ansvaret ved å bli myndig er at du får muligheten til å ta direkte del i de styrende organer; kommunestyret, fylkestinget og stortinget, og du kan stemme på hvem som skal representere deg i landets lovgivende forsamling.

 

Videre er det helt naturlig, og det burde også være et demokratisk prinsipp, at hvis du kan velge de som skal styre landet, så må du også kunne velges selv. Derfor må stemmerett til 16 åringer også bety at en 16 åring skal kunne velges til kommunestyret, fylkestinget og stortinget. De fleste som er tilhenger av en slik ordning er enig i dette. En eventuell ordning der 16 åringer fikk stemme, men ikke fikk være valgbare selv, ville være direkte udemokratisk. Jeg har enda ikke hørt dette forslaget fremmet fra noe politisk parti. Det er altså snakk om at 16 åringer både skal kunne stemme og være valgbare.

 

Problemer

Dette byr på en rekke problemer. Jeg synes nemlig det er merkelig at tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, ikke samtidig mener at myndighetsalderen skal være 16 år. Når du er 16 år får du bl.a. ikke lov til å gifte deg, kjøre bil, drikke alkohol eller verve deg til militæret. Det er også dine foreldre som har hovedansvaret for deg. Hvis det er forhold i familien som gjør at foreldrene ikke evner å ta det ansvaret, så er det barnevernet som har ansvar for deg frem til du blir 18. Du er altså ikke ansett som voksen før du er 18 år. Da synes jeg det er en smule rart at du skal bli ansett som moden nok til å styre landet, når du enda ikke har hovedansvaret for ditt eget liv og dine egne handlinger.

 

Et annet viktig problem er de folkevalgte organenes rolle som lovgivende organ. I Stortinger først og fremst, men også i fylkestinget og kommunestyret, bestemmer man lover og regler som omfatter alle i samfunnet. Dette vil imidlertid ikke gjelde for en 16 åring som ikke er myndig. Jeg er svært forundret over at tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, ikke ser problemene her.

 

Jeg synes nemlig ikke det er uproblematisk at en 16 åring f.eks. skal kunne:

 

Bestemme veibelgningene, samtidig som vedkommende ikke er gammel nok til å ta førerkortet.

Legge rammer for ekteskapet mens han/hun ikke selv har lov til å gifte seg

Bestemme hvor norske soldater skal bidra i utlandet, og bestemme hva forsvarsbevilgningene skal være, mens man selv ikke engang har lov til å avtjene verneplikten enda.

Bestemme hvordan skjenkepolitikken skal utformes eller hvordan avgiftene på alkohol skal være, før man selv er gammel nok til å drikke alkohol lovlig.

Osv…

 

Det kan ikke være slik at man som 16 åring skal ha mulighet til å bestemme lover som går ut over alle andre i samfunnet, mens man selv ikke er ansvarliggjort i forhold til de samme lovene og reglene. Vi har en myndighetsalder. Derfor mener jeg at man kun kan gi stemmerett til 16 åringer, hvis man også senker myndighetsalderen til 16 år, og det vil jeg være en kraftig motstander av (bare så det er sagt). Jeg har heller ikke hørt noen komme med et slikt forslag.

 

Valgfrihet

Et annet morsomt poeng er at de partiene som er de ivrigste tilhengerne av å gi 16 åringer stemmerett, samtidig er de som har minst tro på ungdommers mulighet til å velge selv. Både Rødt, SV, og Senterpartiet (samt deres ungdomsorganisasjoner) er imot fritt skolevalg. De mener altså at ungdom ikke er modne nok til å bestemme selv hvilken skole de vil gå på, men å styre landet? Det er tydeligvis helt problemfritt. SV går så langt som å ville forby alle skoler de ikke liker. De skal altså tvinge 16 åringer til å gå på akkurat den skolen SV mener de skal gå på, fordi de er redd for konsekvensene det ville fått hvis ungdom fikk velge skole selv. Men å velge hvem som skal bestemme lovene i Norge? Det er tydeligvis helt problemfritt.

 

Rettigheter

Tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, argumenterer med at man også har rettigheter før man blir 18 år. Mange lurer derfor på om Unge Høyre mener at den seksuelle lavalderen også skal være 18 år, osv… Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Det er ingen som benekter at ungdom skal ha rettigheter før de blir myndige. Dette er en gradvis prosess frem mot det å bli voksen. Det å bestemme hvordan samfunnet vårt skal organiseres er imidlertid ingen hvilken som helst rettighet på lik linje med å få lov til å kjøre moped, eller forvalte pengene du tjente på sommerjobben selv. Det handler faktisk om hvem som skal styre samfunnet vårt, og det er rimelig naturlig at du av samfunnet er definert som voksen, og fullt ut ansvarlig for dine egne handlinger, før du skal få lov til å vedta lover som resten av befolkningen skal følge.

 

Hensikten med forslaget om prøveordning med stemmerett for 16 åringer i 2011 (som nå er vedtatt, og skal utprøves i enkelte kommuner), er å øke valgdeltakelsen blant ungdom. Hensikten støtter jeg fullt ut. Men tiltaket er både udemokratisk og lite treffende. Det er ikke dermed sagt at mange flere kommer til å storme til stemmeurnene fordi de får stemme. Isåfall burde jo flere 18 åringer enn 30% stemt i dag. Målet burde heller væer å få flere unge mellom18 og 25 til å stemme.

 

Det første og beste tiltaket ville være å oppfordre flere ungdommer til å engasjere seg politisk (dette vil også ha stor betydning for 16 åringer). Dess flere unge som engasjerer seg i et politisk parti, dess mer fokus vil partiet måtte vie til ungdomssaker. Dette vil igjen sørge for at flere unge kjenner seg igjen i politikken og føler at deres stemme har betydning.

 

For å få flere til å stemme, må man først og fremst sørge for at de som stemmer føler at stemmen deres har betydning. Hvis ikke folk føler det, hjelper det ikke om stemmerettsalderen settes ned til 16 år, eller 12 år for den saks skyld.

Read Full Post »

Older Posts »