Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Sexkjøpsloven’

(Bildet er stjålet fra denne bloggen)

Akkurat da man trodde at alle tenkelige skandaler, og mer til, som kunne ramme Frp har kommet, så kom det altså én til da det ble avslørt i går at Frps Bård Hoksrud har kjøpt sex på ferietur i Riga.

Det er mange ting man kan si om denne saken, og mye kommer til å bli sagt, men jeg sitter i grunn igjen med to helhetsinntrykk:

1) For det første tenker jeg: hvordan er det mulig å være så utrolig korttenkt?

2) For det andre synes jeg utrolig synd på Bård Hoksrud og den heksejakten han nå blir utsatt for

Flere kommentatorer vil forsøke å sammenligne denne saken med Søviknes de neste dagene. Disse sakene er, etter mitt syn, lite sammenlignbare. Terje Søviknes utnyttet sin rolle som sentral Frp’er, og mulig partilederemne, på et landsmøte i Fpu – en offisiell partisetting. Bård Hoksrud var på en helt privat egenfinansiert tur med voksne medlemmer av Fpu.

Det som likevel overrasker meg er at en profilert stortingspolitiker ikke har mer dømmekraft enn at han gjør noe slikt på en tur med tre medlemmer av sitt eget ungdomsparti. Særlig etter det året Frp har vært gjennom burde det være en liten antenne i bakhodet som advarer mot at dette er en tur som enkelte medier kanskje kunne være interessert i.

Og det er åpenbart nettopp det som har skjedd. TV2 har selv opplyst om at noen på forhånd har tipset dem om at ulovligheter kunne komme til å skje på turen. Man kan selvsagt forsøke å trekke opp en etisk debatt omkring TV2s praksis (slik bl.a. Carl I. Hagen har forsøkt å gjøre), og om de ville snudd seg rundt på samme måte hvis det var Trond Giske som var på tur med tre AUFere til Riga, men det er for så vidt ikke så vesentlig. Når man er stortingspolitiker må man finne seg i å leve i medienes søkelys. Det er dessverre prisen man betaler for å heve 654.000 kr i året som folkevalgt representant i nasjonalforsamlingen, selv om jeg mener forfølgingen av Hoksrud på en privat ferietur er langt over grensen.

At Hoksrud har kjøpt sex i utlandet reagerer jeg egentlig ganske lite på i seg selv. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor Hoksrud ikke hadde mer vett enn at han gjorde det på en diskrét tur til Thailand med jevnaldrende kompiser, fremfor på en tur med tre unge partimedlemmer kort tid etter den mest turbulente valgkampen Frp har vært igjennom.

Sexkjøpsloven

Dere som har lest denne bloggen tidligere vet at jeg synes sexkjøpsloven er noe sprøyt, og at loven mot sexkjøp i utlandet er enda mer absurd.

Det er i det hele tatt et demokratiproblem at Norge kan vedta lover som forbyr norske statsborgere på ferie å begå frivillige handlinger mellom to parter som er lovlige i det landet de besøker. Dernest er det et større moralsk problem ved forbud mot sexkjøp i seg selv. Det er et ganske stort paradoks at politikere kan sitte på Stortinget og bestemme hva som er den moralsk akseptable årsaken til å ha sex. For det er faktisk det man gjør.

Jeg vil presisere at jeg her snakker om den frivillige sexhandelen, for det er den sexkjøpsloven har betydning for. Menneskehandel var naturligvis ikke tillatt før sexkjøpsloven kom.

Nå forventer jeg ikke akkurat at denne saken skal skape noen ny bred debatt om sexkjøpsloven, men det er nettopp det den burde gjøre.

For jeg har faktisk store problemer med å se at det skulle være noen viktig moralsk forskjell mellom det å kjøpe sex av en som selger frivillig, og det å plukke opp tilfeldige berusede jenter hjem fra byen om kvelden. Ganske ofte vil det siste kunne være vesentlig mer problematisk – både juridisk og etisk – ettersom man gjerne befinner seg i en mindre bevisst tilstand.

Ja, Bård Hoksrud har gjort noe utrolig korttenkt og dumt, og norske lover og regler eksisterer samme hvor tullete man mener de er. Det burde imidlertid komme en debatt rundt hvorvidt vi mener at det er politikere som skal bestemme de ”korrekte” årsakene til at to voksne mennesker velger å ha sex.

Reklamer

Read Full Post »

Alt her i verden er ikke svart hvitt. Det meste har egentlig ganske mange gråsoner hvis du vrir og vender på det, og det kan være vanskelig å finne rigide prinsipper som alltid fungerer som retningslinjer for lov og rett.

Men, det er i hvert fall en ting som er veldig svart hvitt for min del. Jeg kan ikke se at følgende: «frivillige handlinger mellom to eller flere myndige mennesker som hverken skader dem selv eller en tredje person, utgjør en fare for dem selv, eller for andre», under noen omstendigheter burde være forbudt.

Det høres kanskje banalt ut, men det er det tydeligvis ikke. 1. januar, 2009, fikk vi den nye sexkjøpsloven. Jeg har skrevet mye om dette før på både bloggen og minerva. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg blir så engasjert i denne saken. Jeg kjenner ingen prostituerte, så det er ikke personlige omstendigheter som skaper engasjementet.

Årsaken er ganske enkelt at det provoserer meg voldsomt når enkelte mennesker tror at deres egne moralske normer og regler, uten videre gir dem rett til å prakke disse på andre. Jeg skal gjenta et viktig poeng (fra et tidligere minerva-innlegg) om sexkjøpsloven og prostitusjon, slik at det ikke blir noen misforståelser her:

«Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter.»

Det er altså den frivillige prostitusjonen jeg skriver om.

Jeg har nettopp diskutert dette her med AP-politiker Odd Frantzen på Twitter. Etter mye frem og tilbake endte det egentlig med følgende konklusjon fra AP-politikeren: «synes jeg det å drive business på det som skal være det mest intime og fine mellom mennesker er forkastelig.» Det er selvfølgelig helt greit at han mener det, men han var ikke interessert i å svare på min utfordring: «hva gir deg retten til å hindre en frivillig handling mellom to myndige mennesker som ikke skader noen?».

Jeg tror ikke sosialister stiller seg selv slike spørsmål veldig ofte, derfor har de også problemer med å svare på dem. Det skyldes nok at de heller ikke er spesielt interessert i å svare. De finner ut hva de selv mener er riktig og galt, også tar de som en selvfølge at det alltid gir dem rett til å innføre dette som lover og regler for alle.

For det første er det jo ganske naivt å tro at man kan stoppe etterspørselen etter sex. Så lenge mennesker har seksuelle drifter vil det alltid være et marked for kjøp og salg av sex – uansett hvor ille man synes det er. For det andre: hvem er det som har rett til å gi seg selv tittelen moraldommer, og hevde at dette er objektivt moralsk forkastelig? Dernest: at noe er moralsk forkastelig betyr ikke nødvendigvis at det bør forbys? Jeg synes f.eks. at utroskap er moralsk forkastelig, men jeg vil ikke forby det av den grunn.

Vi er alle enige om at tvangsarbeid er grusomt. Vi er alle enige om at den kyniske og brutale utnyttelsen av mennesker i sexmarkedet er forkastelig og må bekjempes. Vi er også alle enige om at det er viktig å etablere gode sosiale ordninger for å hjelpe folk ut av dette miljøet.

Men jeg er ikke villig til å sette meg som moralsk dommer ovenfor de som velger å gjøre dette frivillig.

I mars i år kunne vi lese om «Maria» i Dagbladet. Hun er prostituert, studerer til master i psykologi, og er interessert i, og opptatt av, mennesker. Hun tjener 97.000 kroner i måneden på å arbeide 10-12 dager i måneden med noe hun selv sier at tenner henne, samtidig som hun gir tilfredsstillelse, glede og mening til mange mennesker som ikke får tilfredsstilt sine behov, eller levd ut sine fantasier, på andre måter.

Jeg kan ha så store problemer jeg bare vil med å forstå at noen ønsker å leve på denne måten, men det gir meg ingen rett til å forby det. I et fritt samfunn kan ikke lover og regler baseres på politikeres skiftende moralsyn. Et fritt samfunn krever at vi også tolererer ting vi selv mener er umoralsk.

Men det er kanskje litt mye å forvente at maktglade sosialister skal ta ordet toleranse i sin munn.

Read Full Post »

(INNLEGGET ER PÅ TRYKK PÅ MINERVA.AS 11. JUNI 2010

legg gjerne igjen kommentar på kommentarfeltet der)

I dag har jeg et nytt innlegg på trykk i minerva. Denne gangen om tigging og prostitusjon. Jeg gjengir også innlegget her på bloggen, men anbefaler alle å klikke på linken, og legge igjen en kommentar også på minervas nettsider. Anbefaler også å følge de øvrige debattene på Minerva, som av flere regnet som det mest spennende tidsskriftet i Norge for tiden.

De uønskede og samfunnet

Nå som sommermånedene er her, og været i det ellers kalde Norge blir varmere, trekker stadig flere tiggere og prostituerte til gatene igjen. Men løsningen er uansett ikke nye nasjonale forbud.

Jeg skal ta for meg tre hensyn vi må ta stilling i begge tilfeller. Det er 1) hensynet til turisme og trygge og trivelige omgivelser for befolkningen, 2) muligheten for kriminalitetsbekjempelse, og 3) tiltak for å hjelpe de svakeste i samfunnet.

Unødvendig med forbud mot tigging
Knut Storberget er blant dem som nå vurderer et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg mener det er unødvendig. Der det kan bevises at tiggere finansierer kriminell virksomhet er den allerede ulovlig, men ellers synes jeg ikke at det isolert sett er noen grunn til å behandle tigging lovmessig, på annen måte enn andre former for inntektservervelse. Det er mange grunner til at folk ikke burde gi penger til tiggere, men det er en annen debatt. Dette handler først og fremst om regler for oppførsel i det offentlige rom, og det er ingen enten det er tiggere, selgere, prostituerte eller forbipasserende på shoppingtur som har lov til å ta seg til rette akkurat som de vil i det offentlige rom.

I mange tilfeller kan selgere som nærmest overrumpler deg med all verdens tilbud på kosttilskudd i hvert gatehjørne være minst like plagsomme som de mest pågående tiggerne, men det er noen viktige forskjeller. For det første gjør selgerne noe samfunnsnyttig. De selger et produkt til folk som ønsker å benytte seg av det. Nå er riktignok produktene av varierende kvalitet, og noe må kunne regnes som ren og skjer gimmick, men så lenge selgerne oppgir korrekt produktinformasjon, og det finnes folk som ønsker å betale, er det ikke opp til politikere å vurdere hvor samfunnsnyttig produktet er. Den viktigste forskjellen er at selgerne har søkt om tillatelse til å stå der de står, og hvis de blir for pågående kan forbipasserende klage til kommunen eller grunneier, som deretter vil vurdere om personen eller foretaket skal få fortsette å stå der. Slik er det ikke med tiggere. Tiggere i Norge er i hovedsak østeuropeiske turister som er her gjennom Schengen-avtalen, eller ulovlige innvandrere som er smuglet inn. De har ikke arbeidstillatelse og mange er her langt utover den lovlige tidsperioden som Schengen-avtalen åpner for.

Storberget trenger heller ingen ny lov for å kaste ut tiggere som oppholder seg ulovlig eller bedriver kriminell virksomhet. Og med dagens lovverk har også kommunepolitikere mer enn nok hjemmel til å regulere strengere eller innføre forbud mot tigging. Ei heller er det usosialt. Det er helt legitimt å ville gjøre bybildet mindre sjenerende for befolkningen, og når Norge samtidig har sosiale tiltak som gjør det helt unødvendig å tigge, kan jeg ikke se at lokale forbud eller strengere regulering burde være spesielt kontroversielt.

Prostitusjonsproblemene større ved forbud
I tilfellet med prostitusjon er det derimot innføringen av en lov som er problemet. 80 prosent av de nigerianske prostituerte har lovlig opphold i Italia eller Spania, og er i Norge som turister. De har ikke arbeidstillatelse. Så helt uavhengig av sexkjøpsloven, ville virksomheten vært ulovlig.  Sexkjøpsloven var derfor helt unødvendig, og gjorde bare problemet verre. Det eneste sexkjøpsloven i realiteten rammer er den frivillige prostitusjonen. Det er snakk om f.eks. norske og danske prostituerte som prostituerer seg frivillig og selger tjenestene sine fra hotellrom eller leiligheter i Oslo. Sexkjøpsloven var først og fremst en reaksjon på den synlige prostitusjonen vi ser i hovedsak langs Karl Johan. Dette er stort sett nigerianske prostituerte, der utnyttelsen av mennesker i en kynisk og brutal menneskehandel er åpenbar for alle med åpne øyne. Tvangsarbeid og menneskehandel har aldri vært tillat i Norge.

Det ironiske er jo dermed at problemene med de nigerianske prostituerte kunne vært løst dersom sexsalg var lovlig, og dersom man behandlet yrkesgruppen slik man behandler alle andre. Dersom vi fjerner våre moralske briller et øyeblikk, anerkjenner at vi mennesker har ulike oppfatninger om hva som er moralsk akseptabelt for oss selv og ulike grenser for vår egen kropp, og retter blikket mot dem som prostituerer seg frivillig, er løsningen ganske enkel. Vi trenger ingen egne lover for prostituerte. De må som alle andre forholde seg til kommunale vedtekter om salg på offentlig sted, ro og orden, skremmende eller sjenerende atferd, også videre.

Dersom vi tillot prostituerte å selge sine tjenester fra egen leilighet, eller fra offentlig godkjente bordeller, regulert med hensyn til nærmiljø, boligområder, slik som med all annen virksomhet, kunne vi økt politiets handlingsrom betydelig. Da kunne vi vist prostituerte – enten de oppholder seg lovlig eller ulovlig – bort fra gatene og kastet dem som oppholder seg her ulovlig ut av landet.

Samtidig ville vi hatt muligheten til å gi mange prostituerte en mer verdig livssituasjon, bekjempe smittespredning, men også å skape mer åpenhet og dialog mellom myndigheter og de prostituerte, slik at politiet fikk et bedre grunnlag for en effektiv jakt på menneskehandlere.

Nye lover er altså ikke alltid løsningen, men det krever litt mer ressurser å etterfølge dem man allerede har.

Read Full Post »

I Dagbladet i dag kom enda et nytt slag i trynet på sjefsmoralistene i regjeringspartiene, og KrF (forts. under bildet)

Dagbladet har i dag en lengre reportasje om luksus-prostituerte «Maria». Maria avkrefter alle mytene disse moralistene liker å spre om prostituerte. Ifølge dem er alle prostituerte forstyrrede mennesker som har falt utenfor samfunnet, og direkte eller indirekte blir tvunget til å selge kroppen sin. De er uskyldige bytter for en grådig hensynsløs industri.

Denne virkelighetsbeskrivelsen passer imidlertid ikke for Maria. Jeg siterer: «Jeg har ingen hallik. Jeg er ikke et offer. Jeg studerer til master på et britisk universitet. Jeg har hverken alkohol eller narkotikaproblemer. Jeg jobber 10-12 dager, hver måned som prostituert, rett og slett fordi jeg liker det og fordi pengene gir meg stor frihet». Maria liker å jobbe i Norge, hun studerer psykologi, og er interessert i, og opptatt av, mennesker. Hun tjener 97.000 kroner i måneden på å arbeide 10-12 dager i måneden med noe hun selv sier at tenner henne, samtidig som hun gir tilfredsstillelse, glede og mening til mange mennesker som ikke får tilfredsstilt sine behov, eller levd ut sine fantasier, på andre måter. Selv har jeg problemer med å forstå at noen ønsker å selge kroppen sin til hvem som helst, men jeg har aksept for at dette gir mening for andre. Ifølge moralistene på Stortinget derimot, driver Maria en kriminell virksomhet, selv om ingen blir skadet av den. Tvert imot.

Det er nettopp slike mennesker som Maria sexkjøpslopven sikter seg inn mot, for tvangsarbeid er uansett forbudt. Jeg kan like så godt gjenta et avsnitt fra et innlegg jeg hadde i Minerva for en stund tilbake: «Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Frivillig salg av sex skader hverken den prostituerte, kunden, eller samfunnet som helhet.»

Jeg vil høre hva politikerne i SV, AP, SP og KrF har å si til nettopp Maria, og andre som henne. Hvorfor mener dere at hun ikke er i stand til å bestemme hva hun mener er best for seg selv? Nå er jo sexkjøpsloven riktignok et forbud mot kjøp av sex, så det er ikke Maria som er direkte kriminalisert, men forbudet legger til grunn at ingen i utgangspunktet ønsker å selge sex. Forbudet kriminaliserer altså horekunden, men moraliserer over den prostituerte. Det baserer seg på at prostituerte som Maria er undermennesker som trenger en moralsk veileder på Stortinget for å handle slik hun egentlig ville gjort hvis hun hadde hatt den samme «innsikten» som Dagfinn Høybråten eller Liv Signe Navarsete.

Det er også interessant at stortingspolitikere har fått lov til å definere hva som er korrekt sex mellom voksne mennesker. Hvem har egentlig rett til å bestemme om betaling for sex er umoralsk? Hvorfor er det moralsk uproblematisk å ta meg seg en vilt fremmed person hjem fra byen om kvelden, men plutselig helt umoralsk når det er penger inn i bildet? Er det slik at noe er umoralsk straks man tjener penger på det? Er det umoralsk hvis en sykepleier velger å videreutdanne seg til å bli lege utelukkende fordi hun vil ha høyere lønn?

Jeg vil høre politikere fra SV, AP, SP og KrF komme på banen, og forsvare sexkjøpsloven, uten å skyve argumenter om menneskehandel forann seg (noe som i og for seg er et merkelig argument da sexkjøpsloven gjør forholdene verre for ofrene også). Det er ingen politikere på stortinget som er for tvangsarbeid av noe slag, og det er ingen politikere som ikke vil komme menneskehandelen til livs. Sexkjøpsloven kriminaliserer kun frivillige avtaler mellom to parter.

Jeg vil høre Kristin Halvorsen eller Knut Storberget gå ut offentlig å si: «Ja, jeg er en arrogant og intolerant moralist. Jeg ser på meg selv som en opphøyd moralsk skikkelse. Jeg mener andre ville fått et bedre liv hvis de tenkte slik som meg, og derfor vil jeg også tvinge dem til å gjøre slik jeg mener de burde gjort». Det hadde i hvert fall vært en ærlig sak. Dagens argumenter for sexkjøpsloven er imidlertid ikke annet enn rendyrket hykleri.

Read Full Post »

Det er ikke lenge siden forbudet mot sexkjøp trådte i kraft (1. januar 2009) Og allerede nå såes det sterk tvil om effekten av vedtaket. Jeg har også tidligere skrevet om denne saken. Siste gang var i mai, etter SUs tåpelige og naive aksjon, der de stilte seg seg opp i Oslos prostitusjonsstrøk for å sjekke om horekundene fortsatt sirkulerte. Den gangen var de sjokkert over at det fortsatt var trafikk i sexmarkedet – verdens eldste yrke.

 

Nå ser det ut til at politiet også har inntatt en ganke naiv holdning. Jeg tviler ikke på at politiet har merket mindre til prostitusjonen. Når de skriver at politiet ikke har tatt en eneste sexkjøper den siste måneden, så er det åpenbart en klar indikator på at prostitusjonen har blitt mindre synlig. 

 

Men dersom noen tror at det har blitt mindre prostitusjon av den grunn så må de tro om igjen. Pro-senteret kjenner seg f.eks. ikke igjen i politiets tall. Kompetansesenterets medarbeidere teller langt flere prostituerte hver kveld enn det antallet politiet oppgir. 

 

Å tro at forbudet har bedret forholdene på noen måte, er også toppen av naivitet. Hvis noen på NOEN SOM HELST måte tror at forbudet har bedret forholdene for de prostituerte, og/eller intensivert kunnskapen om- og kampen mot menneskehandel, så må de tenke seg om to ganger. All erfaring fra andre land viser nemlig det stikk motsatte. Den organiserte kriminaliteten rundt menneskehandel er antakelig (dessverre) blant verdens aller «best» organiserte og tilpasningsdyktige kriminelle miljøer. 

 

Det vi ser tendenser til nå er akkurat det som kritikerne av forbudet, deriblant meg selv, har spådd i LANG tid – nemlig at miljøet vil begynne å gå under jorden, og at politiet og myndigheter i økende grad vil miste enda mer kontroll.

 

Vi trenger bare å se til vårt naboland. Også i Sverige var politiet fornøyd med loven. Men loven som ble vedtatt for å beskytte de prostituerte, møter sterkest motstand NETTOPP fra den gruppen man ønsker å beskytte.

 

De prostituerte i Sverige mener at sexkjøpsloven har virket mot sin hensikt. Isabella har vært prostituert i flere år ved siden av jobben som sykepleier. Hun mener at politiet ikke snakker sant når de hevder at sexkjøpsloven har fått positive konsekvenser.

 

Isabella sier hun gråt da Norge ville innføre forbud mot sexkjøp. Hun beskriver et slikt forbud som idiotisk. Isabella prostituerte seg av økonomiske årsaker. Hun viser til erfaringene fra Sverige, og sier at forbudet kun vil føre til at «det blir farligere kriminelle miljøer» og at de prostituerte blir «kastet i hendene på hallikene».  

 

Den eneste «positive» fordelen ved et forbud, er naturligvis at flere prostituerte forsvinner fra gatene, og at det slik sett blir hyggeligere for allmennbefolkningen som ikke ønsker noen kontakt med dette miljøet. Til gjengjeld er det brutalt, hensynsløst og inhumant ovenfor de prostituerte, som får levestandarden sin forverret betraktelig. MEN – begge disse hensynene kunne blitt tatt, slik jeg har foreslått tidligere, hvis man forbød gateprostitusjon, og SAMTIDIG åpnet for en arena der dette kan foregå i forsvarlige rammer. Mitt forslag er offentlig godkjente bordeller – fordi jeg ikke ser noen bedre måte å regulere dette på. Hvis noen har et bedre forslag må de gjerne komme med det, jeg er åpen for alle alternativer til et forbud. Det viktigste for meg er:

 

1) Å gjøre forholdene mer verdige for de prostituerte

2) Å bekjempe menneskehandel

3) Å forsvare folks rett til å bestemme over sin egen kropp

 

Punkt 3 er også svært viktig. For forbudet mot sexkjøp bryter med grunnleggende menneskerettigheter – nemlig retten til å bestemme over sin egen kropp.

 

Det finnes mennesker som ønsker å selge kroppen sin. Blant dem er to danske prostituert som kaller seg Lilje og Susanne

 

Vi er lei av å bli sett på som ofre, sier de

 

– Jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg er stolt av hva jeg gjør og er lei av å gjemme meg, sier Lilje

Et forbud vil ramme mine rettigheter som kvinne, sier hun

 

Er det virkelig disse menneskene vi ønsker å bekjempe? De som frivillig selger kroppen sin? Eller er det de virkelige kriminelle – de som misbruker sårbare individer, og tvinger dem til å selge kroppen sin – som vi ønsker å rette jakten mot?

 

Det er fullstendig meningsløst å bruke politiets ressurser på å patruljere gatene, og forsøke å finne sexkunder. Disse ressursene burde brukes på å intensivere jakten mot menneskehandel og internasjonal kriminalitet. Da kunne man jo nettopp trengt å spille på lag med sånne som Isabella, Lilje og Susanne. Mennesker som har kjennskap til miljøet, og som kan være bindeledd mellom politiet og andre prostituerte. 

 

Jeg ønsker ikke på noen måte, å være nådig i min kritikk ovenfor dem som er tilhengere av et forbud mot sexkjøp. I beste fall er de naive, og kan unnskyldes pga sin dumhet. I verste fall er de hensynsløse moralister, som ikke bryr seg om at kvinner behandles som rotter, så lenge de får tilfredsstilt sitt eget sneversynte moralsyn, eller sørget for at Ola Nordmann får gå i fred i Karl Johan om kvelden.

 

Jeg er overrasket over at politikerne som vedtok dette forbudet, i det hele tatt klarer å sove godt om kvelden. For de har lukket øynene for den verste formen for misbruk av mennesker, til fordel for pen statistikk!

Read Full Post »

Onsdag kveld stilte naive jenter i SU seg opp i Oslos prostitusjonsstrøk for å sjekke om horekundene fortsatt sirkulerte.

 

Jentene i SU var sjokkert over at det fortsatt stopper folk for å kjøpe sex. SU er altså så naive at de blir overrasket over at markedet for verdens eldste yrke ikke har forsvunnet et drøyt halvår etter at loven trådte i kraft. Dette er bare nok et eksempel på hvor virkelighetsfjerne SU er, og hvor umåtelig stor tro de har på at absolutt alt kan løses med politiske lover og reguleringer.

 

For hvem er denne loven?

 Leder i SU, Mali Steiro Tronsmoen, påpeker at det er  kundene, og ikke de prostituerte, de ønsker å ramme med aksjonen. Vel både aksjonen og den nye loven, gjør ikke annet enn å ramme nettopp de prostituerte.

 

 Tronsmoen sier også at: «SU ikke har noe ønske om å moralisere over de prostituerte». Hva er det hun kaller dette da? Er ikke det å nekte noen andre å gjøre hva de vil med kroppen sin, fordi SV mener det er umoralsk, nettopp å moralisere over de prostituerte?

 

Hvis Tronsmoen virkelig ønsket å hjelpe de prostituerte, og ikke bare moralisere over andres valg, kunne hun kanskje lyttet til leder for de prostituertes interesseorganisasjon (Pion) Janni Wintherbauer. 

 

 Hun sier bl.a. følgende: «markedet vil aldri forsvinne. Se bare på Sverige. Der har de hatt forbud mot sexkjøp i ti år, men likevel er det full trafikk»

 

Hun sier også at denne loven som angivelig ble opprettet for «jentenes beste» tvert i mot gjør det vanskeligere for de prostituerte.

 

«Det er de mest utsatte jentene óg de mest utsatte kundegruppene som fortsatt er på gata. Nå er de enda mindre beskyttet enn de var før loven kom. Det sier seg selv. Hvis en jente blir dårlig behandlet så vil hun ikke melde dette til politiet. Da lokker hun til seg politiet som vil henge etter henne hele tiden. Hun ødelegger levebrødet sitt. Det samme gjelder kundene. Det finnes også noen piratjenter, men kundene kan ikke anmelde dem hvis han blir truet eller ranet. Han har jo allerede gjort noe ulovlig. Denne loven har fått mange negative konsekvenser»  mener Wintherbauer.

 

De som blir overrasket over Wintherbauers uttalelser har fulgt særdeles dårlig med i samfunnslivet de siste årene. Da debatten gikk på TV-skjermene før loven ble innført 1. januar 2009, sto flere prostituerte frem i bl.a. Tabloid og advarte mot loven. De viste bl.a. til Sverige, der loven kun har sendt hele industrien under jorden og gjort forholdene mye verre for de prostituerte. Dette valgte de rødgrønne å ignorere, og innførte loven likevel.

 

«SU skryter av at de har vært en pådriver i kampen mot prostitusjon, og at sexkjøpsforbudet er deres viktigste seier, er det De later som det er kundene de snakker om, men det er jentene de står og tråkker på», sier Wintherbauer.

 

SUs største seier er altså en umenneskeliggjøring av de prostiturte.   

 

Alternativ

Både Høyre og Unge Høyre var sterkt imot regjeringens kriminalisering av prostitusjonskundene, og det har ingenting med beskyttelse av horekundene å gjøre. Det er nok av dokumentasjon fra andre land som har kriminalisert prostitusjon som viser at miljøet bare blir mer skjult, at volden mot de prostituerte øker, at smittespredningen øker og at politiet får mye mindre kontroll. 

 

I vårt moderne, demokratiske og frie samfunn skal selvfølgelig ingen måtte ty til prostitusjon for å klare seg, men selv om de fleste synes prostitusjon er moralsk forkastelig og uverdig, må vi akseptere at noen er av en annen oppfatning, og prostituerer seg helt frivillig. Det er ikke disse menneskene vi vil konsentrere ressursene våre om. Hovedfokuset må være rettet mot menneskehandel. Tvangsarbeid er ulovlig, uansett form, og det er vårt ansvar og vår plikt å bidra til at politiet finner og straffer forbryterne som misbruker sårbare individer på groveste måte.

 

Jeg mener derfor at man bør forby gateprostitusjon. Prostitusjon er et moralsk dilemma, det vekker sterke følelser hos mange, og folk skal få lov til å gå i fred på gatene om kvelden uten å bli utsatt for provokative handlinger. For å forhindre en helt ukontrollert situasjon må vi da gi de prostituerte en ny arena, der dette kan foregå under kontrollerte former. Den eneste ordentlige løsningen på dette slik jeg ser det, er derfor offentlig godkjente bordeller. Det vil si at man ved tillatelse til å opprette et bordell blir nødt til å følge en del retningslinjer.

 

Denne saken har tidligere vært oppe til behandlingen i Landsstyret i Unge Høyre. Hedmark Unge Høyre sendte også inn en resolusjon på dette før landsmøtet i Unge Høyre i 2008, men vi fikk ikke behandlet den. På landsstyre fikk jeg dessverre ikke vært til stede og forsvart saken selv, og der falt den pladask.

 

Jeg har derfor noen utfordringer til alle dere konservative:

Mener dere at situasjonen var perfekt før sexkjøpsloven?

Hvis ja? Så du synes det er greit at jenter blir misbrukt og tvunget til å selge kroppen sin? (antakelig vil de færreste velge dette alternativet)

Så hvis nei? HVA ER ALTERNATIVET DITT?

 

Det er nemlig dette jeg savner hos mine partifeller. Vi er enige om at kriminaliseringen av horekunder er feil vei å gå, men de som er motstandere av offentlig godkjente bordeller har ikke noe alternativ! Jeg appellerer derfor både til de prinsipielle sidene deres, men også til de pragmatiske, løsningsorienterte og virkelighetsorienterte sidene hos dere konservative? HVA ER DERES ALTERNATIV?

 

I andre land har man nemlig lykkes med å redusere gateprostitusjon, menneskehandel og smittespredning, ved å opprette slike offentlig godkjente bordeller. Disse bordellene har jevnlige legesjekker, kondompåbud og vakthold som både garanterer for de prostituertes sikkerhet og sjekker at alle er over myndighetsalder. På denne måten kommer de prostituerte inn i rene og trygge omgivelser. De får også en mer verdig arbeidssituasjon, i motsetning til gateprostitusjon der de ofte utsettes for grov vold.

 

Prostituerte lever i dag under helt umenneskelige forhold. Hovedmålet med politikken må jo være å gi disse en mer verdig livssituasjon, men også å skape mer åpenhet og dialog mellom myndigheter og de prostituerte, slik at politiet får et bedre grunnlag for en effektiv jakt på menneskehandlere. Vi kan heller ikke glemme helt allmenne hensyn til befolkningen forøvrig. Det må derfor stilles strenge krav til slike bordellers beliggenhet. Foreldre skal naturligvis slippe å måtte oppdra barna sine med et bordell som nærmeste nabo.

 

Offentlig godkjente bordeller har slik jeg ser det – 3 hovedmål: 

1) Viktigst av alt: å gi de prostituerte et mer humant og verdig liv.

2) At enkeltmennesker skal slippe å omgås prostitusjonsmiljøet dersom de ikke ønsker det

3) Å gi politiet en arena de kan henvende seg til, og på den måten skape en bedre dialog mellom myndigheter og prostitusjonsmiljøet

 

Så må vi, som sagt, også huske at det finnes mennesker som prostituerer seg helt frivillig. Det er godt mulig at disse er i et mindretall, men det finnes faktisk folk som selger kroppen sin helt frivillig, nettopp fordi de tjener mye mer enn de ellers ville gjort, og har mulighet til å leve en livsstil som de ikke ville hatt muligheten til ellers. Det er flere prostituerte som, anonymisert, har stått frem og sagt nettopp dette. De tjener gjerne 8-900.000 i året og ønsker simpelthen den økonomiske friheten dette innebærer. Vi må gjerne mene at dette er umoralsk, men det er ikke vår oppgave å pålegge andre vår moral.

 

Vårt fokus burde være, og MÅ være, å forfølge dem som misbruker de prostituerte; De som tvinger andre til å selge kroppen; hvilket er den groveste frihetsberøvelsen noen kan gjøre mot et menneske. Slike mennesker må du gjerne sperre inne i en kald kjeller, uten mulighet til å se dagslys igjen, for min del. Dagens politikk gjør imidlertid ikke noe annet enn å gjøre det verre for ofrene.

 

Løsning

Den beste løsningen jeg har er derfor å forby gateprostitusjon, og innføre offentlig godkjente bordeller, samt øke politiets ressurser i kampen mot menneskehandel betraktelig. 

 

Da oppretter vi en lovlig arena der prostitusjonsmarkedet kan få lov til å foregå ute av synet for dem som ikke vil ha noe med det å gjøre, samtidig som man forbedrer forholdene for de prostituerte, gjør det mulig for prostitusjonsmiljøet å ha kontakt med politiet, og gjør kampen mot menneskehandel mer effektiv.

 

Jeg oppfordrer herved folk til å komme med et realistisk alternativ hvis de fortsatt er imot dette forslaget, eller bare innrømme at de er intolerante bedrevitere som synes det er greit at prostituerte behandles som rotter, og tror de har rett til å moralisere over andres valg, og pålegge andre sine moralske verdier.


Read Full Post »