Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Siv Jensen’

Det må være flaut å være liberalist i Frp om dagen. I dagens VG har Siv Jensen den perfekte oppskriften på massivt økende velferdskostnader i det uendelige.

Siv Jensen raser mot helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, fordi nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren nylig sa nei til en ny behandling av tykktarmskreft som kan gi pasienter et halvt års forlenget levetid, fordi den koster mellom 300.000 og 500.000 kroner per pasient.

«Det er forkastelig å sette en prislapp på menneskeliv» argumenterer Jensen, men dette handler jo ikke om prisen på menneskeliv. Vi mennesker er ikke usårbare vesener. Sykdom og død er en naturlig del av livets gang, men takket være innovative mennesker og teknologiske fremskritt har vi klart å gjøre livet langt lettere og betydelig lengre enn for få år siden. Denne utviklingen fortsetter, men det er en gradvis prosess. Det er nemlig slik at ting koster. Enkelt og greit.

Dette handler altså ikke om en prislapp på menneskeliv. Det handler om en prislapp på behandling. Det Jensen egentlig sier er at det ikke bør finnes noen grense overhodet for pengebruk i forbindelse med legebehandling. Jeg undres sterkt på hva slags verden Siv Jensen lever i. Det er jo ingen som har sagt at de er mot behandling av tykktarmskreft. Dette handler om prioriteringer av ressurser i det offentlig finansierte helsevesenet. Det er nemlig slik at behandling koster penger, og penger er et knapphetsgode. Da må man hele tiden prioritere hva man skal bruke pengene på. Det er nesten utrolig at det skal være nødvendig å forklare slikt til et selverklært liberalistisk parti.

Men fadesen stopper ikke her. «Veldig ofte er medisin dyrt i starten, når det er få brukere. Men at man forsker på dette, er et tegn på at det er etterspørsel. Hvis etterspørselen er der, vil prisene etter hvert falle», fortsetter Jensen. Hvis ikke dette er en meget dårlig omformulering fra journalisten, skulle jeg likt å vite hvordan Jensen klarte å koke sammen denne tankerekken.

I hvilken verden går prisene ned fordi etterspørselen øker? Priser går ned fordi produksjonen øker, fordi den blir mer effektiv, fordi man finner billigere produksjonsmetoder, eller fordi etterspørselen går ned. Den direkte effekten av økt etterspørsel er i første omgang høyere priser.

Det Siv Jensen antakelig mente å si er at etterspørselen vil føre til mer forskning, som igjen vil føre til billigere produksjon, og dermed også billigere priser. Det er selvfølgelig logisk, men ikke i en verden der man ikke trenger å prioritere. Hvorfor engang tenke på priser i forbindelse med legebehandling hvis vi skal legge Siv Jensens «penga finns»-retorikk til grunn? Siv Jensen sier jo egentlig at all kritisk behandling skal finansieres uansett kostnad, også får vi bare håpe at noen finner på en billigere løsning, mens statens helseutgifter stiger med rakettfart.

Det er i grunn ikke bare Frps liberalister som bør være flaue over dette utspillet. Dette vitner jo om en forståelse for prioriteringsbehov langt under i hvert fall den mer pragmatiske delen av SV. Alle Frp’ere som har begreper om hva ‘en mindre stat’ innebærer burde rive seg i håret i frustrasjon over sin partileder akkurat nå.

Reklamer

Read Full Post »

Jeg har skrevet ganske mye om likelønn her på bloggen før, og trenger ikke å gjenta alt jeg skrevet, men linker til noen av postene her:

Kvinnedrømmen: å bli mann?

De fiktive kjønnsforskjellene

Det nye kjønnsfikserte lønnsoppgjøret

Mythbuster: Likelønnsvrøvlet

Jeg kan likevel ikke la likelønnsdebatten, i denne omgang heller, passere bloggen uten ett ord.

Det forbauser meg fortsatt at ikke flere lærere er i harnisk over den rådende retorikken blant ikke bare de rødgrønne, men egentlig alle de andre partiene på Stortinget med Høyre som et delvis hederlig unntak. Der alle de andre partiene snakker om å løfte bestemte yrker kun fordi et flertall av arbeidstakerne i disse gruppene har kvinnelig kjønnsorgan, har Høyre fokusert på å sikre et lønnsløft for ansatte i offentlig sektor med høyere utdanning.

For Høyre handler altså dette om utdanning og behovet for kompetent arbeidskraft, ikke om majoriteten av arbeidstakere har et flertall av mannlige eller kvinnelige kjønnshormoner. Hvis jeg var lærer ville jeg vært forbannet over at det er kjønnsfordelingen og ikke det viktige arbeidet jeg gjør som er grunnlag for politikeres ønske om lønnsøkning.

Det er likevel Kristin Clemet som har kommet med det eneste virkelig fornuftige innspillet i likelønnsdebatten. Hun er den eneste som virkelig har våget å kalle en spade for en spade, og si at dette egentlig er en ikke-debatt. Vi har lik lønn for likt arbeid i dag. Lønnsforskjellene handler om helt andre ting.

Jeg anbefaler alle å se dette videoklippet fra onsdagens NRK Nyheter, der Clemet møtte til debatt.

Jeg skal oppsummere noen av punktene her:

Vi har lik lønn for likt arbeid i Norge, men kvinner har gjennomsnittlig mindre lønn en menn fordi:
– flere kvinner, i deler av livet, selv velger å jobbe mindre enn menn grunnet barn
– flere kvinner enn menn velger seg til lavtlønnsyrker
– flere kvinner jobber i offentlig sektor i yrker underlagt kollektive avtaler som gjør det svært dyrt å løfte noen grupper i lønn fordi alle må løftes samtidig
– det er et flertall av kvinner i offentlig sektor, og et flertall av menn i privat sektor der lønnen er gjennomsnittlig høyere

En likelønnspott vil antakelig ikke fungere fordi:
– vi ikke kan forvente at lønnsøkningen i privat sektor vil stå stille
– vi ikke kan forvente at offentlige yrker som politiet, med en kraftig overvekt av menn, vil være fornøyd med å bli oversett over lang tid.
– vi fremfor å stimulere til et mer dynamisk arbeidsmarked, i stedet bidrar til å ytterligere sementere kjønnsrollemønsteret i arbeidsmarkedet.

Hva ville vært en bedre løsning?
– Et mer individbasert lønnsystem der det er lettere å løfte spesielt kompetente arbeidstakere, også i typiske kvinneyrker i offentlig sektor, og dermed gjøre disse jobbene mer attraktive for kompetent arbeidskraft av begge kjønn!

Det er bare å konstatere én ting: norsk politisk debatt ville vært fattigere og mindre opplyst uten Kristin Clemet og Civita.

Frp og «liberalismen»

Avslutningsvis synes jeg også det er ganske morsomt at «liberalisten» Siv Jensen nå er ute med pekefingeren og konkurrerer med SV om å rope høyest at penga finns, og at Jens må legge likelønnspengene på bordet, mens konservative Lene Camilla Westgaard i Drammen Høyre fikk stort oppslag i Drammens Tidende etter å ha skrevet følgende (halvveis humoristiske) melding på Twitter: Synes Stoltenberg bør håndtere streik på samme måte som Ronald Reagan :)». Det er i slike øyeblikk man merker at Høyre-hjertet banker! Frp – ta dere en bolle (evt. andre boller)!

«Liberalisten» Siv Jensen, burde kanskje vurdere å lytte litt til en figur som antakelig ikke er en av hennes favoritter:

«Jeg hører med stor forundring personer som taler om idéer og tar avstand fra ideologi. Det
kan jo ikke være noe annet enn et forbehold om at de forlanger å kunne hevde innbyrdes motstridende idéer samtidig. Det er jo først når man prøver å føye dem sammen i ideologi at man er nødt til å være konsekvent; hevde idéer som harmonerer med hverandre, som kan gjennomføres samtidig.»

– Kåre Willoch

Det kan nemlig tenkes at Siv Jensen skal i en ideologisk debatt noengang. Da kan det være greit å møte SV med noe annet enn «penga finns». Hvis ikke SV og Frp ville spare litt penger neste valg og trykke opp felles flyers.

Read Full Post »

Det er noe alvorlig galt med innvandrings og integreringsdebatten i Norge, når det tilsynelatende ikke er mulig å unngå en slik unyansert og polarisert debatt som vi har vært vitne til den siste tiden. Det er også svært kritikkverdig at sentrale politikere i så stor grad bidrar til å trekke ytterkantene enda lenger, og skape ytterligere stigmatisering.


Offentlig gjørmebad

Rasismedebatten blusset opp for fullt etter at Siv Jensen gikk hardt ut i riksmedia, og advarte mot snikislamisering av Norge. Det som er synd er at Jensen, med sin retorikk, sørger for at det som i utgangspunktet kunne blitt en konstruktiv debatt om utfordringene ved innvandring i Norge, nå kun blir et slags offentlig gjørmebad der sentrale politikere benytter anledningen til å få utløp for tilsynelatende lenge fortrengte usaklige skyllebøtter av noen utsagn.


Jeg er som regel glad i spissformulerte debatter, fordi det tydeliggjør de ideologiske skillelinjene. Å bringe mer ideologi inn i politikken er noe av det jeg brenner aller mest for, men utspillene til Siv Jensen og Per Willy Amundsen, er hverken ideologiske eller konstruktive. Det er kun populisme av verste sort. Jeg skal være forsiktig med å kalle Frps politikk direkte rasistisk, men Jensens fornyelse av gammel retorikk fra tiden da Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm var aktive, fremstår ikke som annet enn forkledd rasisme. Med slik retorikk spiller Frp på det verste i oss mennesker. De snakker om OSS og DEM, og er så konsekvente på gruppetenkning og appellering til folks fremmedfrykt at det vrenger seg i magen til en som kjemper for mer mangfold og toleranse.


Religion og politikk

Jeg er likevel litt glad for at Siv Jensen kom med disse uttalelsene, da det gir meg muligheten til å reagere på det totale lavmål jeg synes dette er. På samme tid blir jeg bare skuffet og lei meg over at det er slike holdninger Frp tar med seg inn i valgkampen når vi egentlig burde konsentrere oss om å stable på plass et grunnlag for en borgerlig regjering som kan løfte Norge ut av finanskrisen, og på nytt skape trygghet og optimisme.


I motsetning til Frp, frykter ikke jeg for muslimsk påvirkning i samfunnet vårt. Jeg ønsker tvert i mot et mangfold av ideer og livssyn velkommen. Det jeg er redd for er politisk islam, og alle andre forsøk på å gjøre en hvilken som helst religion til politikk. Religion er kun farlig når mennesker som tror de har den fulle, hele og sanne tolkningen av livets uløste mysterier, søker å gjøre sin egen trangsynthet til alle menneskers opphøyde lov. Dette er like farlig uansett.


Sekularisering

La oss bare se på hvordan vårt eget samfunn har utviklet seg. Den lutherske statskirken i Norge utførte flere hundre heksebrenninger, helt opp til så sent som starten av 1700 tallet. I 1569 ble det fastslått at ikke-lutherske utlendinger skulle forlate riket innen tre dager – eller henrettes. Andre religioner enn den lutherske statsreligionen ble ikke tillatt før på starten av 1800-tallet, og først i 1851 fikk jøder adgang til Norge. Brenning på bål, drukning og radbrekking var formelt gyldige straffer i Norge helt frem til 1842, og så sent som slutten av 1800-tallet ble mennesker fortsatt halshugd offentlig foran et stort publikum, alltid mens en prest satt ved siden av og ba Fader vår. I 1971 var homofili og samboerskap fortsatt fordømt og forbudt ved lov, og først i fjor ble homofile ekteskap sidestilt med heterofile.


Vårt samfunn er ikke bedre enn totalitære islamistiske stater fordi kristendommen er så mye bedre enn islam (det tilhører en annen debatt), men fordi samfunnet vårt har blitt av de mest sekulariserte i verden og dermed åpnet for mer frihet og demokrati. For ikke å bli misforstått vil jeg poengtere at dette på ingen måte er et angrep på de kristne kulturverdiene som Norge er bygget opp av. Det er bare en anerkjennelse av at vestlige frie demokratiske samfunn er totalt overlegne, hva gjelder trygghet, ideer og utvikling, fordi vi i nyere tid, stort sett, har latt religion være religion og politikk være politikk.


Vi kan jo tenke oss en situasjon der paven i Roma plutselig fikk være eneherskere. At bibelen ble innført som landets opphøyde lov, og at kristendommens påbud, eller rettere sagt; pavens tolkning av kristendommens påbud, ble fulgt til punkt og prikke. De som leser Harry Potter kunne like så godt brent bøkene sine først som sist. Harry Potter er nemlig blitt fordømt av paven allerede. Kondomer, og prevensjon forøvrig, ville likeledes blitt forbudt. La oss så tenke oss at dette regimet fikk lov til å utvikle seg over flere tiår, mens barn ble indoktrinert i disse holdningene over mange generasjoner. Min konklusjon er at jeg våger å påstå at et slikt samfunn ikke ville vært stort bedre enn de totalitære islamistiske regimene vi ser rundt om i verden i dag.


Toleranse

Jeg er selv ikke religiøs, men jeg har stor respekt for den rollen religion spiller i hverdagen til mange. For mange gir troen på noe større enn oss mennesker, hva det enn måtte være, motivasjon til å stå opp om morgenen, trøst i vanskelige tider, trygghet når livet virker usikkert og en dypere mening med livet. De fleste muslimer i den vestlige verden er fredelige, inkluderende mennesker akkurat som alle oss andre. De søker bare å få leve litt mer i tråd med sin egen kulturelle bakgrunn og identitet. Hvorfor mener Frp f.eks. at det er et problem at muslimer får halal mat i fengselet? Hvordan begrenser det friheten til alle oss andre?

I sin landsmøtetale i 2007, uttalte Torbjørn Røe Isaksen følgende ord: ”Vi ofrer ikke en tomme, ikke en millimiter for rasisme og fremmedfrykt, ikke en eneste millimeter!”. Disse ordene gir fortsatt gjenklang i hodet mitt. Jeg er absolutt for å stille krav til innvandrere. Jeg er for å snakke mer om utfordringene ved et flerkulturelt samfunn. Jeg vil også bekjempe sharia lover i Norge, og ethvert forsøk på la religion definere det norske lovverket. Jeg ønsker imidlertid en skikkelig debatt om virkelige problemstillinger, ikke svartmaling, stigmatisering, fordommer, mistenkeliggjøring, gruppetenkning og fremmedfrykt. Jeg vil gjøre en ting klinkende klart: enhver stemme til rasisme og fremmedfiendtlighet, det er en stemme jeg ikke vil ha! Nok en gang: ”Vi viker ikke en millimeter for rasisme, ikke en millimeter!”.

Read Full Post »