Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Skattekutt’

Norske politikere ser ut til å være i en slags FN-rus etter kåringene av verdens beste land å bo i. Vi har det absolutt veldig bra i Norge, det er ikke det, men denne velstanden baserer seg også på en økende sykdomstilstand som kan sette velferdssamfunnet vårt i fare hvis den ikke kureres.

Norge er et sykt land, og vi blir stadig sykere. Dagens Næringsliv kunne ikke gjort det tydeligere. Her er klare fakta om Norges tilstand fra en artikkel DN publiserte 11. september i år:

Arbeidsledige: 77.100

På attføring eller rehabilitering: 105.000

AFP: 48.500

Uføre: 341.400

Total arbeidsstyrke i Norge: 2,62 millioner

Andel nordmenn i arbeidsfør alder på trygd: 22 % (inkluderer ikke kontantstøtte, barnebidrag o.l.)

Andel nordmenn som er uføre: 13 %

Andel nordmenn som er arbeidsledige: 3 %

Totale utbetalinger til uføre i 2008: 56,53 milliarder

Offisielt har Norge en arbeidsledighet på tre prosent. I virkeligheten mottar nesten en fjerdedel av nordmenn i arbeidsfør alder en eller annen form for trygd. Norge er verdensmestre i andel syke og uføre. DN slår også fast at «hver eneste skattekrone fra over 681.000 nordmenn må til for betale Norges unormalt mange uføretrygdede.»

Victor Normenn peker i denne artikkelen på et viktig poeng:

«Vi har brukt uføretrygding fremfor ledighetstrygding for å lette omstillinger. Man har ment at det har vært best å bruke uføretrygd fremfor ledighetstrygd ved nedbemanning i bedrifter utenfor de mest sentrale strøkene, istedenfor å få folk til å flytte. Dette har vært en villet politikk (…) Hver gang vi lar et menneske i yrkesaktiv alder gå på uføretrygd, istedenfor å få vedkommende inn i en eller annen form for ordinært tilrettelagt arbeid, er det en fallitterklæring overfor de personene det gjelder. Og det er samfunnøkonomisk sløsing» , sier han.

Dette er et av problemene vi står ovenfor. Vi har altså en velferdsstat som i stor grad passiviserer virksomme mennesker, ved at midlertidige ordninger vever midlertidig trengende inn i en permanent avhengighet til staten.

Men det er annen ting ved vårt velferdssystem som DN ikke peker på i artikkelen, og som det er svært upopulært å sette fokus på; trygdeordningene våre er enkelt og greit for generøse.

Norge har en av de friskeste befolkningene i verden, de mest sjenerøse sykelønnsordningene, og det høyeste sykefraværet. Sammenhengen mellom de sjenerøse sykelønnsordningene og det høye sykefraværet viser helt klart at selve sykelønnsordningen gjør det motsatte av sin opprinnelige hensikt.

Kutt i sykelønnsordningen burde stå øverst på ønskelisten til regjeringspartiene akkurat nå. I det hele tatt burde det være et prinsipp at man ikke mottar 100% lønn (slik man faktisk gjør i dag) når man ikke er på jobb og ikke bidrar til det fellesskapet som betaler sykelønnen. Et forslag kunne være å f.eks. kutte sykelønnen til 80%, innføre 3 karensdager, og fjerne muligheten for sykelønn ved egenmelding. Det burde være helt naturlig at man får lavere eller faktisk ingen kompensasjon når man er borte fra jobb, og ikke bidrar med å skape noen verdier. Men jeg vil faktisk stille spørsmål ved om kutt er nok. Jeg lurer rett og slett på om vi ikke burde vurdere å fjerne hele sykelønnsordningen?

For burde det ikke være opptil arbeidsplassen å bestemme hva slags ordninger man ønsker å tilby sine ansatte ved sykefravær? Bør det virkelig være statens oppgave å kontrollere- og regulere hva slags kompensasjon ulike arbeidsplasser tilbyr sine ansatte? Burde ikke dette være et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker?

Vi er nødt for å ansvarliggjøre både arbeidsgiver og arbeidstaker i større grad hvis vi skal få bukt med det høye sykefraværet og den manglende arbeidsmoralen som brer seg i Norge. Statens oppgave bør egentlig ikke tre inn før arbeidsgiver eventuelt bryter forhold som er nedfestet i arbeidskontrakten.

Unge Høyre ønsker et friere arbeidsmarked. Da burde vi også erkjenne at ulike arbeidsplasser, med ulike forhold, og ulike behov må ha lov til å inordne seg på ulike måter. Jeg synes tiden er kommet for å vurdere å avskaffe hele sykelønnsordningen, og la dette forholdet være opp til arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er riktignok viktig å presisere at et slikt system forutsetter at den enkelte får beholde betraktelig mer av sin egen inntekt, slik at man kan velge å sette av penger til perioder man trenger å være borte fra jobb, men det skal alltid lønne seg å jobbe.

Det er en forutsetning for et rikt velferdssamfunn at mange nok står i jobb og skaper verdier. Det er ikke mulig å bygge et land på trygd. Hvis de som trenger hjelp, skal få hjelp i fremtiden, så burde solide kutt i trygdeordninger som holder folk borte fra jobb, være prioritet nr 1 for Jens Stoltenberg, og det burde i hvert fall være et krav fra Høyre og Unge Høyre.


Read Full Post »

I disse dager reiser jeg rundt fra skoledebatt til skoledebatt, og jeg forundrer meg over hvordan sosialister tenker. 

 

Det er den samme gamle tomme retorikken i hver eneste debatt. Regjeringspartiene, støttet av det revolusjonære partiet Rødt – som ironisk nok stiller til valg, snakker varmt om mer til fellesskapet. De skal ikke prioritere skattelette, men mer til fellesskapet.

 

Aller først er det jo verdt å spørre regjeringspartiene hvorfor det da er ca:

 

6000 flere i kø for å få behandlet asylsøknaden sin

600 flere bostedsløse

600 flere rusmisbrukere som står i kø for å få behandling

50.000 flere i sykehuskø

 

… etter 4 år med såkalt «satsing på fellesskapet», hvis det var slik at 1 krone til skattelette automatisk er en krone mindre til velferd. Regjeringens økte skatter har nemlig åpenbart ikke gitt mer velferd.

 

Kutt

Regjeringspartiene liker å spørre Høyre hvor vi skal kutte. Siden vi vil gi skattelette er det jo åpenbart at vi skal kutte i skole, høyere utdanning, helse og samferdsel ifølge Rødt, SU, AUF og SP. Det er rimelig interessant at disse partiene automatisk tenker at det er det viktigste man skal kutte først, hvis man skal kutte noe sted. Det logiske er jo å kutte det minst viktige først: som f.eks. fylkeskommunen og diverse idiotiske investeringer i næringslivet (f.eks. oppkjøpet i Aker/Kværner). Men neida, sosialistene tenker automatisk at det er det viktigste man skal kutte først.

 

Da burde man jo følge opp med et nytt spørsmål. AP og regjeringen har gitt over 1 milliard kr i skattelette til fagforeningene. Så hvor er det AP har kuttet for å få til dette? Det må jo være skole eller helse da, hvis vi skal følge deres egen retorikk? Var det noen som sa dobbeltmoral?

 

Dynamikk

Så er det naturligvis slik at 1 kr i skattelette ikke er en kr i velferdskutt. Det er selvfølgelig dynamiske effekter av skattepolitikken. Statsbudsjettet er ingen evig konstant sum som fordeles hvert år. Den politikken som til enhver tid føres har naturligvis innvirkning på hvor mye verdier som skapes. Det finnes ikke EN seriøs økonom som vil benekte at det finnes dynamiske effekter av skattelette. Det er kun sosialister i skoledebatt som ikke forstår dette. 

 

Når man skattelegger noe, blir det mindre av det. Det er ganske elementert. Når det blir dyrere å jobbe, blir det også mindre lønnsomt å jobbe. Det blir mindre fristende å ta en time ekstra på jobben. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, blir det mer lønnsomt å jobbe. Når arbeidsgivere betaler mindre skatt blir det mer lønnsomt å skape arbeidsplasser. Dette sørger for flere i arbeid, og mer skatteinntekter til staten. Og da har jeg ikke engang regnet med all verdiskapingen som skjer i privat sektor, utenfor det som måles over statsbudsjettet, når enkeltmennesker får beholde mer av sine egne penger.

 

Skattesystem

Så forundrer jeg meg noe grenseløst over at vi har et skattesystem som gjør det så lite lønnsomt å spare, investere og skape langsiktig verdiskaping. I Norge i dag har vi et skattesystem som oppfordrer til unødvendig forbruk. Hvis jeg får lønnen min, og umiddelbart kaster bort alle pengene jeg har til overs på unødvendig forbruk, så er alle pengene mine, men hvis jeg velger å investere disse pengene eller spare dem – da må jeg plutselig betale toppskatt og formueskatt, og kjøper jeg et hus for pengene, må jeg betale eiendomsskatt stadig flere steder. Dette er direkte hemmende for verdiskapingen. 

 

Verdiskaping

Sosialistenes problem er at de ikke ser en verden utenfor statsbudsjettet. Det som ikke bevilges fra et offentlig organ har tilsynelatende ikke funnet sted. Det er imidlertid slik at det finnes masse privat verdiskaping over hele landet. Penger som forsvinner fra statsbudsjettet, i f.eks. skattelette, blir ikke borte. De bare bidrar til å skape verdier et annet sted; til privat velferd i hjemmene; til private arbeidsplasser, osv… I 99,99999% av tilfellene blir de også brukt på en langt bedre måte enn om politikere skulle brukt pengene til sine kortsiktige prioriteringer.


Read Full Post »

Til tross for sin massive kritikk av Høyres ledelse, sender Christen Sveaas i dag en sjekk på kroner 1.000.000,- til Høyre – «slik at det gode parti får litt hjelp til å markedsføre sine gode blå budskap klarere, veldig mye mer klarere», skriver han i dagens DN.

 

I DN 6. juli spurte Sveaas hvorfor han skulle stemme Høyre. Han ba om å få vite Høyres langsiktige plan for Norge. Hva som er Høyres vei fremover. Svaret han fikk var i stedet en beskyldning om hukommelsessvikt og en leksjon i hva Høyre gjorde i forrige regjering. Etter å ha spurt enda en gang: «hvorfor skal jeg stemme Høyre? Vær så snill?», kom det noe som lignet på et svar (men heller ikke da kom den uten en liten leksjon i Bondevik II regjeringens fortreffeligheter).

 

Sveaas har ikke vært nådig i sin kritikk av Høyre: veldig kjedelig, uengasjert og visjonsløs – er noen av karakteristikkene han har brukt. Når det i dag er blitt kjent at Sveaas likevel velger å gi 1 million kroner til Høyre, burde man kanskje velge å lytte litt til hans kritikk. Ikke pga pengene, men fordi de kommer fra en støttespiller som gir noen vink man burde begynne å ta på alvor. For dagens million kommer heller ikke uten et ganske kraftig sleivspark: «lytt til de yngre og glem de gamle, grå og selvopptatte Høyregarkene», sier han.

 

Jeg har ikke tenkt å legge skjul på at jeg mener mye av Sveaas’ kritikk er ganske berettiget. Når våre støttespillere beskriver oss på en slik måte, burde Høyre i større grad ta selvkritikk og erkjenne at man ikke har vært flink nok til å fremme budskapet sitt. I likhet med Sveaas tror heller ikke jeg at det er politikken det er noe i veien med. Alle Høyrefolk som tror på sin egen politikk, må jo enten erkjenne at man har feilet i kommunikasjonen, eller at politikken er for dårlig (hvis man da ikke er fornøyd med meningsmålingene for tiden…). Selv om jeg skulle ønske meg at også politikken ble mer offensiv, er jeg ikke i tvil om det er førstnevnte det virkelig er noe i veien med.

 

Jeg har ikke lagt skjul på, hverken i media eller på bloggen min tidligere, at jeg ikke er helt fornøyd med alt som skjer i partiet om dagen, men jeg har troen på- og vil være med å jobbe for at Høyre skal komme seg gjennom uværet. Selv jobber jeg for Hedmark Høyre dette valget, og vil presisere at jeg, på tross av forholdene andre steder, er meget fornøyd med Hedmark Høyres stortingskandidat; Gunnar Gundersen, som sitter rimelig usikkert – grunnet de nasjonale meningsmålingene – for tiden. Gundersen er, etter mitt syn, et av Høyres sterkeste kort på Stortinget, og en av dem som virkelig har beholdt sitt lokale engasjement. Så i en tid hvor enkelte Høyrefolk ser ut til å vandre viljeløst rundt i tåken – burde alle hedmarkinger som leser denne bloggen stille massivt opp i valgkontorene, og stemme på en av våre stortingspolitikere som virkelig klarer å være klar og tydelig. 

 

Det var dog en digresjon. Høyres kommunikasjonsproblemer understøttes også ved Nettavisens partitest (som også Sveaas trekker frem i sitt siste innlegg), der Høyre er valgvinner og scorer 25% av de over 60.000 som har tatt testen. Det er altså mange flere som er enig med politikken vår, enn som sier de vil stemme på oss. De er enig med oss, de bare vet det ikke enda, eller vil ikke vedkjenne seg det.

 

Selv mener jeg at Høyre må være betraktelig mer offensive på skattelettelser og redusering av unødvendig byråkrati, tørre å ta et skikkelig oppgjør med enhetsskolen, samt være mye tøffere på sosialpolitikk. Dette har jeg også skrevet om før, bl.a. i mitt forrige blogginnlegg. Høyre må være det klare førstevalget for alle som vil at det skal lønne seg å ta i et tak – alle dem som vil at det skal lønne seg å stå opp om morran – eller som Torbjørn Røe Isaksen sier, «for dem som legger inn en time ekstra, for dem som gjør en ekstra innsats enten i frivillige organisasjoner eller i næringslivet, og fortjener å belønnes for det».

 

Sveaas skriver avslutingsvis at: «Fremtiden er ikke rød, og heller ikke grønn, og i hvert fall ikke rød-grønn. Og den er definitivt ikke grå. Fremtiden er Blå! Det har de yngre skjønt og Høyregarkene glemt.». De blå kreftene må derfor mobilisere kraftig nå, både før og etter valget – slik at vi kan få en blå regjering med klar og tydelig politikk. Slik at vi kan få en regjering som ikke bare forvalter sosialdemokratiet på en litt bedre måte – men som faktisk evner å komme med et alternativ. Denne muligheten finnes – det er bare å hente inspirasjon fra Kristin Clemets kronikk i gårsdagens DN.

 

Jeg har troen på at en borgerlig regjering på nytt kan forvandle Norge – slik Willoch greide på 80-tallet. Da trenger vi et sterkt Høyre, som sammen med Frp kan utgjøre et markant alternativ til dagens politikk.

 

I Høyredebatten som har herjet i DN i sommer, skriver Torbjørn Røe Isaksen at Høyre i forrige regjering ble for feige. «Høyre fremsto utydelige og varsomme i forrige regjering (…) Høyre kunne satt ned foten på flere saker også i regjering. I tillegg burde man hatt et større trykk på skattepolitikken og presset på i større grad for en omstrukturering av offentlig sektor», sier han.

 

Jan Arild Snoen, mener i likhet med meg, at Høyre må samarbeide med Frp for å få gjennomslag for den politikken vi ønsker i programmet. Jeg siterer:

 

«Vi som tilhører det blå Høyre vet at de meste sentrale delene av Høyres program bare kan gjennomføres sammen med Fremskrittspartiet: Store skattelettelser, mer konkurranse i offentlig sektor, reduksjoner i overføringene til distrikter og landbruket, grunnleggende reform av u-hjelpen, en strengere kriminalpolitikk. Hva er det egentlig Høyre kan få til på disse områdene sammen med Kristelig Folkeparti?»

 

Landsmøtene til Venstre og KrF viste ingen evne til å forandre Norge i særlig grad. Det var en evig lang kompilasjon av offentlige utgifter og reguleringer. Både Høyre og Frp har en vilje til å reformere, men vi trenger et sterkt Høyre i denne koalisjonen. Vi trenger et ansvarlig parti av en viss størrelse som kan holde stø kurs, ikke snu etter vinden hele tiden, og holde forbrukskåte Frpere i ørene. Hele poenget med en mindre stat, er jo nettpp at staten skal bruke mindre penger. Da er ikke oljepopulisme noen oppskrift. Vi trenger ikke en ny versjon av sosialdemokratiet, som kun vil styre mennesker på en annerledes måte. Vi trenger et alternativ som i stede for å styre andre, faktisk vil overlate mer ansvar til enkeltmennesket. 

 

Jeg tror også at fremtiden er blå. Spørsmålet er om dette er en fjern eller nær fremtid. Fremtiden er blå. Jeg håper bare at vi slipper å falle ned i en grå skyggedal først. Nå trenger vi et alternativ – ikke et ekko! Et blått alternativ!


Read Full Post »

Jeg ble litt inspirert av en twitterutveksling mellom @AndreOktayDahl og @Adrogne

 

@AndreOktayDahl skriver følgende: «en hundrings til den som forklarer det sosiale i formuesskatten for mindre bedrifter som ikke har overskudd uten å bruke Hagen som forsvar»

 

Hvorpå @Adrogne svarer: «En hundrings til den H-politikeren som vil argumentere for skattekutt generelt uten å retorisk skyve småbedrifter foran seg»

 

Aller først må jeg si at jeg synes @Adrogne (Adrian Farner Rogne), har et rimelig dårlig poeng. Bruken av småbedrifter i argumentasjon mot formueskatt er ikke bare et retorisk poeng. Det er også en virkelighetsbeskrivelse for veldig mange i dette landet, som får familiebedriften og de arbeidsplassene den skaper truet, grunnet høye skatter og avgifter.

 

Når det er sagt, er det ikke noe problem å argumentere prinsipielt for skattekutt, uten å nevne næringslivet. Som Høyre-politiker, skal jeg ta utfordringen til Rogne. Det er riktignok langt ifra første gang jeg har argumentert prinsipielt og ideologisk for dette. Bloggen min florerer av generelle prinsipielle argumenter for skattekutt. Jeg skal imidlertid vie resten av bloggposten til slik argumentasjon, uten å benytte meg av småbedrifter eller næringsliv.

 

Hvorfor skattekutt?

 

Skatt er, mer enn noe annet, et verdimessig og prinsipielt spørsmål. Skatte og- avgiftsnivået definerer hvor mye staten bestemmer over ditt liv. Skatte og- avgiftsnivået definerer hvor mye du bestemmer over ditt eget liv.

 

Spørsmålet blir hva som er utgangspunktet. Er det du selv, eller staten, som i utgangspunktet eier pengene dine? 

 

Det er to utgangspunkt i skattepolitikken:

 

  1. 1) Staten eier, i utgangspunktet, alle verdier og inntekter i samfunnet.
  2. 2) Du eier, i utgangspunktet, selv din inntekt, og dine verdier.

 

Rognes spørsmål legger nemlig opp til alternativ 1. Han ber om at Høyre skal legetimere sine skattekutt. Dersom man mener at skatt er en ubetinget gode, og at staten i utgangspunktet burde være enehersker, er dette en naturlig innfallsvinkel.

 

Men dersom man mener at det er en selv, som eier sine egne penger og sine egne verdier, så må man snu spørsmålet. Da er det nemlig staten som må bevise ovenfor enkeltmennesket, hvorfor han/hun er nødt til å gi fra seg sine penger.

 

Formueskatten er det meget enkelt å argumentere prinsipielt imot, dersom man er enig i at det er enkeltmennesket som eier sine eiendeler. Hvorfor skal man være pålagt å betale staten for å eie noe man allerede har betalt for med egne penger man allerede har skattet av?

 

Det er også rimelig absurd, at dersom man ønsker å spare deler av den lønnen man allerede har betalt skatt av, så skal disse pengene plutselig beskattes ytterligere? Pengene dine er altså kun helt dine egne hvis du bruker dem på forbruksvarer, men dersom du sparer eller investerer dem, er de plutselig ikke like mye dine egne lenger?

 

Så dersom Rogne ikke mener at staten i utgangspunktet er alt, og individet intet, så er det heller han som må forsvare hvorfor han mener:

 

at de som lykkes skal straffes

at man har mindre rett til pengene sine – dess mer man tjener

at foreldre ikke har rett til å overlate alle de verdiene de har jobbet for hele livet, til sine barn, når de de dør. 

osv…

 

Argumentene for skattekutt er uendelige og meget enkle:

 

– Et dynamisk og mangfoldig samfunn forutsetter at ulike mennesker får ta ulike valg. Skattekutt er bra fordi det øker denne muligheten. Dess mer enkeltmennesket får beholde av sin egen inntekt, dess mer valgfrihet har det. 

 

– Et moderne og nyskapende samfunn, forutsetter at folk tør å tenke nytt, satse og ta sjanser. Skattekutt er bra fordi det gjør det lettere for enkeltmennesket å satse.

 

– Et rikt velstående og moderne samfunn, forutsetter at folk ser nytten i å jobbe ekstra, investere og skape arbeidsplasser. Skattekutt forsterker dette incentivet.

 

– Ressurser til å ta vare på de svakeste i samfunnet forutsetter at folk jobber og skaper verdier. Skattekutt gjør det mer lønnsomt å jobbe, og sørger for at det skapes flere verdier.

 

– Frie og selvstendige mennesker er lykkeligere og mer innovative. Skattekutt gjør mennesker mer frie og selvstendige.

 

Dersom man derimot er tilhenger av alternativ 1; at det er staten som i utgangspunktet eier alle dine eiendeler og verdier – da er det selvfølgelig enkeltmennesket som til enhver tid må bevise ovenfor staten hvorfor han/hun skal få beholde mer av sin egen inntekt, eller ta egne valg.

 

Hvis man forfekter et slikt syn må man imidlertid også forklare hvorfor man mener at enkeltmennesket i utgangspunktet ikke har noen rettigheter, og hvorfor samfunnet er tjent med at mennesker kun er slaver av flertallet, heller enn å være frie, selvstendige, kreative og innovative mennesker.

 

Jeg venter i spenning!

Read Full Post »