Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Skjenkestopp’

Beklager et lengre ferieavbrekk på bloggen. Legger ut et innlegg om skjenkestopp som har vært på trykk i mine lokalaviser for dere som ikke leser Hamar Arbeiderblad og Østlendingen. Regjeringens vendetta mot utelivsnæringen og festglade mennesker er jo like aktuell i Hamar som noen andre steder i landet.

Her er innlegget:

Dropp Skjenkestopp:

Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden. Det er den klare beskjeden etter at kommunene som reduserte skjenketiden er undersøkt.

21 av landets 50 største kommuner strammet i 2008 inn skjenketiden, etter at regjeringen varslet en nasjonal lovbestemt skjenkestopp kl 02.00. Hovedargumentet var at dette ville redusere antall voldsepisoder. Etter at disse kommunene er undersøkt viser det seg at kortere skjenketid ikke har redusert volden. Noen få steder har volden gått ned, jevnt over har volden bare forflyttet seg til et tidligere tidspunkt, og flere steder har volden til og med økt.

Flere har reagert kraftig på regjeringens forslag. NHO Reiseliv har vært blant de sterkeste kritikerne. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. Mange steder vil det kunne bety kroken på døra for viktige samlingspunkt lokalt, eller for festivaler som akkurat får det til å gå rundt i dag, men skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn over hele Norge.

Også i byene vil en tidligere skjenkestopp kunne by på ytterligere problemer. I Oslo har man heldigvis latt være å redusere skjenketiden, men i Norges nest største by Bergen ble skjenketiden redusert med en halvtime. Der har man opplevd en kraftig økning i antall legemsbeskadigelser. Nå ønsker politiet i Bergen mer differensiert skjenketid. De opplever det samme problemet som Unge Høyre har påpekt gjentatte ganger: når alle skal hjem samtidig blir det mer bråk.

Men når politiet flere steder roper om mer differensiert skjenking er ikke løsningen å regulere dette enda mer. Mennesker er ikke maskiner man kan programmere til å følge politikeres intensjoner. Folk som vil feste kommer til å finne en måte gjøre det på enten politikere vil det eller ei, og med friere skjenketider vil man oppnå denne differensieringen uten å byråkratisere utelivsnæringen enda mer.

Det er ikke slik at alle blir igjen på utestedet helt til det stenger uansett. Når utestedene holder oppe lengre vil også folk dra hjem mer gradvis. Dess tidligere utestedene stenger, dess større blir pågangen av folk som skal ha nattmat eller taxi samtidig. Det er også her mesteparten av volden skjer. Når utestedene stenger så tidlig at folk ikke er ferdig med å feste, øker også nachspiel-faktoren ganske betraktelig. Her har politiet ingen kontroll over verken voldsepisoder eller konsum.

Likevel roper rødgrønne politikere etter en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00, til tross for at det ikke er gjort forskning på sammenhengen mellom skjenketider og voldsomfang i Norge. Er det en ting vi kan se helt entydig fra denne gjennomgangen av kommuner med redusert skjenketid så er det at effekten er markant forskjellig fra sted til sted. Det er ingenting overhodet som tyder på at en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00 vil hjelpe noe som helst.

Høyre vil fjerne nasjonale skjenketidsbegrensninger og la kommunene bestemme dette selv. De kommunene som fortsatt vil stramme inn skal ha muligheten til å gjøre det, mens de kommunene som vil la utestedene holde oppe så lenge de vil får lov til dette. Unge Høyre er ikke i tvil om at det siste vil fungere best de fleste steder. Det forutsetter imidlertid en ting, et synlig politi i gatene.

Oslo Politiforening kaller det naivt å tro at skjenkekutt alene skal løse voldsproblemene. ”Mer synlig politi stopper mer vold enn kortere skjenketider”, sier Sigve Bolstad, leder i Oslo Politiforening til Aftenposten og viser blant annet til de såkalte politidugnadene der rundt 400 politifolk har jobbet ekstra i helgene. ”Vi hadde ingen alvorlige voldshandlinger i det tidsrommet vi var ute på dugnad”, sier han.

Da er det helt absurd å se hvordan de rødgrønne prioriteter. Jeg trodde ikke mine egne øyne da mediekanin og justisminister Knut Storberget i store oppslag i aviser over hele landet meldte at utelivsvold var blant de områdene han ville at politiet skulle nedprioritere. Makan til dobbeltmoral er det lenge siden jeg har vært borti. Først vil justisministeren begrense vanlige folks muligheter til å ta seg en øl på byen pga noen bråkmakere som ødelegger, og deretter skal han altså nedprioritere det mest effektive tiltaket vi har for å stoppe utelivsvold. Til og med jeg hadde forventet bedre av de rødgrønne, og tilliten er ikke særlig stor fra før av.

Regjeringen må nå bestemme seg hva som er målet med skjenkepolitikken deres. Hvis det er å redusere volden så har de i hvert fall mistet ethvert argument for en nasjonal skjenkestopp. Hvis de fortsatt tviholder på dette lovforslaget må de komme opp med en ny forklaring. Jeg mistenker at det er avholdsmannen Knut Storberget og ikke justisministeren som har fått gjennomslag her.

Read Full Post »

Alkoholdebatten (eksempel 2) engasjerer åpenbart. Debatten begynte med en kronikk jeg skrev om skjenkestopp 02.00, og påfølgende debatt mellom Morten Sæthre og meg. Nå har Trond Kjernli også hengt seg på den pågående debatten om skjenkepolitikk i Hamar Arbeiderblad.  Grunnet begrenset tilgang til HAs nettsider refererer jeg Trond Kjernlis innlegg under, og mitt svarinnlegg nedenfor.

ENJOY:

Trond Kjernlis innlegg – «Frihet eller egoisme»:

Jeg ser at Høyres Kristian Tonning Riise i tirsdagens HA igjen er ute og lefler med frihetsbegrepet. Denne gangen mener han tydeligvis at en innstramning i skjenkepolitikken er et alvorlig angrep på den individuelle frihet.

 

 Det Tonning Riise i virkeligheten gjør, er absolutt ikke å forsvare friheten, men tvert imot framelsker han den innerste og råeste egoismen i menneskene. Selv mener jeg langt ifra at jeg tilhører den gruppen Tonning Riise stempler som sneversynte moralister, som forandrer sitt standpunkt etter sin personlige livssituasjon.

 

Restriktivt

I langt sterkere grad har jeg levd noen år lengre enn Tonning Riise, og derved sett den absolutte nødvendigheten av å føre en restriktiv alkoholpolitikk generelt, og skjenkepolitikk spesielt. Det er ikke bare det at alkoholen frarøver tusenvis av barn i Norge sin frihet og trygghet på grunn av foreldrenes alkoholbruk, men utover dette koster alkoholen samfunnet mange milliarder kroner hvert år.

 

1/3 av korttidssykefraværet ved norske arbeidsplasser er alkoholrelatert, og produktiviteten er synkende på grunn av at hvermannsen kommer på jobb dagen derpå i kraftig redusert tilstand.

Dette koster norsk næringsliv årlig 10-12 milliarder kroner, og det er rimelig betegnende på et parti som Høyre at dette ikke teller noen ting, selv om disse kostnadene er mye, mye større enn summen av den arveskatt og formuesskatt det samme partiet er så livredde for å påføre små og mellomstore bedrifter.

 

 

Skillelinjene

Tonning Riise skal ha honnør for en ting, han er god til å synliggjøre skillelinjene i norsk politikk. For det er nettopp her den store skillelinjen går mellom sosialdemokrater, som gjennom et rettferdig skattesystem vil utjevne forskjeller i samfunnet og bruke skattepengene på felles oppgaver, og høyrepartiene som vil bruke penger på å nøre opp under individets innebygde egoisme og på den måten frarøve både fellesskapet og næringslivet store verdier.

 

Det er rimelig god grunn til å stemme Høyre ut av Stortinget om to måneder.

 

MITT SVARINNLEGG:
SOSIALISMENS TOTALITÆRE FRIHETSFORSTÅELSE:

Sommeren er kommet, skjenkedebatten er i gang, og i år som i fjor, gikk det ikke lang tid før Hamar SVs Trond Kjernli slang seg på med sine totalitære samfunnsbetraktninger.

 

Trond Kjernli mener jeg lefler med frihetsbegrepet. Når jeg forsvarer fredelige borgeres rett til å utøve sin frihet, uten å frarøve andres, mener Kjernli at det ikke er frihet jeg forsvarer, men at jeg «tvert imot framelsker den innerste og råeste egoismen i menneskene».

 

Frihetsforståelse

Kjernli og jeg vil nok aldri bli enige om hva frihet innebærer, av den enkle grunn at frihet ikke eksisterer i Kjernlis ideologi. I sosialismen hersker ingen annen definisjon på frihet, enn retten til å leve innenfor de rammene som flertallsveldet har konstruert for ditt eget beste. I sosialismen er staten alt og individet intet. I sosialismens absolutte form er alle mennesker redusert til en blind saueflokk som ledes gjennom livet av sin gjeter; staten.

 

Den store forskjellen på Kjernli og meg, når det kommer til frihetsforståelse, er altså denne: Jeg mener at frihet er en grunnleggende rettighet hvert enkelt menneske har. Borgernes frihet skal kun begrenses dersom de bruker friheten sin på en måte som begrenser noen andres frihet. Kjernli, på sin side, mener at frihet er noe som defineres av et offentlig organ.

 

Videre skriver Kjernli følgende: «alkoholen frarøver tusenvis av barn i Norge sin frihet og trygghet på grunn av foreldrenes alkoholbruk, men utover dette koster alkoholen samfunnet mange milliarder kroner hvert år» Kjernli argumenterer som om alkohol var en selvstendig kraft med egen vilje. Alkoholen i seg selv har aldri frarøvet noen frihet. Det er foreldrene med sitt alkoholmisbruk, og ikke alkoholen i seg selv, som frarøver barna denne friheten. Alkoholen har ikke noe ansvar. I Kjernlis eksempel er det naturligvis foreldrene som har ansvaret. Tidligere var det vanlig skolepraksis å slå barn med pekestokken hvis læreren mislikte elevens oppførsel. I slike tilfeller regner jeg med at Kjernli er enig i at det er læreren som hadde ansvaret hvis han/hun slo en elev med pekestokken, og at det ikke er pekestokken «selv» som hadde gjort noe galt?

 

Det samme argumentet gjelder kostnadene. Nei, det er ikke alkoholen som påfører samfunnet kostnader på mange milliarder. Det er menneskers alkoholmisbruk som gjør det. Det er her vi kommer til sakens kjerne. Kjernli evner ikke å skille enkeltmennesket fra kollektivet. Kjernli viser til den totale samfunnskostnaden, også pålegger han kollektivet ansvaret for noen få menneskers ugjerninger. En slik tankegang uansvarliggjør individet. Jeg mener at enkeltmennesket skal ta ansvar for sine egne handlinger. Det er dem som lager bråk på byen, utøver vold i hjemmet, eller unnlater å komme på jobb pga alkoholmisbruk, som skal holdes ansvarlig for den frihetsberøvelsen og de kostnadene de påfører andre. Hvis Høyre fikk bestemme ville bråkmakerne gått betraktelig tøffere tider i møte. Jeg aksepterer nemlig ikke at det er bråkmakerne som får lov til å definere lovverket. Det har Kjernli tilsynelatende ingen problemer med.

 

Ansvarsbevissthet

Kjernli henviser til mitt svarinnlegg til Morten Sæthre, som var på trykk i HA tirsdag 7. juli, men han svarer ikke på noen av de problemstillingene jeg kommer med i nevnte innlegg. Kjernli reproduserer bare Sæthres argumenter, og hevder at frihetsberøvelse alltid kan forsvares så lenge man begrunner det med et godt mål. 

 

For å sette det litt på spissen, og illustrere problemet med slik argumentasjon, kan man likeledes vise til at både fedme og diabetes påfører samfunnet store helsekostnader. Eksempelet virker kanskje noe absurd, men hvis man skulle fulgt Kjernlis retorikk, ville det vært et fornuftig tiltak å begrense eller kanskje til og med forby matvarer med høy fettprosent, eller svært sukkerholdige produkter. Jeg regner likevel med at Kjernli er enig i at enkeltmennesket selv er ved sin fulle rett til å bestemme hva slags kosthold det ønsker, selv om man velger å spise usunn mat?

 

Til slutt forsøker Kjernli å sammenligne denne «råe egoismen» i alkoholpolitikken med Høyres skattepolitikk. Også her reduserer Kjernli enkeltmennesket til en liten brikke i statens puslespill. For det første er det betimelig å poengtere at den rødgrønne regjeringen endelig har bevist det Høyre har sagt i mange år: at én krone i skattelette ikke betyr én krone mindre til velferd. Med den rødgrønne regjeringen har skattene økt, og helsekøene økt. Stikk i strid med deres budskap før valget.

 

Ideologi

Det er likevel den ideologiske tilnærmingen som er mest skremmende, men dessverre ikke spesielt oppsiktsvekkende når en sosialist fører pennen. Med varme ord tegner Kjernli konturene av et samfunn helt uten grenser for politikk. Et samfunn der staten og flertallsveldet har ubegrenset makt. Kjernli ønsker å gi meg honnør for at jeg tydeliggjør skillelinjene i norsk politikk. Denne honnøren takker jeg for, og jeg skal tydeliggjøre enda mer i dette innlegget. For skillelinjen mellom høyre- og venstresiden går ikke mellom fellesskapsverdier og individualistisk egoisme. Skillelinjen går mellom en politikk som aksepterer noen individuelle rettigheter, og en politikk som gir flertallet ubetinget rett til å overstyre enkeltmennesket.

 

Kjernli tydeliggjør dette ganske godt selv, når han omtaler det som «rå egoisme» å ville la folk som går på jobb hver eneste dag- og gjør en innsats for det norske samfunnet, få beholde litt mer av sine egne opptjente penger, slik at de kan styrke de fellesskapene de selv har valgt å være en del av, og ta sine egne valg til det beste for seg selv og sin familie.


Read Full Post »

Etter mye alkoholdebatt på min siste bloggpost om skjenkepolitikk, skrev Morten Sæthre en egen bloggpost som svar. Denne var også på trykk i HA i går. Jeg har naturligvis skrevet et svar allerede. Det kommer antakelig på trykk i løpet av neste uke, men trofaste blogglesere, får selvsagt lese det først:

Individet i sentrum – også i skjenkepolitikken!


Morten Sæthre mener jeg bruker store ord i alkoholdebatten. «Grovt overgrep» er riktignok sterke ord, og det mener jeg også er betimelig. Så er jeg selvfølgelig enig i at man skal være forsiktig med å slenge om seg med slike gloser i hytt og pine, men hvis det kun er kjønnslemlestelse, og voldtekt av befolkningen i Afghanistan, som skal være grunnlag for å bruke disse «store begrepene», så er det ikke mye man kan stille spørsmålstegn ved i det norske samfunnet.

 

Prinsippet er overgrepet

I likhet med Sæthre er også jeg en ivrig pubvanker. Skjenkestopp én time tidligere er ikke et grovt overgrep, men det er ikke denne ene timen jeg reagerer såpass sterkt på, men statlig bestemt skjenkestopp i seg selv. Det er ideologisk sett et grovt overgrep, fordi det bryter med helt grunnleggende rettigheter. Skulle man fulgt dette prinsippet i andre sammenhenger ville det nemlig skapt et grunnlag for et utålelig samfunn. Altfor mange politikere i Norge, er sneversynte moralister. De har prinsipper og ideologiske retningslinjer, helt til disse prinsippene bryter med deres egne personlige preferanser, hvoretter de endrer prinsipp. Slik ideologisk og prinsipiell inkonsekvens, er et stort problem i den norske samfunnsdebatten.

 

Jeg vil også gjøre Sæthre oppmerksom på at ordet overgrep ikke bare defineres ved fysiske forgripelser. Et overgrep er per definisjon en krenking av andres rettigheter. Skjenkestopp 02.00, eller skjenkestopp i det hele tatt, kan derfor defineres som et overgrep. Det er en krenkelse av folks rett til å opptre fritt i det offentlige rom, uten at det går på andres bekostning. Hvorfor er så dette et såpass stort ideologisk problem? Fordi man sier at «målet helliger middelet»! Ut i fra dette prinsippet vil man alltid kunne forsvare en inngripen i folks frihet, så lenge man kan begrunne det med et godt mål. 

 

Jeg kan illustrere dette med noen utvalgte eksempler:

 

1) Overvåkning. Sæthre viser til forskning i sin argumentasjon, men en forskningsrapport i seg selv viser ikke om noe er rett eller galt. Det finnes forskning som viser at betraktelig mer overvåkning kunne hatt store fordeler. Politiet er også blant dem som alltid er tilhenger av mer overvåkning. Et kamera i hvert hjem og på hvert gatehjørne, samt registrering av alle telefonsamtaler, sms’er og e-poster ville helt klart gjort politiets etterforskning enklere. Flere kriminelle ville antakelig også blitt dømt. Hvorfor er dette likevel galt? Fordi det bryter med noen grunnleggende rettigheter naturligvis!

 

2) Ekstremsport. Et forbud mot ekstremsport kunne også vært hensiktsmessig. Ekstremsport påfører mennesker store skader, og man kunne sikkert fremlagt gode argumenter for at et slikt forbud ville tilført samfunnet mindre kostnader. Ville Sæthre vært for et slikt forbud, hvis han fikk en forskningsrapport som viste at det var hensiktsmessig? Eller mener han som meg at det er den enkelte som må bestemme om han vil ta den risikoen for sin egen del?

 

3) Portforbud. Menn mellom 15 og 30 er overrepresentert på voldsstatistikken i Oslo sentrum etter kl 20.00. For å begrense volden i Oslo, og påføre samfunnet mindre skader, vil det derfor kunne være nyttig å innføre portforbud i Oslo sentrum for 15 – 30 år gamle menn etter kl 20. Ville Sæthre vært for et slikt portforbud dersom han fikk en forskingsrapport som viste at det var lurt, eller hvis en meningsmåling viste at flertallet av Oslos befolkningen støttet et slikt portforbud? Eller mener han som meg at det faktisk er en rettighet å ferdes fritt i det offentlige rom, så lenge man ikke lager kvalm for andre, og at det da er statens oppgave å sørge for at folk kan ferdes trygt hvor de vil – selv om det kanskje innebærer at man må bruke litt mer ressurser på politi i gatene?

 

Selvfølgeligheter?  

Sæthre mener jeg argumenterer med selvfølgeligheter som alle er enige om. Denne debatten viser det stikk motsatte. «Svært få er motstandere av personlig frihet som ikke går på bekostning av andres frihet», skriver han. Innser ikke Sæthre at det nettopp er slik begrensning av personlig frihet han argumenterer for i sitt innlegg?  Sæthre sier til og med at det er lov å begrense friheten for forsøkets skyld. Jeg siterer: «Selv om man ikke kan være skråsikker på at forslaget har en positiv effekt, er det vel lov å forsøke?»

 

Heligger målet middelet?

Den store forskjellen på Sæthre og meg er altså denne: Sæthre mener at «målet helliger middelet».  Jeg mener at dette ALDRI er et godt enkeltstående prinsipp! Slik rendyrket utilitarisme er meget farlig! Hvis middelet er galt, så skal man ikke bruke det, samme hvor bra man tror målet er. Selv i krig er det noen midler man mener det er uakseptabelt å bruke. 

 

Sæthre og jeg ønsker mye av det samme. Jeg ønsker også å redusere de menneskelige og samfunnsmessige kostnadene, men jeg nekter å gjøre det på en måte som begrenser fredelige lovlydige borgeres frihet. Selv om dette kompliserer det litt mer. 

 

Jeg skal love alle en ting: jeg kommer alltid til å sette individet i sentrum i mitt politiske liv. For hva er vel ellers samfunnet til for, hvis det ikke er til for enkeltmennesket? I et fritt demokratisk samfunn MÅ det være prinsipp nr1 at det er samfunnet som er til for enkeltmennesket – ikke motsatt. ikke dét er prinsipp nr1, så har vi egentlig ikke noen rettigheter lenger – da alle rettigheter vil kunne reduseres til et middel for et mer opphøyd mål.

Read Full Post »