Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Skole’

Alle partiene er for tilpasset opplæring, i hvert fall hvis vi skal tro den fine retorikken bak alle ordene partilederne strør om seg med i debatter. Problemet er bare at i praktisk politikk er tilpasset opplæring langt i fra så selvsagt som man kan få inntrykk av. Ja, man kan i grunn begynne å spørre seg om alle partiene faktisk vet hva tilpasset opplæring er.

Hva er så tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring må være at skolen etter beste evne gir alle elever en undervisning som er mest mulig tilpasset hver enkelt elev.

Så langt tror jeg alle er enige. Tilpasset opplæring kan vanskelig bety noe annet enn dette, men la oss så se på hva slags ulike syn vi har på den praktiske løsningen av dette:

La oss eksemplifisere dette på en særdeles enkel måte:

Vi har en gruppe på 90 deltakere som alle skal få et kurs i henholdsvis bilkjøring, snekring og dataprogrammering. Hvordan skal vi sørge for at disse elevene får mest mulig utbytte av disse tre kursene?

Aller først vil jo partiene lengst til venstre, som Rødt og SV si at det egentlig ikke er så farlig om alle elevene får mest mulig utbytte av kursene. Det viktigste er at alle elevene er akkurat like gode i hvert kurs når de er ferdige, men vi lar det ligge i denne posten.

Hvordan skal vi sørge for at læringsutbytte på disse kursene er best mulig?

De rødgrønne partiene vil svare at vi må sørge for at vi har flest mulig kursholdere, slik at det blir et så lite antall kursdeltakere pr kursholder. Selv om hver kursholder ikke kan så mye om bilkjøring eller snekring, så er det viktigst at vi bare lærer opp flest mulig kursholdere.

Høyres svar ville vært at det viktigste er at vi får best mulig kursholdere, selv om det betyr noen flere deltakere på hver gruppe. Høyre mener at deltakerne vil ha størst utbytte av en kursholder som virkelig kan programmere data, fremfor to halvdårlige dataprogrammerere.

Men så kommer vi til selve inndelingen av gruppene.

Vi har klart å fremskaffe 3 instruktører til å holde kursene. Vi skal altså ha 3 kurs hver i henholdsvis bilkjøring, snekring og dataprogrammering. Det viser seg at de 90 deltakerne har svært ulike erfaringer med de ulike kursene. Flere av deltakerne har drevet med motorsport på fritiden i en årrekke, noen har brukt fritiden sin på å designe flere iPhone-spill, mens noen andre har jobbet som snekker i flere år.

Hvordan ville vi delt inn disse gruppene?

Det rødgrønne svaret ville vært å dele inn alle i 3 grupper etter alder, uansett utgangspunkt. Det viktigste er jo at man får en mest gjennomsnittlig gruppe. Så får kursholderen prøve å tilpasse undervisningen som han best kan innenfor gruppene. De som henger etter i dataprogrammering får bare leke litt i paint.  Kursholderen må undervise i gjennomsnittsnivå slik at det er mest mulig tilpasset felleskapet. De som allerede har lært det som trengs får bare leke seg med litt programmeringskoder. De kan jo så mye fra før, så det er ikke så farlig om læreren ikke kan gi dem så mange utfordringer. Man får vi heller prøve å hurtigopplære et par kursholdere til som kan være i kursrommet og hjelpe dem som ikke helt passer inn i kursholderens gjennomsnittsforedrag.

Eller…

Så tenker du at dette høres jo fryktelig upraktisk ut, det må da finnes en bedre måte å organisere disse kursene på, slik at alle – uansett nivå – kan lære litt mer.

Svaret er at: JA, det finnes en slik løsning, og den er ikke veldig vanskelig heller.

Hva om vi på forhånd kartla hvor mye kursdeltakerne kunne om bilkjøring, snekring og dataprogrammering, slik at hver av kursholderne kunne tilpasset kurset etter nivået på gruppen? Det ville selvfølgelig ikke eliminert alle ulikheter mellom elevene på de ulike gruppene, men det ville ført til at alle kursdeltakerne fikk et så tilrettelagt kurs som mulig, og et størst mulig læringsutbytte?

Men dette virker jo veldig banalt? De fleste ville jo tilpasset et kurs i dataprogrammering eller bilkjøring på akkurat denne måten? Alle skjønner at hvis du skal lære 90 kursdeltakere å bli bedre til å kjøre bil så er det en fordel om man plasserer de som har kjørt rally på en gruppe for seg, og de som ikke har lært seg å gire enda på en annen gruppe.

Så kan vi prøve å ta dette eksempelet på nytt, og erstatte gruppe med klasse, kursholder med lærer, kursdeltakere med elever, bilkjøring, snekring og dataprogrammering, med engelsk, norsk og matte.

Er det noen grunn til at det dette eksempelet skulle være noe annerledes?

Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det er noe magisk som skjer straks det heter kurs og ikke skole, som gjør at elever som ikke har lært seg fargene enda på engelsk, lærer ekstra mye hvis de blir satt i et klasserom med elever som snakker engelsk flytende, og en lærer som desperat skal prøve å disponere de 45 minuttene hun har slik at begge lærer like mye.

Jeg tror begge disse elevene ville lært mer om de fikk velge undervisning i en klasse der læreren har tid og mulighet til å tilpasse undervisningen mer etter elevenes utgangspunkt.

Så enkelt er det faktisk.

Dessverre er det ikke alle som er enig i det, derfor oppfordrer jeg til å stemme på det ene partiet som tydeligst går inn for elevene skal få velge nivåtilpasset undervisning, nemlig: Høyre.

Read Full Post »

Vi unge er ofte litt utålmodige. Vi blir fort rastløse, og liker å se effektene av ting så fort som mulig. I hvert fall er det slik for meg. Derfor spør jeg ofte meg selv hvorfor jeg ble så engasjert i politikk. Det er vel lite her i verden som går så tregt iblant som politikk, og når man får endret på noe, så må man ofte være fornøyd med å flytte noen kommaer.

Likevel fortsetter vi dag ut og dag inn. Det er flere år siden jeg mistet tellingen på hvor mange leserinnlegg jeg har skrevet i mine lokalaviser i Hedmark, og hyppige møter har allerede gjort meg så avhengig av kaffe at jeg får hodepine hvis jeg ikke har drukket minst to store kopper før kl er 2-3 om formiddagen, og jeg har ikke fylt 22 enda.

Nytter det?

Likevel er det vanskelig å miste engasjementet, og man spør seg av og til: Nytter det egentlig? Svaret på det er utvilsomt ja. Senest i går fikk jeg en mail fra en dame ved et kommunalt foreldreutvalg, hun hadde lest en bloggpost jeg skrev i februar om eliteklasser og tilpasset opplæring. Hun ønsket nå å sette igang et prosjekt på barne og ungdomskoler i sin kommune, med tilpasset opplæring for de sterkeste elevene for å sitat «øke læringsutbytte
for de beste, heve bevisstheten rundt flinke elever og dyrke kunnskap», og ønsket å komme i kontakt med flere som hadde erfaringer med dette. Slike eksempler er verdt alle bloggpostene jeg har skrevet om skolepolitikk.

For ikke så lenge siden fikk jeg også høre den kanskje gledeligste nyheten en Høyre-politiker kan få, og muligens det største komplimentet jeg har fått som politiker. Jeg fikk høre fra en lærer at hennes mor, som hele sitt liv hadde stemt Arbeiderpartiet, nå hadde ombestemt seg, delvis grunnet mine mange innlegg om særlig skolepolitikk i mine lokalaviser. Dette budskapet alene er jo nok til å gi energi til å fortsette med politikk på høygir. Når en eldre dame i blodrøde Hedmark, som har stemt Arbeiderpartiet hele sitt liv, kan endre syn og se til Høyre. Da gir det mening å holde på med politikk. Da vet du at det nytter.

Tilpasset opplæring

Når det er sagt skjønner jeg jo hvorfor stadig flere ser til Høyres politikk om dagen. De ser at dagens politikk ikke fungerer, og særlig skolen er et eksempel på det. Vi ser en regjering blindet av feilslått ideologi, blottet for handlekraft i skole-Norge.

Det voldsomme frafallet i videregående skole er et levende eksempel på det. Alle de politiske partiene fremmer nå løsningen på frafallet i videregående skole som en prioritert sak, men vi glemmer altfor ofte at det frafallet begynner i barne og ungdomskolen. Skal vi løse frafallsproblematikken er det én ting som blir helt vitalt; nemlig tilpasset opplæring. Og da snakker jeg ikke om den omfattende floskelen som også rødgrønne politikere konkurrerer om å slenge rundt seg ved enhver anledning. Jeg snakker om reell tilpasset opplæring.

Den rødgrønne regjeringen er nemlig mot tilpasset opplæring. De sier de er for, men det stemmer ikke fordi tilpasset opplæring per definisjon er én ting; nemlig nivådelt undervisning. Det er egentlig ganske enkelt. Du har et bestemt antall elever, og et bestemt antall lærere. Det er betraktelig mindre lærere enn det er elever. Likevel skal hver elev få en undervisning som er mest mulig tilpasset elevens behov. Den rødgrønne løsningen er å putte folk i et klasserom uten hensyn til faglig nivå, plassere en lærer der, og så forvente at alle elevene skal få maksimalt ut av timen. Resultatet er at flinke elever kjeder seg og ikke får realisert sine potensialer, samtidig som de svakeste blir mer og mer frustrerte fordi de henger konstant etter.

Høyres løsning er da å dele inn flere klasser i ulike fag etter nivå, slik at læreren på best mulig måte kan tilrettelegge undervisningen til det nivået som best treffer det faglige nivået i klassen. Det vil aldri bli perfekt – også nivådelte klasser er forskjellige. Ingen elever er, heldigvis, helt like, men én ting er helt sikkert; med nivådelt undervisning vil flere elever få maksimalt utbytte av skoletimene, få flere utfordringer de kan mestre, og læreren vil lettere kunne hjelpe de som sliter.

De rødgrønne innrømmer at deres økonomiske politikk handler om å utjevne forskjeller.
De kan like så godt innrømme at dette er målet med skolepolitikken deres også. Det er ikke å løfte de svake, det er ikke å gi de skolesterke nye utfordringer å strekke seg etter. Det er simpelthen å utjevne kunnskap.

Det sies at «tro kan flytte fjell», det har jeg liten tro på, men ord kan tydeligvis flytte selv de mest ihuga AP-velgere. Jeg tror ofte sistnevnte er vanskeligere, men ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid. Så alle konservative: stå på! 😀

Read Full Post »

For ikke så mange dager siden, skrev jeg et innlegg om Dumskapsdepartementet her på bloggen, som også var på trykk i min lokalavis Hamar Arbeiderblad. Der spurte jeg om Kristin Halvorsen i det hele tatt hadde noen visjoner for norsk skole. Siden Halvorsen begynte sin jobb som kunnskapsminister med et populistisk forslag uten tiltak om mobbing, har hun fulgt det opp med forslag om fjerning av plusser og minuser bak karakterene, hva slags klesplagg elevene skal ha på seg, bruk av twitter og facebook i timen, osv… Det ene dummere enn det andre.

Kristin Halvorsens nye løsning for å øke kunnskapen i skolen- og løse fraværsproblematikken er altså å redusere muligheten for politisk fravær. «Jeg syns ikke vi kan forskjellsbehandle mellom politisk fravær og annet fravær» skal Halvorsen ha sagt til elevene på elevtinget (der hun ble møtt med pipekonsert).

Halvorsen mener altså at det ikke er noe forskjell på om du er borte fra skolen fordi du gjør politisk arbeid -og får nyttig kunnskap om hvordan det norske demokratiet fungerer, eller om du sitter hjemme i sofaen og drikker cola. For en kunnskapsorientert kunnskapsminister vi har (les: ironi).

Hver eneste vår arrangerer Hedmark Unge Høyre stortingstur. I år var nesten 20 ungdommer fra Hedmark med på turen. Der fikk alle sammen se statsministeren svare for seg i stortingets spørretime, en omvisning på Stortinget, spise lunsj på Stortinget samt snakke med flere stortingsrepresentanter, og avslutningsvis et seminar på Høyres Hus.

Å sitte i et klasserom og lese samfunnsfagbøker om hvordan det norske parlamentet fungerer kan ikke sammenlignes med det å oppleve Stortinget selv. Enkelte av elevene hadde stått opp 04.00 for å komme seg inn til Oslo tidsnok til spørretimen. Mens halvparten av elevene i elevundersøkelsen svarer at de kjeder seg på skolen, sto altså flere ungdommer opp midt på natten for å rekke en hel dag med politikk. Hadde skolen ellers klart å skape halvparten av det engasjementet ville ikke frafallsproblematikken vært noe å snakke om. Men ifølge Kristin Halvorsen må altså slikt fravær likestilles med alt annet.

Jeg venter spent på at Kristin Halvorsen skal begynne å konsentrere seg om å få mer kunnskap i skolen. Dette begynner å bli patetisk.

Les også Henrik Asheim og Stefan Heggelunds blogginnlegg om Kristin Halvorsens manglende forståelse for problemene i norsk skole:

Stefan Heggelund – Frafall i videregående

Henrik Asheim – Kristin Halvorsen forstår ikke frafallsproblemene

Read Full Post »

Onsdag 19. august, kommer det nok et kjedelig gjesp fra SV og Karin Andersen. De rødgrønnes løfter kan snart ikke oppfattes som stort mer enn det. 

 

Pennen har hittil vært SVs «sterkeste» kort både i valgkampen og i regjeringen. Det er ikke måte på hvor mye SV skal få til med et pennestrøk. Kristin Halvorsen har nå store problemer med å svare for seg i fattigdomsdebatten, etter hennes tordentaler i forrige startingsvalgkamp, der hun lovet å fjerne fattigdommen. Det skulle gjøres med et pennestrøk. Det var ikke vanskelig engang, men handlet bare om politisk vilje. Nå prøver hun å unnskylde seg, men jeg skal faktisk la tvilen komme Halvorsen til gode. Jeg tror faktisk at hun i tradisjonell sosialistisk naivitet, ville fjerne fattigdommen. Hun bare fikk det ikke til og gjorde det forøvrig enda verre.

 

Også arbeidsledigheten blandt ungdom kunne løses med pennen. Arbeiderpartiet innførte for mange er siden en ny lovparagraf om en såkalt ungdomsgaranti, der alle ungdom over 20 år, ujobb eller skoleplass, skulle være sikret jobb eller arbeidsmarkedstiltak. Denne er blitt brutt noe sånt som 25.000 ganger – og hva var regjeringens reaksjon? Joda, de fulgte i fjor opp med enda en ny garanti. Gjesp.

 

AUF skulle bruke samme metode for å løse mangelen på lærlingeplasser. Det var bare å ta pennen fatt, og underskrive på en lovfestet rett til lærlingeplass. Ikke overraskende er dette null verdt dersom bedriften ikke vil ansette vedkommende- eller ikke ser det som lønnsomt å ansette lærlinger. Nok et gjesp.

 

Nå er det altså Karin Andersens tur. Hun vil innføre et «nasjonalt lærerløft» som skal garantere én lærer per 15 elever i 1. – 4. trinn, og per 20 elever i 5. – 10. trinn. Dette vil kreve en økning på 3000 lærerårsverk. Når vi vet at regjeringen i løpet av sin periode kun har klart å ansette 8 nye lærere, ja, du hørte riktig; 8 nye lærere på 4 år, så virker også Andersens garanti ganske verdiløs. Andersen og de rødgrønne vil sikkert fortsette å påstå at de har ansatt 4.000 nye lærere. Dette skal jeg avkrefte med en gang. Det er nemlig slik at lærere ikke lever evig – eller nødvendigvis er i samme jobb resten av livet. Dersom det har kommet 4.000 lærere inn i skolen, mens 3992 har pensjonert seg, eller byttet jobb, så er det fortsatt bare summa summarum: 8 nye lærere. Men for SV; et parti som konsekvent er imot kalkulatorer, så skjønner jeg jo at et slikt regnestykke er i overkant komplisert.

 

I likhet med i Kristin Halvorsens tilfelle, så skal jeg også være såpass raus med Andersen, at jeg lar tvilen komme henne til gode. Jeg er sikker på at Karin Andersen faktisk vil gjennomføre et nasjonalt lærerløft, men hennes problem er akkurat det samme som resten av hennes rødgrønne kamerater: hun vil og hun vil, men hun får det ikke til!


Read Full Post »

(Kronikken er tilsendt lokale aviser)

Torbjørn Røe Isaksen og Ine Eriksen Søreides forslag (Aftenposten, Dagbladet, VG) om å premiere elever som utmerker seg med ferdighetsknapper, ble så drøy for de kunnskapssky politikerne i regjeringen, at de brått kom seg ut av feriemodus.

Forslaget går ut på at man skal kunne dele ut ferdighetsmerker i ulike skolefag allerede fra 1. klasse, på samme måte som med f.eks. svømmeknappen. Hensikten er å stimulere til mer konkurranse i skolen, og gi elevene en motivasjon til å lære mer. De rødgrønne raser mot forslaget. En slik ordning vil kunne tydeliggjøre at noen elever er bedre enn andre i ulike fag. Dette betyr forskjeller, og forskjeller er som å banne i kirken hos de rødgrønne.

Den kunnskapsfiendtlige mentaliteten i regjeringen er svært skremmende, for bak middelmådighetens skyggeteppe som de rødgrønne senker over den norske skolen er det mange skjebner. Det gjelder genier som blir stemplet som hyperaktive problembarn, fordi de aldri får tilfredsstilt sin kunnskapstørst i det ensidige fokuset på gjennomsnittseleven, og det gjelder skolesvake elever som aldri lærer seg å lese og skrive skikkelig, fordi det aldri er noen som har mulighet til å sette seg ned og lære bort de grunnleggende kunnskapene han/hun trenger for å ta til seg mer læring. Begge er typiske ofre for et skolepolitisk tankesett som sier at det er viktigere at alle elever får akkurat samme undervisning, enn at de får individuelle utfordringer tilpasset sine egne behov og evner.

Forslaget til Isaksen og Søreide utfordrer den mest grunnleggende rødgrønne verdien: likhet. Å løfte frem de flinke, er det samme som å erklære krig mot likhetspolitikken. Kristin Halvorsen sier det rett ut: De skoleflinke får det ikke bedre av at de får høre enda en gang at de er flinke”, uttaler hun i Aftenposten mandag 27. juli. Forskjellene skal altså helst skjules. De skoleflinke skal helst hysjes ned og gjemmes bort.

Hvorfor uttrykker ikke de rødgrønne ellers det samme hatet ovenfor forskjeller? Hva med svømmeknappen? I svømmeopplæringen benyttes det aktivt et system for premiering basert på måloppnåelse? Vil SV og de rødgrønne avvikle denne ordningen? I prosjektet ”Skolesvømmen 2008-2009” konkurrerte både skoler og elever. 223 skoler, med til sammen 18.117 elever, deltok. I denne ordningen inngår bl.a. merkene: Sel, Sjøløve, Delfin og Hai, med økende krav til måloppnåelse. En slik ordning vil jo også markere forskjeller.

Line Marie Birkelid, fra AUF, skriver i innlegget: ”Hva med dem som ikke er best fra førsteklasse av” at Høyres ordning vil virke demotiverende for dem som ikke oppnår ferdighetsmerket. Mener hun det samme om svømmeundervisningen? Hvis ikke, hvorfor er svømming så annerledes enn f.eks. matte? Disse merkene bidrar jo nettopp til å motivere tusenvis av barn til å nå de ulike kravene for svømmedyktighet, og hindrer antakelig flere drukningsulykker hvert eneste år.

En annet mer nærliggende eksempel er fra da jeg selv gikk på barneskolen. Da hadde vi en liknende ordning for lesing. Hver gang vi leste en bok, noterte vi ned antall sider i boken. Dess flere sider man hadde lest, dess gjevere ble diplomene. Det førte til at mange elever, deriblant meg selv, leste hundrevis av sider med lesestoff, for å nå kravet til det aller gjeveste diplomet. Også de elevene som ikke klarte å lese like mye, hadde glede av å utfordre seg selv for å nå nye mål.

De rødgrønnes problem er at de deler verden i vinnere og tapere. Alle elever som ikke når toppen er tapere i deres øyne, og da ser de helst at ingen er vinnere heller. Høyre tror derimot at alle har et potensial til å bli flink i noe. Ikke alle kan bli matematikere, men alle har noe de er flinke i. Hvorfor er det så galt å løfte frem de elevene som er ekstra flinke matte, men riktig i svømming?

Den rødgrønne regjeringen har en innebygget vinnerforakt. De ser ut til å tro at skolen er et nullsumspill, der ingen elever kan bli vinnere uten at noen taper. Derfor ønsker de å videreføre den middelmådige mentaliteten som hersker i norsk skolepolitikk.

Barn har et enormt konkurranseinstinkt. Hvorfor ikke bruke dette til å skape en sunn konkurransekultur i skolen? Det er i barneskolen at ungene er mest påvirkelige. Vi må skape en skole der barn lærer verdien av å jobbe for noe. Der de lærer at man ikke skal trenge å være redd for å vise hva man er flink til. Alle har noe de er flinke til. Det er greit å være forskjellig. Vi trenger en ny regjering som innser at alle kan være vinnere, og aksepterer at folk er forskjellige. Vi trenger en skole der det er kult å være flink.

Kristin Halvorsen advarer mot en slik skole. ”Ikke la Høyre eksperimentere med ungene våre”, sier hun  til Aftenposten. Da kan jo, tidligere leder av utdanningskomiteen fra SV, Rolf Reikvams skrekkadvarsel fra 2005 bli en realitet. Jeg siterer: ”Vi kan jo få en skole der det blir viktig å kunne gangetabellen”. Ja, skrekk og gru!

Read Full Post »

Tenk om alle lærere var slik…

«Dere kan bli hva dere vil, det er opp til dere å bli hva dere vil» – DET er Høyres skolepolitikk.

Read Full Post »

Hedmark Høyre har vist stor gjennomslagskraft både i forkant av, og under Høyres landsmøte. Alle av Hedmark Høyres innsendte endringsforslag er enten vedtatt eller anbefalt vedtatt. I går vedtok landsmøte tre forslag som Hedmark Høyre sendte inn til redaksjonskomiteen.

Vi har allerede fått gjennomslag for å:

– Forsvare karakterenes plass i skolen, samt innføre karakterer fra 5. trinn, og ikke bare ”på skoler der foreldre og skolen selv ønsker det”. Elever skal ha en rett til å bli vurdert.

– ”Utvikle et system med anonym retting av prøver, som ikke går på bekostning av lærers individuelle tilbakemelding og oppfølging av elevene.” Elever skal vurderes på sine faglige ferdigheter, og ikke på trynefaktor.

Landsmøtet stemte også for Hedmark Høyres forslag om eksamen før russetiden.

Følgende programtekst ble vedtatt:
”Russetiden er en feiring av at 13 års skolegang er over. Høyre mener derfor at eksamen skal være unnagjort før russetiden. Høyre vil innføre en ordning, der russetiden starter den 17. mai, og at alle eksamener skal være unnagjort før dette.”

Høyre vil:
”at eksamensperioden skal være avsluttet før 17. mai, uten at dette går utover antall skoletimer eller pensum”

Unge Høyre er også veldig glad for at et flertall i landsmøtet også gikk inn for «systematisk kartlegging av elevers ferdigheter, og at dette skal være grunnlag for undervisning som er tilpasset elevenes ferdigheter fra 1. trinn».

Tilpasset opplæring skal ikke lenger bare være et fint ord politikere pynter seg med. Tilpasset opplæring må innebære å gi tilrettelagt undervisning etter nivå. Dette tjener alle på. Jeg er kjempeglad for at Høyres landsmøte også har sagt seg enig i dette.

Det er fortsatt et par spennende endringsforslag fra Hedmark som skal opp til votering.

Dette gjelder både forsvarspolitikken og miljø og klimapolitikken. Jeg kommer tilbake med mer om dette senere.

Det er også mange spennende dissenser, og forslag forøvrig som skal opp til votering.

Høyre har allerede vedtatt et svært offensivt stortingsprogram, jeg har aldri vært med på et landsmøte med så offensiv, klar og tydelig politikk som etter dette landsmøtet, og jeg er ikke redd for å kritisere Høyre når jeg synes de mangler ryggrad. Det er imidlertid ikke tilfelle nå. Alt tyder på at Høyre har tatt til seg ønsket om en mer tydelig profil.

Etter dette landsmøtet er det ingen tvil om at det er et tydelig Høyre med ryggrad som går ut i valgkampen – og landsmøte har såvidt begynt. Dette lover godt!

Read Full Post »

Older Posts »