Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘SU’

Gode intensjoner fritar en ikke for plikt til å følge lover og regler. Det er det enkelte som trenger å minnes om i disse dager.

Det er selvsagt helt greit at regjeringen mener at feministisk selvforsvarskurs er et offentlig ansvar. Det mener de jo om stort sett alt annet også. Jeg for min del er uenig. Jeg blir naturligvis glad hvis en kvinne som forsøkes overfalt klarer å banke voldtektsmannen sønder og sammen, men jeg mener ikke at det er et offentlig ansvar å lære verken gutter eller jenter selvforsvar.

Det offentlige ansvaret må være å skape mest mulig trygghet gjennom de naturlige offentlige rammene; politiet og rettsvesenet, og så er det heldigvis mange ulike frivillige organisasjoner som lærer bort ulike former for kampsort og selvforsvar.

Lysbakken-saken handler imidlertid ikke om hvorvidt man mener at Jenteforsvaret er et bra tiltak, eller hvorvidt Lysbakken og hans statssekretærer har hatt gode intensjoner. Intensjonene er helt uvesentlig. Det er og blir sånn at når man forvalter skattebetalernes penger, så medfører det et visst ansvar. F.eks. kan man ikke bare selektivt dele ut penger til enkeltaktører uten videre, slik man kan hvis man forvalter sine egne private midler. Det handler om at man er forpliktet til å forsikre seg om at skattebetalernes penger er forvaltet på en best mulig måte.

I saken om Jenteforsvaret er det ganske tydelig at det ikke er blitt gjort.

Tidligere SU-leder, Mali Steiro Tronsmoen, fatter ikke at ordet korrupsjon blir brukt.

”Når ordet korrupsjon brukes, er det helt vilt. Dessverre er jeg redd en meget god sak og en viktig sak, nemlig kampen mot vold, drukner i støyen fra medier og opposisjon som har bestemt seg for å ta Audun Lysbakken”, sier Steiro Tronsmoen

Tidligere RV-leder, Aslak Sira Myhre, er inne på noe av det samme:

”Det er rimelig å anta at det ikke var grådighet eller maktbegjær, men genuin tro på at slike kurs virker, som drev de involverte.”

Begge poengene er direkte irrelevante. Det er hvordan pengene er tildelt som er årsaken til kritikken, ikke hvorvidt man er enig eller uenig i tiltaket, eller om tiltaket er gjort med gode hensikter. Det er ingen som tror at Lysbakken vil noe annet enn å bekjempe vold mot kvinner.

Opposisjonen er, naturlig nok, uenig i mange ting posisjonen gjør hele tiden, og da argumenterer man politisk. Det kunne man godt gjort i denne saken også. Når argumenter om korrupsjon legges frem er det koblingen mellom SU og Regjeringen det er snakk om, og ikke tiltaket i seg selv. Det burde være unødvendig å minne om det.

Argumentene til både Sira Myhre og Tronsmoen faller også på stein grunn når vi vet at organisasjonen KIK, som bl.a. har gitt kurs til SU, og består av selvforsvarinstruktører med bakgrunn i TaeKwon Do eller Karate, har holdt på med dette i årevis. Dersom det virkelig var kampen mot vold som utelukkende sto i fokus ville det vel vært naturlig å ta med denne organisasjonen i en anbudsprosess?

Når pengene i stedet ble gitt direkte til SU er det ganske naturlig å anta at finansiering av, og verving til, SUs medlemsaktiviteter har vært et sekundærhensyn om ikke annet. Jeg har problemer med å se de faglige vurderingene som skulle tilsi at det var naturlig å gi en gjeng ungdommer med noen timers opplæring disse pengene, fremfor kampsortutøvere med mange års erfaring.

Det er godt mulig SU og Regjeringen bare har hatt gode intensjoner. Men korrupsjon er fortsatt korrupsjon, uansett hvor godhjertet den er.

Advertisements

Read Full Post »

(Kommentar i VG 28. November 2011)

Les PDF-utgave av kronikken fra VG ved å klikke HER.

Under kan du lese en lengre utgave av kronikken:

Demokratisk mindreverdighetskompleks

I sitt forsøk på å gjøre SV til «frihetsparti»  beviser SVs parlamentariske leder, Bård Vegard Solhjell, nok en gang hvorfor de ikke er nettopp det.

Bøkene over venstresidens historiske synder er mange, og i år har debatten blusset opp igjen, bl.a. gjennom Civita-historiker Bård Larsens bok “Idealistene». Solhjell har nå sett seg lei på de stadige angrepene på hans partis demokrati- og menneskerettighetshistorie, og forsøker seg med den gamle kamptaktikken “angrep er det beste forsvar”.

I sin siste bok “Solidaritet på ny” forsøker han i kapittelet “Demokratiets fortid og fremtid” å ta et oppgjør med det han kaller “høyresidas svik mot demokratiet”. Gjennom en rekke eksempler stiller han retorisk spørsmål ved hvorfor høyresiden ikke har vært gjenstand for like mange hyllemeter med kritiske historieblikk som venstresiden. Solhjell ser ikke ut til å forstå problemstillingen, og kommer heller ikke med et veldig imponerende svar.

Slå inn åpne dører

Det er ingen i dag som krever at Senterpartiet skal ta avstand fra sitt (da Bondepartiet) samarbeid med NS på 30-tallet eller at Arbeiderpartiet skal ta avstand fra sin tidligere kamp for proletariatets diktatur. AP og SP forlot disse ideene for lenge siden, og alle skjønner at en slik polemikk ville være fullstendig meningsløs. Likevel er det omtrent dette nivået Solhjell synker til når han er nødt for å vie flere sider i sin bok til sitater fra medlemsblader i Unge Høyres som er så gamle at mine besteforeldre er for unge til å huske dem.

Det er et velkjent faktum at deler av Unge Høyre og Høyre leflet med NS og fascismen på 30-tallet. Høyre tok imidlertid et kraftig oppgjør med disse holdningene allerede før krigen. Dette er forhold som er behørig dokumentert i Høyres egne historiedokumenter, uten noe forsøk på romantisering eller bortforklaring. (Det er samtidig verdt å nevne at nestledere i Unge Høyre satt på Grini under krigen, og at flere hundre UH-medlemmer var ettersøkt av Gestapo for sin motstandskamp). Solhjell slår inn dører som har vært åpne i over 70 år.

Ideologi og realpolitikk

Alle partier i Norge har grumsete kapitler i sin historie som de helst skulle vært foruten. SV skiller seg ut ved å ha en systematisk og ideologisk dragning mot dem. Dette ideologiske grunnlaget har SV aldri tatt et skikkelig oppgjør med. Høyresiden har også tidvis stilltiende akseptert grumsete regimer, men den har aldri vært ideologisk fundert. Høyresiden så aldri på Pinochets Chile og sa “dette er eksempelet på et slikt samfunn vi ønsker”.

Deler av høyresiden har latt være å ta avstand fra udemokratiske regimer fordi man mente det var utenrikspolitisk nødvendig, i Trumandoktrinens ånd, ikke fordi man mente at landene fremsto som foregangseksempler på det gode samfunn. Det unnskylder ingenting, men setter det i en ganske annen kontekst. For i SV fungerte noen av verdenshistoriens grusomste regimer som direkte forbilder for “det ideale samfunn”.

Totalitær dragning

Gjennom hele den kalde krigen mente SV at USA var den største trusselen mot verdensfreden, mens Sovjet ble kalt en fredspioner. I Titos Jugoslavia, Maos Kina, DDR, Romania, Nord-Korea og Cuba fant SV eksempler på ”den reelt eksisterende sosialismen”. Samtidig ble et enormt skriftlig “opplysningsarbeid” lagt ned for å overbevise folk om disse landenes fortreffelighet. I Pax Leksikon kunne vi bl.a. lese om Maos Kina at «Den umiddelbare nød og fattigdom er avskaffet, de undertrykte massene har fått selvrespekten tilbake. Kina er gjenreist som nasjon», samtidig som ett sted mellom 20 og 40 millioner kinesere sultet i hjel under Maos ”store sprang fremover”.

Venstresiden har gjennom sin historie båret på en kontinuerlig dragning mot systemer som lover ”himmel på jord”, og som i sin lange marsj mot dette skaper et vedvarende helvete. Selv i dag finner vi rester av dette. Cuba har vært SVs kjæledegge i mange år inntil den egentlige elendigheten i det påståtte velferdsparadiset er ettertrykkelig påvist de siste årene. Dette er interessant all den tid menneskerettighetsbruddene i landet var allmennkjent. Mottoet har tilsynelatende vært at «Det er ikke så farlig med ytringsfrihet og organisasjonsfrihet så lenge man har gratis helsetjenester». Kjærligheten til det cubanske diktaturet har vært så sterk at landet står nevnt som eksempel på god offentlig skole og helsevesen i arbeidsprogrammet for inneværende stortingsperiode. Offentlig uttalte tilhengere av diktaturet, som Hallgeir Langeland og Terje Enger, sitter fortsatt på posisjoner i partiet. I andre partier ville de vært ekskludert for lenge siden.

Mindreverdighetskompleks

Bård Vegard Solhjell lider altså av et demokratisk mindreverdighetskompleks. For det er liten tvil om at Solhjell står for grunnleggende demokratiske verdier, men når Solhjell sier til Dagbladet at “En rekke venstreorienterte politikere, som Erik Solheim og meg selv, har tatt oppgjør med egen historie.”, er det en bevisst formulering. Han sier ikke at “SV har tatt et oppgjør med egen historie”. Det er fordi han vet utmerket godt at så ikke er tilfelle. Problemet er altså ikke dem, men at SV er mer enn Solheim og Solhjell.

Jeg skal gjerne geleide Solhjell rundt i landets Unge Høyre-kontorer, på leting etter plakater av Pinochet eller Franco. Jeg tviler på at vi engang vil finne noe i støvete arkivskap. Vi trenger imidlertid ikke reise mye i kontorene hos Solhjells eget ungdomsparti før innrammede bilder av Che Guevara, Fidel Castro eller Mao pryder veggene. Det bør gi han noen hint.

Read Full Post »

På onsdag lanserte Unge Høyre en liberaliseringspakke for et åpnere arbeidsliv. Unge Høyre mener vi må få et arbeidsliv som er åpent for alle, og ikke bare de som er innenfor allerede.

Dette er tiltakene Unge Høyre lanserte:

1 ) Begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser fjernes
2 ) En oppmykning av oppsigelsesvernet
3 ) Begrensninger på bruk av frivillig overtid fjernes
4 ) Fjerne arbeidsgiveravgiften for ansettelse av lærlinger
5 ) Halvere arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år
6 ) Oppheve loven om allmenngjøring av tariff
7 ) Fri adgang til privat formidling og utleie av arbeidskraft
8 ) At lønnsforhandlingene avgjøres på bedriftsnivå
9 ) Gjennomgå arbeidsmiljøloven med sikte på liberalisering

Henrik Asheim møtte Olav Magnus Linge, leder i SU, til debatt om Unge Høyres forslag. Fikk du ikke hørt debatten? Da kan du høre den her:

Read Full Post »

Nok en gang er vi vitne til en regjering som overhodet ikke evner å prioritere. Statsbudsjettet 2011 var i grunn som forventet. Litt penger her, og litt penger der, men ingen klare prioriteringer.

Avgiftene på snus øker med 10% og alkohol med 5%, men som med tidligere budsjetter regner jeg med at regjeringen har budsjettert med samme forbruk. De har ingen tro på at avgiftene vil ha noen effekt. De ønsker bare grave dypere i lommene til folk. Og når du kan grave i lommene til noen som gjør noe regjeringen ikke er enig i, da er det selvfølgelig enda bedre.

Sigbjørn Johnsen varslet på forhånd at det ville bli et raust statsbudsjett. Tidligere har fokuset vært at vi må kutte, men SVs trang til å bruke mer penger på alt har nok gjort dette vanskelig.

For SV sliter om dagen. De fremstår som fullstendig usynlige i regjering, og har hatt problemer med å finne markeringssaker. Det er ikke så rart. SV har mer enn noe annet brukt tiden sin på å snakke om alle andre enn SV. Halvorsen har til og med brukt tid på å lange ut mot Unge Høyre i riksdekkende medier. Det er hyggelig det, men man skulle jo tro at Halvorsen som sitter i regjering ville ha mer enn nok med å fortelle om hva regjeringen faktisk gjør. Særlig når hun har ansvar for et så viktig felt som skolepolitikken. Men neida, det har ikke vært mye radikal politikk, eller visjoner, å spore i SV.

Derfor er det nok mange i særlig SVs yngre rekker som jubler nå som SV endelig har fått gjennomslag for en sak. Nå skal det bli prøveprosjekt med feministisk selvforsvar i skolen med inspirasjon fra Sosialistisk Ungdom. Her skal jenter lære å ”sette grenser mot ulike typer diskriminering, blant annet mot usynliggjøring, latterliggjøring og seksuell trakassering”.

Så etter at norske skoleelever har vært igjennom noen timer med Halvorsens ”kule skole” der de lærer å twitre og bruke facebook, skal jenter altså på kurs der de får innprentet at de er usynlige, og at de må ta opp kampen mot ”mannfolka” for å komme seg opp og frem. Det er jo interessant at man tror man skal bygge ned kjønnsforskjeller ved å innprente dem hos ungdommer på skolen. Hvordan dette skal løfte elevene på PISA-rangeringen – en av Halvorsens påståtte prioriteter da hun gikk på som kunnskapsminister – har jeg også problemer med å se.

Det verste med forslaget er at det avslører hvor små ambisjoner de rødgrønne har for skolen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet aksepterer uten problemer at SV bruker skolen som ideologisk lekeplass der de kan innprente sitt likestillings og kjønnssyn, i stede for å bruke tiden på å heve kvaliteten på ordentlig opplæring.

Men siden regjeringen nå har åpnet for at skolen er en legitim arena for politisk aksjonisme på vegne av andre partier, gleder jeg meg til det blir borgerlig styre i 2013. Da regner jeg med at SV synes det er helt uproblematisk at Høyre gjennomfører et prøveprosjekt med ”ungdommers rolle i en kapitalistisk markedsøkonomi” der de lærer å ikke bli usynliggjort og underlagt mektige fagforeninger i 2013. Det skal selvfølgelig være «politisk nøytralt».

Read Full Post »

Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom vil trekke norske soldater ut av Afghanistan. De mener NATOs tilstedeværelse bare styrker Taliban. Krigen i Afghanistan er inne i en kritisk fase, men å påstå at situasjonen ville blitt noe bedre om soldatene trakk seg ut er ganske merkelig.

I dag kan vi lese på Dagbladet at Taliban i dag har henrettet en 7 år gammel gutt i den sørvestlige Helmand-provinsen i Afghanistan. Han var beskyldt for å være spion. En sju år gammel gutt.

Tror RU og SU virkelig at det er mulig å gå inn i rasjonelle fredsforhandlinger med en gruppe som henretter små barn offentlig, med påskudd om å være spioner??? Finnes det i det hele tatt et tilfelle der disse sosialistene innser at det ikke alltid går an å sette seg ned ved et bord å snakke med hverandre?

Det ironiske her et jo at RU mener at Norge er et så dårlig land å bo i at vi trenger revolusjon. De har riktignok gått bort ifra væpnet revolusjon, men revolusjon trenger vi visstnok like fullt. Men i Afghanistan, der kvinner nektes å gå offentlig uten å skjule hele ansiktet og kroppen, der kvinner nektes stemmerett, der jenter nektes skolegang og får syre kastet i ansiktet sitt, og der små barn blir henrettet – der mener RU og SU tydeligvis at det er helt uforståelig at man trenger å ta til motmæle med våpen.

Forstå det den som kan.

Read Full Post »

Jeg vet at jeg ikke har vært flink nok til å blogge i løpet av valgkampen. Som ungdomspolitiker og aktiv nettbruker burde jeg selvfølgelig klart å få mer tid, men jeg er antakelig ikke rutinert nok enda til at jeg klarer å få plass til alt – i disse valgkampdager – da det gjerne er 12-13 timer på stands i løpet av en dag. (All ære til Heidi Nordby Lunde aka Vampus, som har holdt aktiviteten oppe i hele valgkampen).

 

To the point. Jeg satt her å tenkte på hva det var jeg kunne skrive om, og strøk umiddelbart ut ordet: regjeringskoalisjoner, og alt som måtte ligne. Nesten mer enn jeg gleder meg til valgresultatet, gleder jeg meg til å slippe å ikke høre/se annet enn gjentatte reproduserte argumenter om ulike regjeringsmuligheter. Det er direkte skremmende at kommentatorer i norske medier (det finnes riktignok mange hederlige unntak) er så lite politisk orienterte og så lite visjonære, at de ikke makter å se mer interessante problemstillinger og politiske skillelinjer enn den konstante debatten om hvem som skal regjere sammen,- som uansett ikke blir klart før etter valget.

 

Jeg bestemte meg i stedet for å skrive om det ordet som gjorde at jeg meldte meg inn i Unge Høyre for nå snart 4 år siden; valgfrihet. Jeg kom plutselig på noen ord leder i SU, Mali Tronsmoen, med fullt overlegg presterte å si på en debatt på Storhamar Videregående Skole i Hedmark. Temaet var helse og omsorg. 

 

Jeg lurte på hvorfor den rødgrønne regjeringen ikke ønsker å betale for at rusmisbrukere kan få avrusningsplass på private rusomsorgstilbud med ledig kapasitet, fremfor å lide i offentlig kø.

Jeg lurte på hvorfor den rødgrønne regjeringen ikke ønsker at staten kan betale for at syke mennesker får behandling på et privat sykehjem, fremfor å lide i offentlig kø.

Jeg lurte på hvorfor den rødgrønne regjeringen heller vil at folk skal DØ i offentlig kø, heller enn å få privat hjelp.

 

Jeg lurte på: HVORFOR eldre som trenger pleie, syke som trenger hjelp eller rusmisbrukere som trenger behandling, ikke kan få lov til å velge tilbud selv – mens det offentlige betaler.

 

Svaret jeg fikk var ganske enkelt: 

«Vi mener ikke at dette er valgfrihet. Vi mener at folk skal få slippe det styret det er å søke etter ulike tilbud, og lete seg frem til der det er best».

 

Sagt med andre ord: 

«Vi mener ikke det er bra for deg at du får lov til å velge selv. Vi mener at det beste for deg er om du bare legger dine liv i våre hender, så skal vi forsøke etter beste evne å dirigere deg i den retningen vi mener er best».

 

Dette er hva dagens regjering mener!

 

De rødgrønne skal bestemme hvilken hjemmehjelp som kommer hjem til pleietrengende.

De rødgrønne skal bestemme hvilket sykehus du må gå på.

De rødgrønne skal bestemme hvor du skal få rusbehandling.

 

I tillegg til dette mener de altså at:

 

De rødgrønne skal bestemme hvor du skal gå på skole.

De rødgrønne skal bestemme når du må dra hjem fra byen.

De rødgrønne skal bestemme hva en enda større andel av dine penger skal gå til.

 

Sosialistene i dagens regjering mener at det er best om du ikke får bestemme selv. 

Med varm røst sier de: «La oss ta valgene for deg».

 

Selv om de rødgrønne ofte taler med varm røst, synes jeg at budskapet er kaldt og intolerant. 

 

Høyre mener offentlige ordninger skal dreie seg om offentlig finansiering, der det er den enkelte som bestemmer hvilket tilbud han/hun ønsker å benytte seg av. 

 

Det offentlige skal betale for skolen, men vi tar det som en selvfølge at du skal få bestemme hvilken skole du vil gå på selv.

Den offentlige sykeforsikringen din skal betale for behandlingen din, men vi tar det som en selvfølge at du skal få bestemme hvilket sykehus du ønsker å benytte selv.

 

Det er dessverre ikke alle som tar dette som en selvfølge.

Det er enkelte som er så freidige at de mener de gjør deg en tjeneste hvis de tar valgfriheten fra deg.

 

Om du er i tvil burde dette ordet være grunn nok til å stemme Høyre i år: Valgfrihet!

 

Vi tror samfunnet blir best når det enkelte mennesket får ta mer avgjørelser vedrørende sitt eget liv. Valgfrihet er også velferd.

 

Read Full Post »

Det er ikke lenge siden forbudet mot sexkjøp trådte i kraft (1. januar 2009) Og allerede nå såes det sterk tvil om effekten av vedtaket. Jeg har også tidligere skrevet om denne saken. Siste gang var i mai, etter SUs tåpelige og naive aksjon, der de stilte seg seg opp i Oslos prostitusjonsstrøk for å sjekke om horekundene fortsatt sirkulerte. Den gangen var de sjokkert over at det fortsatt var trafikk i sexmarkedet – verdens eldste yrke.

 

Nå ser det ut til at politiet også har inntatt en ganke naiv holdning. Jeg tviler ikke på at politiet har merket mindre til prostitusjonen. Når de skriver at politiet ikke har tatt en eneste sexkjøper den siste måneden, så er det åpenbart en klar indikator på at prostitusjonen har blitt mindre synlig. 

 

Men dersom noen tror at det har blitt mindre prostitusjon av den grunn så må de tro om igjen. Pro-senteret kjenner seg f.eks. ikke igjen i politiets tall. Kompetansesenterets medarbeidere teller langt flere prostituerte hver kveld enn det antallet politiet oppgir. 

 

Å tro at forbudet har bedret forholdene på noen måte, er også toppen av naivitet. Hvis noen på NOEN SOM HELST måte tror at forbudet har bedret forholdene for de prostituerte, og/eller intensivert kunnskapen om- og kampen mot menneskehandel, så må de tenke seg om to ganger. All erfaring fra andre land viser nemlig det stikk motsatte. Den organiserte kriminaliteten rundt menneskehandel er antakelig (dessverre) blant verdens aller «best» organiserte og tilpasningsdyktige kriminelle miljøer. 

 

Det vi ser tendenser til nå er akkurat det som kritikerne av forbudet, deriblant meg selv, har spådd i LANG tid – nemlig at miljøet vil begynne å gå under jorden, og at politiet og myndigheter i økende grad vil miste enda mer kontroll.

 

Vi trenger bare å se til vårt naboland. Også i Sverige var politiet fornøyd med loven. Men loven som ble vedtatt for å beskytte de prostituerte, møter sterkest motstand NETTOPP fra den gruppen man ønsker å beskytte.

 

De prostituerte i Sverige mener at sexkjøpsloven har virket mot sin hensikt. Isabella har vært prostituert i flere år ved siden av jobben som sykepleier. Hun mener at politiet ikke snakker sant når de hevder at sexkjøpsloven har fått positive konsekvenser.

 

Isabella sier hun gråt da Norge ville innføre forbud mot sexkjøp. Hun beskriver et slikt forbud som idiotisk. Isabella prostituerte seg av økonomiske årsaker. Hun viser til erfaringene fra Sverige, og sier at forbudet kun vil føre til at «det blir farligere kriminelle miljøer» og at de prostituerte blir «kastet i hendene på hallikene».  

 

Den eneste «positive» fordelen ved et forbud, er naturligvis at flere prostituerte forsvinner fra gatene, og at det slik sett blir hyggeligere for allmennbefolkningen som ikke ønsker noen kontakt med dette miljøet. Til gjengjeld er det brutalt, hensynsløst og inhumant ovenfor de prostituerte, som får levestandarden sin forverret betraktelig. MEN – begge disse hensynene kunne blitt tatt, slik jeg har foreslått tidligere, hvis man forbød gateprostitusjon, og SAMTIDIG åpnet for en arena der dette kan foregå i forsvarlige rammer. Mitt forslag er offentlig godkjente bordeller – fordi jeg ikke ser noen bedre måte å regulere dette på. Hvis noen har et bedre forslag må de gjerne komme med det, jeg er åpen for alle alternativer til et forbud. Det viktigste for meg er:

 

1) Å gjøre forholdene mer verdige for de prostituerte

2) Å bekjempe menneskehandel

3) Å forsvare folks rett til å bestemme over sin egen kropp

 

Punkt 3 er også svært viktig. For forbudet mot sexkjøp bryter med grunnleggende menneskerettigheter – nemlig retten til å bestemme over sin egen kropp.

 

Det finnes mennesker som ønsker å selge kroppen sin. Blant dem er to danske prostituert som kaller seg Lilje og Susanne

 

Vi er lei av å bli sett på som ofre, sier de

 

– Jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg er stolt av hva jeg gjør og er lei av å gjemme meg, sier Lilje

Et forbud vil ramme mine rettigheter som kvinne, sier hun

 

Er det virkelig disse menneskene vi ønsker å bekjempe? De som frivillig selger kroppen sin? Eller er det de virkelige kriminelle – de som misbruker sårbare individer, og tvinger dem til å selge kroppen sin – som vi ønsker å rette jakten mot?

 

Det er fullstendig meningsløst å bruke politiets ressurser på å patruljere gatene, og forsøke å finne sexkunder. Disse ressursene burde brukes på å intensivere jakten mot menneskehandel og internasjonal kriminalitet. Da kunne man jo nettopp trengt å spille på lag med sånne som Isabella, Lilje og Susanne. Mennesker som har kjennskap til miljøet, og som kan være bindeledd mellom politiet og andre prostituerte. 

 

Jeg ønsker ikke på noen måte, å være nådig i min kritikk ovenfor dem som er tilhengere av et forbud mot sexkjøp. I beste fall er de naive, og kan unnskyldes pga sin dumhet. I verste fall er de hensynsløse moralister, som ikke bryr seg om at kvinner behandles som rotter, så lenge de får tilfredsstilt sitt eget sneversynte moralsyn, eller sørget for at Ola Nordmann får gå i fred i Karl Johan om kvelden.

 

Jeg er overrasket over at politikerne som vedtok dette forbudet, i det hele tatt klarer å sove godt om kvelden. For de har lukket øynene for den verste formen for misbruk av mennesker, til fordel for pen statistikk!

Read Full Post »

Older Posts »