Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘SV’

(Kommentar i VG 28. November 2011)

Les PDF-utgave av kronikken fra VG ved å klikke HER.

Under kan du lese en lengre utgave av kronikken:

Demokratisk mindreverdighetskompleks

I sitt forsøk på å gjøre SV til «frihetsparti»  beviser SVs parlamentariske leder, Bård Vegard Solhjell, nok en gang hvorfor de ikke er nettopp det.

Bøkene over venstresidens historiske synder er mange, og i år har debatten blusset opp igjen, bl.a. gjennom Civita-historiker Bård Larsens bok “Idealistene». Solhjell har nå sett seg lei på de stadige angrepene på hans partis demokrati- og menneskerettighetshistorie, og forsøker seg med den gamle kamptaktikken “angrep er det beste forsvar”.

I sin siste bok “Solidaritet på ny” forsøker han i kapittelet “Demokratiets fortid og fremtid” å ta et oppgjør med det han kaller “høyresidas svik mot demokratiet”. Gjennom en rekke eksempler stiller han retorisk spørsmål ved hvorfor høyresiden ikke har vært gjenstand for like mange hyllemeter med kritiske historieblikk som venstresiden. Solhjell ser ikke ut til å forstå problemstillingen, og kommer heller ikke med et veldig imponerende svar.

Slå inn åpne dører

Det er ingen i dag som krever at Senterpartiet skal ta avstand fra sitt (da Bondepartiet) samarbeid med NS på 30-tallet eller at Arbeiderpartiet skal ta avstand fra sin tidligere kamp for proletariatets diktatur. AP og SP forlot disse ideene for lenge siden, og alle skjønner at en slik polemikk ville være fullstendig meningsløs. Likevel er det omtrent dette nivået Solhjell synker til når han er nødt for å vie flere sider i sin bok til sitater fra medlemsblader i Unge Høyres som er så gamle at mine besteforeldre er for unge til å huske dem.

Det er et velkjent faktum at deler av Unge Høyre og Høyre leflet med NS og fascismen på 30-tallet. Høyre tok imidlertid et kraftig oppgjør med disse holdningene allerede før krigen. Dette er forhold som er behørig dokumentert i Høyres egne historiedokumenter, uten noe forsøk på romantisering eller bortforklaring. (Det er samtidig verdt å nevne at nestledere i Unge Høyre satt på Grini under krigen, og at flere hundre UH-medlemmer var ettersøkt av Gestapo for sin motstandskamp). Solhjell slår inn dører som har vært åpne i over 70 år.

Ideologi og realpolitikk

Alle partier i Norge har grumsete kapitler i sin historie som de helst skulle vært foruten. SV skiller seg ut ved å ha en systematisk og ideologisk dragning mot dem. Dette ideologiske grunnlaget har SV aldri tatt et skikkelig oppgjør med. Høyresiden har også tidvis stilltiende akseptert grumsete regimer, men den har aldri vært ideologisk fundert. Høyresiden så aldri på Pinochets Chile og sa “dette er eksempelet på et slikt samfunn vi ønsker”.

Deler av høyresiden har latt være å ta avstand fra udemokratiske regimer fordi man mente det var utenrikspolitisk nødvendig, i Trumandoktrinens ånd, ikke fordi man mente at landene fremsto som foregangseksempler på det gode samfunn. Det unnskylder ingenting, men setter det i en ganske annen kontekst. For i SV fungerte noen av verdenshistoriens grusomste regimer som direkte forbilder for “det ideale samfunn”.

Totalitær dragning

Gjennom hele den kalde krigen mente SV at USA var den største trusselen mot verdensfreden, mens Sovjet ble kalt en fredspioner. I Titos Jugoslavia, Maos Kina, DDR, Romania, Nord-Korea og Cuba fant SV eksempler på ”den reelt eksisterende sosialismen”. Samtidig ble et enormt skriftlig “opplysningsarbeid” lagt ned for å overbevise folk om disse landenes fortreffelighet. I Pax Leksikon kunne vi bl.a. lese om Maos Kina at «Den umiddelbare nød og fattigdom er avskaffet, de undertrykte massene har fått selvrespekten tilbake. Kina er gjenreist som nasjon», samtidig som ett sted mellom 20 og 40 millioner kinesere sultet i hjel under Maos ”store sprang fremover”.

Venstresiden har gjennom sin historie båret på en kontinuerlig dragning mot systemer som lover ”himmel på jord”, og som i sin lange marsj mot dette skaper et vedvarende helvete. Selv i dag finner vi rester av dette. Cuba har vært SVs kjæledegge i mange år inntil den egentlige elendigheten i det påståtte velferdsparadiset er ettertrykkelig påvist de siste årene. Dette er interessant all den tid menneskerettighetsbruddene i landet var allmennkjent. Mottoet har tilsynelatende vært at «Det er ikke så farlig med ytringsfrihet og organisasjonsfrihet så lenge man har gratis helsetjenester». Kjærligheten til det cubanske diktaturet har vært så sterk at landet står nevnt som eksempel på god offentlig skole og helsevesen i arbeidsprogrammet for inneværende stortingsperiode. Offentlig uttalte tilhengere av diktaturet, som Hallgeir Langeland og Terje Enger, sitter fortsatt på posisjoner i partiet. I andre partier ville de vært ekskludert for lenge siden.

Mindreverdighetskompleks

Bård Vegard Solhjell lider altså av et demokratisk mindreverdighetskompleks. For det er liten tvil om at Solhjell står for grunnleggende demokratiske verdier, men når Solhjell sier til Dagbladet at “En rekke venstreorienterte politikere, som Erik Solheim og meg selv, har tatt oppgjør med egen historie.”, er det en bevisst formulering. Han sier ikke at “SV har tatt et oppgjør med egen historie”. Det er fordi han vet utmerket godt at så ikke er tilfelle. Problemet er altså ikke dem, men at SV er mer enn Solheim og Solhjell.

Jeg skal gjerne geleide Solhjell rundt i landets Unge Høyre-kontorer, på leting etter plakater av Pinochet eller Franco. Jeg tviler på at vi engang vil finne noe i støvete arkivskap. Vi trenger imidlertid ikke reise mye i kontorene hos Solhjells eget ungdomsparti før innrammede bilder av Che Guevara, Fidel Castro eller Mao pryder veggene. Det bør gi han noen hint.

Advertisements

Read Full Post »

Dette innlegget kan i dag leses som hovedkronikk i Dagsavisen (s.4), og på Dagsavisens debattsider: nyemeninger.no. Legger ut et utdrag her. For å lese hele kronikken må du klikke HER.

Manifests skylapper

Det er interessant at alle som mener Bård Larsen slår inn åpne dører med sin bok om venstresidens forhold til det autoritære, samtidig går til desperate skritt for å forsvare seg.

Debatten som har oppstått etter utgivelsen av boka «Idealistene. Venstresidens reise i det autoritære» viser at forfatter Bård Larsen nok har åpnet en del dører som enkelte på venstresiden ikke er like likegyldige til som de vil at vi skal tro. Til og med SVs parlamentariske leder har gått til det krampaktige skritt å finne fram gamle sitater, som vi tok et oppgjør med for over 70 år siden, for å forsvare sitt partis historie.

Sist ute er Eirik Vold (Dagsavisen, 1/2) som for tida skriver bok om Hugo Chávez på oppdrag fra tenketanken Manifest, på den ytterste venstrefløyen. I innlegget anklager han blant annet Civita og Kristin Clemet for «kuppsvermeri». Et av argumentene er at den anerkjente menneskerettighetsaktivisten Armando Valladares, som har forsvart kuppet på Honduras, var taler på Oslo Freedom Forum (OFF). Vold nevner ikke at Valladares deltok på konferansen for å snakke om sine 22 år i fangenskap på Cuba, ikke Honduras (…)

Les resten av kronikken HER

Read Full Post »

Jeg har i grunn blitt vant til det. Det skjer med jevne mellomrom. Rødgrønne politikere som finner nok en ting de ikke liker, og som de av den grunn mener at burde være forbudt for alle andre.

Kvinnepolitikere i Ap, Sp, SV og Rødt vil forby strippebarer, melder mange av landets aviser i dag. Et kobbel mer eller mindre viktige politikere i partiene har gått sammen om forslaget. Det gjelder Rødts partisekretær Beth Hartmann, SVs kinnepolitiske talskvinne Marthe Hammer, Senterkvinnenes Elisabeth Strengen Gundersen, og Aps Mette Kathrine Ofsta. Alle vil stenge ned landets strippeklubber. Det er ingen andre enn Rødt som har vedtak på dette, så det er kanskje ingen grunn til å ta dette forslaget veldig seriøst. Jeg tror til og med ganske mange SVere har en såpass liberal ryggmargsrefleks (tross alt) at de forstår hvor latterlig dette forslaget er, men vi skal ikke ta det for gitt. Det er ikke første gangen rødgrønne politikere har kommet med idiotiske forbud.

Vi har allerede forbud mot lakrispiper, pinneraketter og synlig tobakk i butikken. Senest for noen dager siden mente helsedepartmentet at vi må forby solarium for de under 18. Grunnleggende mistillit til befolkningen er i det hele tatt en rød tråd i alt som heter sosialisme og sosialdemokrati. Hvis enkeltmennesket tar – med rødgrønne øyne – dumme valg er det ikke fordi de selv ville det, men fordi staten gjorde det mulig i første omgang. Sosialismen har et mennskesyn der man behandler og ser på enkeltindivider som dumme organismer som trenger en politiker for å fungere slik de «egentlig» skal.

Men selv om jeg blir irritert over alle disse itiotiske praktiske forbudene som kommer med jevne mellomrom, er det få ting som gjør meg mer forbannet enn disse moralistiske forbudene. Argumentet for å forby stripping er ikke at det er helseskadelig, at det skjer ulykker, eller at det koster samfunnet mye. Det argumenteres simpelthen med at SV, eller en talsperson for SV, mener det er umoralsk, og at det derfor må gjelde for alle.

Det er den samme argumentasjonen som ble brukt da vi fikk vi en sexkjøpsloven i 2009. Forbudet betød ingenting for den ufrivillige prostitusjonen. Det er ikke slik at tvangsarbeid og slavedrift var tillatt i  Norge i 2008. Forskjellen på den gamle og den nye loven var kun å også forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Regjeringen bestemte hva som er det moralsk korrekte grunnlaget for å ha sex, og påla resten av befolkningen samme syn. Kanskje vi rett og slett skal vedta en «ekte kjærlighetsplikt» ved seksuelt samkvem.

«Stripping er med på å gjøre kvinnen til et objekt og en salgsvare. Det fornedrer oss som mennesker og er en del av en skitten industri», sier Marthe Hammer (SV) til DAGBLADET

På hvilken måte fornedrer det Hammer at andre velger å tjene penger på å vise frem kroppen sin? Hvis Hammer synes det er en skitten industri, så kan hun jo bare la være å sette sine ben innenfor en strippeklubb selv. Det er nemlig slik det fungerer i et fritt samfunn. Vi må akseptere at mennesker har ulike moralske oppfatninger, og at det må være lov å leve livet sitt på forskjellige måter så lenge vi ikke skader noen andre.

Jeg har skrevet mye om slik «jeg mener at» argumentasjon på denne bloggen tidligere, og gjentar et eksempel her:

«Jeg antar at et flertall av politikerne på Stortinget mener at utroskap er høyst umoralsk, men det er ingen som vil forby det. Hvorfor? Fordi politikeres personlige følelser om hvorvidt utroskap er riktig eller galt ikke er et legitimt grunnlag for å tvinge alle andre til å følge dem ved lov.»

Mener Hammer at hennes følelser og meninger er tilstrekkelig argumentasjon for å forsvare å tre dem nedover hodet på folk?

Jeg vil gjerne høre Hammers praktisk argumenter for å forby stripping.

Strippere skader ingen. De tilbyr en underholdningstjeneste som andre er villige til å betale for, betaler skatt og bidrar til fellesskapet. De har bare en pen kropp som mange av dem har jobbet hardt for, og tjener penger på å vise den frem til andre som vil betale for det.

Aps Mette Kathrine Ofstad tror ikke at noen stripper fordi de synes det er moro, men ingen av politikerne var interessert i å komme inn å se hvordan situasjonen faktisk er. Innehaveren inviterte kvinnepolitikerne inn, slik at de kunne få se hvordan forholdene var, snakke med de som jobber der, osv… Sosialistkobbelet takket nei. Det betydde ikke noe for dem hvordan forholdene faktisk er, de var mest opptatt sitt eget virkelighetsbilde. Klassisk venstresidearroganse.

Det er greit å minne moralistene i Ap, Sp, Sv og Rødt om at stripping av høyesterett i Norge er definert som kunst. Flinke strippere har både en imponerende kroppsbeherskelse, og et gjennomtenkt kunstutrykk. Hammer & cos bilde av strippeklubber stemmer sikkert mange steder, men mange steder er klubbene faktisk kunstformidlere med folk som virkelig ønsker å jobbe der.

Hammer har selvfølgelig rett til å mislike stripping uansett. Det er mye kunst jeg ikke liker. Det finnes f.eks. performance art der både oppkast og griseblod er sentrale elementer. Jeg har ikke veldig sans for slik kunst, og oppsøker da heller ikke slike forestillinger. Skulle jeg tenkt som kvinnepolitkerne i Ap, Sp, SV og Rødt burde jeg vel gått inn for et forbud mot all kunst jeg ikke liker.

Jeg synes også det er interessant at det skal være forbudt å «gjøre kvinnen til et objekt og en salgsvare».

For det første: Hva med mannen? Det finnes også mange mannlige strippere? Hvorfor er ikke det skittent og nedverdigende?

Dernest, hvis det å være et «salgsvare» skal være forbudt. Hva vil Hammer da gjøre med modeller? Musikkvideoer med seksuelle undertoner? Eller kommersielle filmer der skuespillernes utseende er en åpenbar del av markedsføringen? Eller hva med Miss Universe, og Mr. Olympia? Dette må jo være åpenbar objektifisering.

Nei, dette ble vanskelig. Kanskje vi rett og slett må forby pene mennesker å tjene penger?

Read Full Post »

I dag var jeg på Civitas frokostmøte om venstresidens forhold til det autoritære, i forbindelse med Bård Larsens boklansering. Det var veldig spennende, særlig siden jeg var med å gjøre research på denne boken, da jeg var praktikant i Civita. Jeg anbefaler alle å kjøpe boken HER.

Jeg har også skrevet et innlegg på Minerva om dagens frokostmøte, der jeg kommenterer debatten som oppsto, og venstresidens forhold til sin historie. Legger ved et utdrag her, hele artikkelen kan dere lese hos på minerva.as – legg gjerne igjen en kommentar der også.

Revolusjonen lever stadig i SV

Venstresiden blir ikke avkrevd svar for sine totalitære leflinger fordi det er en artig øvelse fra høyresiden, men fordi venstresiden ikke har tatt et oppgjør med disse holdningene enda.

I dag lanserte Bård Larsen boken ”Idealistene – Den norske venstresidens reise i det autoritære” på Civitas frokostmøte. Jeg har foreløpig bare skumlest boken sånn passelig nøye, men synes det er en meget god og etterlengtet utgivelse. Dette innlegget vil imidlertid stort sett handle om dagens frokostmøte.

Larsen innledet godt om boken. Det er befriende med en slik bok som fjerner seg litt fra den klassiske ”vektskål-debatten”. Det viktigste i debatten om venstresidens totalitære leflinger og brudd på grunnleggende respekt for menneskerettighetene, er ikke en debatt om body count, der man veier høyresidens synder og venstresidens synder opp mot hverandre på en vektskål. Tankegangen som ligger til grunn er et mye mer interessant aspekt.

Totalitær dragning
Hvor kommer venstresidens fascinasjon for det autoritære og totalitære fra? Hva er det som gjør at tenkere som i retorikken fremstiller seg som forsvarer av de svakeste, har kunnet akseptere noen av de verste kollektive overgrepene i menneskets historie? Ja til og med unngå å se dem, forsvare styresettene som sto for dem, og skyve det under en stol? Hva er det som gjør at intellektuelle deltakere i samfunnsdebatten, som nyter så godt av vår pluralisme samtidig har en slik tiltrekningskraft mot konforme systemer, som slo hardest ned på såkalte ”meningsavvikere”, eller ”høyreavvik”?

(LES HELE INNLEGGET PÅ MINERVA.AS)

Read Full Post »

…og en del kjeft.

Jada, du leste riktig, og overskriften på denne posten er faktisk ikke ment sarkastisk heller. I dag er det to saker som faktisk gir grunnlag for å gi litt skryt til regjeringen. Den kommer riktignok ikke helt uten en god del forbehold:

Først: Maria Amelie

Regjeringen varslet i dag at de vil endre regelverket for å gjøre det mulig for ulovlige innvandrere å få arbeids- og oppholdstillatelse. I dagens pressemelding skriver regjeringen: «Regjeringen vil derfor sikre at brudd på utlendingsloven etter en forutgående asylsak ikke må være til hinder for adgangen til å få behandlet søknad om arbeidstillatelse, og vil legge frem nødvendige regelendringer for å oppnå dette.»

Det er en positiv forbedring, som både vil gjøre det lettere å få kompetent arbeidskraft hit, og som samtidig kan gjøre det lettere å sende ut folk. Det er logisk at en asylsøknad og en arbeidssøknad skal behandles forskjellig. Det at du ikke har krav på beskyttelse, betyr ikke at du ikke kan være en ressurs for Norge. Tvert imot. Vi burde jo ønske oss flere arbeidsinnvandrere, og færre mennesker som har krav på stønader fra den norske stat.

Dette forslaget vil kunne 1) føre til at man slipper en del grunnløse asylsøknader, og det vil 2) kunne gjøre det lettere å få folk som ikke har krav på opphold ut av landet, ettersom de nå har en mulighet til å komme tilbake på et annet grunnlag.

Derfor synes jeg kritikken fra Maria Amelies advokat er ganske uberettiget, i hvert fall med det fokuset advokaten har hatt. Det som det derimot er mulig å stille spørsmål ved er om Maria faktisk vil få innvilget en arbeidssøknad, ettersom jobbtilbudet fra Teknisk Ukeblad meg bekjent ikke overstiger 500.000 kr.

For det er fortsatt et viktig MEN i denne saken. Selv om det nå blir mulig å søke om arbeidstillatelse etter avslått asylsøknad uten karantenetid, så er ikke reglene knyttet til arbeidsinnvandring blitt noe mindre komplisert. Kravene til både kompetanse og lønn er latterlig høye. Så for mange vil ikke denne regelendringen ha den positive effekten man nå varsler. Det skal vanskelig argumenteres for at kravet om 500.000 i lønn for å komme inn på spesialistkvote er veldig logisk. Det jobber en rekke spesialister, særlig i det offentlige, som har godt under 500.000 i lønn.

Hvis regjeringen virkelig mente noe med denne regelendringen, annet enn symbolpolitikk, så burde de endret kravene til kompetanse og lønn for arbeidsinnvandring. Det hjelper lite å la folk søke om arbeidstillatelse, hvis regelverket er så rigid at kompetente arbeidere ikke får den innvilget.

Krigskorset

Også forsvarsminister Grete Faremo skal få skryt i dag fordi marinejegeren Trond André Bolle nå endelig tildeles landets høyeste utmerkelse; Krigskorset med sverd, post mortem, for sin heltemodige innsats innsats under hemmelige operasjoner i den sørafghanske provinsen Helmand i 2005.

Også denne dosen skryt kommer imidlertid med en liten dose kjeft, for det har tatt latterlig lang tid å komme til denne konklusjonen. Daværende forsvarssjef, Sverre Diesen, innstilte allerede i 2006 på at Trond André Bolle skulle tildeles denne utmerkelsen. Det har nå tatt over 4 år å gi avdøde Trond André Bolle en utmerkelse han skulle ha fått for lenge siden. Begrunnelsen har vært at SV ikke liker krigsmedaljer, fordi de sender et ”for sterkt krigssignal”.

Argumentet er provoserende. Det er ikke forsvaret som bestemmer at Norge skal være i Afghanistan. Det er det norske Storting som bestemmer det. SV er selv med i en flertallsregjering som sender norske styrker til krig i Afghanistan, også vil de samtidig ikke hedre innsatsen til de samme soldatene fordi de mener det sender et krigssignal. Det er både dobbeltmoralistisk og ignorant argumentasjon. For det første så er det regjeringen SV selv sitter i som i så fall sender dette såkalte ”krigssignalet”, og for det andre så er ikke krigsmedaljer en krigshyllest. SV får det til å høres som dette er en utmerkelse ala ”antall headshots i Counter Strike”.Krigskorset er en utmerkelse til ”norske eller utenlandske sivile og militære som under krig på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling”.

Det er en måte å hylle tapperheten til de menneskene den norske stat sender ut på livsfarlige oppdrag. Jeg er glad for at Regjeringen nå endelig har valgt å se bort ifra gnålet til SV, og at Faremo nå sier det hun burde ha sagt i 2006:

” Trond Andre Bolle gjorde en bemerkelsesverdig innsats som skvadronsjef i Afghanistan. Jeg er stolt av å kunne ære ham med Norges høyeste utmerkelse. Det er samtidig med tungt hjerte jeg står her i dag, siden jeg ikke kan gi ham medaljen selv”.

Read Full Post »

Det er fristende å starte denne bloggposten med en blondinevits. Det ville imidlertid vært en slem generalisering av landets blondiner.

Fra Stortingets talerstol på torsdag i forrige uke skulle SVs Inga Marte Torkildsen avkrefte det hun kalte ”en myte som Høyre springer rundt og forteller». Denne Høyre-myten var visstnok at det har vært en kraftig økning i unge uføre. Det har bare blitt 94 flere unge uføre kunne Inga Marte fortelle.

Det viste seg imidlertid at det var regjeringens egne tall Inga Marte reagerte på. Hennes egen arbeidsminister Hanne Bjurstrøm var i likhet med Høyre bekymret for antallet unge uføre som ikke har økt med 94, men 3609. Denne Høyre-myten var altså de samme tallene som hennes egen regjering opererer med. Heller ikke på NRK-intervjuet hadde Torkildsen fått med seg feilen. Svaret til journalisten kan egentlig oppsummeres med «ja, men (sett inn: flaut blikk og babystemme)»

Neste gang noen kritiserer høyresiden for uansvarlig økonomisk politikk, foreslår jeg altså at man ser dette klippet av SVs – wait for it – finanspolitiske talskvinne.

Jeg vet ikke hvem som dummet seg ut mest her jeg: SV som sendte Inga Marte ut i denne debatten, rådgiveren som ga Inga Marte dette debattnotatet, eller Inga Marte selv som muligens tenkte ”dette kan jeg”.

Ja, mer er det ikke å si. Det er egentlig bare å se videoen. Den taler for seg.

Read Full Post »

Det er ikke lenge siden jeg skrev om regjeringen og ”ulvefarsen”. Det er ikke meningen å drive gjenbruk av overskrifter, men det er ikke bare i rovdyrpolitikken at regjeringen fremstår som ganske komisk og handlingslammet. Skjenkepolitikken ligner også en dårlig komedie.

Det er nå blitt klart at regjeringen dropper forslaget om skjenkestopp kl. 02.00. De som leser Hedmarks-avisene vet at denne saken har opptatt meg lenge. Forslaget om å innføre en statlig leggetid klokken 02.00 er kroneksempelet på misforstått politikk, både praktisk og ideologisk.

For det første var det ikke bare dårlig politikk, men også ganske umoralsk, å fortelle det overveldende flertallet – de som aldri lager noe trøbbel på byen – at deres frihet skulle begrenses på grunn av noen som lager bråk. Og for det andre er det dårlig praktisk politikk å sende alle ut av utestedene samtidig i taxikøer, spisekøer, osv… når vi vet at volden skjer utenfor utestedene ikke innenfor. Dette er ikke noe nytt som har kommet frem nå. Høyre, Unge Høyre, og NHO Reiseliv er blant dem som har advart mot dette i lang tid.

Knut Storberget har hele tiden holdt på sitt. Han fremholder fortsatt at det er en åpenbar sammenheng mellom skjenketider og vold. Antakelig baserer dette seg på en vanlig misforståelse hos sosialdemokratiet, nemlig forholdet mellom egne og andres oppfatninger. Det er nemlig ikke slik at alle er ferdig med å feste klokken 02 selv om justisministeren er det. Når samfunnet overstyres for mye fører det bare til at folk får mindre respekt for lover og regler og finner andre måter å gjøre det de egentlig har lyst til. Det er nettopp det som har skjedd mange steder der man har prøvd Knut Storbergets formynderskap i praksis.

”Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden” var overskriften på avisene tidligere i høst da man vurderte de 21 av landets 50 største kommuner som hadde strammet inn skjenketiden i 2008 som følge av regjeringens varslede lovendring. Mange steder opplevde man det stikk motsatte av hensikten: nemlig mer bråk. Bergen var blant stedene der det viste seg helt tydelig at når alle skal hjem samtidig, så blir det også mer trøbbel.

Det er ingen hemmelighet at dagens regjering ikke akkurat er den mest handlekraftige, men jeg skal være såpass raus at jeg erkjenner at det av og til kan ta tid å hente informasjon før man gjør et vedtak. Det som imidlertid burde være unnagjort ganske kjapt er å erkjenne at man ikke har noe informasjon. Regjeringen har med høy selvtillit frontet denne saken i 2 år. Nå skrinlegger de den basert på nettopp: manglende informasjon. Mer sammenheng mellom kortere skjenketider og mindre bråk på byen etterlyses. Du verden, jeg lurer på hvem som har påpekt denne manglende sammenhengen tidligere.

Det jeg nå er spent er om Knut Storberget fortsatt skal opprettholde sitt tidligere standpunkt om å nedprioritere utelivsvold. Det er nemlig ikke lenge side justisministeren ga en håndsrekning til landets småkriminelle da han i store medieoppslag over hele landet kunne melde at utelivsvold var en av de tingene han ønsket å nedprioritere. Det er fint at Storberget ønsker å intensivere kampen mot økonomisk kriminalitet og ”storfiskene” i organisert kriminalitet. Der er vi helt enige. Men det burde jo være en forutsetning at politiets mest grunnleggende oppgaver: nemlig å skape trygghet og sikkerhet der folk ferdes er oppfylt først.

Jeg venter nå spent på at lokale SVere og APere rykker ut for å fortelle hvor forferdelig regjeringens avgjørelse er (slik de har gjort i kronikker mot meg og Unge Høyre når jeg tidligere har argumentert mot vedtaket som regjeringen nå legger bort.) Eller er det slik med lokale rødgrønne politikere, som det er med deres partifeller på Stortinget for tiden, at det viktigste ikke er å komme med politiske forslag, men å drive med skremmebilder av motstanderne?

Hvis de rødgrønne bestemte seg for å være litt konstruktive så kunne vi kanskje sagt oss enige i at målet er å begrense vold og bråk på byen, ikke å moralisere over folks festvaner. Da kunne det vært interessant å tillate slike ordninger som Oslo Høyre nå tar til orde for. De foreslår en prøveordning med døgnåpen skjenking enkelte steder i Oslo sentrum.

Det hadde vært hyggelig om vi fikk en alkoholpolitisk debatt som ikke baserte seg på hvordan Knut Storberget vil at vi skal oppføre oss, men hvordan vi kan legge forholdene til rette for et levende, trygt og bra uteliv i Hedmark.

Read Full Post »

Older Posts »