Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Tilpasset opplæring’

Alle partiene er for tilpasset opplæring, i hvert fall hvis vi skal tro den fine retorikken bak alle ordene partilederne strør om seg med i debatter. Problemet er bare at i praktisk politikk er tilpasset opplæring langt i fra så selvsagt som man kan få inntrykk av. Ja, man kan i grunn begynne å spørre seg om alle partiene faktisk vet hva tilpasset opplæring er.

Hva er så tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring må være at skolen etter beste evne gir alle elever en undervisning som er mest mulig tilpasset hver enkelt elev.

Så langt tror jeg alle er enige. Tilpasset opplæring kan vanskelig bety noe annet enn dette, men la oss så se på hva slags ulike syn vi har på den praktiske løsningen av dette:

La oss eksemplifisere dette på en særdeles enkel måte:

Vi har en gruppe på 90 deltakere som alle skal få et kurs i henholdsvis bilkjøring, snekring og dataprogrammering. Hvordan skal vi sørge for at disse elevene får mest mulig utbytte av disse tre kursene?

Aller først vil jo partiene lengst til venstre, som Rødt og SV si at det egentlig ikke er så farlig om alle elevene får mest mulig utbytte av kursene. Det viktigste er at alle elevene er akkurat like gode i hvert kurs når de er ferdige, men vi lar det ligge i denne posten.

Hvordan skal vi sørge for at læringsutbytte på disse kursene er best mulig?

De rødgrønne partiene vil svare at vi må sørge for at vi har flest mulig kursholdere, slik at det blir et så lite antall kursdeltakere pr kursholder. Selv om hver kursholder ikke kan så mye om bilkjøring eller snekring, så er det viktigst at vi bare lærer opp flest mulig kursholdere.

Høyres svar ville vært at det viktigste er at vi får best mulig kursholdere, selv om det betyr noen flere deltakere på hver gruppe. Høyre mener at deltakerne vil ha størst utbytte av en kursholder som virkelig kan programmere data, fremfor to halvdårlige dataprogrammerere.

Men så kommer vi til selve inndelingen av gruppene.

Vi har klart å fremskaffe 3 instruktører til å holde kursene. Vi skal altså ha 3 kurs hver i henholdsvis bilkjøring, snekring og dataprogrammering. Det viser seg at de 90 deltakerne har svært ulike erfaringer med de ulike kursene. Flere av deltakerne har drevet med motorsport på fritiden i en årrekke, noen har brukt fritiden sin på å designe flere iPhone-spill, mens noen andre har jobbet som snekker i flere år.

Hvordan ville vi delt inn disse gruppene?

Det rødgrønne svaret ville vært å dele inn alle i 3 grupper etter alder, uansett utgangspunkt. Det viktigste er jo at man får en mest gjennomsnittlig gruppe. Så får kursholderen prøve å tilpasse undervisningen som han best kan innenfor gruppene. De som henger etter i dataprogrammering får bare leke litt i paint.  Kursholderen må undervise i gjennomsnittsnivå slik at det er mest mulig tilpasset felleskapet. De som allerede har lært det som trengs får bare leke seg med litt programmeringskoder. De kan jo så mye fra før, så det er ikke så farlig om læreren ikke kan gi dem så mange utfordringer. Man får vi heller prøve å hurtigopplære et par kursholdere til som kan være i kursrommet og hjelpe dem som ikke helt passer inn i kursholderens gjennomsnittsforedrag.

Eller…

Så tenker du at dette høres jo fryktelig upraktisk ut, det må da finnes en bedre måte å organisere disse kursene på, slik at alle – uansett nivå – kan lære litt mer.

Svaret er at: JA, det finnes en slik løsning, og den er ikke veldig vanskelig heller.

Hva om vi på forhånd kartla hvor mye kursdeltakerne kunne om bilkjøring, snekring og dataprogrammering, slik at hver av kursholderne kunne tilpasset kurset etter nivået på gruppen? Det ville selvfølgelig ikke eliminert alle ulikheter mellom elevene på de ulike gruppene, men det ville ført til at alle kursdeltakerne fikk et så tilrettelagt kurs som mulig, og et størst mulig læringsutbytte?

Men dette virker jo veldig banalt? De fleste ville jo tilpasset et kurs i dataprogrammering eller bilkjøring på akkurat denne måten? Alle skjønner at hvis du skal lære 90 kursdeltakere å bli bedre til å kjøre bil så er det en fordel om man plasserer de som har kjørt rally på en gruppe for seg, og de som ikke har lært seg å gire enda på en annen gruppe.

Så kan vi prøve å ta dette eksempelet på nytt, og erstatte gruppe med klasse, kursholder med lærer, kursdeltakere med elever, bilkjøring, snekring og dataprogrammering, med engelsk, norsk og matte.

Er det noen grunn til at det dette eksempelet skulle være noe annerledes?

Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det er noe magisk som skjer straks det heter kurs og ikke skole, som gjør at elever som ikke har lært seg fargene enda på engelsk, lærer ekstra mye hvis de blir satt i et klasserom med elever som snakker engelsk flytende, og en lærer som desperat skal prøve å disponere de 45 minuttene hun har slik at begge lærer like mye.

Jeg tror begge disse elevene ville lært mer om de fikk velge undervisning i en klasse der læreren har tid og mulighet til å tilpasse undervisningen mer etter elevenes utgangspunkt.

Så enkelt er det faktisk.

Dessverre er det ikke alle som er enig i det, derfor oppfordrer jeg til å stemme på det ene partiet som tydeligst går inn for elevene skal få velge nivåtilpasset undervisning, nemlig: Høyre.

Read Full Post »

Det er en ting sosialdemokratiet hater mer enn noe annet og det er forskjeller. Det spiller liten rolle om det er negative eller positive forskjeller. Forskjeller skal vi ikke ha noe av i dette landet.

De siste som nå ser ut til å måtte lide for Regjeringens forskjellshat er flinke skoleelever i Hordaland. Bergen Handelsgymnasium  har gjennomført et prøveprosjekt der man får muligheten til å ta videregående skole i en spesielklasse på to år i stedet for tre år. Man skulle jo tro at dette for de fleste ville virke som et positivt tiltak. Det skal jo godt gjøres å problematisere at flinke og engasjerte skoleelever ønsker å fokusere på skolen, og gjøre seg ferdig med den på kortere tid. Det gjelder dog ikke hvis man tenker med en rødgrønn hjerne. Da blir dette et stort problem.

Utdanningsdirektoratet gjemmer seg bak loven som sier at ungdom har rett på tre års heltids videregående opplæring.

«Søknaden fra Hordaland fylkeskommune vil begrense rettigheter elever har etter opplæringsloven og krever således lovendring før å kunne gjennomføres», skriver direktoratet i sitt avslag på fylkeskommunens søknad om å videreføre prosjektet.

Det er ganske interessant argumentasjon. Betyr det at sykemeldte har forbud mot å begynne å jobbe igjen før de rettmessige sykefraværsdagene er tatt ut? Det må vel også bety at alle har plikt til å gå på høyere utdanning i åtte år etter videregående, siden vi har rett til støtte fra Statens Lånekasse så lenge.

Nei, utdanningsdirektoratet har nok forvekslet rettigheter og plikter, for skal vi følge denne logikken er det mange regler som tar en absurd vending.

Vi har rett til taushet om personlige opplysninger, men det betyr da vel ikke at jeg har en plikt til å holde kjeft om personlige ting jeg gjerne vil opplyse andre om. Jeg har også rett til tannhelsehjelp, men det er vel ingen som vil påstå at jeg har brutt loven fordi jeg ikke har vært hos tannlegen på en stund Jeg har også 14 dagers returrett på varer jeg kjøper på nettet -betyr det at jeg bryter loven om jeg ikke returnerer dem?

Jeg kunne fortsatt slik en stund, men poenget er vel ganske klart.

Disse elevene har fortsatt rett til treårig videregående opplæring, men de har altså muligheten til å gå i en klasse hvor man kan bli ferdig på 3 år.

Jeg håper det er inkompetanse i utdanningsdirektoratet/kunnskapsdepartementet som er årsaken til dette avslaget. Hvis ikke har vi å gjøre med god gammeldags rødgrønn misunnelse og forakt for alle mennesker som hever seg over den hellige middelmådigheten som sosialdemokratiet er så glad i. Er det rart vi henger etter på internasjonale kunnskapstester når det er slik mentalitet som fortsatt råder i skole-Norge?

«Du skal ikke tro at du er noe». «Alle skal med» på lengst mulig skolegang!

UPDATE: This just came in: Direktoratet skal vurdere søknaden på nytt ila to uker etter instruks fra regjeringen. Avslaget kom fordi de hadde rotet bort papirene. Da ser det ut til at det var inkompetanse som var korrekt årsak.

Read Full Post »

Jeg har tidligere anklaget KrF for å være litt naive, og vise manglende vilje til å stille krav, men er det en ting jeg ikke hadde trodd jeg skulle se fra KrF, så er det fremmedfiendtlige utspill av den karakter som Robert Wright (KrF), tidligere skolebyråd i Oslo, går ut med i Aftenposten i dag.

Wrights yngste sønn skal snart begynne på skolen, og i den anledning mener han at etnisk norske elever skal samles i egne klasser om de går på skoler hvor mange elever har innvandrerbakgrunn. Wright mener at norske skoleelever ”har blitt ofret på integreringens alter”, og sier at ” våre barn blir et middel for å sørge for integreringen av de andre, prøvekaniner i et relativt sterkt sosialt eksperiment”.

For det første er Wright her med på å bygge opp under fremmedfiendtlige holdninger – noe jeg hadde trodd at KrF holdt seg for gode til. Og Wright viser for alvor sine fremmedfiendtlige tendenser når han snakker om barns sosialiseringsvaner. Wrights erfaring er at etnisk norske barn og barn med minoritetsbakgrunn uansett leker mest med «sine egne» melder artikkelen, men så følger han opp med følgende uttalelse: ”Men når de går på samme skole, vil de likevel få kontakt og bli kjent” – og han mener det ikke positivt. Dette skal liksom være en problemskrivelse, og det fra en tidligere skolebyråd. Er det mulig?

For det andre: hvorfor skal klassene deles inn etter etnisitet? Det gir jo ingen mening. Veldig mange barn som ikke er etnisk norske snakker meget godt norsk. På hvilken måte er dette da et problem for Wrights yngste sønn som nå skal begynne på skolen? Hovedfokuset må jo ligge på språk, ikke etnisitet.

Dette løser seg veldig enkelt med mer tilpasset opplæring i barneskolen. Helt uavhengig av hvilken hudfarge eller kulturell bakgrunn man har, så er det selvfølgelig korrekt at barn utvikler språket bedre hvis de er i et klassemiljø tilrettelagt sitt nivå.

Jeg kjenner skoler der de har slått sammen klasser i basisfag, og deretter delt dem inn etter nivå i noen timer i uka. Dette har vært meget vellykket, og ført til at læreren får mer mulighet til å gi elevene tilrettelagt undervisning. Det sier seg selv at læreren ikke kan hjelpe alle elevene individuelt hele tiden, men når klassene er på et jevnere kunnskapsmessig nivå, så treffer læreren naturligvis flere elever enn om klassene er delt inn uten hensyn til dette.

Det er her fokuset må ligge. Utspillet fra Wright er brun søppelpolitikk, som jeg hadde håpet jeg skulle slippe fra KrF. Jeg håper og regner med at partiet snarest går ut å kraftig dementerer forslaget fra sin partifelle. Jeg kan nemlig ikke helt tro at dette er representativt for partiets holdninger.

Read Full Post »

Vi unge er ofte litt utålmodige. Vi blir fort rastløse, og liker å se effektene av ting så fort som mulig. I hvert fall er det slik for meg. Derfor spør jeg ofte meg selv hvorfor jeg ble så engasjert i politikk. Det er vel lite her i verden som går så tregt iblant som politikk, og når man får endret på noe, så må man ofte være fornøyd med å flytte noen kommaer.

Likevel fortsetter vi dag ut og dag inn. Det er flere år siden jeg mistet tellingen på hvor mange leserinnlegg jeg har skrevet i mine lokalaviser i Hedmark, og hyppige møter har allerede gjort meg så avhengig av kaffe at jeg får hodepine hvis jeg ikke har drukket minst to store kopper før kl er 2-3 om formiddagen, og jeg har ikke fylt 22 enda.

Nytter det?

Likevel er det vanskelig å miste engasjementet, og man spør seg av og til: Nytter det egentlig? Svaret på det er utvilsomt ja. Senest i går fikk jeg en mail fra en dame ved et kommunalt foreldreutvalg, hun hadde lest en bloggpost jeg skrev i februar om eliteklasser og tilpasset opplæring. Hun ønsket nå å sette igang et prosjekt på barne og ungdomskoler i sin kommune, med tilpasset opplæring for de sterkeste elevene for å sitat «øke læringsutbytte
for de beste, heve bevisstheten rundt flinke elever og dyrke kunnskap», og ønsket å komme i kontakt med flere som hadde erfaringer med dette. Slike eksempler er verdt alle bloggpostene jeg har skrevet om skolepolitikk.

For ikke så lenge siden fikk jeg også høre den kanskje gledeligste nyheten en Høyre-politiker kan få, og muligens det største komplimentet jeg har fått som politiker. Jeg fikk høre fra en lærer at hennes mor, som hele sitt liv hadde stemt Arbeiderpartiet, nå hadde ombestemt seg, delvis grunnet mine mange innlegg om særlig skolepolitikk i mine lokalaviser. Dette budskapet alene er jo nok til å gi energi til å fortsette med politikk på høygir. Når en eldre dame i blodrøde Hedmark, som har stemt Arbeiderpartiet hele sitt liv, kan endre syn og se til Høyre. Da gir det mening å holde på med politikk. Da vet du at det nytter.

Tilpasset opplæring

Når det er sagt skjønner jeg jo hvorfor stadig flere ser til Høyres politikk om dagen. De ser at dagens politikk ikke fungerer, og særlig skolen er et eksempel på det. Vi ser en regjering blindet av feilslått ideologi, blottet for handlekraft i skole-Norge.

Det voldsomme frafallet i videregående skole er et levende eksempel på det. Alle de politiske partiene fremmer nå løsningen på frafallet i videregående skole som en prioritert sak, men vi glemmer altfor ofte at det frafallet begynner i barne og ungdomskolen. Skal vi løse frafallsproblematikken er det én ting som blir helt vitalt; nemlig tilpasset opplæring. Og da snakker jeg ikke om den omfattende floskelen som også rødgrønne politikere konkurrerer om å slenge rundt seg ved enhver anledning. Jeg snakker om reell tilpasset opplæring.

Den rødgrønne regjeringen er nemlig mot tilpasset opplæring. De sier de er for, men det stemmer ikke fordi tilpasset opplæring per definisjon er én ting; nemlig nivådelt undervisning. Det er egentlig ganske enkelt. Du har et bestemt antall elever, og et bestemt antall lærere. Det er betraktelig mindre lærere enn det er elever. Likevel skal hver elev få en undervisning som er mest mulig tilpasset elevens behov. Den rødgrønne løsningen er å putte folk i et klasserom uten hensyn til faglig nivå, plassere en lærer der, og så forvente at alle elevene skal få maksimalt ut av timen. Resultatet er at flinke elever kjeder seg og ikke får realisert sine potensialer, samtidig som de svakeste blir mer og mer frustrerte fordi de henger konstant etter.

Høyres løsning er da å dele inn flere klasser i ulike fag etter nivå, slik at læreren på best mulig måte kan tilrettelegge undervisningen til det nivået som best treffer det faglige nivået i klassen. Det vil aldri bli perfekt – også nivådelte klasser er forskjellige. Ingen elever er, heldigvis, helt like, men én ting er helt sikkert; med nivådelt undervisning vil flere elever få maksimalt utbytte av skoletimene, få flere utfordringer de kan mestre, og læreren vil lettere kunne hjelpe de som sliter.

De rødgrønne innrømmer at deres økonomiske politikk handler om å utjevne forskjeller.
De kan like så godt innrømme at dette er målet med skolepolitikken deres også. Det er ikke å løfte de svake, det er ikke å gi de skolesterke nye utfordringer å strekke seg etter. Det er simpelthen å utjevne kunnskap.

Det sies at «tro kan flytte fjell», det har jeg liten tro på, men ord kan tydeligvis flytte selv de mest ihuga AP-velgere. Jeg tror ofte sistnevnte er vanskeligere, men ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid. Så alle konservative: stå på! 😀

Read Full Post »

SV i regjering er og blir en farse. Hvis de ikke er anonyme, så er de uten innflytelse, eller fremstår som en dårlig vits. Kristin Halvorsen har klart kunststykket å fylle alle nevnte kategorier.

Den siste tiden har den rødgrønne regjeringen, med Halvorsen i spissen, rettet sin oppmerksomhet mot hvilke plagg norske skoleelever skal få lov til å bruke. Å debattere skolebarns bruk av skaut er tydeligvis viktigere for de rødgrønne enn barns lese -og skrivevansker. Det er snart betimelig å spørre om SV i det hele tatt har noen visjoner for norsk skole, eller om de bare er handlingslammet.

Mobbing
Halvorsen begynte sin periode som kunnskapsminister med et tappert forsøk på å ta et oppgjør med mobbing i skolen. Det eneste problemet var at mobbingen i skolen har økt hvert eneste år med rødgrønn regjering. Alle ønsker jo naturligvis å komme mobbingen til livs, så da dette «oppgjøret» med mobbing ikke inneholdt et eneste tiltak, ble det derfor forståelig nok ikke møtt med noen voldsom jubel eller genierklæringer.

Lekser
Jeg skal ikke gå i SV-fellen og komme med krass kritikk uten egne løsninger, for i Høyre mangler vi hverken visjoner eller forslag til tiltak i norsk skole. Kunnskap krav og kvalitet har vært Høyres skole-mantra i lang tid. Det er ikke lenge siden det var upopulært å snakke om kunnskap i skolen. Nå vil alle snakke om det, men det er langt mellom de konkrete tiltakene, og med SV i førersetet har regjeringen bare kommet med tiltak som vil redusere kunnskapen. Høyre arrangerte nylig en ungdomsskolekonferanse der skolepolitisk ansvarlige i kommuner og fylker fra hele landet kom med innspill. Et viktig innspill er at samarbeidet mellom skole og hjem må bli bedre. Lekser er et av de viktigste kontaktpunktene mellom skolen og foreldrene, men i stedet for å styrke samarbeidet mellom skole og hjem, og innføre leksehjelp for de som trenger det, ønsker SV at elever allerede på barneskolen skal slippe hjemmelekser. Det er i tidlig alder at gode arbeidsvaner utvikler seg, men kunnskapsutvjevning ser ut til å være viktigere for SV enn kunnskapstilegning.

Yrkesfag
Ingenting er mer urettferdig enn å behandle ulike elever likt. Alle elever har krav på individuell oppfølging, og tilrettelagt undervisning. Høyre erkjenner at elever har ulike talenter, utgangspunkt og interesser, og derfor ble «Yrkesfagløftet» lansert. Med konkrete tiltak som bl.a. egne læreplaner for yrkesfag, fagrelatert teori, og mulighet for opplæringsprogrammer i bedrifter, skal yrkesfagopplæringen skreddersys rundt den enkelte. Hvis vi skal få dyktige fagfolk, må fagutdanningen anerkjennes som et likeverdig og fullgodt alternativ til studiekompetanse. I stedet for å vurdere Høyres forslag, har Kristin Halvorsen bare bedrevet lite konstruktiv polemikk om hvorvidt dette henger sammen med Bondevik II regjeringens skolereform.

Karakterer
Høyre har konsekvent kjempet for mer krav og kvalitet i skolen. Vi tror elever trives best når de lærer mest. Å stille krav til elever er å ta dem på alvor. Det motsatte er å si at vi gir dem opp. Vi har derfor bl.a. foreslått å innføre karakterer i noen fag allerede i 5. klasse og styrke de nasjonale prøvene, slik at vi får mer kunnskap om skolen. Høyre vil stille krav til både elever, foreldre og lærere, og bruke sunn konkurranse for å oppnå resultater i skolen. Kristin Halvorsen har i stedet fokusert på hvorvidt lærere skal få lov til å bruke plusser og minuser bak karakterene på prøver.

Ta elevene på alvor
Kristin Halvorsen var også nylig ute, og foreslo, sitat: «en kulere skole», med mer bruk av twitter og facebook i timen. Det lignet mest av alt på et desperat forsøk på å appellere til ungdommen, og hun fikk da også svar som fortjent: «Det er helt greit at politikerne vil lære seg å tvitre, men ikke tving det på oss som kan det. Sosiale medier er noe de fleste ungdommer mestrer og er interessert i, så hvorfor skal vi bruke  viktig undervisningstid på det da. Når ble disse mediene til hjelp for styrking av realfag? (…) Kristin Halvorsen, jeg er på Facebook, og det jeg lærer der bør ikke inngå i noens pensum», skrev 14 år gamle Sonje Brøndmo på bloggen femten.no. Jeg anbefaler Kristin Halvorsen å høre på Sonje. Dagens ungdom har ikke noe særlig behov for å lære å bli «kul» av middelaldrende statsråder. Kunnskapsministeren burde begynne å gjøre jobben sin, i stedet for å drømme om å bli «kidsas» nye rollefigur. Det tror jeg også elevene ville satt pris på.

Dumskap
Jeg håper avslutningsvis at SV og de rødgrønne vil slutte å holde igjen tøylene for kunnskap, krav og kvalitet i skolen. Elever ønsker å lære, enten Halvorsen tror det eller ei. Det er på tide at Kristin Halvorsen tar problemene i skolen, og elevene i skolen, på alvor. Halvorsens departement – kunnskapsdepartementet – skal per definisjon fremme kunnskap. Så langt har det ikke fremmet stort annet enn dumskap.

Read Full Post »

Hedmark Høyre har vist stor gjennomslagskraft både i forkant av, og under Høyres landsmøte. Alle av Hedmark Høyres innsendte endringsforslag er enten vedtatt eller anbefalt vedtatt. I går vedtok landsmøte tre forslag som Hedmark Høyre sendte inn til redaksjonskomiteen.

Vi har allerede fått gjennomslag for å:

– Forsvare karakterenes plass i skolen, samt innføre karakterer fra 5. trinn, og ikke bare ”på skoler der foreldre og skolen selv ønsker det”. Elever skal ha en rett til å bli vurdert.

– ”Utvikle et system med anonym retting av prøver, som ikke går på bekostning av lærers individuelle tilbakemelding og oppfølging av elevene.” Elever skal vurderes på sine faglige ferdigheter, og ikke på trynefaktor.

Landsmøtet stemte også for Hedmark Høyres forslag om eksamen før russetiden.

Følgende programtekst ble vedtatt:
”Russetiden er en feiring av at 13 års skolegang er over. Høyre mener derfor at eksamen skal være unnagjort før russetiden. Høyre vil innføre en ordning, der russetiden starter den 17. mai, og at alle eksamener skal være unnagjort før dette.”

Høyre vil:
”at eksamensperioden skal være avsluttet før 17. mai, uten at dette går utover antall skoletimer eller pensum”

Unge Høyre er også veldig glad for at et flertall i landsmøtet også gikk inn for «systematisk kartlegging av elevers ferdigheter, og at dette skal være grunnlag for undervisning som er tilpasset elevenes ferdigheter fra 1. trinn».

Tilpasset opplæring skal ikke lenger bare være et fint ord politikere pynter seg med. Tilpasset opplæring må innebære å gi tilrettelagt undervisning etter nivå. Dette tjener alle på. Jeg er kjempeglad for at Høyres landsmøte også har sagt seg enig i dette.

Det er fortsatt et par spennende endringsforslag fra Hedmark som skal opp til votering.

Dette gjelder både forsvarspolitikken og miljø og klimapolitikken. Jeg kommer tilbake med mer om dette senere.

Det er også mange spennende dissenser, og forslag forøvrig som skal opp til votering.

Høyre har allerede vedtatt et svært offensivt stortingsprogram, jeg har aldri vært med på et landsmøte med så offensiv, klar og tydelig politikk som etter dette landsmøtet, og jeg er ikke redd for å kritisere Høyre når jeg synes de mangler ryggrad. Det er imidlertid ikke tilfelle nå. Alt tyder på at Høyre har tatt til seg ønsket om en mer tydelig profil.

Etter dette landsmøtet er det ingen tvil om at det er et tydelig Høyre med ryggrad som går ut i valgkampen – og landsmøte har såvidt begynt. Dette lover godt!

Read Full Post »

Hedmark Unge Høyre har måttet tåle mye kritikk fra de svært Arbeiderparti-dominerte lokalavisene i Hedmark, etter at de fikk gjennomslag for mye av skolepolitikken sin på Hedmark Høyres årsmøte. Både Hamar Arbeiderblad og Østlendingen har brukt lederspalten på direkte kritikk av både meg og Hedmark Unge Høyre.

Her er innlegget mitt som sto på trykk i Østlendingen på torsdag

og

Innlegget i Dagens HA:

Hvem er det som virkelig skaper tapere?

 

Det er etter hvert blitt en slags «etablert sannhet» i norsk skole, at man skaper skoletapere ved å stille krav. Etter tirsdagens lederspalte, og påfølgende manglende vilje til å slippe motargumenter til i nyhetssidene, viser Hamar Arbeiderblad at de åpenbart kun er interessert i å bygge opp under denne forestillingen som har ført til at 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig.

 

Høyres skolemantra er: ”kunnskap, krav og kvalitet”. Hedmark Høyres årsmøte viste i helgen at de tar disse ordene på alvor, da de stemte for flesteparten av Unge Høyres skolepolitiske endringsforslag. Det burde ikke forundre HA at forslagene kommer fra ungdommen selv. Det er vi som er studenter/elever i den skolen vi kritiserer, og vi er lei av en skole som ikke tar elevene på alvor.

 

Systemet er problemet

Norge er det landet i verden som bruker mest penger pr elev i skolen. Lærertettheten er også blant de høyeste i Europa. Dette er ikke et påskudd om at vi ikke skal satse på utdanning av nye og bedre lærere. Altfor mange hopper av lærerutdannelsen, og Norge vil trenge flere lærere i fremtiden. Det store spørsmålet er imidlertid hva som er problemet, når vi både stiller svært sterkt hva gjelder lærere og penger, samtidig som vi oppnår det man må kalle middelmådige resultater. Da kan det bare bety én ting: det er skolesystemet det er noe alvorlig gærent med!

 

Ny kurs

Forslagene som Unge Høyre fikk gjennomslag for, peker ut en klar ny kurs for norsk skole:

 

         Vi vil ha anonym retting av prøver. Elever skal bli vurdert etter sine individuelle ferdigheter, og ikke etter trynefaktor.

         Vi vil ha karakterer for alle fra og med 5. klasse. Det er ikke noe problem å gi karakteren 6 på en prøve, når man kan gi f.eks. 25/25 poeng. Det er bra at elever tidlig får et godt forhold til vurdering, utfordringer og mestring.

         Vi vil avskaffe allmennlærerordningen, og erstatte den med spesialiserte lærere. Vi kan ikke lenger fortsette en utvikling der lærere kan stadig mindre om flere fag.

         Hedmark Høyre gikk også inn for systematisk kartlegging av elevers ferdigheter, som igjen skal danne grunnlag for kunnskapsbasert inndeling av klassene.

 

Dette handler imidlertid ikke om sortering, slik HA påpeker. Det handler om tilpasset opplæring. Hedmark Høyre mener det er på tide å la tilpasset opplæring bli en realitet, og ikke bare et fint ord politikere slenger rundt seg. Det er ingen som tjener på at undervisningen tilpasses en gjennomsnittselev som ikke eksisterer.

 

Opptakskrav til ungdomskolen

Hedmark Unge Høyre foreslo også å innføre krav om ståkarakter i alle fag for å komme inn på ungdomskolen. Dette avviser HA med påskriften: gammelt skolepolitisk vrakgods, til tross for at man vet at mange andre land har systemer som går enda lenger, og samtidig gjør det bedre enn Norge i internasjonale undersøkelser.

 

Unge Høyre får også støtte fra skolen selv. Lektor ved Stange Vgs, Einar Kristian Steffenak, som både har skrevet flere fagbøker og har en årrekke bak seg i den videregående skolen, har uttrykt støtte til Unge Høyres forslag om opptakskrav til ungdomskolen. Han uttaler bl.a. at: «Vi gjør elevene en bjørnetjeneste ved ikke å stille krav på et tidlig tidspunkt».

 

Dette er ikke gammeldags dumping slik tilhengerne av det sosialdemokratiske status quo liker å hevde. Dette handler om å ta tak i problemene, mens de fortsatt er mulig å rette opp. Hvis gode arbeidsvaner innarbeides tidlig, mens barna er mest påvirkelige, har de også mye større sjanse for å lykkes i det senere skoleløpet. Alle tilgjengelige ressurser skal selvsagt settes inn tidlig for å gjøre alle klare til ungdomskolen. Dette innebærer leksehjelp og sommerskole hvis det er behov for det. I ytterste konsekvens kan en elev måtte gå 7. klasse om igjen, men da er det isåfall et helt nødvendig grep. Hvis en elev ikke klarer å lese og skrive etter 7 år på barneskolen, så hjelper det ikke å sende den rett til novelleskriving på ungdomskolen.

 

Krav

Jeg minnes noen kloke ord mine foreldre gjentok mang en gang i løpet av oppveksten: «Så mye lettere det hadde vært å bare gi opp. Så mye lettere det hadde vært å la være å ta alle kampene og diskusjonene, og la deg gjøre akkurat som du vil, men da hadde vi forsømt vår oppgave som foreldre». Det samme gjelder skolen. Politikere som ikke tar problemene i skolen på alvor, forsømmer sin oppgave som skoleeier.

 

Hvem er det som virkelig skaper tapere? Det er den sosialdemokratiske enhetstankegangen som gjør dette, når man bare skyver elever videre ut i skolesystemet, uten å gi dem nødvendige forutsetninger for å tilegne seg lærdom, og slik sørger for at de bare blir hengende enda lenger etter.

 

 

Unge Høyres skolepolitikk handler om å fange opp elevene FØR de blir såkalte skoletapere. Det handler om å FORHINDRE at folk blir skoletapere ved å legge til rette for ordentlig tilpasset opplæring. Å stille krav er å ta mennesker på alvor. Å stille krav er å bry seg.

Read Full Post »

Older Posts »