Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Toleranse’

Hvorfor Høyre?

Valgkampen er i gang, og de neste ukene vil innebære hektiske dager med stands, dørbank, debatter og andre valgkampaktiviteter. Ett av de spørsmålene jeg sikkert kommer til å få mange ganger, er nettopp: Hvorfor Høyre?

Jeg skal bruke litt tid på å reflektere litt ideologisk på dette grunnleggende spørsmålet. For grunnen til at jeg valgte Høyre kan egentlig oppsummeres i ett ord: Toleranse.

Høyre er det partiet i Norge med størst toleranse for at ulike mennesker velger annerledes, og for at ulike løsninger passer for ulike mennesker. Det reflekteres i mange deler av politikken.

Lavere skatt:

Ofte handler skattepolitikken om hva som er best for næringslivet, hva som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, osv… Jeg mener også at dette er viktige aspekter, men den viktigste grunnen til at jeg ønsker meg lavere skatter og avgifter er fordi det gir den enkelte mer kontroll over sitt eget liv.

Mange andre partier snakker også om ulike løsninger for ulike mennesker. Problemet er at de samtidig mener at enkeltmenneskets valgfrihet skal begrenses til å velge innenfor en boks med løsninger som politikere har forhåndsdefinert.

Jeg er for betydelige skattelettelser fordi jeg mener at den enkelte person eller enkelte familie skal få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på, og hva som gir dem størst livskvalitet. Fordi jeg mener at enkeltmenneskets valgfrihet skal handle om mer enn løsninger politikere har forhåndsdefinert.

Tilpasset opplæring i skolen:

Alle partier i Norge snakker om tilpasset opplæring, men det er få partier som foreslår det i reell praktisk politikk. Hva er vel tilpasset opplæring, hvis det ikke er retten til å velge nettopp tilpasset undervisning i ulike fag, basert på dine egne evner og interesser?

Jeg er motstander av en tankegang som baserer seg på at målet med skolen er at alle elever skal lære akkurat like mye i alle fag, og bli like flinke i alt. Jeg synes ikke dette er et mål, og det skaper heller ingen optimal skolepolitikk.

Toleranse for ulike mennesker, handler også om å innse at elever har forskjellige talenter, ambisjoner, drømmer og mål. Da må vi også ha en skole som er basert på det. Er du kjempegod i matte vil jeg at du skal få velge å gå i en klasse med et høyt nivå på matematikkundervisningen, og hvis du sliter mer med engelsk skal du få velge en engelskundervisning på et litt mer grunnleggende nivå. Likeledes skal du slippe å lese masse komplett irrelevant teori hvis du ønsker å bli snekker, men heller bruke mer tid på det faget du har valgt å lære.

Venstresiden kaller dette A og B klasser. Jeg kaller det respekt for at elever er forskjellige.

Valgfrihet i omsorgen:

Det området hvor intoleransen kanskje hersker sterkest på rødgrønn side er når det kommer til omsorgstilbud. Av en eller grunn mener en del rødgrønne politikere at straks man blir syk eller gammel, så opphører man å være et selvstendig individ som kan ta egne valg.

For meg er det en selvfølge at f.eks. eldre mennesker som har gjort egne valg hele livet, også skal kunne gjøre det hvis de blir pleietrengende. Det er ingen fasit på hva god omsorg er. Hva som er viktigst for eldre mennesker er like forskjellig som det er i andre deler av livets faser. For noen er det å ha nærheten til familie viktigst, for andre kan det være å ha gode oppholdsarealer tilgjengelig store deler av dagen, for noen er det muligheten til å ta seg et glass rødvin om kvelden, mens det for andre kan være lett tilgjengelige og trivelige utearealer som er det viktigste.

Eldre og pleietrengende mennesker er like forskjellige som alle andre. Likevel mener ikke bare de rødgrønne, men de går til og med til valg på, at det offentlige skal ha monopol på å drive eomsorgstilbud. De har altså så lite toleranse for menneskers ulike valg, at de nekter å vurdere andre tilbud enn det offentlige, når de skal levere omsorgstjenester til innbyggerne.

Fjerne dusteregler:

Avslutningsvis handler også toleranse om at ulike mennesker må kunne velge å gjøre ting som det politiske flertallet til enhver tid mener at er lite lurt, så lenge det ikke går utover noen andre.

I dag er det forbudt å spille poker i Norge, fordi politikere mener der er feil at folk bruker penger på det. Det er forbudt å bokse profesjonelt. Det er ikke lov å selge alkohol etter kl 03.00, mange steder har man redusert skjenketidene enda mer. For ikke lenge siden ville helseministeren innføre en 18-års grense på solarium. Og du må ikke tro at det er familien selv som skal få vurdere hvordan man fordeler foreldrepermisjonen internt i sin egen familie, her også mener rødgrønne politikere at de selv er bedre egnet til å fatte denne avgjørelsen, basert på de politiske mål de mener at foreldrepermisjonen skal tjene.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Men konklusjonen må være:

Hvis ordet ”toleranse” gir noen mening, så må det også gjelde toleranse for mennesker som velger noe annerledes enn det du selv ville valgt.

Jeg gikk ikke inn i politikken fordi jeg hadde et ønske om å styre over andre.

Jeg gikk inn i politikken fordi jeg vil at folk skal få bestemmer mer selv.

Derfor valgte jeg Høyre!

Read Full Post »

(Opprinnelig trykket som hovedinnlegg i Aftenposten 04.08.2011 og lagt på bloggen i etterkant)

Det er forståelig at norske aviser ikke ønsker å trykke hatefulle innlegg, men de som likevel gjør det, fortjener honnør fremfor kjeft.

Alvor av ordene. «Mer demokrati og mer åpenhet» skal være Norges svar på tragedien 22. juli. Dersom dette er mer enn fin retorikk, innebærer det politiske realiteter vi må ta innover oss.

«Det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, og det betyr noe hvordan vi velger å møte andres holdninger.» Ordene tilhører kronprins Håkon, fra hans appell på Rådhusplassen. Statsminister Jens Stoltenberg har gjentatt at vårt svar på den grusomste handlingen Norge har opplevd i fredstid må være «mer demokrati og mer åpenhet». Jeg stiller meg helhjertet bak disse budskap. Nå må vi passe på å gjøre alvor av ordene.

For bak denne fine retorikken ligger det noen konsekvenser vi må ta innover oss, hvis vi mener alvor. Det er en, av og til, ubehagelig erkjennelse at «mer demokrati og mer åpenhet» nødvendigvis må innebære en større tilstedeværelse av også stemmer vi overhodet ikke liker. Denne erkjennelsen har dessverre manglet i store deler av Europa de siste årene.

Rettsforfulgt for uttalelser.

I 2008 ble den tidligere skuespilleren Brigitte Bardot idømt en bot på 120 000 kroner på grunn av et offentliggjort brev til Frankrikes daværende innenriksminister Nicolas Sarkozy i 2006 der hun blant annet skrev at muslimer ødelegger landet. Den østerrikske politikeren Susanne Winter ble i 2009 bøtelagt etter svært krasse karakteristikker av profeten Muhammed. Det er ikke lenge siden det pågikk en rettssak mot den nederlandske høyrepopulisten Geert Wilders, etter at Wilders blant annet sammenlignet Koranen med Hitlers Mein Kampf. Og tidligere i år ble en spaltist i den franske avisen Le Figaro bøtelagt for å ha skrevet at de fleste narkolangere er svarte eller arabere.

Dette er bare noen av mange eksempler på journalister, politikere og andre som er rettsforfulgt de siste årene for kun skriverier og uttalelser. I Norge har denne tendensen vært langt mindre – det burde den fortsette å være. For alle disse landene har mye større og voksende høyreekstreme miljøer enn vi har i Norge. Den mest kraftfulle reaksjonen Norge kan vise for fremtiden, vil være å fjerne rasismeparagrafen, og si at det norske folk er klare til å møte hatefulle meninger med motargumenter. Bildene av de 200 000 menneskene med roser i hendene som fylte Oslos gater, burde være bekreftelse nok.

Hatefulle meninger blir ikke avkledd i lukkede fora, men i offentligheten.

Falsk form for toleranse.

I debatten som har oppstått i etterdønningene av 22. juli, roper flere etter strengere rammer for offentlig debatt. Det er jeg sterkt uenig i. Jeg har full forståelse for at norske aviser ikke ønsker å ha overlagt krenkende eller hatefulle innlegg på trykk, men de som likevel velger å trykke slike innlegg, fortjener honnør fremfor kjeft. Terrorhandlingene har gjort det viktigere enn noen gang å få hatefulle meninger frem i lyset. Hatefulle meninger blir ikke avkledd i lukkede fora, men i offentligheten.

Vi må selvsagt ikke forveksle ytringsfrihet med redaktørenes rett til å bestemme hva de selv ønsker å trykke i sin egen avis. Jeg mener naturligvis ikke at det er noen rettighet å ytre seg på andres «eiendom». Likevel, om noen skal ha en dårlig klump i magen i disse dager, så er det ikke dem som lot hatefulle innlegg slippe til, men dem som så dem og lot dem forbli uimotsagt.

Det er viktigere enn noen gang at ikke ekstremister – ved lov – blir tvunget inn i lukkede rom der meningene deres får lov til å ligge og ulme, mens de nører oppunder hverandres offermentalitet. I stedet må vi møte disse holdningene med nettopp «mer demokrati og mer åpenhet» i en fri, offentlig debatt. Hvis vi skaper et klima der meninger vi ikke liker sensureres bort, ender vi opp med en falsk form for toleranse. Det er en farlig oppskrift, men det er ikke minst en krenkelse av tolerante menneskers rett til å ta et oppgjør med de intolerante holdningene som eksisterer.

Jeg er ikke først og fremst tilhenger av rasisters rett til å ytre seg av hensyn til rasistenes ytringsfrihet.

Plikt som medmenneske.

Toleranse er ikke bare enkelt. I definisjonen av en tolerant samfunnsmodell må det også være en innebygd aksept for det intolerante. Samtidig er det en ansvarliggjøring av alle tolerante mennesker. Jeg er ikke først og fremst tilhenger av rasisters rett til å ytre seg av hensyn til rasistenes ytringsfrihet. Å nekte en rasist å ytre sin mening er en grovere krenkelse av min frihet, fordi det frarøver meg det jeg føler er min rett og plikt som medmenneske: Å reagere på hatefulle ytringer.

Demokrati, åpenhet, toleranse og humanitet. Dette er ikke verdier som har kommet gratis. Vi må jobbe for disse hver dag. Budskapet i disse dager er at «sammen er vi sterke». Jeg tror også at vi nettopp skal bekjempe hatefulle ytringer sammen.

Krever å ta til motmæle.

Jeg blir opprørt når det norske lovverket forteller meg at jeg er så lite i stand til å møte for eksempel Tore Tvedt og andre nynazisters holdninger, at jeg skal beskyttes mot synet av dem. Jeg vil ikke beskyttes. Jeg krever å få høre oppgulpet de har å komme med, for jeg krever å ta til motmæle.

Read Full Post »

Ytringsfriheten må være absolutt. Det er ikke nødvendigheten av å terge muslimer som gjør at karikatur-tegningene av Muhammed burde trykkes, men det er reaksjonene mot tegningene som har skapt denne nødvendigheten.

Jeg følger stiller derfor med dette meg bak Kurt Westergaard og alle andre karikatur-tegnere, og legger ved et knippe bilder under. Mange av bildene er hentet fra denne siden.

Kurt Westergaards berømte tegning

Enda en av tegningene som ble trykket i Jyllands-Posten

Polemiken.net illustrerer Muhammeds likhet med Hitler


Til slutt: Jeg kjenner flere hyggelige muslimer som det går ann å diskutere religion med, og som ellers oppfører seg som alle andre mennesker. Dette er tolerante mennesker som jeg er glad for at jeg kjenner. Dette er ikke et angrep på dere. Jeg tolerer fullt ut at folk kan velge å tro akkurat hva de vil.

Denne posten er et verbalt angrep på islamistene som har en slik oppfatning av hva toleranse er:

Read Full Post »