Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Trekant’

(Hovedinnlegg i Dagbladet 27. November 2011)

Les innlegget under, eller se PDF-utgaven av Dagbladet HER.

– – – – – –

Hurra for seksualiseringen

I forbindelse med andre sesong av NRK-programmet «Trekant» bekymrer flere seg over at vi er i ferd med å «seksualisere samfunnet» ytterligere. Den utviklingen burde man tvert imot glede seg over.

På alle TV-kanaler florerer det filmer og ungdomsserier der grov vold er regelen heller enn unntaket. Vold på TV er blitt så alminnelig at vi knapt stusser over det lenger. Likevel må det et ungdomsprogram om noe så naturlig som sex til før organisasjoner, politikere og samfunnsdebattanter kaster seg over tastaturet for å kritisere, analysere og problematisere.

Felles for både kritikere og en del tilhengere av «Trekant» er en slags uttrykt bekymring over at vi utvikler oss mot et mer seksualisert samfunn. Vi burde stoppe opp og spørre hva vi legger i dette begrepet og om det egentlig er en negativ utvikling?

Tirill Sjøvoll, leder i PRESS – Redd Barna Ungdom, er blant dem som har uttrykt bekymring over «seksualiseringen av samfunnet». Hun mener programmet er et resultat av for dårlig seksualundervisning på skolene, og sender ballen videre til foreldre og lærere.

Og selv om Edmund Burkes barnebarn, Torbjørn Røe Isaksen, ikke er eldre enn at han ikke blir provosert av orgasmer på TV uttrykker han likevel bekymring over at programmet kan være med på å skape et mer «mekanisk» forhold til sex i en ellers skeptisk Morgenbladet-kommentar. Kritikken bærer preg av et litt gammeldags syn på ungdom og seksualitet og en manglende forståelse av hva «Trekant» skal være.

For det første er det interessant hvor store krav vi stiller til programmets bredde. Det er altså ikke måte på hvor mange områder man mener at et program om sex på 40 minutter skal dekke. Først etter at man har lagt ut om seksualitetens mørke sider, om grensesetting, følelser, og alskens vanskeligheter, skal det tilsynelatende være lov å nevne i en bisetning at sex også kan være morsomt og spennende. Andre kritiserer at programmet forsøker å være underholdende. Det er tydeligvis bare når et program handler om sex at det blir et selvstendig mål å lage et nitrist program med færrest mulig seere.

Man burde også forstå at det er en del grenser for hva slags samtaler foreldre eller lærere noen gang vil kunne ha om sex med sine barn eller elever. De fleste ungdommer, og kanskje særlig unge gutter, synes det er flaut å diskutere sex med sine foreldre. Foreldre har selvsagt et ansvar for å ta opp temaet likevel, men jeg tror aldri vi kommer dit at ungdommers primærkilde til informasjon om flørting, kyssing, kjærtegn, intime soner og orgasmer blir ens foreldre eller klasselærer.

Ungdommer snakker først og fremst om sex med andre ungdommer. Nettopp derfor er det så bra at vi har fått et program for og med ungdommer som nettopp utforsker temaet med en fordomsfri innfallsvinkel. Alternativet til «Trekant» for mange er ikke en samtale med ens foreldre, eller å rekke opp hånda i seksualundervisningstimen på skolen. Effekten av «Trekant» er nok tvert i mot at mange unge gutter i årene fremover vil debutere seksuelt med andre referanser enn Thomas «Rocco» Hansen. Det tror jeg er utelukkende positivt, kanskje særlig med hensyn til jentene som er involvert.

Av samme grunn mener jeg det er en dårlig idé å begrense nettilgangen til serien, slik Kringkastingsrådets leder, May-Helen Molvær Grimstad, foreslår for å hindre at unge under 16 ser på. For det første klarer jeg ikke å se hvilke deler av serien som skulle være så farlig for en 15-åring. I tillegg ville nok mange latt være å se programmet hvis alternativet til å følge med via øreplugger og pc’en på gutterommet var å sette seg ned i stuen med potetgullposen og se på sammen med mor og far.

Avslutningsvis tror jeg også det er viktig å erkjenne at det er grenser for hva et program om sex faktisk kan lære deg. Et TV-program vil aldri kunne lære noen hvordan det er å være forelsket, hvor ens egne grenser går, og hva en selv føler i ulike situasjoner. Slike ting kan bare virkelig læres i intime relasjoner med andre. Heldigvis. Noe annet ville jo virkelig vært mekanisk og trist.

Det «Trekant» derimot kan sørge for er at kunnskapen om sex blant ungdom øker. At sex blir en mer naturlig ting å snakke om. Og at det å teste ut sine egne intimgrenser ettersom man oppdager og blir bedre kjent med sin egen seksualitet er noe som er forbundet med glede og spenning, fremfor usikkerhet og stigma. Hvis det er dette som er «et mer seksualisert samfunn» så er det noe vi bare burde ønske velkommen.

Jeg skjønner at enkelte, som vokste opp før MS-DOS engang var påtenkt -og med en seksualundervisning hvis klimaks var å tre en kondom på en banan, rynker litt på nesen. For den oppvoksende generasjon tror jeg imidlertid dette er en utelukkende positiv samfunnsutvikling.

Read Full Post »

Det har haglet kritikk mot NRKs «Trekant, og i dag ble det klart at Medietilsynet frikjenner programmet. Medietilsynet har faktisk brukt tid på å finne ut om programmet ifølge kringkastingsloven har innhold som kan antas å være skadelig for barn og unge. Slike programmer må nemlig sendes etter klokka 21. Det er jo ganske komisk at man faktisk har en så anspent debatt om seksualitet og ungdom i Norge at man debatterer om et ungdommelig opplysningsprogram om seksualitet kan være skadelig for barn.

Jeg har nettopp sett programmet «Debatten» på NRK der «Trekant» ble diskuteres, og Debatten enda mer enn programmet de diskuterte viser hvor nødvendig denne serien er.

Det som er betryggende er at de i panelet og i salen som representerte helsesøstre og skolevesen i stor grad var positive til programmet. Det tok bort en del av mine fordommer om at mange av disse ofte er gamle dinosaurer i klasserommet som fortsatt snakker om blomster og bier.

Det som virkelig illustrerte nødvendigheten av dette programmet var deltakeren fra «Kristenrussen». Han kunne fortelle at han åpent hadde stått frem som pornoavhengig. Dette hadde vært utrolig tøft for han, men etter samtalegrupper, bønn og nåde fra Gud hadde han klart å befri seg fra denne besettelsen. Man kunne vel knapt fått en bedre illustrasjon av hvor betimelig det er å normalisere dette temaet litt. Når man blir så besatt av normale menneskelige drifter at man må be til høyere makter for å føle seg frigitt slik «synd» må man jo være ganske seksuelt undertrykt i utgangspunktet.

I panelet satt også Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han begynte med å si at han synes programmet pushet alt for mange grenser, men etter et par debattvekslinger var problemet mer at Trekant bare fokuserte på det tekniske, det hadde ikke tatt med alle problemene med sex, det følelsesmessige, osv… osv….

Jeg tror for det første ikke at Espen Ottosen hadde rost programmet noe mer om det hadde tatt med seg alle disse elementene. Han hadde antakelig funnet flere argumenter inntil han fikk det programmet han ønsket seg: et program omnekteskap og reproduksjon. Men ikke minst var argumentet også ganske patetisk i seg selv. Jeg kan egentlig bare sitere min gode venn Sebastian Næss Langaas, som skriver på facebook at:

«kan man ikke snakke om biler uten å snakke om bilulykker? Skal man ikke snakke om mat uten å ta med fedme? Hva med actionfilm uten å snakke med alle ofrene? Nei, det går an å snakke om sex uten å alltid snakke om prevensjon og voldtekt.»

Noen burde kanskje påpeke at de som uttrykte de største problemene med sex i dette panelet var de som ønsket hysje det ned mest mulig. Det burde kanskje gi noen en vekker.

Det var flere i panelet som tok til orde for bedre seksualundervisning i skolen. Isåfall tror jeg paneldeltaker Cecilie Kjernsli ville bidratt mest.

Avslutningsvis oppfordrer jeg alle blogglesere til å bli fan av Trekants facebookpage. Dere kan også la dere underholde av denne parodien fra en gjeng NTNU-studenter.

NB! Kristenrussen er advart. Dette kan fremprovosere gammel avhengighet.

Read Full Post »